tirsdag 27. januar 2015

STREIK

Derfor streiker vi!

27.januar 2015
PolitiskStreik230914-small 
 
En samlet norsk fagbevegelse går til storstreik onsdag 28. januar kl. 14 - 16. Regjeringas forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven har fått norske arbeidstakere til å se rødt. - Resultatet kan bli færre fast ansatte, mere overtid, og mere søndagsarbeid, sier forbundsleder Roger Hansen i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF). Les mer!

Forbundslederen oppfordrer alle NTFs medlemmer til å delta i noen av de mer enn 100 arrangementene som skal være rundt om i landt onsdag. Han mener regjeringas forslag er det verste angrepet på Arbeidsmiljøloven på mange tiår. Slik begrunner Roger Hansen onsdagens storstreik:
 
Flere midlertidige
- I dag er det bare tillatt å ansette midlertidig ved midlertidig behov. Det betyr at arbeidsgiver kan ansette en person for en tidsavgrenset periode ved sesongarbeid eller i prosjekter som er ment å være midlertidige. I tillegg kan man ansette vikarer midlertidig, så lenge de faktisk vikarierer for noen som er syke eller i permisjon, sier forbundslederen.

- Regjeringen har nå foreslått at alle stillinger skal kunne lyses ut midlertidig i inntil ett år, selv om arbeidsoppgavene ikke er midlertidige. Ifølge forslaget skal maksimalt 15 prosent av de ansatte i virksomheten kunne være midlertidig ansatt etter disse reglene. Vi har arbeidsplasser der mellom 20 og 30 prosent allerede går i imdlertidige stillinger eller er innleide. Det betyr at opp i mot halvparten kan bli midlertidige i framtida, sier Hansen.
 
Mer pålagt overtid - uten overtidsbetaling
- Regjeringa har foreslått at grensene for pålagt overtid skal øke fra 10 til 12 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned, selv når det ikke foreligger en lokal avtale. De totale rammene for overtid per år endres ikke. Det betyr at du kan pålegges mer overtid i én periode, men mindre i en annen. Du kan ikke selv bestemme når du skal jobbe mye overtid og når du skal jobbe lite. Dette gir liten frihet og fleksibilitet for deg som arbeidstaker, sier Roger Hansen

- Samtidig utvides adgangen til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Dermed må du jobbe flere timer til vanlig lønn før du har krav på overtidsbetaling. Det gjør at det blir billigere for sjefen å pålegge deg overtid, og at du får mindre penger i lønningsposen, sier forbundslederen.
 
Mer søndagsarbeid
- I dag er det forbudt med søndagsarbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Regjeringa har foreslått å snu på formuleringen, slik at det skal være tillatt med søndagsarbeid når arbeidets art gjør det nødvendig. Det kan høres ut som en bitteliten endring, men det betyr at enhver tvil om lovligheten av søndagsarbeid vil gå i arbeidsgiverens favør, sier Hansen.

- Regjeringa har også foreslått at man skal kunne jobbe fem søn- og helligdager på rad. I dag er regelen to søndager, og at man må ha fri den tredje. Samlet betyr dette et økt press for å jobbe søndager. I yrker der søndagsarbeid ikke har vært vanlig, kan de ansatte bli presset til å jobbe søndagene også. Ansatte kan også bli presset til å jobbe flere søndager på rad. Det betyr mindre fritid på de dagene da de fleste andre har fri, sier forbundslederen.
 
Kollektiv søksmålsrett forsvinner
I 2013 fikk de tillitsvalgte på arbeidsplassene et viktig verktøy i kampen mot ulovlig innleie. Verktøyet man fikk, var at de tillitsvalgte kan gå til sak mot arbeidsgiver hvis de mener at det foregår ulovlig innleie i bedriften. Den ulovlig innleide må selv reise sak hvis han eller hun ønsker erstatning eller vil kreve fast ansettelse, men de tillitsvalgte kan altså få fastslått at innleien er ulovlig.

 
- Regjeringa foreslår nå å fjerne den kollektive søksmålsretten. Det betyr at det i praksis er fritt fram for arbeidsgiver å drive ulovlig innleie, så lenge de innleide ikke selv reiser sak. Det vil de som regel ikke gjøre, fordi de frykter muligheten for videre arbeid, eller fordi de allerede har gått videre til et annet utleieforhold før det blir en sak, sier forbundsleder Roger Hansen.

 
LO, YS og Unio går sammen om streiken onsdag. Disse organisasjonene har omlag 1,5 millioner medlemmer.

tirsdag 13. januar 2015

Telinet Energi

Nå har de vært billigst i 150 uker!

Ikke rart kundene strømmer til dette selskapet i tusentall.

Telinets spottilbud har tronet i toppen på Konkurransetilsynets liste over de billigste avtalene i 150 uker.
– Vi opplever økt bevissthet fra strømkundene som mer aktivt bruker oversikten til Konkurransetilsynet for å finne billigste leverandør. Tusenvis av nye kunder strømmer nå til vårt spotprodukt hver måned, sier administrerende direktør i Telinet Energi, Finn Erik Arctander.
Her får du avtalen

Hvorfor spotavtale?

Spotavtale, eller innkjøpspris som det også kalles, innebærer at du får strømmen til samme pris som det strømleverandørene betaler, mot et fast påslag som dekker leverandørenes administrasjonskostnader og inntjening.

VGs Dine Penger har avslørt man i løpet av et liv vil spare mellom 25.000 og 65.000 kroner gjennom på å velge strøm til innkjøpspris fremfor en variabel avtale.
På Konkurransetilsynets kraftprisoversikt finner du Telinets avtale på førsteplass.

Her kan du enkelt bytte til Telinets uslåelige spotpristilbud

Fornybar energi
Miljøorganisasjoner anbefaler fornybar energi for å stimulere utviklingen av slik produksjon. Ved å velge Telinet Energi får du 100 prosent fornybar energi inkludert i prisen.

Administrerende direktør Finn Erik Arctander er stolt over at spotpristilbudet troner øverst på Konkurransetilsynets oversikt.

– Dette er strømavtalenes kinderegg. Du får avtaletypen ekspertene anbefaler, spotprisen på toppen av Konkurransetilsynets liste og fornybar energi inkludert i prisen. Bedre blir det vel ikke, avslutter Arctander.

Her blir det stengt lenge

UVÆR: Slik ser det ut på E134 over Haukeli tirsdag ettermiddag. Ikke akkurat enkelt for brøytemannskapene. (WEBKAMERA: STATENS VEGVESEN)

Her blir det stengt lenge

E134 over Haukeli er stengt, og vil ikke åpne igjen i dag. Brøytebilene kommer seg ikke gjennom snømassene, opplyser vegtrafikksentralen.
Av:
STENGT: Ingen bilister får passere på E134 over Haukeli i dag. FOTO: RAGNVALD CHRISTENSON

– Vindstyrken på Haukeli nå er 34 knop. Det vil si sterk kuling. Ifølge værmeldingen skal det øke på utover dagen, får Varden opplyst fra en av trafikkoperatørene ved Vegtrafikksentralen i Porsgrunn.

Sammen med snøvær gjør det at brøytemannskapene ikke klarer å holde veien åpen lenger.

– De har prøvd å komme gjennom, men klarer det ikke på grunn av snømengdene i veien, sier operatøren.

Veien er nå stengt fra Tyrveli i Telemark til Liamyrane i Hordaland.
Statens vegvesen kan ikke si når veien vil bli åpnet igjen. Ifølge varselet fra yr.no vil det fortsette med samme værtype onsdag fram til klokka 18. Da skal det slutte å snø og vinden vil avta litt.
Riksvei 9 over Hovden er også stengt på grunn av uvær i dag.

Hvorfor tar det så lang tid?

TAR TID: Trygve Stien er ansvarlig for vedlikeholdet av 1200 bruer i Telemark. At Breviksbrua holdes stengt i to år for å rehabilitere bærekabler og sette opp nytt rekkverk har skapt reaksjoner.

– Hvorfor tar det så lang tid?

BREVIK: Han har fått en del telefoner, brusjef Trygve Stien i Statens vegvesen. De fleste lurer på hva det er som tar så lang tid. 
 
Publisert 13.01.2015 kl 13:00 Oppdatert 13.01.2015 kl 13:01

TROSVIKVEGEN BRU: Det arbeides ikke bare på Breviksbrua, men den lille brua rett utenfor tunnelen på Furulund, Trosvikvegen bru, får også nytt rekkverk og vedlikehold.


Trafikken over Breviksbrua går i ett felt mot Bamble. De som skal til Brevik, Heistad eller Porsgrunn må ta veien om Grenlandsbrua. Gående får forsere brua i det som tidligere var sørgående kjørefelt.
– Vi begynner arbeidet med nytt rekkverk på oppstrøms side nå i januar, forteller bruansvarlig Trygve Stien i Statens vegvesen.

Foreløpig har det meste gått etter planen, men spenningen stiger for brusjefen, ettersom bruas krumming, riksantikvarens fredning, og to meter lange elementer av rekkverk skal gli sømløst sammen.

– Ting tar tid når det skal spesialbestilles, brua krummer, og hver del er unik, forteller Stien.
Kritiske røster hevder bruarbeidet går for sent, og at vegvesenet ikke har nok folk i arbeid. Hva gjør de egentlig i de to årene Breviksbrua er stengt, og 10 000 bilister daglig må finne seg en annen rute til jobb, handel og fritidsaktiviteter?

– De siste ukene har det vært lite folk som har arbeidet på brua, det er helt riktig. Men samtidig arbeides det under brua, med å lage ei ny kabelbru, så det er folk i arbeid her hele tida, forteller Stien.

PUSLESPILL
– Når vi holdt på med kablene over brua var det mye arbeidsfolk her, nå er det mindre, og det blir færre.

Vi kan ikke sette på flere folk enn hva det er kapasitet til, men vi vil ha to lag i arbeid fremover. Arbeidsmessig ble den største delen unnagjort fra mars til november i fjor, forteller Stien.

Fordi alt må gjøres i riktig rekkefølge, nytter det ikke å smelle opp et nytt rekkverk, og begynne fra hver sin kant. Det spesialbestilte rekkverket krever at hvert element må pusles på plass før et nytt kan komme opp.

Da TA besøkte brua ble det boret nye hull i bakken for de nye rekkverkene.
– Totalt skal 1600 meter rekkverk opp, vi skal bygge en ny trappenedgang fra brua ned til Brevik, koble til nye flylys, og nye lys i forhold til farleden.  
Uværet Nina sørget for å ta knekken på én av lysmastene i helgen som var.

Som bruansvarlig er Trygve Stien vant til å få en del kritikk, men synes ikke det stormer så fælt rundt Breviksbrua. Ei stengt Porsgrunnsbru senhøstes var verre.

– Vi får en del kritikk for at det er stengt. Da kan vi bare oppfordre til andre kjøreruter, eller å reise litt tidligere eller senere enn vanlig for å unngå rushet. Ellers kan man jo ta sykkelen eller gå. Det gjelder jo å tilpasse hverdagen, sier Stien.

KLATRESIKKERT
Jobben på brua mellom Brevik og Stathelle er den største han har ledet. Totalt har han vedlikeholdsansvaret for 1200 bruer i Telemark.

Fjorårets budsjett var rekordhøyt med 121 millioner totalt, vanligvis er potten på 50–60 millioner, forteller Stien. Over Brevik henger brua med en prislapp på vedlikeholdsarbeid tilsvarende 65 millioner kroner.

Det durer når borene setter spor i betongen. Over det nye rekkverket skal det festes nok et 1 meter og 20 centimeter høyt rekkverk. Den totale høyden ender på 2,4 meter, og skal være klatresikkert, etter ønske fra politi og naboer.

Arbeidet er risikofylt, når rekkverket fjernes er det 40 meter med fritt fall ned i Breviksstømmen. 
– Det ryktes at brua åpnes tidligere enn antatt?
– Brua skal åpnes for vanlig trafikk senest i november 2015. Det er god framdrift.

Vi vet litt om hvordan vi ligger an, og det kan hende vi blir raskere ferdig, men vil avvente å se hvordan det går med arbeidet utover vinteren. Jeg er optimist, til tross for vind og uvær, sier Trygve Stien.

Millionsmell

– Det kommer til å koste masse penger. Hvem skal betale, spør Gunnar West Sørlie om nye runder med Osebakken-planlegging. Foto: Geir Fragell

Ny millionsmell for kommunen

Fylkesmannens vraking av reguleringsplan for Osebakken kan komme til koste kommunen dyrt, tror Gunnar West Sørlie.
Publisert 12.01.2015 kl 19:26 Oppdatert 12.01.2015 kl 19:27
Følg PD på Facebook
Flere ganger i fjor stilte han spørsmål i bystyret om konflikten mellom kommunen og Veidekke om regninga for den nye Heistad-skolen. Like før jul kom fasiten: Kommunen har gått på en 10 millioners smell, minst.
– Jeg frykter at Osebakkenplanen er en ny blemme. Her har de trassa og trua gjennom en sak, til store protester. Kommunen har gått inn med tanks for å få gjennom planen. Det burde ha ringt klokker for lenge siden, sier Sørlie.
I neste bystyremøte vil han ha svar på hvem som har det juridiske ansvaret for hva som skal skje i den videre prosessen.
– Alt det som drøsser på nå skulle vært avklart før planen kom til bystyret. Når kommunen går inn og overtar en privat reguleringsplan, må alt være på stell, sier Sørlie, nå uavhengig i bystyret og nyinnmeldt i Høyre.

Koster masse penger

Kommunen har brukt dårlig skjønn i Osebakken-planen. Trafikksikkerhet rundt storutbygging av boliger på Grenland Papp-tomta er ikke godt nok utredet, og i planen som nå er vraket er det lagt opp til å bygge ny undergang et annet sted på Osebakken enn opprinnelig planlagt.
– En ny, grundig analyse av trafikk og trafikksikkerhetstiltak koster penger. Den nye undergangen krever geotekniske undersøkelser og mye utredning. Dette koster masse penger. Det blir nye møter, nye tegninger, hele pakka må ordnes på. Så blir det ny 1. og 2. gangsbehandling av reguleringsplanen. Hvem har ansvar, og hvem skal betale regninga, spør Sørlie.

mandag 12. januar 2015

Treffer for fullt


Ekstremværet Nina har herjet i helgen. Mandag kommer et nytt uvær. Foto: NTB Scanpix

Ny storm truer kysten, treffer for fullt mandag

Ikke før har ekstremværet Nina lagt seg før en ny storm står klar til å få banke innover allerede hardt prøvede kystfylker.

Opprydningen etter Ninas herjinger var så vidt i gang søndag ettermiddag, da Meteorologisk institutt sendte ut varsel om stormen som er ventet å treffe fastlandet sent søndag og for full mandag.

Og med den følger store nedbørsmengder, opptil 50 millimeter på tolv timer i Rogaland og Hordaland – advarer statsmeteorolog Berit Hagen ved Meteorologisk institutt i Bergen.

– Det vil bli en god del vind i mandag, selv om det uværet vi har i vente, ikke blir like kraftig som ekstremværet vi opplevde i helga. Det vil nok likevel føles dramatisk for enkelte, i og med at man ennå ikke har fått ryddet opp etter ekstremværet, sier Hagen til NTB.

Les også: Over tusen skademeldinger har kommet inn

Orkan i kastene

I sørlige deler av Nordland – Helgeland, Saltfjellet, Salten og Ofoten – kan vindkastene nå orkans styrke.

– Stormsenteret går denne gangen et stykke ut i Norskehavet, og vindretning er sørøstlig og dermed parallell med kysten, forklarer hun.

Vinden vil gjøre seg gjeldende i hele Sør-Norge og deler av Nord-Norge, og vil trolig være kraftigst på kysten av Møre og Romsdal og sør i Trøndelag, hvor vindstyrken kan komme opp i full storm.

Ellers varsler meteorologen om liten storm i Sogn og Fjordane, ellers i trøndelagsfylkene og deler av Nordland. Også på Sørlandet er det ventet kraftig vind, fordi den sørøstlige vindretningen vil medføre at vinden treffer land i større grad.

Vanskelig å kjøre i fjellet

– Kombinasjonen av sterk vind, mye nedbør og en ventet temperaturøkning medfører dessuten at snøskredfaren øker til faregrad 4 i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, sier Hagen.

Værvarslinga for Østlandet advarer på sin side mot svært vanskelige kjøreforhold i høyfjellet i hele Sør-Norge mens uværet står på.

– Det er en kombinasjon sterk vind, nedbør og snøfokk som vil gjøre kjøreforholdene svært vanskelige. Og det gjelder for alle høyfjellsveier i Sør-Norge, sier statsmeteorolog Kristen Gislefoss til NTB.

Det er ventet sterk vind i ventelige fjelltrakter. Ifølge Gislefoss kan vindstyrken komme opp i liten storm i enkelte områder.