onsdag 16. mars 2016

MIFF

Frykter virkelig Den norske kirke at Israel blir 'jødisk stat'?

Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd. (Foto: Kirken, Wikimedia Commons)
Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd. (Foto: Kirken, Wikimedia Commons)

Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd, sjokkerer igjen.
Conrad Myrland
16.03.2016 13:03
Tirsdag 8. mars skrev Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd, en replikk i Vårt Land hvor hun forsvarer Mellomkirkelig råds handlingsplan for kirkens Midtøsten-strategi. Agøy avslutter sin artikkel slik:
“Okkupasjonen fratar palestinerne grunnleggende menneskerettigheter. Vi er også bekymret for utviklingen i Israel. Dersom landet blir en ‘jødisk stat’, frykter vi at det vil forsterke diskriminering og segregering og underminere det israelske demokratiet.”
Dersom Israel blir en ‘jødisk stat’? Israel har vært en jødisk stat helt siden 1948. Agøy bør begynne med å lese FNs resolusjon 181 fra 29. november 1947. Hele 30 ganger blir uttrykket jødisk stat brukt. Gå gjerne helt tilbake til Folkeforbundets mandat fra 1922. Agøy bør også lese Israels uavhengighetserklæring. “Det jødiske folk har, slik som alle andre folk, en naturlig rett til å være herre over sin egen skjebne i sin egen stat,” leste David Ben Gurion. “Staten Israel vil være åpen for jødisk innvandring og for samling av jøder i eksil.”

Agøys artikkel vekker minner om da hun ringte til meg i 2011. Generalsekretæren satte ikke pris på kritikken fra MIFF. Også den gang uttrykte Agøy motstand mot at Israel skulle være en jødisk stat – hun likte ikke “stater med en religiøs identitet”. Den gang trodde jeg ikke mine egne ører. Det har siden demret for meg at Den norske kirkes fremste utenrikspolitiske talsmann faktisk mener det hun sa. 8. mars kom bekreftelsen svart på hvitt.

I alle arabiske grunnlover fra etter 2. verdenskrig, unntatt Libanon og også Saudi-Arabia (hvor Koranen gjelder som grunnlov), blir islam erklært som statsreligion. Grunnlovsutkastet for Palestina, som er gjeldende lov for palestinske selvstyremyndigheter, understreker at staten skal være arabisk og islamsk.

Agøy frykter at Israel vil bli mer diskriminerende og mindre demokratisk. En slik bekymring er selvsagt helt legitim, og vi deler den for alle stater. Når det er sagt, bør generalsekretæren spørre seg selv om hvorfor Israel er blitt bevart som et fritt demokrati i snart 70 år til tross for større ytre og indre press enn noen andre sammenlignbare land. Er det på grunn av statens jødiske karakter eller på tross av? Hvis hun sammenligner med diskriminering, segregering og demokrati i de ikke-jødiske nabolandene kan hun få hjelp til å finne riktig svar.

Agøy og Mellomkirkelig råd heier fram en palestinsk stat, som skal være arabisk og muslimsk (“med sharia som grunnlag for lovgivningen”), men hun frykter en ‘jødisk stat’. Mellomkirkelig råd omfavner arabisk stat nummer 22 og muslimsk stat nummer 57, men vil nekte Israel å være en jødisk stat. 

Hvor er biskopene og prestene som kan følge sin Mester – og rope “hykleri” når den skriker deg i øynene?

torsdag 25. februar 2016

Skrur opp farten

Skrur opp farten igjen

SKIEN: Mobilbrukere med nye telefoner kan snart få enda høyere hastighet på datatrafikken. Ny teknologi blir snart innført i Porsgrunn og Skien.
(Foto: )


Først kom 4G, så ble det 4G+ og om ikke lenge er det 4G++ som gjelder.

Den nye standarden kombinerer tre forskjellige frekvenser og gir hastigheter på opptil 450 Mbps for nedlasting og 100 Mbps opplasting.

Telenor vil nå rulle ut denne teknologien i de største kommunene og både Porsgrunn og Skien finnes på listen.

De nye hastighetene vil kun være tilgjengelig for kunder med mobiltelefoner som støtter 4G++ (CAT9/CAT10).

- De teknologier vi nå kommer med vil gi våre kunder langt bedre mobilopplevelser, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen.

BEDRE DEKNING INNE

I løpet av våren innføres også en teknologi som kalles for Wifi Tale. Denne vil bruke det trådløse nettverket for å gi bedre lyd innendørs til mobiltelefonen.

– God innendørsdekning er ofte vanskelig å oppnå, og flere av våre kunder opplever dessverre at mobil tale og SMS ikke er tilgjengelig innendørs. Dette skyldes gjerne at byggematerialer hindrer mobilsignalene i å nå inn. Dette kan være tilfelle både hos bedrifter og i private hjem, sier Bjørn Ivar Moen i Telenor.

De fleste norske hjem og bedrifter har imidlertid et WiFi-nett, og gjerne et godt et. WiFi Tale går ut på å bruke WiFi-nettet i stedet for mobilnettet for å ringe og sende SMS. På denne måten vil mobilbrukeren kunne ringe og sende SMS der man i dag ikke har mobildekning.

– Vi er i gang med å gjennomføre tester av teknologien, og tilbakemeldingene er positive. Nå skal vi finpusse på funksjonaliteten og utvider testingen før vi i vår lanserer også denne tjenesten til kundene våre. Og akkurat som med 4G Tale, vil WiFi Tale automatisk inngå i kundenes abonnement, det blir altså ingen ekstra kostnader, sier Bjørn Ivar Moen.

Telenor gjør WiFi Tale tilgjengelig først på mobiltelefoner fra Samsung og Sony som støtter teknologien. Etter hvert vil iPhone med støtte for WiFi Tale få tjenesten.

søndag 21. februar 2016

Pål Pedersen

Pål Pedersen satser på evangelisttjenesten

 

- Da jeg opplever en stor etterspørsel og åpning for evangelisttjenesten både nasjonalt og internasjonalt, har jeg nå valgt å satse på å reise som evangelist i egen tjeneste, sier forkynner i ICEJ, Pål H. Pedersen.

- Det er en tid nå hvor det er viktig å stå opp for Israel og være en velsignelse for det jødiske folket. Internasjonale Kristne Ambassades arbeid er et utrolig viktig, og det har vært en velsignelse for meg og min familie å få lov til å være ansatt i denne organisasjonen. Jeg har blitt veldig glad i staben i ambassaden, både i Jerusalem og her hjemme, og jeg har stor respekt for arbeidet. Jeg vil fortsatt være engasjert i ulike prosjekter, og jeg vil alltid være en ambassadør for organisasjonen.

Anledningen til at jeg nå velger å reise i egen tjeneste, er at jeg først og fremst opplever det som Herrens ledelse, og at jeg tror jeg kan være til større velsignelse for arbeidet når jeg reiser som evangelist. Gud har åpnet spennende dører over store deler av verden for min forkynner- og undervisningstjeneste. Det er selvfølgelig en trygghet å jobbe i en stor organisasjon, men jeg har en tro til Herren at når jeg går i tro på det Han legger i hjertet mitt, vil det føre til mer frukt i Guds rike, avslutter Pål H Pedersen.

Ønsker du å følge med på tjenesten til Pål , kan du lese bloggen hans på www.Revival.no

Redaksjonen
 


20.02.2016 23:58

onsdag 10. februar 2016

MIFF

Israel-modellen er løsningen på flyktningkrisen

Syriske flyktninger går langs jernbanelinjene vest for Budapest. (Illustrasjonsfoto: Freedom House, flickr) Syriske flyktninger går langs jernbanelinjene vest for Budapest. (Illustrasjonsfoto: Freedom House, flickr)

Feilen er ikke at jødene har fått en stat. Feilen er at ikke også andre grupper som blir diskriminert, forfulgt og jaget har fått sin egen stat.
 
Odd Myrland
10.09.2015 13:09
Kommentar av Odd Myrland, redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1994.

De siste årene har det pågått en omfattende etnisk rensning i Midtøsten. Irak, Syria, Libya og Jemen er mer eller mindre gått i oppløsning, og mange venter at flere land skal følge etter, blant andre Saudi-Arabia. I Norge har flere begynt å oppdaget det de siste ukene, etter at syriske flyktninger (og flyktninger fra andre land) strømmer inn i Europa i hundretusenvis hver måned.
Det som er skjedd og skjer i Irak, er at etnisk-religiøse grupper som er minoritet i et område (shia-muslimer blant sunni-muslimer og omvendt, kristne, yezidier, kurdere uansett religion) blir diskriminert, i beste fall, og ofte forfulgt og jaget med vold og drap av dem som er i flertall eller har størst våpenmakt i samme område. Millioner flykter og har flyktet, og de har ingenting å vende tilbake til.

Det var omlag 1,5 millioner kristne i Irak i 2003. Nå varierer anslagene mellom 200.000 og 300.000, og antallet er raskt minkende. Noen er drept, de fleste har flyktet til andre land. Noen av dem som fremdeles er i landet, er internt fordrevne, flyktninger i sitt eget land.

I Syria er lignende prosesser i gang, men det er litt annerledes fordi det der er en minoritet som har hatt og har statens maktapparat (Assad-familien er alawitter). I Syria var det mer enn 2 millioner kristne. Nå er mange internt fordrevne, og mange har flyktet ut av landet.

Flertallets vold og hevnaksjoner mot minoriteter skjer også i land som i utgangspunktet er kjent for mer moderasjon. NRK meldte 9. september 2015 om omfattende hevnaksjoner mot kurdiske mål i Tyrkia.

Ikke bare IS
Islamsk stat, (IS, tidligere kalt ISIL), har vært blant de mest brutale gruppene og fått mest oppmerksomhet i Europa det siste året. Men mange andre grupper, som styrte før IS fikk makten og/eller i områder hvor IS ikke har styrt, har også vært brutale nok til at kristne og andre minoriteter har flyktet i stor stil. Det eneste større området i Irak hvor kristne har kunnet føle seg trygge, er de kurdiske områdene i nord.

Kristne har altså ikke noe eget område å flykte til i Irak. Derfor har kristne vært sterkt overrepresentert blant flyktningene som har forlatt landet. Jeg har ikke registrert at noen av dem som snakker med gråtkvalt stemme om “våre troende brødre og søstre” når det kan brukes til å øke hatet mot Israel, viser noen særlig interesse for de langt, langt større katastrofene som rammer de kristne i Midtøsten fra muslimsk hold.

Professor Frank Aarebrot kritiserte nylig hvor passive norske kristne har vært i forhold til forfølgelsen av kristne i Midtøsten. Aarebrot mener det er feil å kalle de kristne som flykter fra Midtøsten til Europa for flyktninger. “De vil aldri kunne vende tilbake igjen,” sier han til NRK.

Da jødene ble jaget
Det har i historiens løp vært mange slike etniske rensninger i den muslimske verden. Noe av det mest relevante i MIFF-sammenheng er at så godt som alle jøder i de arabiske land (og i stor grad andre muslimske områder også) ble fordrevet fra 1940-tallet av og utover. Det flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere (palestinere) fra Israel. Dette er en av de glemte faktorene i den vanlige Midtøsten-debatten. Det var ca. en million jøder i arabiske land, nå er det færre enn ti tusen og stadig færre. Situasjonen for minoriteter nå i 2015 viser at de som kom seg vekk, bedømte framtidsutsiktene for jøder i de arabiske land rett: De hadde og har ingen framtid der.

Forholdene for religiøse minoriteter i arabiske land er i dag verre enn på lenge. Det er helt umulig at jøder kan bo i arabiske land i særlig antall i dag. Det samme gjelder andre minoriteter.

“Jødiske flyktninger har ingen rettigheter”
Jødene fant altså at de og deres etterkommere ikke hadde noen framtid i arabiske land, og nesten alle flyktet – de fleste med minimalt av eiendeler og de fleste til Israel. Vestlige land godtok at når jødene ikke kunne leve i fred, frihet og verdighet verken i Europa eller i arabiske land, hadde de rett på et lite område hvor de kunne være frie.

Men de arabiske land har ikke godtatt dette. Det kan se ut som et økende antall i Norge og Europa heller ikke godtar det. Den norske kirke ved Mellomkirkelig råd, Norsk Folkehjelp og Sosialistisk Venstreparti er bare tre eksempler på sterke aktører i Norge som går inn for en politikk som i praksis betyr at jødene ikke har rett til noe område hvor de kan være i flertall.

Blant palestinernes norske støttespillere er det få som sier i klartekst at jødiske flyktninger ikke har noen rettigheter. Men i de utallige bøker, hefter og artikler som disse folka har skrevet, kan jeg ikke huske noen gang å ha sett jødiske flyktninger omtalt. Det drøftes aldri hvilke rettigheter vel de måtte ha.

Det er ett unntak fra dette. Jens Olav Mæland, som representerer den kirkelige, internasjonale organisasjonen Sabeel, har skrevet ei bok som heter Glemt av sine egne. På side 209 nevner han at Israel har krevd at araberlandene skulle gi kompensasjon til jøder som flyktet fra araberlandene til Israel. “Dette motkravet har aldri fått tilslutning i det internasjonale samfunnet.” Det er helt åpenbart at Mæland og hans venner ikke har støttet Israels krav. Jødiske flyktninger har altså ingen rettigheter i landet de kom til, Israel. Og de har ingen rettigheter i landet de flyktet fra. Det er lett å forstå jøder som tolker dette som om det ikke er noen plass til dem i denne verden.

Andre regler når jøder jager
I 1948 flyktet ca. 700.000 arabere (palestinere) fra det som ble Israel. Det kan diskuteres, og blir diskutert, i hvor høy grad de ble jaget. Men her vil jeg, for argumentets skyld, forutsette at alle disse araberne ble jaget i like stor grad som de andre flyktninggruppene vi omtaler her.

Når jøder har blitt jaget, har de verken rett til erstatning eller noe annet, ifølge de mainstream norske Israel-haterne. Deres eventuelle rettigheter tas ikke opp, som nevnt. Det samme gjelder altså kristne og andre som blir jaget i Midtøsten nå. Ingen kjemper for rett til å vende tilbake for dem, slik Aarebrots uttalelse antyder.

Men når arabere (de fleste muslimer) flykter fra jøder, da gjelder plutselig ganske andre regler. Da har de ikke bare rett på erstatning. De har rett, nesten 70 år etter flukten, å få flytte tilbake til Israel med alle sine etterkommere (som har økt til minst 12 millioner) og få slektens eiendommer igjen. Hvor jødene i Israel skal gjøre av seg, er deres eget problem.

Dobbeltstandardens budskap
Hva er budskapet som muslimene fanger opp fra dette? Det er todelt:

a) Muslimer har full rett til å jage alle som ikke underkaster seg dem. Dette skal de kunne gjøre uten å risikere noe. De som blir jaget, har ingen rettigheter. Altså: Fritt fram for muslimer til å jage alle andre. Og dette gjelder ikke bare slik som mellom muslimer, hvor man jages til “sitt eget” etnisk-religiøse område. Det gjelder også om man ikke har noe eget område å flykte til, som er tilfellet for kristne og andre.

b) Ikke-muslimer kan ikke jage muslimer, heller ikke i nødverge for å skaffe seg et sted å være. Det er langt verre at muslimer må flytte noen kilometer eller i høyden noen få mil (slik de palestinske flyktningene måtte i 1948) enn at ikke-muslimer blir jaget og ikke har noe sted å gjøre av seg.

Når slike prinsipper følges, har europeerne grunn til å frykte for hva de selv og deres etterkommere vil oppleve etter som stadig større områder i Europa kommer mer og mer under muslimsk dominans.

Israel-modellen er løsningen
Hva er så løsningen på flyktningkatastrofen?
Rundt den tida da Israel ble opprettet, like etter andre verdenskrig og Holocaust, fikk jødene anerkjent av FN tanken om at de hadde rett på en stat hvor de kunne være i flertall og være frie. Bakgrunnen for det var at de ikke kunne leve i frihet og verdighet i resten av det som tradisjonelt var “det arabiske hjemland” og heller ikke i Europa.

Jødene sikret seg et lite område og forsvarte sine grenser med våpenmakt. Til tross for at det har vært ulike grader av krigstilstand hele tida siden Israel ble opprettet, har disse konfliktene vært langt mindre blodige enn konfliktene i og mellom nabolandene. Israel er et av verdens mest vellykkede land, på plassen foran Frankrike på FNs levekårsindeks, HDI. Også araberne i Israel har det bedre enn andre arabere i Midtøsten. På HDI har palestinerne på Gaza-stripen og Vestbredden 80 land under seg på rangeringen av levekår.

Feilen er ikke at jødene har fått en stat hvor de kan være frie og styre selv. Feilen er at ikke også andre grupper som ikke har noen stat, men likevel blir diskriminert, forfulgt og jaget, har fått sin egen stat.

Dersom muslimene og andre som jager etniske og religiøse minoritetsgrupper vet at de må betale for det, at de fordrevne da har rett til et eget område, vil det rimeligvis begrense den etniske rensningen. Dersom hver etniske gruppe som ikke får leve i fred, frihet og verdighet som minoritet får rett til sin egen stat, kan det være håp om at drepingen og fordrivningen en gang kan ta slutt. Slik det er nå, ser det ut til å ville fortsette i overskuelig framtid.

Konklusjon
Utviklingen i arabiske land har vist at det var riktig å opprette Israel. Jødene hadde ingen framtid der. Jeg tror det riktige ville være at også andre forfulgte minoriteter får et eget område.

Til slutt vil vi minne om at det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere (palestinere) fra Israel, og at flertallet av jødene i Israel har bakgrunn i muslimske land.

mandag 18. januar 2016

Mørkt

Mørkt for kulturnatta

Av
Nå begynner bystyrets vedtatte kutt på 15 millioner kroner å bli virkelighet for de kommunale etatene, og for innbyggerne.
Dette motivet er fra kulturnatta, som kan bli lagt ned.
Dette motivet er fra kulturnatta, som kan bli lagt ned. (Foto: )


Her er noen av forslagene fra rådmannen: SFO-prisene øker fra august, det blir mer sommerstenging i de kommunale barnehagene, mindre til kulturformidling i barnehagene, mindre til brøyting og asfaltering, og den store årlige happeningen «Kulturnatta» kan bli avviklet i sin nåværende form.

I tillegg har PD tidligere denne uka skrevet at rådmannen foreslår å legge ned 10-15 sykehjemsplasser. Også hjemmetjenesten kan få flere hundre tusen kroner mindre å drive for.

Det er rådmannens jobb å legge fram den økonomiske hverdagen for politikerne, og så må politikerne prioritere hva de skal ofre, og hva de skal verne.

Dette er en helt vanlig øvelse, men for Robin Kåss blir begynnelsen på det første hele året som ordfører en krevende affære.

Vi mener at han og politikerne må lytte mer til kommunens egne ledere og ansatte, enn til eksterne konsulenter som har gitt råd om hvor det kan spares utfra et statistikkbarometer.

Det er de ansatte i barnehagene, på kulturkontoret, i skolene, i hjemmetjenesten og barnevernet som vet best hvor smertegrensa går.

Dessuten vet innbyggerne mye om hvordan tjenestene fungerer i praksis. Kåss & co må ha is i magen og ikke drive akuttpolitikk basert på konsulentrapporter.

Porsgrunn kommune er ikke så fattig at det er grunn til drastiske tiltak.


onsdag 13. januar 2016

Slått ned

Jente (17) slått ned på Kammerherreløkka

Av
En 17 år gammel jente ble påført hjernerystelse da en jevnaldrende gutt slo og sparket henne på Kammerherreløkka.

Angrepet på jenta (17) skjedde på Kammerherreløkka.
Angrepet på jenta (17) skjedde på Kammerherreløkka. (Foto: )


Politiet har pågrepet en 18-åring. Han er nå siktet for å ha slått og sparket jenta. De to skal ha vært bekjente.
– Jenta ble fraktet til legevakt, der hun fikk påvist hjernerystelse, sier operasjonsleder Jan Olaf Jansen til PD.
Det er uklart hva som var foranledningen til angrepet, og om de to var kjærester.

Pågrepet på adresse

Det skal ha vært venner av jenta som meldte ifra om overfallet. 18-åringen ble pågrepet senere, klokka 00.58, på en adresse i Grenland. Han er en kjenning av politiet.
– Han er avhørt, og siktet for vold mot annen person.
Politiet har ikke grunn til å tro at 18-åringen var ruset da overfallet fant sted.

mandag 4. januar 2016

Ådne, pappa og bestefar

Ådne, pappa og bestefar rydder veiene fri for snø

SILJAN: I 1966 startet Kjell Høiseth så smått opp sitt eget transportselskap. 50 år og nesten 30 lastebiler senere har barnebarnet Ådne gått inn i familiebedriften.
TRE GENERASJONER: Kjell Olav Høiseth (46), Kjell Høiseth (73) og Ådne Usterud Høiseth (18) jobber sammen i Siljan.
TRE GENERASJONER: Kjell Olav Høiseth (46), Kjell Høiseth (73) og Ådne Usterud Høiseth (18) jobber sammen i Siljan. (Foto: )


- Jeg er veldig fornøyd med det, forteller 73-åringen. I tillegg til å være lastebilsjåfør er han kjent som Siljans ubestridte pølsekonge, men mer om det senere.

Barnebarnet fikk førerkortet for lastebil i november og er nå lærling i farens transportfirma. Det betyr at tre generasjoner jobber sammen.

PØLSEBUA

- Jeg jobbet sammen med pappa i 20 år og startet for meg selv for fem år siden, forteller 46 år gamle Kjell Olav Høiseth. De to firmaene lever side om side med felles lokaler på industrifeltet ved Holtesletta. Kontoret går bare under navnet pølsebua.

- Du skjønner pappa er sannsynligvis Østlandets største konsument av pølser. Hver dag fyrer han opp grillen og det er vanskelig for besøkende å gå fra stedet uten å spise et par grillpølser.

Men det er alikevel lastebiler som er den store lidenskapen til de tre gutta i Høiseth-familien, ja til damene også forresten. Selv om de ikke er aktive i bedriften akkurat nå har også et par av jentene i familien førerkortet for tung lastebil.

SCANIA

- Jeg har bare en bil igjen jeg nå. Han kjøper de av meg en etter en, sier Kjell og sikter til sønnen som sitter ved siden av. Da Kjell startet opp for 50 år siden var det med en Belford lastebil, deretter ble det en Volvo før det fortsatte med Scania. Siden har det blitt nærmere 30 i tallet.

- Ja, vi har bare Scania nå. Bortsett fra noen veteranbiler som bestefar og barnebarnet mekker på i ledige stunder. De er det ikke så mange av nå om vinteren. Bedriften har ansvaret for vintervedlikeholdet av fylkesvei 32 over Siljan og ut Bølevegen helt frem til Menstadbrua mellom Porsgrunn og Skien. Det betyr at alle tre må ut til alle døgnets tider for å salte og brøyte.

- Jeg har allerede vært ute og saltet, sier Kjell Olav nyttårsaften morgen. Selv 18-åringen må regne med å ta sin tørn med brøytebilen. Resten av året går det mest i såkalt tippkjøring i forbindelse med bygging av vei og anlegg.

POLITIKK

- Han er veldig ivrig, sier en stolt pappa. Han forteller at det er en forgubbing i bransjen og at all nyrekruttering er et gode. Selv er ikke 18-åringen fremmed for å ta over familiebedriten en vakker dag.

- Ja, du skal ikke se bort fra det. Jeg syns hvert fall dette er veldig moro, sier 18-åringen. Noe annet han syns er moro er politikk. Ved høstens kommunevalg føk han rett inn i kommunestyret for Arbeiderpartiet.

- Det hender vel at vi diskuterer politikk også når det ikke går i lastebilprat, forteller de tre tranportgutta i Høiset-familien.