søndag 15. september 2013

Vil legge ned

...
Unni Brekka Kiøsterud er glad for at posisjonen i fellesskap har kommet fram til at noe må skje med skolestrukturen i Bamble. Foto: Kristin Løwe

Vil legge ned ungdomsskolen

Posisjonen i Bamble signaliserte under kommunestyremøtet at de vil se på muligheten for å legge ned ungdomsskolen på Herre fra neste skoleår.
Publisert 13.09.2013 kl 18:28 Oppdatert 13.09.2013 kl 18:28
Det var nestor og fellesborgerlig gruppeleder Tor Tollefsen som gikk på talerstolen og proklamerte dette under torsdagens kommunestyremøte.
– Vi ser at noe må gjøres når det gjelder skolene i Bamble, og dermed signaliserer vi at dette er noe vi ønsker å se på, sa Tollefsen i matpausa før kommunestyret skulle behandle utfordringsnotatet torsdag kveld.

Enklest med en

Skolesjef Jan Erik Norder har i flere år klart signalisert at det er nødvendig å gjøre noe med skolestrukturen i kommunen. Han har vært klar på at det er ungdomsskolene det er mest prekært å få gjort noe med, og han har gått så langt som å signalisere at en stor ungdomsskole på Grasmyr er ønskelig.
Torsdagens signal fra posisjonen er det første skrittet for å komme skolesjefen i møte. Men det er langt fram til en total vurdering av skolestrukturen.
– Dette er en måte å signalisere at vi ser nødvendigheten av å gjøre noe, og det er greit å starte med en skole. I tillegg har vi fått bekreftet at Rugtvedt skole klarer å absorbere elevene fra Herre uten at det tvinger fram utbygginger og store investeringer. Dermed ser vi det for oss som realistisk å få dette til fra neste skoleår, sier varaordfører Unni Brekka Kiøsterud (H) til PD.

Kvalitet

Hun understreker at utspillet fra posisjonen handler om å sikre best mulig læring for elevene i kommunen.
– Det er ingen hemmelighet at vi i Høyre er opptatt av nødvendigheten av å se på skolesituasjonen, og nå er hele posisjonen på glid. Vi kan ikke med god samvittighet se på en situasjon med synkende elevtall og svekkede forutsetninger uten å ta grep, slår hun fast.

I desember

Foreløpig har bare posisjonen spilt inn tankene om å legge ned ungdomsskolen på Herre i forhold til den kommende budsjettdebatten.
– Vi er forberedt på at det vil bli en del debatt om dette spørsmålet, men vi hadde ikke spilt det inn dersom vi ikke hadde ment noe med det, sier varaordføreren.
Som vanlig skal budsjettet for neste år vedtas av kommunestyret i desember. Først da vil befolkningen på Herre, og alle ansatte på ungdomstrinnet på Herre skole, vite om de kan forvente seg å jobbe andre steder fra neste høst.
– Vi tror imidlertid ikke det skal være umulig å gjennomføre en slik endring foran neste skoleår. Vi tror det vil være et skritt i riktig retning, sier varaordfører Unni Brekka Kiøsterud.

– Kom veldig overraskende

Rektor Bente Ragnhild Tangen på Herre skole ble overrasket da hun fikk melding fra skolesjefen om posisjonens utspill fredag morgen.
Tangen fikk en telefon fra skolesjef Norder fredag morgen, der han informerte om posisjonens utspill under kommunestyremøtet torsdag.
– Vi hadde i utgangspunktet ikke fått noen hentydninger om dette før torsdagens kommunestyremøte. Derfor er det nok riktig å si at meldingen kom en smule overraskende, sier rektoren.

Staben informert

Da PD ringte for å få en kommentar til utspillet fredag morgen, hadde hun allerede samlet staben og informert dem.
– De ansatte har fått samme beskjed som jeg fikk. Det er viktig at de er informert om dette før media skriver om det, og slik at de kan være mest mulig forberedt på prosessene som følger med et slikt innspill, sier hun.

Kort tid

Tangen peker på at det så langt ikke er tatt noen politisk avgjørelse om å legge ned ungdomsskolen på Herre.
– En slik avgjørelse kan tidligst komme i desember. Det første jeg tenker da, er at det kan bli knapt med tid til å gjennomføre de endringene som må gjøres på skolen her fra nyttår til høsten igjen, sier hun.
Hun forklarer det med at Herre skole er en 1-10 skole, der lærerressursene utnyttes på tvers av trinnene. Og derfor er kabalen som må legges annerledes enn ved en ren ungdomsskole.

mandag 2. september 2013

Hjelpere i Mexico

...
Torbjørn og Sara Tande har tilbrakt sommeren på Sandøya hos lille Johan Diego sine besteforeldre. Torbjørn er vokst opp på Sandøya, men jobben i dag er blant foreldreløse barn i Mexico. Foto: Vivi Sævik

Barnas hjelpere i Mexico

Torbjørn Tande (33) fra Sandøya fant både sitt kall og sin kone Sara (28) i Brasil. Ekteparet Tande jobber som misjonærer og hjelpearbeidere blant foreldreløse og gatebarn i Mexico.
Publisert 02.09.2013 kl 20:58 Oppdatert 02.09.2013 kl 20:58

Tirsdag reiser de sammen med sønnen Johan Diego (3) ut i ny tjeneste etter fire måneders sommerbesøk hjemme på Sandøya.

– Vi har trivdes veldig godt med å være på besøk på Sandøya Men hjertet vårt er blant de foreldreløse barna i Mexico, sier Torbjørn Tande som fikk interessen for hjelpearbeid da han var på sin første utenlandsreise mens han gikk på folkehøgskole.

Først jobbet Torbjørn i seks måneder blant gatebarn og narkomane i Canada. Etter dette gikk han på disippeltreningsskole med fokus på gatebarn. I tjeneste for Betania på Stathelle ble Torbjørn sendt til et halvt års tjeneste til Brasil. Det var her han møtte kollegaen Sara Barros som ble hans hjertevenn og etter hvert også kone.

– Jeg er vokst opp i en liten by i Brasil, der alle kjente alle, akkurat som her på Sandøya. Jeg var rastløs og reiselysten da jeg var ung jente, men jeg hadde aldri tenkt meg at jeg skulle reise til Norge, ler Sara som snakker godt norsk. Hennes brasilianske språk er portugisisk. I Mexico snakker de spansk.

Når hun og Torbjørn en sjelden gang er på besøk hjemme på Sandøya, jobber Sara i barnehagen til Betania på Stathelle. Der har hun lært det norske språket av barna.

Språkmektig

Lille 3-årige Johan Diego er allerede en språkmektig, ung mann. Pappa Torbjørn snakker alltid norsk med ham når de bor i Mexico, men da svarer guttungen på spansk. Johan Diego går i barnehage som er skole i Mexico, og der er språkene spansk og engelsk.

Torbjørn Tande er vokst opp på Sandøya. Foreldrene er Sissel og Rolf Harry Tande, og Torbjørn har fire søsken. Sara har foreldre og fire søsken i Brasil. Med en slik internasjonal tilværelse, blir det ferie vekselvis i Brasil og Norge annethvert år.

Både Sara og Torbjørn Tande er ansatt som misjonærer av Betania menighet på Stathelle. Deres tjeneste i dag har fokus på fattige og foreldreløse barn som bor på barnehjem.

– Mexico er et land med mange ressurser, men korrupsjonen og narkotika-kartellene er et stort problem i landet. Ifølge UNICEF er det 1,8 millioner foreldreløse barn i Mexico, forteller Torbjørn.

Barnehjemmenes oppgave er å lage en trygg base for de foreldreløse barna, og å lære dem å stå på egne ben når de blir 15-16 år og må begynne sitt eget, selvstendige liv.
Sara og Torbjørn forteller at de bruker lang tid på å bli kjent med barna som kommer til barnehjemmene.

Vinne barnas tillit

– Vi bruker tid på å vinne barnas tillit. De er vant til å bli skuffet av voksne og har opplevd at det ikke er så mange de kan stole på. De største barna tar seg av de minste søsknene, og barna har måttet kjempe for å finne mat til neste måltid helt fra de var små.

De foreldreløse barna har jobbet som gateselgere fra de er 3-4 år. De har opplevd at de blir sett på som verdiløse.

– Når barna er blitt ungdommer og skal ut i sitt voksne liv, er det mange av dem som klarer seg. Men det er også noen som ikke klarer livet sitt så bra, og det er tøft for oss å oppleve, sier Sara som legger til at de gleder seg over de som klarer seg.

– Vi må ha tro, ellers går det ikke, sier Sara.
Men hun er klar på at de ikke kan gjøre barna avhengig av dem. Barna må forberedes på at de en gang skal stå på egne ben. Gjennom skolegang og utdanning, får barna en sjanse til å skape seg et fundament for voksenlivet.

Sara og Torbjørn beskriver arbeidet sitt som et kall fra Gud, og de kan ikke tenke seg å drive med noe annet. Hjertene deres brenner for arbeidet.

Ny tjeneste

Når de denne uka er tilbake i Mexico, skal ekteparet Tande rett ut i en ny tjeneste i byen Monterrey i en organisasjon som kalles «Back2Back Ministries», fortsatt inn under Pinsemenigheten Betania Stathelle.

Back2Back har bygget opp 10 forskjellige barnehjem som har omsorgen for 4-500 foreldreløse barn og unge. Finansieringen av arbeidet er det menigheten Betania på Stathelle som står for, og resten av pengene kommer fra privatpersoner. Det er et økonomisk minimumsgrunnlag, både for organisasjonen og for ekteparet Tande.

– Hvordan har dere det som familie og privatpersoner midt oppe i et slikt omfattende hjelpearbeid?
– Vi må av og til gi oss rom for vanlige familieaktiviteter som å sparke fotball og dra på tur. Vi forsøker å leve et vanlig, norsk familieliv innimellom, sier Sara.

Samtidig er Sara og Torbjørn opptatt av at de skal leve sammen med barna, ungdommen og lokalbefolkningen der de jobber. De vil ikke skille seg ut fra menneskene som de skal hjelpe, for tillit er viktig. 

...
 
Torbjørn Tande har hjertet sitt og jobben sin blant foreldreløse barn i Mexico. Her driver pinsemenigheten Betania på Stathelle skole og barnehjem. Foto: Privat
 
...
 
Torbjørn Tande (t.v.) kombinerer misjonering med blant annet fluliftsliv og fysisk trening for barn og unge i Mexico. De unge skal lære seg å stå på egne ben. Foto: Privat


Nymalt kapell

...
Johannes Sørhaug venter på svar på hvorfor kapellet bobler. Her avbildet da veggene ble skrapt i april. Foto: Haakon Wærstad

Nymalt kapell bobler i sola

Kirkesjefen har bedt kommunen om forklaring på hvorfor det bobler på veggene på nymalte Østre Porsgrunn kapell. BIS, som malte kapellet, må nå trolig skrape og male deler av kapellet om igjen.
Publisert 02.09.2013 kl 18:40 Oppdatert 02.09.2013 kl 18:40

– Porsgrunn kommune har sagt de skal ta opp saken med BIS, som har gjort malejobben, sier kirkesjef Johannes Sørhaug. Han har inspisert noen uker og har sett at boblene blåser seg opp når sola står på.

Ikke vellykket

– Nei, den malingen ser ikke helt vellykka ut. Vi må finne ut hvorfor det er blitt sånn, sier Sørhaug. Avdelingsleder for vedlikehold i Porsgrunn kommune, Bjørn Sverre Nyrud, sier han har gitt beskjed til BIS om at noe av arbeidet må gjøres om igjen.

– Vi har mistanke om at boblingen har sammenheng med den voldsomme varmen kapellet ble utsatt for da kirken brant. Gammel maling kokte, og det er noe med produktsammensetningen av gammel og ny maling som har krasja. Vi er ikke fornøyde med resultatet, sier Nyrud.

Men det er mer komplisert: Nyrud forklarer at også på veggene der BIS skrapet helt reint, er det bobler. Det kan ha noe med manglende vedlikehold gjennom mange år å gjøre.
– Maling var flassa av helt inntil treverket. Bobling kan også ha noe med at kapellet ikke er blitt flekket i tide, sier Nyrud.

Mesteparten av kapellet ble malt i mai, og den varme sommeren er ifølge Nyrud ikke årsak til bobling. Minst to vegger må trolig skrapes og males på nytt.

Reiseforsikring


Nå er det tilknyttet reiseforsikring til Skandiabankens kredittkort. (Foto: Berit B. Njarga)

Nå får kredittkortet reiseforsikring

Fra mandag denne uken er det knyttet reiseforsikring til Skandiabankens kredittkort.

Trykk fra kundene er hovedårsaken, ifølge informasjonssjef Leif-Kjartan Bjørsvik.
– Kundene har etterspurt dette over lang tid. Dessuten reiser nordmenn mye, vi ville derfor gjøre det enkelt for kundene ved å kombinere kort og forsikring. Det å ha reiseforsikring på kredittkort er etter hvert også blitt en «vanlig» tjeneste, sier Bjørsvik til DinSide.

Han påpeker at alle som har kortet fra før, eller bestiller det i fremtiden, er omfattet av reiseforsikringen. 


Samme pris som før

At kredittkortet nå har blitt tilknyttet reiseforsikring, betyr ikke at det er gjort andre endringer.

Informasjonssjef Leif-Kjartan Bjørsvik. (Foto: Skandiabanken)Informasjonssjef Leif-Kjartan Bjørsvik. (Foto: Skandiabanken)

– Det er ikke gjort noen endringer knyttet til kortbruken, sier Bjørsvik.
De som allerede måtte ha et slik kredittkort, kan skrive ut forsikringbevis på Skandiabankens nettsider.

Den nye reiseforsikringen fungerer på lik linje med andre kredittkortforsikringer: Skal den være gyldig må minst 50 prosent av reise, transport og/eller overnatting være betalt med kredittkort før en eventuell skade inntreffer.

Skandiabankens kredittkort har tidligere gjort det bra i forskjellige pristester, deriblant hos DinSide. Men hva med reiseforsikringen - matcher den resten av kredittkortet?

Vi har tatt en titt på vilkårene for å gjøre oss opp en mening om dette.  

Slik er kredittkortets forsikringsvilkår

For å få et inntrykk av hvor gode vilkårene er på Skandiabankens nye reiseforsikring, har vi sammenlignet disse med vilkårene på forsikringene til to av konkurrentene: DNB Mastercard og Gebyrfri Gold.

Det viser seg at enkelte vilkår er hakket bedre, mens andre deler av forsikringsvilkårene er betraktelig dårligere enn hos konkurrentene. Ikke minst gjelder dette ulykkesforsikringen. Eksemplene under understreker hvor viktig det er å sette seg inn i forsikringsvilkårene før man velger hvilket kredittkort man skal betale reisen med.

Les også: Bør barn ha sitt eget bankkort?
Skulle det gå deg ille på reisen, vil de etterlatte kun få utbetalt 50.000 kroner med Skandiabankens kredittkortforsikring, mens DNB og Gebyrfris tilsvarende erstatningbeløp er henholdsvis 600.000 og 300.000 kroner.

Ved invaliditet er det derimot Skandiabanken som har det høyeste erstatningsbeløpet.
Reisens varighet er dessuten satt til maks 60 dager med Skandiabanken, mens konkurrentene tillater varighet på 90 dager. Erstatningsbeløpene for både reisegods og avbestilling av reisen er større hos Skandiabanken, når man reiser flere sammen.
I tabellen under kan se eksempler fra forsikringsvilkårene til de tre kredittkortene vi har sammenlignet.

Reiseforsikringsvilkår

Vilkår Skandiabanken DNB Mastercard Gebyrfri Gold
Reisegods én/samlet 15.000/40.000 20.000/30.000 20.000/25.000
Avbestilling én/samlet 20.000/40.000 10.000/30.000 25.000*
Forsinket reisegods 3.000 2.000/8.000 2.000/8.000
Reisesyke Ubegrenset Ubegrenset 7.500 000**
Hjemtransport Ubegrenset Ubegrenset 7.500 000**
Ulykke, invaliditet* 1.000.000 600.000 300.000
Ulykke, død* 50.000 600.000 300.000
Reisens varighet 60 dager 90 dager 90 dager
*Skandiabanken og Gebyrfris ulykkesforsikring har reduserte erstatningsbeløp etter 67 år. Det samme gjelder DNBs Mastercard etter 70 år.

søndag 1. september 2013

Danskebåten

...
Foto: Arkiv

Danskebåten har motorproblemer

MS «Stavangerfjord» ligger stille utenfor Jæren.
Carolyn Selliken E-post

 Ifølge Bergens Tidene skal skipet ha motorproblemer.
- Skipet ligger nå stille med 103 gjester ombord, bekrefter Ingvald Fardal, administrerende direktør i Fjord Line AS overfor BT.
INNKJØRINGSPROBLEMER
Det er ikke lenge siden MS «Stavangerfjord» hadde problemer sist. Da fikk skipet tauverk inn i propellen da den la til kai i Langesund på torsdag.

Men denne gangen skal det være innkjøringsproblemer for gassmotoren som skipet har fått fra Rolls Royce i Bergen.

- Vi har slitt med et dataprogram som styrer miksen av gass inn i motoren. Om det er dette som er problemet denne gangen, vet vi ikke ennå, sier Fardal.
VENTER PÅ RAPPORT
MS «Stavangerfjord» la fra kai i Stavanger klokken 13, og skal ifølge BT gå fra Hirtshals til Bergen i kveld.

Det er foreløpig ikke kjent hvor lenge skipet blir liggende.
- Hver time er viktig for oss. Nå venter jeg på nye rapporter fra skipet, så får vi utifra det legge en handlingsplan, sier Fardal.
Sjekk MS «Stavangerfjord» sin posisjon her. 


Cruiseskip til Brevik

...
Jan Skarding i Grenland Havn ser fram til nok et cruiseskipbesøk til Brevik og Telemark. De tyske cruisepassasjerene som kommer med «Deutschland» skal blant annet få god anledning til å besøke Brevik kirke, og de kan benytte anledningen til kirkebesøk og fotografering. 
 
 Skipet ankommer Norcemkaia klokka 06 om morgenen og blir værende i Brevik til klokka 18. Foto: Vivi Sævik

Tysk cruiseskip til Brevik torsdag

Torsdag 5. september ankommer cruiseskipet «Deutschland» Tangenkaia i Brevik med 320 tyske passasjerer om bord. De kresne cruisegjestene skal blant annet besøke Brevik, Porsgrunn, Skien og Telemarkskanalen.
Klokka 06 om morgenen kommer det 175 meter lange og 23 meter brede skipet inn Kalvenløpet og krysser Eidangerfjorden og legger deretter til ved Norcemkaia.

Når cruisepassasjerene åpner øynene, ser de utover eksotiske Breviksterminalen med sine containerlaster, og rett på hauger med sement og selve Norcem sementfabrikk. En opplevelse i seg selv. Tyskerne er vant til å leve med og se industrianlegg i sitt hjemland.

Hvis noen brevigianere eller andre ønsker å få tatt bilder av ankomsten til «Deutschland», anbefaler Jan Skarding i Grenland Havn den beste fotoposisjonen til å være enten fra Breviksbrua eller på Banken på Øya i Brevik.

Til Langesund

For cruisepassasjerene er det lagt opp til tre ulike utflukter de har fått velge mellom. 60 personer har meldt seg på en busstur gjennom eksotiske Brevik inkludert trange Dahlins Hjørne, over Breviksbrua og ut til Langesund.

Videre derfra går turen til Porsgrunn med blant annet besøk på Porsgrunds Porselænsfabrik. Så går bussen videre til Skien til Telemark Museum og Brekkeparken. Tilbake i Brevik blir det stans ved Brevik kirke for blant annet fotografering.

Den andre utflukten tar med seg 30 personer til Telemarkskanalen fra Ulefoss med «M/S Victoria» for en liten kanalreise til Vrangfoss sluse.

Det tredje utfluktstilbudet som 15 av passasjerene har meldt seg på, er en busstur til Kongsberg og videre til Heddal Stavkirke. Det blir da lunsj på Norsjø hotell.

– Det er også satt opp shufflebusser hver halvtime hele dagen fra Norcemkaia og inn til Brevik. Blant annet vil elever fra Brevik skole bli hentet og kjørt til «Deutschland», slik at barna kan få sett seg om på et skikkelig cruiseskip. Det er tross alt noe annet enn sandøyafergene «Oksøy» eller «Løvøy».

Det reklameres også med ordførerbesøk fra Porsgrunn om bord på «Deutschland». Det er alltid stas å møte en ordfører med ordførerkjede når man er på reise, så også for tyske cruiseturister. 


David Frost er død


David Frost er død, 74 år gammel. Den britiske journalisten ble berømt for et langt intervju med USAs tidligere president Richard Nixon i 1977. Foto: NTB scanpix

David Frost er død

Den britiske journalisten David Frost, best kjent for sitt lange intervju med USAs tidligere president Richard Nixon, er død.

David Frost døde av hjerteinfarkt lørdag kveld, opplyser familien til BBC. Han ble 74 år gammel.
Frost var om bord i cruiseskipet Queen Elizabeth da han døde. Der skulle han etter planen ha holdt en tale.

Høydepunktet i Frosts karriere var et langt intervju i flere deler som han gjorde med USAs tidligere president Richard Nixon i 1977. På det tidspunktet hadde Nixon allerede gått av på grunn av Watergate-skandalen.
 
Det berømte maratonintervjuet danner bakteppet for filmen «Frost/Nixon» fra 2008.