Haakon Lie

Korset & Davidstjernen
 Norge, Jødene og Israel - fra 1814 til idag

Utdrag fra boken forts...


Så trakk han linjene tilbake til sitt eget engasjement etter flyulykken på Hurum og det første besøket han hadde gjort til Israel.

Siden den gang, har jeg fulgt deres arbeid, deres kamp, deres tilbakeslag, deres seirer. For å være ærlig har jeg ofte undret meg hvordan dere ville klare det, hvordan dere ville løse de overveldende problemene dere stod overfor, hvordan dere ville være i stand til å gjennomføre de overmenneskelige oppgavene dere tok på dere selv: ikke bare bygge hjem for tusener av nykommere i dette varme, tørre landet, men også bygge det på basis av demokrati og sosial likhet, omringet av en dyp sjø av mistenksomhet og hat. Men nå ser jeg med mine egne øyne at dere gjør akkurat det.

Deretter gikk  Haakon Lie over i nærmest åndelig bildebruk

For meg tar Israel mer og mer form av symbolet på liv. Symbolet på liv der man ikke skulle tro at liv kunne opprettholdes...
Tidlig på våren kan vi ofte, der hjemme, oppleve et fantastisk syn. Midt i den dype snøen og isen står en hvit bjørk med flotte grønne blader. Solskinn fikk bladene til å sprette ut for tidlig. Og du sier: Det treet vil dø. Men det dør ikke. Mirakuløst fortsetter det å leve og vokse. For meg synes Israel som disse grønne bjørketrærne, omgitt av kald iset snø. En stor ide så varm som solskinn om våren brakte det frem, etter en lang, lang vinter. Noen sier: Det treet vil ikke være i stand til å leve. Vi vet bedre: I skyggen vil barna leke i generasjoner fremover, og kvinner og menn vil hvile der etter en hard dags arbeid. Dere har gått gjennom harde tider. Harde tider ligger foran dere. Men Israel vil leve.

Da Lie var ferdig, tordnet applausen mot ham.


Bra Bok Av Vebjørn Selbakk