550 millioner

ANBEFALER NY SKOLE: Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen anbefaler ny videregående skole på Klosterøya.

Anbefaler ny videregående skole til 550 millioner

Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen anbefaler en ny videregående skole på Klosterøya i Skien til 550 millioner kroner. Fylkestinget avgjør dette i slutten av oktober.

Av:

Vendy Berg Hegle , Marit Schulstok

Publisert

30.09.2013 10:42

Sist oppdatert

30.09.2013 12:10

Fylkesrådmannen anbefaler dermed at det videregående tilbudet i Skien fordeles på tre skoler, Hjalmar Johansen videregående skole, Skogmo videregående skole og ny videregående skole på Klosterøya.
Den nye skolen på Klosterøya bygges for 1050 elevplasser innen studiespesialisering, musikk, dans og drama i tillegg til service og samferdsel. Det tilsvarer tilbudene på Prestejordet og Brekkeby i dag.

TIP til Skogmo

Prislappen for den nye skolen er på 550 millioner, mens skoleendringene i Skien til sammen vil koste 713 millioner kroner.

Klosterskogen skole blir dermed lagt ned. Tilbudet innenfor Teknikk og industriell produksjon (TIP) foreslås flyttet til Skogmo videregående.

Opplæring i mindre grupper (OiMG) for blant annet funksjonshemmede og autistiske elever foreslås flyttet til Hjalmar videregående skole.

I bruk høsten 2018?

– En solid faglig løsning, men krevende økonomisk, oppsummerer fylkesrådmannen Evy-Anni Evensen om utredningsprosessen.
Forslaget kommer på bakgrunn av det politiske vedtaket i fylkestinget i juni.
Hvis fylkesrådmannens forslag blir stående kan de nye skolene tas i bruk fra høsten 2018.
 
LES OGSÅ:

• Beholder alle skolene
• Vil ha ny skole på Klosterøya likevel
• - Selg Hjalmar
• Vil slå sammen Lunde og Søve

Opnar

Foto: Else Børte

Opnar den nye Kroa

Tysdag opnar Egil Hegerberg, betre kjent som Bare Egil, den nye Kroa i Bø. Han har spela på den gamle både med Hurra Torpedo og Black Debbath, så han kan nok ha litt på hjartet om gamal og ny kro.

 

Publisert 29.09.2013 kl 21:30 Oppdatert 30.09.2013 kl 11:38

• Skriv ut
• Tips en venn

Svart, grått, enkle møblar, bar betong og mintgrønt er stikkord for den nye Kroa, som er lagt til campus i Bø. Med barnehage og høgskule som næraste naboar. Det nye bygget er tenkt som eit fleirbrukshus og minner om eitt også. Med grupperom til studentar i andre høgda og vindauge i kombinert konsert- og eksamenssal. Det er ikkje mykje som minner om det slitte rocka lokalet i Napastaatunet. 

Sjølv om arkitekten har teke med seg nokre likskapar, som mesaninen, intimbar og storsal. Det har blitt ei meir brukarvenleg og glansa kro enn den som avheldt sin siste konsert tidlegare denne månaden.

– Eg synest det byrjar å bli bra. Det hjelper å få inn ting. Me må fylle huset med meining og sjel, seier dagleg leiar ved Kroa Kine Kronkvist.

 

NY TEKNIKK

Sidan Kronkvist overtok den nye Kroa 15. september har det gått i eitt for ho. Den skal nemleg opne 1. oktober. Av kroavenen Egil Hegerberg.

– Dette klarer me å få klart. Det har vore travelt og er framleis det, seier den optimistiske daglege leiaren.

Ho fortel at det som regel har vore tjue folk i sving store delar av døgeret etter overtakinga. Den nye Kroa er mindre enn den gamle, men har fått ei større scene. Før måtte teknisk crew trekke leidningar frå scene til lydbu langs golv og veggar. Nå ligg dei inne i golv og vegg. Ein akustikkar har utforma alt som har med lydkonsekvensar å gjere.

– Her er det ingen tilfeldigheitar, seier Kronkvist.

 

KAN TA MED ØLEN UT

Om det ikkje har vore store arrangement på Kroa, så har ein alltid vore nøydt til å setje ølen innafor døra om ein har hatt behov for å trekkje frisk luft i løpet av ein kveld. Nå har Kroa fått eiget område utanfor intimpuben der det er lov å nyte alkohol. Den nye Kroa er som sagt mindre enn den gamle arealmessig. Det er dagleg leiar bare glad for fordi nå er det mindre oppbevaringsplass. Ikkje så reint lite hadde samla seg opp i kvar ledige krok på gamlekroa. Ho er nøgd med utsjåanden på den nye Kroa.

- Det er fint med det røffe uttrykket i betongveggane, seier ho.

 

OMVISNING

Den mintgrøne farga er brukt på publikumsområda, så gjestene lett skal navigere seg fram til bar og do.

– Farga livnar opp det mørke, seier Kronkvist.

I tillegg har personalet fått eiget rom og toalett.

På opningskvelden blir det mogleg å få omvising på bygget i tillegg til å ete kake.

– Denne kvelden kan folk sjå plassar dei ikkje har tilgang til seinare, seier Kronkvist.

Ho er spent på korleis opningskvelden blir.

– Dei frivillige må gjere seg kjent med bygget, seier kroaleiaren.

Ingenting på den nye Kroa er døpt, men Kronkvist har merka seg at namn, som intimbaren, frå gamle-Kroa har blitt med på flyttelasset.

PD-tur

PD-tur for 8. gang

Natt til onsdag drar nærmere 30 PD-lesere på en 12 dagers tur til California og Nevada. Jeg innrømmer at jeg gleder meg som en unge.

Erik Enger

Årets tur er den 8. i rekken, og som vanlig er det VIA-sjef Kristin Clemmensen som er reiseleder. For to år siden var vi på østkysten av det mektige landet.

Først tre dager i fantastiske New York. Inntrykkene fra The Big Apple treffer deg i kroppen og slipper rett og slett ikke taket. At en del av oss tilfeldigvis fikk en høyst privat omvisning i Sand-brødrenes seks etasjers store kunstgalleri midt på Manhattan, gjorde ikke opplevelsen noe dårligere. Aune Sand var definitivt mer sympatisk enn sitt rykte.

Fra New York gikk turen videre til Philadelphia og Washington. Der fikk vi for øvrig møte Norges flinkeste utenrikskorrespondent - Hovet-gutten Anders Tvegård.

Nå er det altså Los Angeles, San Francisco og Las Vegas som får besøk av gjengen fra Porsgrunn og Bamble.

Noen vil sikkert ha fordommer mot såkalte gruppereiser. Personlig syns jeg det et privilegium å få reise verden rundt med folk som er lei av Svinesund og Hirtshals. Å oppleve nye steder sammen med andre mennesker er faktisk en særdeles fin følelse. Aldersspennet er stort, men miljøet blant deltakerne er unikt.

Når man har vært på safari i Sør-Afrika eller på Top of the Rock i New York sammen, etableres en felles referanse og et bekjentskap som betyr mye for deltakerne. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har møtt tidligere deltakere på butikken, i byen eller på konserter. Spørsmålet er alltid; Hvor går neste tur?

Onsdag starter vi i gigantiske Los Angeles. Der besøker vi både «verdens fineste strand» Santa Monica og Beverly Hills og Hollywood. Deretter tar vi strake veien ut på legendariske Route 66 og setter kursen mot ørkenbyen Las Vegas.

Etter et døgn i glitter og stas tar vi veien utover mot kysten igjen via Mammoth Lakes og Death Valley.

Årets PD-tur blir avsluttet med tre dager i San Francisco, som av mange kalles verdens fineste by. En del av oss sliter litt med såkalt jetlag på lange flyreiser. Sist vi var i USA, var vi på musical på Broadway allerede første kvelden. Åpningssangen virket nærmest som sovemedisin på en fra før ganske trøtt mann fra Hovet. Gluggene datt bare igjen, men heldigvis ble jeg vekket etter første akt slik at jeg ikke gikk glipp av serveringen i pausen.

I år kan du følge PD-turen på våre Facebook-sider www.facebook.com/PorsgrunnsDagblad Bilder og videoer blir lagt ut

Romfolket

Politistasjonssjef Annie Sandersen sier det hele tiden var intensjonen at romfolket skulle få overnatte ved sanitæranlegget på Lanner. Sammen med Skiens varaordfører, Geir Arild Tønnessen, håper hun på en snarlig avklaring i saken. Foto: Haakon Wærstad

Vil ha overnatting for romfolket

Den operative tiggergruppen var fredag samlet for å få avklart spørsmålet om overnatting for romfolket på Lanner. På grunn av at sentrale aktører ikke hadde anledning til å komme, er situasjonen fortsatt uavklart.

Haakon Wærstad

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 27.09.2013 kl 19:52 Oppdatert 27.09.2013 kl 19:52

Møtet ble arrangert i rådhuset i Skien, etter at PD gjennom flere saker har avdekket at det er forskjellige oppfatninger av lovligheten ved overnatting ved det nybygde sanitæranlegget på Lanner.

Fordi både ordføreren, rådmannen og kommunalsjefen i Porsgrunn var opptatt på annet hold ble det ingen avklaring, slik lederen av den operative tiggergruppen, Geir Arild Tønnessen, hadde håpet på.

– De er på reise. Nå vil jeg fortsette å jobbe med saken gjennom helga, og regner med å ha det endelige svaret på hvordan vi skal gripe dette an på mandag, sier Tønnessen til PD.

Ønsker avklaring

Han ønsker å få avklart hvorfor bygningsetaten i Porsgrunn har satt foten ned for overnatting, etter at den opprinnelige søknaden til Staten gjaldt en plass for overnatting og sanitæranlegg.

– Jeg har forstått at de sier det ikke er lov å sette opp bygninger der, men det er ikke bygninger vi skal sette opp. Det skal overnattes der, og det er det som er det viktige, sier Tønnessen.

Han sier det nå haster med å bli enige om kjørereglene.

– Disse forholdene må avklares, for vi kan ikke sette i gang noe før vi har alt klart, sier Tønnessen.

Kan flytte leiren

– Kan det bli aktuelt å flytte leiren til et annet sted?

– Dersom det er slik at det etter lovverket ikke er tillatt å overnatte der, så må vi gjøre det. Det er overnatting vi må ha. Det er Porsgrunn som har kommet med forslaget, og både trafikk og trafikale forhold med inn-kjøring har vært vurdert. Alt er tilrettelagt på Lanner, sier Tønnessen.

Trenger overnattingssted

Politistasjonssjef Annie Sandersen gir Tønnessen full støtte.

– For det første så trenger vi et overnattingssted. Det er det vi har ønsket hele tiden. Et sted de kan være, og det betyr å overnatte. Der de skal overnatte, skal de også ha anledning til å dusje og gå på toalettet, sier Sandersen.

Hun sier det er det politiet ytret som ønske til Porsgrunn og Skien kommuner.

– Når det nå er ting som er uklart, så støtter vi også varaordføreren på at dette må klareres skikkelig før vi åpner det, sier Sandersen.

Hun bekrefter at det hele tiden har vært ment at det skulle være overnatting på stedet.

– Det har ikke vært snakk om noe annet, sier Sandersen.

Jan Kristensen bli begravet ved Eidanger kirke

Etter seremonien i Skien kirke vil Jan Kristensen bli begravet ved Eidanger kirke.

Jan Kristensen begraves onsdag

– Seremonien vil finne sted klokka 11.00 i Skien kirke, og så blir det et åpent minnesamvær i Tabernaklet klokka 14.00, sier pastor Helge Terje Gilbrant i Pinsekirken Tabernaklet til PD.

 

Publisert 24.09.2013 kl 17:29 Oppdatert 24.09.2013 kl 17:29

• Skriv ut
• Tips en venn

Etter seremonien i Skien kirke vil Kristensen bli begravet ved Eidanger kirke.

– Etter seremonien vil jeg opplyse at familien vil følge bårebilen til Eidanger, og at alle som vil følge familien på den delen, er hjertelig velkommen til det, sier Gilbrant.

Han forteller at Jan Kristensens kone, Anne Okech Kristensen, har ankommet Norge, sammen med tre andre representanter fra Jan’s Academy i Kisumu.

Kulturinnslag

Gilbrant skal selv forrette under seremonien, og forteller at det i tillegg vil det være flere kulturinnslag.

– Arvid Pettersen vil sammen med sin kone, Ragnhild og datteren Josefine, medvirke med to sanger. I tillegg vil Camilla Amundsen fra Porsgrunn medvirke med en sang, sier Gilbrant.

Han forteller at det blir flere innslag under minneseremonien på Tabernaklet.

Takker pressen

Gilbrant vil på vegne av familien takke lokalpressen for måten de har håndtert Jan Kristensen tragiske bortgang.

– De er takknemlige for at det har blitt håndtert på en så fin og positiv måte. Her har det ikke vært snakk om noen overtramp fra pressen på noe vis, sier Gilbrant.

Sentrale KrF-folk

FORHANDLER: Fra v: Knut Arild Hareide (KrF), Trine Skei Grande (V), Erna Solberg (H), og Siv Jensen (Frp) under en pressebrief under regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Frp, Venstre og Krf. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

– Sentrale KrF-folk sier nei til Frp

Flere topptillitsvalgte i KrF vil onsdag anbefale partileder Knut Arild Hareide å si nei til å sitte i regjering med Frp.

Tekst:

NTB

Onsdag 25.09.2013, kl. 06:25

Skriv ut 30

Ifølge Vg sier kildene i KrF rett ut at lysten til å sitte i samme regjering som Frp er borte.

En av de viktige grunnene til det er at Siv Jensen og Frp-ledelsen ikke har tatt et oppgjør med de kontroversielle innvandringsuttalelsene fra flere sentrale Frp-medlemmer.

Debatten ble utløst av uttalelser som Frp-toppen Christian Tybring-Gjedde kom med i Aftenposten torsdag i debatten om bruken av ordet «snikislamisering».

I interne diskusjoner har sentrale KrF-politikere vist til at Frp-leder Siv Jensen har unnlatt å ta avstand fra slike uttalelser, og det har forsterket uroen for hva som kan skje videre med klimaet i en firepartiregjering under Erna Solbergs ledelse.

Frykten er å komme i en posisjon der man må sitte stille når denne gruppen i Frp kommer med de mest kontroversielle utspillene sine, sier kildene til VG.

De sier at de tror at også KrF-leder Knut Arild Hareide sliter med alvorlig tvil før dagens møte som skal si ja eller nei til forpliktende regjeringsforhandlinger. En annen sentral KrF-kilde sier at et flertall i landsstyret i utgangspunktet heller mot et nei.

Kristelig Folkeparti har ifølge avisen fått gjennomslag for et engangsamnesti for asylbarna, men de må samtidig godta kraftige innstramninger i innvandringspolitikken.

Hobbyfotograf

Hobbyfotograf Kjersti Waskaas tar nydelige bilder av nyfødte og små barn. Hennes studio på Sundjordet er fylt av barnelatter og søte små. Foto: Kristin Løwe

Virvelvinden fra Rugtvedtmyra

For litt over tre år siden fikk Kjersti Waskaas sitt første speilreflekskamera. I «Studio Virvelvind» blir barn og nyfødte foreviget av hobbyfotografen.

Kristin Løwe

Det hele startet for Art Directoren Waskaas da hun var hjemme i mammaperm etter å ha fått sønnen Fredrik for 3,5 år siden.

Begynte med en blogg

Ettersom hun til vanlig jobber i reklamebyrå, var overgangen fra en hektisk og kreativ hverdag, til rolige permisjonsdager, stor.

– Da jeg fikk Fredrik drev jeg og laget plakater og pynt til rommet hans, og startet med å blogge om det, forteller hun.

Samtidig begynte hun å ta bilder av sønnen, og postet også dem på bloggen,

– Det var så gøy å ta bilder av nye ting hele tiden, sier Waskaas.

Det som startet med en blogg har nå blitt til fotostudio på Sundjordet.

– Jeg har lokale i det gamle lageret over butikken til svigerfaren og mannen min, forteller Waskaas.

Bytter ikke jobb

Studioet er hennes store hobby og hun nyter hvert minutt i det nyoppussede lageret. Planer om jobbskifte derimot, har hun foreløpig ikke.

– Jeg jobber med design til vanlig, sier hun og forteller videre at hun i studioet får både erfaring og kompetanse - i tillegg til at hun får drevet med hobbyen sin.

– Det er sånn at jeg liker å gjøre flere ting på en gang, og nå får jeg brukt kreativiteten min på flere områder, forteller fotografen, opprinnelig fra Rugtvedtmyra, nå bosatt i Bjørkedal.

Barn- og nyfødtfoto

– Jeg har lyst til å bli skikkelig god på å ta nyfødtbilder, sier hun.

At hun allerede er god, bevitner den fulle avtaleboka.

– Jeg er heldig som har en god del forespørsler, og jeg tar en del bilder på dagtid nå som jeg igjen er hjemme i mammaperm, humrer Kjersti.

Inspirasjonen henter hun fra amerikanske og engelske nyfødt-fotografer.

– Nå er jeg i skikkelig barnemodus både hjemme og i studioet, smiler hun.

Det er fortsatt mange måneder til hun skal tilbake til jobb, og det betyr fortsatt mange timer i studioet, med det treffende navnet «Studio Virvelvind».

– Det er mye liv og røre i lokalene her; akkurat som jeg liker det, avslutter Kjersti Waskaas smilende. 

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 23.09.2013 kl 18:41 Oppdatert 23.09.2013 kl 18:41

Dette er veiene

Illustrasjonsfoto.

Dette er veiene som skal bygges ut

Her er oversikten som virkelig betyr noe.

Magnus Blaker, Nettavisen

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 23.09.2013 kl 16:19 Oppdatert 23.09.2013 kl 18:28

Mandag sendte Statens vegvesen ut sin såkalte handlingsplan for de fire neste årene (PDF) ut på høring. Der Nasjonal transportplan tar for seg de store linjene i de politiske prioriteringene når det kommer til veibygging, er det denne planen som faktisk viser hva og når ting skal prioriteres.

Oversikten er også langt mer omfattende enn hva Nasjonal transportplan legger opp til, fordi den tar for seg utbyggingsprosjekter som er for små til å få plass i NTP, men som likevel kan være av stor betydning.

100 milliarder

Ifølge Vegvesenet skal det brukes litt over 100 milliarder kroner på riksvenettet i årene som kommer. De store prosjektene vil få 31,5 milliarder i perioden 2014-2017.

Om planen føles vil det bli bygget 95 km ny firefelts veg og 153 km midtrekkverk på eksisterende to- og trefelts veg. 117 km riksveg vil få gul midtlinje og 52 km vil få forsterket midtoppmerking. Det bygges 221 km gang- og sykkelveg, hvorav 54 km er en del av sammenhengende sykkelnett i byer og tettsteder, melder Vegvesenet.

Samtidig anslår vegvesenet at forfallet på riksveinettet i øyeblikket er på opp mot 47 milliarder kroner.

– Dette er en formidabel satsing som vi gleder oss til å ta fatt på, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

I Statens vegvesen plan for de neste fire årene går nærmere 80 milliarder til store vegprosjekter. Dette er statlige midler og bompenger. Totalt åpner 29 prosjekter som koster over 500 millioner kroner mellom 2014-2017. 33 prosjekter har anleggsstart i perioden.

De resterende 23 investeringsmilliardene går til blant annet vegplanlegging, bymiljøavtaler, tiltak for gående og syklende og trafikksikkerhetstiltak.

Stor satsing på tunneler

Tunneler er også en stor satsing. Vegvesenet vil prioritere å oppgradere 200 tunneler på riksveinettet i løpet av 2019, på grunn av nye sikkerhetsforskrifter fra EU, som blant annet sier at tunneler der det passerer med enn 8000 biler per døgn skal ha to løp.

– Tunnelene våre er sikre, men de bør bli enda sikrere. Brannen i Gudvangatunnelen i sommer er en sterk påminnelse om hvor viktig det er at tunnelene er sikre. Vi prioriterer derfor tunnelene høyere enn annen fornying av vegnettet de neste fire årene, sier Gustavsen.

Noen steder ønsker Statens vegvesen å bygge nye tunneler i stedet for å oppgradere de gamle, blant annet flere steder på E16 Arna-Voss og E6 nord for Fauske.

Handlingsprogrammet er til dels svært detaljert, og inneholder en lang rekke små, mellomstore og store tiltak. Full detaljert oversikt over ditt område finner du i selve handlingsplanen. De store prosjektene kan du se under:

Store prosjekter som har anleggsstart i 2014-2017:

• E16 Herbergåsen - Nybakk | Akershus
• E16 Eggemoen - Jevnaker - Olum | Oppland og Buskerud
• E18 Lysaker - Ramstadsletta | Akershus
• E18 Rugtvedt – Dørdal | Telemark
• E18 Tvedestrand - Arendal | Aust-Agder
• E18 Varoddbrua | Vest-Agder
• E39 Søgne – Lyngdal | Vest-Agder
• E39 Ålgård – Sandved | Rogaland
• Rv 23 Oslofjordforbindelsen, trinn 2 | Akershus og Buskerud
• Rv 23 Dagslett - Linnes | Buskerud
• E39 Svegatjørn - Rådal | Hordaland
• E39 Rogfast | Rogaland
• E39 Bjørset – Skei | Sogn og Fjordane
• Rv 13 Vik – Vangsnes | Sogn og Fjordane
• Rv 555 Sotrasambandet | Hordaland
• E39 Betna - Vinjeøra - Stormyra | Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag
• Rv 9 Setesdal | Aust-Agder
• Rv 13 Ryfast | Rogaland
• E134 Gvammen - Århus | Telemark
• E134 Damåsen - Saggrenda | Buskerud
• Rv 36 Skyggestein - Skjelbredstrand | Telemark
• E16 Bagn – Bjørgo | Oppland
• E16 Sandvika – Wøyen | Akershus
• E16 Sætre- og Bjørkhaugtunnelane | Hordaland
• E6 Vindalsliene - Korporals bru | Sør-Trøndelag
• E6 Jaktøya - Klett - Sentervegen | Sør-Trøndelag
• Rv 4 Roa - Gran grense | Oppland
• Rv 3/rv25 Ommangsvollen - Grundset/Basthjørnet | Hedmark
• Rv 3 i Østerdalen | Hedmark
• E16 Øye - Eidsbru | Oppland
• E6 Helgeland | Nordland
• Rv 80 Hunstadmoen - Thallekrysset | Nordland
• E6 Storsandnes – Langnesbukt | Finnmark
• E6 Tana bru | Finnmark

Avvis forslaget

Gerhard Torhholm i Redd Barna er lite begeistret for forslaget om å innføre en 14 dagers meldeplikt for aktiviteter, tigging og pengeinnsamlinger på offentlig sted. Foto: Geir Fragell

– Avvis forslaget om meldeplikt

Gerhard Tornholm i Redd Barna frykter en innføring av 14 dagers meldeplikt for pengeinnsamlinger vil ramme frivillige organisasjoner på en uheldig måte. Nå ber han politikerne om å tenke seg om.

Haakon Wærstad

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 23.09.2013 kl 18:13 Oppdatert 23.09.2013 kl 18:13

Tornholm har vært aktiv i Redd Barna Porsgrunn i over 22 år, og har vært et kjent innslag i bybildet, der han står med bøssen for å samle inn penger.

Han er kritisk til at politikerne ønsker å endre politivedtektene, slik at det blir innført en 14 dagers meldeplikt for tigging, pengeinnsamlinger og andre aktiviteter på offentlig sted.

Stor hemsko

– Dette vil sette oss helt utenfor når det gjelder øyeblikkelige katastrofeinnsamlinger. Det blir en veldig stor hemsko for oss, jeg synes dette er helt unødvendig, sier Tornholm.

– Jeg tenker at dette er en gal måte å angripe problemet på. Det er så mye frivillig arbeid her i landet, og mye er basert på gaver og innsamling av penger i forskjellige fasonger. Jeg synes dette vil sette hele det frivillige arbeidet tilbake, sier Tornholm.

Han peker på at små barn og skoleelever ofte har spontan-aksjoner der de selger vafler eller har basarer til inntekt for et godt formål.

– De kan jo bli forbrytere dersom de samler inn penger uten å melde fra, sier Tornholm og ler oppgitt.

– Dette er helt bak mål.

Avvis forslaget

Da saken var oppe i formannskapet sist uke, ble behandlingen utsatt, nettopp med tanke på konsekvensene for frivillige organisasjoner.

Tornholm har følgende beskjed til politikerne i Porsgrunn.

– Jeg vil anbefale dem å avvise hele forslaget, sier Redd Barna-veteranen.

Må finne en god løsning

Ole Henrik Lia (Ap) sier partiet vil ta en ekstra runde på problemstillingene knyttet til 14 dagers meldefrist for aktiviteter på offentlig sted.

– Vi har ikke hatt noen møter siden formannskapet, og jeg var ikke selv til stede da saken ble behandlet, men vi må være sikre på at vi har oversikt over konsekvensene, sier Lia til PD.

Han bekrefter at det er usikkerhet om konsekvensene for de frivillige organisasjonene som er årsaken til at saken ble utsatt, og skal behandles i bystyret.

– Vil dere foreslå en kortere meldefrist i bystyret, eller fjerne den helt?

– Det vet jeg ikke, men vi må finne en god løsning på dette, for det er ikke meningen å lage alt forferdelig krøkkete. Det må være praktisk og fornuftig, sier Lia.

Saken har allerede vært ute til høring, og det kom inn tre svar. Ingen av disse hadde kritiske bemerkninger til forslaget, slik det foreligger fra rådmann Per Wold.

– Det var ikke fra noen av de frivillige organisasjonene. Høringsresponsen var nok i minste laget for å fange opp dette, sier Lia.

Humberto

Humberto fotografert 11. september. Kartet viser prognosen for tirsdag ettermiddag. Foto: NASA / StormGeo

Syklonen Humberto treffer Norge

Tirsdag og onsdag må du være forberedt på storm og enorme nedbørmengder.

t

Del med andre:

Tropiske sykloner er de kraftigste uværene som finnes.
De dannes der havet er minst 26,5 grader varmt ned til 50 meter. Begynner en lomme av varm og fuktig luft å stige, settes det i gang en prosess som kan ende med at det utvikler seg et enormt værsystem: Orkan og ekstremt kraftig regn.
Les: Dette er en tropisk syklon

Humberto

Det hender at restene etter tropiske sykloner går nordover, og fanges opp av vestavindsbeltet der våre lavtrykk dannes. Tirsdag og onsdag skjer akkurat dette. Da treffer den tropiske syklonen Humberto Midt-Norge.

– Prognosene viser storm fra sørvest og nordvest, og opp mot 100 millimeter nedbør på 24 timer, forteller Storm-meteorolog Cecilie Villanger.
Her ligger Humberto torsdag. Foto: TSRHumberto ble dannet utenfor Kapp Verde-øyene vest for Afrika tidlig i september, og vokste til en storm 8. september. Syklonen har beveget seg rett nordover med en fart på sju knop, og torsdag ligger uværet sørvest for Azorene.
Vindstyrken har avtatt de siste dagene. Det blåser nå stiv kuling, med vindkast opp i liten storm styrke.

Treffer tirsdag

Prognosene viser at Humberto skal fortsette videre nordover i Atlanteren gjennom helgen. Etter hvert som havtemperaturen går ned svekkes syklonen ytterligere.
Nord i Atlanteren slår Humberto seg først sammen med et gammelt lavtrykk.
– Så river et nytt lavtrykk seg løs fra dette systemet, forklarer Storm-meteorolog Frode Korneliussen.
Det nye lavtrykket tar med seg en god del fuktighet fra Humberto videre nordover, men er ikke spesielt kraftig.
– Det eksploderer først i utvikling når et utbrudd av kaldluft vest for lavtrykket tar det igjen mandag, sier Korneliussen.
Nordvest for Storbritannia forsterker lavtrykket seg til en storm, og går østover rett mot Midt-Norge.
Det er for tidlig å si nøyaktig når og hvor uværet treffer oss, men så langt ser det ut til at vi må forberede oss på årets første høststorm tirsdag og onsdag.
SISTE: Stormen tirsdag er avblåst, kanskje

Hele Sør-Norge

Senteret ser ut til å gå inn Trondheimsfjorden, og gi sterkest vind og mest nedbør lenger sør. Prognosene kan endre seg. Foto: StormGeoIngen i Sør-Norge slipper helt unna, men Vestlandet får mest nedbør og sterkest vind.
Nordland får også nedbør, men svakere vind fra sørøst. Troms og Finnmark slipper unna.
– Vinden starter fra sørvest tirsdag, og kommer opp i storm ved Stad, forteller Villanger. Så snur den først på vest og så på nordvest, og da vil det blåse storm langs hele kysten fra Møre og Romsdal til Rogaland.
Vinden øker til storm også i fjellet i Sør-Norge, med sterkest vind i vest.
– Østlandet blir liggende i le, men kraftig vind fra nordvest i høyden betyr at det er risiko for enkelte veldig sterke vindkast på Østlandet, advarer Villanger.

100 millimeter nedbør

Det er ofte nedbøren fra tropiske sykloner som gjør størst skade, og restene etter Humberto har med seg mye regn til Vestlandet.
– Prognosekartene våre viser opp i 50 millimeter på et døgn, sier Villanger. Men av erfaring vet vi at prognosene ofte er for lave når uvær av denne typen treffer. Vi må forberede oss på opp mot 100 millimeter på et døgn lokalt.
Det er farlig mye, og kan føre til lokale oversvømmelser, ras og jordskred.
Slik det ser ut nå blir det mest nedbør på Vestlandet fra Rogaland til Møre, og i den sørlige delen av Nordland.
Husk å fjerne løv fra sluk og avløp, og ta inn trampoliner og andre løse gjenstander fra hagen om du ikke allerede har gjort det. Sjekk også at båten er godt fortøyd om den fortsatt ligger på sjøen.
Humberto har med seg mild luft, og nedbøren kommer som regn også i fjellet.

Stormflo

Lufttrykket i uvær som Humberto er veldig lavt. Det betyr at havet ikke tynges like mye ned som normalt, samtidig som den kraftige vinden fra vestlig kant stuver vannet opp mot land.
Torsdag er det i tillegg fullmåne, noe som gjør at vi i utgangspunkt har høyere høyvann enn ellers midt i neste uke. Det er altså ikke bare nedbøren som kan føre til oversvømmelser, havet kan også flomme inn over land.
Les: Derfor blir det stormflo
Tar du bilder av uværet? Del dem gjerne med oss på facebooksiden til storm.no!
Før uværet når oss er det helg, med uvanlig store kontraster i været: Shorts eller tykk regnjakke i helgen?

Spar tusenlapper

Spar tusenlapper på strømmen i vinter

Elleve enkle tips for lavere strømregning.

Den varme sommeren er på hell og kulden kommer plutselig, noe som fort merkes på strømregningen.
Hvorfor ikke ta noen gode forholdsregler i år? Et lurt sted å starte er å se på hvordan du varmer opp boligen din. Nelfo opplyser at rundt 70 prosent av strømsløsinga brukes på oppvarming, så her er det mye å hente.
Lær deg triksene nedenfor og du vil fort redusere strømforbruket ditt – og likevel beholde komforten.

Husk å vaske med full maskin. Små justeringer kan gjøre stor forskjell.

Lær deg disse triksene

1. Luft kortvarig og effektivt. Slå opp flere vinduer og skap gjennomtrekk i noen minutter. Da fornyes luften uten at vegger og gulv blir kalde.

2. Senk innetemperaturen med én til to grader. Med elektrisk oppvarming kan du spare omkring fem prosent energi for hver grad du senker temperaturen. Forsøk å innføre nattsenking, men ikke med mer enn fem grader. Da koster det for mye å varme opp rommet igjen. Nattsenking er enklest å gjennomføre når det skjer automatisk. Det finnes et utall systemer, helt fra enkle panelovner til fullverdige løsninger som kontroller hele huset (se også avsnittet «Styr varmen automatisk»).

3. Monter tetningslister for å unngå trekk rundt vinduer og dører. De er billige og lette å montere.

4. Moderne sparedusjer er gode! Dråpene er mindre, men like effektive. Det beste tipset er likevel å bruke kortere tid i dusjen.

5. Vask med full vaskemaskin og oppvaskmaskin. Moderne maskiner vasker rent på lavere temperatur og kan tilpasse vannforbruk etter hvor fulle de er. Andre bruker samme vannmengde uansett.

6. Juster termostaten på varmtvannsberederen til 65-70 graders varme, men ikke lavere, det gir grobunn for sykdomsfremkallende bakterievekst. Moderne beredere kan heve temperaturen med jevne mellomrom for å forhindre slik bakterievekst.

7. Avrim av kjøleskap og frysebokser regelmessig. Kjøleaggregatet fungerer mer effektivt og bruker mindre strøm. Husk også at et kjøleskap som er merket A++ bruker 40 prosent mindre strøm enn et A-kjøleskap, og 50 prosent mindre enn et B-skap.

8. Unngå møbler og gardiner for nær varmekilder. Varmen bør sirkulere uhindret i rommet, dessuten kan det være brannfarlig å ha ting for nærme varmekilden.

9. Skru av lyset. En bolig på rundt 120 m2 bruker årlig cirka 2 500 kWh til lys. Det kan reduseres ved å slå av lyset i rom som ikke er i bruk. Monter gjerne en fotocelle i rom som ikke brukes så ofte.

Bytt til spare-/LED-pærer i rom hvor varmekildene ikke styres av termostat (halogenlamper avgir mye varme og kan bidra til oppvarmingen av et rom). Utelys er et godt eksempel på hvor LED-pærer bør benyttes.

10. Slå av TV, PC og spillkonsoller dersom de ikke skal brukes på noen timer. Standby og hvilemodus trekker faktisk mye strøm ‒ og kan øke brannfaren.

11. Monter tidsur på motorvarmeren i garasjen. Et par timers oppvarmingstid holder.

Hvor mye kan du spare?

Det finnes ulike beregningsmodeller for hvor mye man kan spare på strømsparingstiltak, men disse blir fort upresise. For å få mer riktige tall bør du sammenlikne årets forbruk med fjorårets. Prøv deg frem – det viktigste er at du øker din egen bevissthet.
Beregningsmodellene er derimot gode for å få inspirasjon, se for eksempel denne kalkulatoren fra Enøk Norge.

Styr varmen automatisk

Ønsker du å ta strømsparingen et skritt lenger, finnes det automatiserte systemer som kan kontrollere strømforbruket ditt.

Med et slikt system kan du regulere varmen etter behov, heller enn å varme opp hele huset døgnet rundt. Strømforbruket kan også styres med hensyn til endringer i utetemperaturen.

Det finnes alt fra enkle installasjoner som styrer ovner, til mer avanserte systemer som kan styre varme, lys, ventilasjon, alarmer/varsling og solskjerming. Det er nesten bare fantasien som setter grenser for hva et styringssystem kan gjøre!

Et lurt sted å starte er å sjekke ut fastelektrikerordningen. Din Fastelektriker vil gjennomgå en kontroll av ditt el-anlegg og gi deg råd om mulige besparelser, oppdateringer og bedre sikkerhet.

Syklonen Humberto

SYKLON: Dersom uværet treffer Norge kan det føre til lokale flommer og jordskred. Foto: Geir Olsen - NTB Scanpix

Syklonen Humberto treffer Norge

På tirsdag og onsdag bør du forberede deg på et stormende uvær.

 Christina Andersen / ABC Nyheter

Torsdag 19.09.2013, kl. 17:17

 

 

Ekspertene kan ikke si helt nøyaktig når og hvor stormen vil treffe, men de kan gjøre noen antagelser. Prognosene viser storm fra sørvest og nordvest, og opp mot 100 millimeter nedbør på 24 timer.

– Slik som prognosene ser ut nå så ser vi at den nordlige delen av vestlandet og Møre og Romsdal får sterkest vind og mest nedbør. Men det er vanskelig å si noe sikkert så langt fram i tid, sier statsmeteorolog Arild Mentzoni til ABC Nyheter.

Tropiske sykloner kan på det verste produsere ekstremt kraftig vind, tornadoer, svært kraftig regn, store bølger og stormflo. Det kraftige regnet og stormfloen kan skape flommer.
– Mye kan skje på fem dager og prognosene er usikre. Så det er ingen grunn til å bli bekymret enda, sier Mentzoni til ABC Nyheter.
Les også: Syklon truer flyktninger

Været

Dersom prognosene er riktig er det ingen i Sør-Norge slipper helt unna. Nordland får nedbør, men svakere vind fra sørøst. Troms og Finnmark slipper unna i følge storm.no.
– Østlandet blir liggende i le, men kraftig vind fra nordvest i høyden betyr at det er risiko for enkelte veldig sterke vindkast på Østlandet, advarer Storm-meteorolog Cecilie Villanger.

Norge kan forberede seg på mellom 50 og 100 millimeter regn. Det er store mengder regn og kan føre til lokale oversvømmelser, ras og jordskred.

Syklonen beveger seg nordover

Humberto ble dannet utenfor Kapp Verde-øyene vest for Afrika i begynnelsen av september og vokste til en storm 8. september. Syklonen har beveget seg nordover med en fart på sju knop, og torsdag ligger uværet sørvest for Azorene.
Storm.no kommer med råd i uværet som er meldt neste uke:

1. Husk å fjerne løv fra sluk og avløp.
2. Ta inn trampoliner og andre løse gjenstander fra hagen om du ikke allerede har gjort det.
3. Sjekk at båten er godt fortøyd om den fortsatt ligger på sjøen.

Revybrødre

 

Robert Gusfre skal for første gang stå på scenen sammen med storebror Per Ludvig «Pellik» Gusfre i Breviksrevyen. Pellik flyttet til Langesund i 1982, og dette er første gang han står på scenen i Brevik kino. Begge brødrene er velkjente revymennesker i hver sin by. Pellik sier han er imponert over hvor velorganisert Breviksrevyen er, og han er nysgjerrig på å lære mer om revyfaget. Foto: Vivi Sævik

Revybrødre på samme scene

I 1982 flyttet Per Ludvig «Pellik» Gusfre (53) fra Brevik til Langesund. Nå vender han hjem for en periode ved å være med i Breviksrevyen. For første gang skal han stå på samme revyscene som lillebror Robert Gusfre (50).

Vivi Sævik

• 
  

– Jeg har aldri stått på scenen i Brevik kino. Da jeg vokste opp i Brevik var det bare kino her, Breviksrevyen hadde ikke starta opp, sier Pellik som gjerne vil bli tiltalt med kallenavnet Pellik. Det er bare det han heter i barndomsbyen.

Robert har vært med i Breviksrevyen i totalt 20 år, han har innimellom hatt til sammen 5 års pause.

– De årene jeg har vært borte fra Breviksrevyen, så er det noe som har mangla i livet. Høsten er revytid i Brevik, sånn er det bare, sier Robert.

Robert synes det er helt topp at broren Pellik er kommet med i Breviksrevyen. Pellik er aktiv i Mandssangrevyen med Langesund Mandssangforening annethvert år. I år har mandssangen revypause, og da smetter Pellik innom Breviksrevyen.

Nysgjerrig

– Jeg er nysgjerrig på hvordan Breviksrevyen gjør tingene. Jeg har bestandig hatt lyst til å stå på scenen med den gjengen, jeg kjenner dem jo godt nesten alle sammen, sier Pellik.

Brødrene Gusfre er oppvokst på Øya i Brevik. Pappa er Ludvig Theodor «Lullen» Gusfre.

– Det har alltid vært mye sang og musikk i vår familie, vi er vokst opp med det, sier Pellik.

Sangstemmer

Både Pellik og Robert har en flott sangstemme, det har lokalpublikummet hørt fra hver deres scene i Brevik og Langesund.

– Pellik synger godt, han har gehør og han er en stor skuespiller og showmann. Jeg har aldri vært noen god skuespiller, og jeg er nok litt mer beskjeden enn broren min, ler Robert.

Det Pellik hittil har sett av Breviksrevyens måte å organisere revyarbeidet på har imponert ham.

– Breviksrevyen er velorganisert. De har folk til å gjøre alle mulige oppgaver utenfor scenen. De som skal stå på scenen kan konsentrere seg om å gjøre en god jobb med framføringen av revynumrene. I Langesund må vi alle gjøre alt mulig i tillegg til å stå på scenen, sier Pellik.

Brødrene Gusfre gleder seg til å stå på scenen sammen. Og Pellik gleder seg til å se breviksfolk som koser seg i salen.

---

Per Ludvig «Pellik» Gusfre er velkjent for sine revyfigurer i Manndssangrevyen i Langesund. Foto: Vivi Sævik

Robert Gusfre har hatt utallige sangroller og spilt mange rolleskikkelser i Breviksrevyen. Foto: Tom B Hansen

---

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 18.09.2013 kl 14:29 Oppdatert 18.09.2013 kl 14:29

Inger Hedvig Matveyev, Truls Thorbjørnsen og Bitten Madsen i Anders Vangens venneforening mener en minnebok er en fin måte å ære Anders på. De regner med å ha boka i salg innen 17. november. Foto: Haakon Wærstad

Minnebok om Anders

I disse dager er Anders Vangens venneforening aktive med å samle inn bilder og artikler fra Anders Vangens liv og virke. Det skal bli til en minnebok, som etter planen skal utgis i november.

Haakon Wærstad

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 18.09.2013 kl 20:31 Oppdatert 18.09.2013 kl 20:31

– Vi regner med å ha boka klar for salg 17. november. Da skal Operagutta ha dobbelkonsert på Ælvespeilet, sier nestleder i venneforeningen, Inger Hedvig Matveyev.

Hun er ansvarlig for innsamling og tilrettelegging av materialet.

– Det blir en bok som hovedsakelig skal inneholde bilder og artikler fra Anders’ liv, men det blir også noen tekster som Anders har skrevet fra han var liten, sier Matveyev.

Laget private minnebøker

Hun sier ideen til å samle materialet kom etter en samtale med Anders’ mor, Bjørg.

– Hun ville at alt som var skrevet om Anders ikke bare skulle havne i en stabel med aviser. Da lagde jeg to bøker til henne, der jeg scannet inn avisartikler og mange av de private bildene til Anders, våre bilder fra familien og andres bilder, sier Matveyev.

Offisiell minnebok

Denne boka er det flere som har sett, og Matveyev har fått flere forespørsler om å få en kopi.

– Det kunne jeg ikke, for det var to private bøker jeg hadde laget til mor og far. Da tenkte jeg at vi måtte lage en offisiell minnebok, sier Matveyev.

Utkastet til boken er allerede laget, og nå kontakter hun forskjellige rettighetshavere for å få tillatelse til å bruke materialet.

Hun har med seg hele styret i vennforeningen på laget.

Talentutvikling

– Anders var en inspirator og pedagog, men var også en organisator som fikk i stand ting. Vår oppgave er å hjelpe yngre utøvere videre. Hele overskuddet fra bokutgivelsen skal brukes på talentutvikling, sier styreleder Truls Thorbjørnsen.

Planen er at boken i første omgang trykkes opp i 1.000 eksemplarer.

– Da er alle eksemplarene nummert, sier styremedlem Bitten Madsen.

– Vil dere trykke opp flere eksemplarer dersom det blir behov for det?

– Ja, men da blir de unummererte, sier Madsen.

---

Anders Vangens bisettelse

Se bilder fra Anders Vangens bisettelse i Eidanger kirke.
Se bildene

Mere regn i sikte

Foto: Bård Sperrud, illustrasjon

Regn, regn og atter regn

TELEMARK: Det er bare til å finne fram paraplyen og gummistøvlene. Det er store regnmengder i sikte i Telemark de neste dagene.

Anders Hedeman Profil E-post

Carolyn Selliken E-post

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 15.09.2013 kl 21:54 Oppdatert 15.09.2013 kl 21:59

I løpet av natt til mandag, og mandag er det ventet en del nedbør i hele fylket, skal vi tro Meteorologisk institutt.

- Det starter med regn, og så vil det bli noe lettere vær utover mandag ettermiddag, sier vakthavende meteorolog Ingrid Bentsen ved Meteorologisk institutt til TA.no.

Bentsen tør ikke anslå hvor mye nedbør det er snakk om.

- Det er vanskelig å si, men et sted mellom 10 og 20 millimeter, forteller hun og sier at en del av dette nedbøre vil komme i løpet av natten.

 

MER REGN

Ser vi på langtidsvarselet ser det ut til at det fortsatt vil bli vått de nærmeste dagene.

Tirsdag ser det ut til å bli bris mellom sør og øst, på kysten opp mot liten kuling. Vinden minker om kvelden.

- Det blir regn og regnbyger, og lokalt kan det komme mye nedbør, sier vakthavende meteorolog Bjørn Røsting ved Meteorologisk institutt til TA.no.

Temperaturen holder seg mellom 13 og 15 grader, ikke så kjølig.

Været holder seg stabilt på onsdag, med bris mellom sør og øst, og fortsatt regn og regnbyger.

 

SOLGLØTT

Torsdag og fredag blir det skiftende bris, på kysten vestlig/sørvestlig bris, opp mot kuling i styrke.

- Det blir perioder med sol og forbigående regn. Temperaturene blir uendret, sier meteorologen.

Fra lørdag og frem til neste tirsdag er det meldt skiftende vindforhold, men bare bris. Det blir en skiftende værtype med regn av og til, og lange perioder med oppholdsvære.

Temperaturen vil holde seg likt i perioden. Røsting påpeker at langstidsvarselet er usikkert, ettersom det kommer etterdønninger av tropiske stormer inn fra Atlanterhavet den neste uka.

Elbil ?????

Hvor mye koster det å ha elbil?

- Det spørsmålet er skummelt.

Magnus Blaker, Nettavisen NA24

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 16.09.2013 kl 08:14 Oppdatert 16.09.2013 kl 08:54

---

---

Etter at Nettavisen NA24 tidligere denne uken skrev om de reelle kostnadene ved å ha bil, har det kommet inn en rekke spørsmål om hvordan regnestykket vil bli på elbiler.

I disse tider med stadig økende elbilsalg er det et svært relevant spørsmål, men dessverre er det langt mer komplisert å svare på enn man skulle tro.

- Vi har tenkt tanken på å regne på det, men når vi ser på materien, så har vi kommet fram til at det er altfor stor usikkerhet knyttet til en slik utregning, sier markedssjef Jan Petter Røssevold i Opplysningssrådet for Veitrafikken (OFV) til Nettavisen NA24.

 

Verditapet betyr veldig mye

De som har sett på kostnadene ved å ha vanlig bil har lagt merke til at den største enkeltkostnaden er verditapet på bilen, og for elbiler er det knapt noen som vet hvor stor bruktbilverdien er etter noen år.

Norges største bileier, leasingselskapet Leaseplan, har tidligere sagt til Nettavisen at de ikke tør å eie elbiler i mer enn tre år, i frykt for at verdien på bilene vil stupe når en nærmer seg slutten av garantitiden for batteriene.

Utover at elbiler kan få en kjemperegning ved batteribytte, er det slik at rekkevidden på en elbil blir dårligere utover i levetiden. De lerde strides, og det varierer avhengig av biltype og hvordan man lader batteriet, men 10-30 prosent av batterikapasiteten forventes å være borte i løpet av 5-10 år.

Eller sagt på en annen måte: Mens en vanlig bil er like nyttig etter ti år som da den var ny, taper en elbils nytteverdi seg i stor grad over tid.

Verditapet gjør at det blir veldig vanskelig å få til en konkret utregning. På elbiler er restverdien skummel, sier Røssevold.

- En annen utfordring er at det varierer ganske mye fra bil til bil. Noen batteripakker har livstidsgaranti, mens andre må du skifte etter noen år. Det vil påvirke avskrivingsdelen en del. En må kanskje regne med å skrive av bilen helt etter fem år, men det er også brutalt å avskrive en Tesla til over en halv million etter så få år, den vil jo ha en restverdi, sier Røssevold.

 

Garanterer restverdi

Denne utfordringen er såpass stor at Nissans kommunikasjonssjef Marina Maneas Bakkum forteller til Nettavisen NA24 at de til en viss grad garanterer en gjenkjøpspris på sin populære elbil Leaf.

- Hvis du kjøper en Nissan Leaf gjennom Nissan Finans, så garanterer vi en restverdi på 55 prosent etter tre år, og det er konkurransedyktig med mange andre konkurrenter, sier hun.

- Leaf har nå vært i markedet i rundt 2,5 år, og det ser ut til at vi har vært mer forsiktige når vi har snakket om batterilevetiden. Det var jo noe usikkerhet, spesielt i forhold til hurtiglading. Men på batteriindikatoren på en Leaf er det tolv streker, og det er ingen biler i Norge som har gått under det så langt sier hun.

 

Usikkerhet rundt fordeler

Det er heller ikke bare bilene i seg selv som er et usikkerhetsmoment. Dagens elbiler har til dels enorme bruksfordeler, som gratis bompassering, kjøring i kollektivfeltet, gratis parkering på offentlige plasser, gratis tilgang til strøm og nær sagt ingen årsavgift. I teorien er det i dag derfor mulig å kjøre en elbil kun med faste kostnader som forsikring og service.

Samtidig koster parkeringen like mye i private parkeringshus, strøm hjemme koster penger, og hurtigladere er ikke gratis og lignende.

En stor verdi av å ha en elbil er nettopp denne typen fordeler, og hvor lenge en vil ha alle eller deler av disse fordelene er uklart. I første omgang er fordelene delvis fredet fram til 2017. Forsvinner fordelene, vil trolig annenhåndsverdien på elbiler gå kraftig ned.

- Skal en gjøre en utregning på dette så må man bare legge en forutsetning om at disse fordelene ikke skal forsvinne, og se på restverdi ut fra dagens tilstand, men det er betydelig usikkerhet knyttet til dette. Bare husk på i-MiEv-en som kostet rundt 240.000 kroner da den ble lansert, mens den nå koster under 190.000 kroner etter at konkurransen tok seg opp - og en batteripakke koster rundt 150.000 kroner, sier Røssevold.

- Dette verditapet gikk jo rett på bunnlinjen til alle som hadde kjøpt bilen, sier han.

 

Andre typer kostnader

Et annet poeng er at elbiler i utgangspunktet har langt enklere servicerutiner, fordi en elmotor i utgangspunktet er svært enkel og dermed ikke trenger mye vedlikehold.

- Men i stedet har du trolig en batterikostnad du må regne inn. Om vi veldig rundt sier at du etter fem år må bytte batteripakke, og dette koster 50.000 kroner, så er det en årlig batterikostnad på 10.000 kroner.

Et spørsmål er så om en skal regne det som verditap, eller som en egen kostnad.

- Du som en relativt frittalende journalist kan jo selv gjøre noen utregninger på dette, men det er viktig å huske at dette er beheftet med betydelig usikkerhet uansett hvordan man vender og vrir på det.

 

Forsøk på utregning

Nettavisen NA24 har tatt OFV på orde, og forsøkt å modifisere deres utregninger til å passe for en elbil.

Vi har tatt utgangspunkt i OFVs utregninger for en bensinbil til 253.000 kroner, som vil passe ganske godt over ens med en Nissan Leaf i pris. Kjørelengde har vi satt til 15.000 kilometer, siden dette ligger ganske nærme gjennomsnittlig kjørelengde i Norge.

Vi har laget tre forskjellige eksempler: Eksempel 1 angir nedskrivning som en bensinbil, eksempel 2 vrakes bilen etter 8 år, mens i eksempel 3 vrakes bilen etter 5 år.

 

Slik har vi kommet frem til endrede tall:

For drivstoff regnet vi grovt på at en Nissan Leaf har en batteripakke på 24 kWh, som gir en rekkevidde ifølge EPA-estimater på 121 kilometer. Nettleie + strømpris er omtrent 66 øre, noe som gjør at å fullade batteriet koster omtrent 16 kroner. Det gir 13 øre per kilometer i strømkostnader. Årlig kost blir da ca. 2000 kroner, og vi forutsetter at omtrent halvparten av strømmen kan du få gratis.

Ifølge OFV er ikke forskjellen på forsikring nevneverdig stor, dekkslitasjen er omtrent den samme - mens elbilens enklere motor skaper betydelig lavere servicekostnader.

Det mest interessante med tallene er å se i hvor stor grad verditapet på bilen avgjør hvorvidt en elbil er lønnsomt. I verste fall kan en elbil koste det samme å bruke som en vanlig bil, men du vil ha en bil som i utgangspunktet ikke er like anvendlig grunnet rekkeviddebegrensning.

 

Bruken kan påvirke stort

Når det er sagt, så kan en avhengig av bruken spare til dels store summer på å ha elbil hvis en havner i kategorien som virkelig kan utnytte fordelene.

Om en for eksempel bor i Bærum og må gjennom to bomstasjoner hver dag til jobb, og kanskje enda mer utenom jobb. Da vil gjennomsnittlig bompengeforbruk, som OFV-tallene baserer seg på, avvike betydelig fra reelt forbruk. Om vi tar utgangspunkt i 250 passeringer i året, er det snakk om 7600 kroner spart i bompenger, ikke 2310 kroner.

Jobber en på Aker Brygge, og faktisk klarer å finne en gratis parkeringsplass med gratis strøm, er situasjonen enda bedre. For det første vil en trolig kjøre nær sagt uten drivstoffkostnader, og et alternativt leie hos EuroPark i samme området koster 4350 kroner i måneden

Havner en først i kategorien som kan utnytte elbilfordelene til det fulle, så er med andre ord besparelsene enorme.

Flere skadd

Foto: Peder Torp Mathisen

Flere skadd i alvorlig trafikkulykke på E18

Bjørn-Tore Sandbrekkene 97709098 Profil E-post

Tonje Skjørtvedt E-post

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 13.09.2013 kl 13:31 Oppdatert 14.09.2013 kl 18:52

En mann fra Lardal i 50-årene ble fraktet med luftambulanse til Ullevål etter å ha sittet fastklemt i en bil som havnet på taket. Tre andre menn ble kjørt til nærliggende sykehus i ambulanse. En 61-åring fra Telemark har midlertidig fått beslaglagt førerkortet etter han kom over i motsatt kjørefelt.

Klokken halv to fredag ettermiddag kom det melding om en alvorlig trafikkulykke på E18 ved Barkfyllinga rett syd for Larvik.

Fire personer er brakt til sykehus etter ulykken, en av dem med luftambulanse til Ullevål. Sistnevnte ble sittende fastklemt i bilen. Det var store materielle skader på kjøretøyene.

Kom over i feil kjørefelt

- En 61 år gammel mann fra Telemark i en Porsche kom kjørende sørover da han kom over i motgående kjørefelt, og frontkolliderte med en hvit varebil. Varebilen skjenet deretter over veien og kolliderte med en annen varebil, forteller Kjetil Indahl, operasjonsleder i Vestfold politidistrikt til ØP ved 16:30-tiden.

Årsaken til ulykken er så langt ikke kjent.

Sjåføren av Porschen ble fraktet til sykehuset i Telemark med ambulanse.

Ble sittende fastklemt

I varebilen satt det to menn i 50-årene fra Lardal. Føreren ble fraktet med ambulanse til sykehuset i Tønsberg, mens passasjeren ble sittende fastklemt da bilen havnet på taket. Mannen ble hentet ut av luftambulansen, og fraktet til Ullevål universitetssykehus. Tilstanden betegnes som alvorlig.

Føreren av den siste bilen, en mann i 30-årene fra Telemark, ble kjørt med ambulanse til sykehuset i Telemark.

Politiet opplyste ved 15-tiden at det på den tiden trolig ikke var snakk om noen dødsulykke.

E18 ble stengt i begge retninger

Alle nødetatene rykket ut til stedet, og E18 ble sperret i begge retninger etter ulykken. Det oppstod lange køer i begge retninger, og det ble satt opp omkjøring over Helgeroa. Trafikkaoset fortsatte også inn i Larvik sentrum med saktegående køer.

De første meldingene sa at veien ville bli stengt i lang tid, men klokken 14.45 ble det igangsatt bilberging, og ved 15.30-tiden opplyste politiet at E18 var åpnet. Trafikantene måtte uansett påregne køer utover ettermiddagen.

61-åringen fra Telemark er mistenkt for å ha brutt veitrafikkloven, og jourhavende jurist besluttet å midlertidig beslaglegge mannens førerkort. Det vil også bli tatt utvidete blodprøver av siktede, melder politiet.

Foto: Peder Torp Mathisen

Foto: Peder Torp Mathisen

Foto: Peder Torp Mathisen

Foto: Geir Eriksen

Foto: Geir Eriksen

Foto: Geir Eriksen

Foto: Geir Eriksen

Foto: Peder Torp Mathisen

Foto: Leserfoto: Jan Einar Barth

---

---

På forsiden nå