tirsdag 26. april 2016

Bypakke ????????

PROBLEMKRYSS:
PROBLEMKRYSS: Lilleelvkrysset er et kryss mange trafikanter venter på at skal bli forbedret. FOTO: PER ARNE RENNESTRAUM

Dette er Bypakke Grenland

Mange snakker om Bypakke Grenland for tiden. Men hva er det egentlig?
Bypakke Grenland er en samling samferdselstiltak med en ramme på totalt 2,67 milliarder kroner.
Drøyt 1,1 milliard kroner er tenkt brukt på de store veiprosjektene, Brekkakleivene i Skien og Lilleelvkrysset i Porsgrunn.

Snaut 1,5 milliarder skal gå regionale og kommunale prosjekt, planlegging og til ulike tiltak for kollektivtrafikken, gående og syklende. Overordnet mål er å redusere klimautslipp og skape bedre miljø lokalt ved å redusere biltrafikken. Bedre framkommelighet for næringstrafikken er også et hovedmål.

Finansieres med bompenger

Over halvparten finansieres av bompenger, resten kommer fra statlige, fylkeskommunale og kommunale midler. Ved 13 steder, såkalte antennepunkter, i Porsgrunn, Skien og Siljan blir bilistene registrert.

Her kommer bommene.

Det er kun bilistene som kjører fra sør mot nord som blir registrert. Ved Fjærekilen, Falkumbrua og Menstadbrua blir bilistene som kjører østover registrert.

Passeringene registreres automatisk. Betaling skjer enten ved at du får tilsendt faktura eller via elektronisk brikke i bilen. Hvor mye du må betale per gang avhenger av om du kjører lett eller tungt kjøretøy og om det er rushtid.

Rushtiden er mellom 07 og 09 og mellom 15 og 17 på hverdager.
Det er satt et tak på 60 passeringer i måneden, det vil si at hvis du passerer 60 ganger før måneden er omme, vil du ikke bli belastet for mer før neste måned er i gang.

Om du kjører til og fra jobb i rushtrafikken med personbil koster det 416 kroner i måneden (siden du kun blir registrert den ene retningen). Om du også kjører en tur etter jobb hver dag, vil det koste deg totalt 929 kroner i måneden. Begge disse regnestykkene inkluderer bombrikke.

Om du kjører svært mye fram og tilbake i rushtiden – om du er håndverker med lett kjøretøy for eksempel – kan du maksimalt bli avkrevd 1.080 kroner i måneden (med bombrikke).

Bamble trakk seg ut

Planen ble lagt fram for politisk behandling i grenlandskommunene i juni 2013. Da trakk Bamble kommune seg ut. Porsgrunn, Skien og Siljan ble enige om et enstemmig vedtak de ville fremme for Stortinget.

Regjeringen endret i innholdet, blant annet ved å tilføre 310 millioner mer i statlige midler, i tillegg til å fjerne tre antennepunkter.

I går, 18. juni, ble bypakka fase I endelig  vedtatt i Stortinget.
Det legges opp til fase II og III også, men det må tilbake til politisk behandling.

Bom, bom, bom, Porsgrunn har bomma, bomma, bomma.

STENGES:
STENGES: : Denne veien over Breidablikk er men av de som skal stenges for å hindre snikkjøring

Bypakka skal møte «bom-ofrene»

Bypakke Grenland skal besøke bomofrene som blir rammet av nye stengsler i nærmiljøet.Til uka blir det informasjonsmøter.

 Bommer skal stoppe snikkjøring i det nye bompengeregimet. Tre lokalsamfunn blir «delt  i to» og må kjøre omveier.  Dette er prisen de må betale for å hindre at bilister bruker boliggater til å vri seg unna køer og antennepunkter.

Nå står Bypakke Grenland klar til å rykke ut for å høre hvor skoen eventuelt trykker – og  for å fylle på med informasjon. Det gjelder tre  planlagte bommer: I Stigen på Flåtten i Porsgrunn, Breidablikkbakken på grensa mellom Porsgrunn og Skien, og Axel Aubertsgate på Herøya.

Må kjøre omvei

Det er beboerne i Tårnfjellvegen som har engasjert seg mest i denne saken. De bor nær Breidablikk som skal deles i to med bom.  Den øverste delen av  Tårnfjellvegen sokner til Porsgrunn.

De kjører vanligvis Breidablikkbakken for å komme til byen og til Borge skole. Men med ny fysisk bom må de kjøre en solid omvei og stampe i kø på Borgestadsletta. Varden fortalte nylig om småbarnspappa Iver Evensen som har henvendt seg til bypakka og blant annet ytret ønske om en bomåpner for de berørte porsgrunnsborgerne.

– Det er fullt mulig å dele ut bomåpnere, men det er likevel ikke sikker vi gjør det, sier informasjonsansvarlig Birgitte Finne Høifødt i Bypakka.

Bommen skal uansett ikke bli stengt for alle, selv om det altså kan bli en omvei for de som bor i  de berørte områdene. Det er på det rene at brøytebiler, busser og ambulanser får muligheten til å åpne.

Slipper bomsnikere

Finne Høifødt sier at mange som bor i lokalområdene sikkert også blir glad for effekten av bommene: At de slipper mer trafikk fra bomsnikere.

Også en fjerde vei, på Bjørnstad blir trolig stengt med bom. Men denne er privat og dermed er det ikke nødvendig med noe informasjonsmøte.

Hvor stor blir fraflyttingen av bedrifter ?????

søndag 24. april 2016

Maldivene

NYTER livet: Renee Sørensen setter pris på både arbeid og fritid på Maldivene. Det startet som en ferietur, og endte med permanent opphold mellom palmene.

Hun fant dykkerlykken på Maldivene

Hun dro fra Kragerø til Maldivene på ferie for to år siden. Kort tid senere var Renee Sørensen (43) blitt en av de fastboende.


– Jeg falt pladask i det jeg kom ut av flyet, sier Sørensen, som i dag er aktiv som både dykkerinstruktør og driver av eget reiseselskap på øya Maafushi, en del av den lille staten Maldivene i Indiahavet.
Hun solgte leiligheten og ga bort bikkja til mamma, deretter bar det av sted til det store utland permanent.

Et paradis ble virkelig

Langstrakte, hvite strender. Asurblått hav så langt du ser. Palmer som duver sakte i den lune vinden. Fantastiske dykkemuligheter, og spennende mat på bordet. For mange er det den store feriedrømmen hun beskriver. For Renee har det blitt dagligdags, selv om hun innrømmer at hun må klype seg litt hardt i armen innimellom.

– Jeg har egentlig aldri vært så glad i for mye sol og varme. Ikke har jeg vært så begeistret for å drive med opplæring heller. At jeg i dag er dykkerinstruktør på Maldivene er ganske sprøtt å tenke på. Det hadde jeg ikke trodd da jeg var butikksjef i dagligvarebutikken hjemme i Kragerø for noen år siden, sier Renee, som passer på å understreke at det var riktig fint der også.

Frem til nå har hun vært dykkerinstruktør for det lille firmaet «Maldives pasion», som består av fem mannfolk og Renee.

Små og store utfordringer

Det har ikke bare vært enkelt å være eneste kvinne og utlending.
– Man støter på fordommer her som alle andre steder.

Det er jo veldig annerledes på Maldivene enn det er hjemme i Norge. Det at det er et muslimsk land byr på noen utfordringer, men det har gått helt fint altså.

Det vanskeligste er å endre seg selv. Det som frustrerer meg mest er hvordan enkelte turister behandler de som kommer herfra noen ganger. De tror liksom de kan oppføre seg som de vil, bare fordi de er på ferie. Men de er heldigvis i mindretall, sier hun.

Eget reisebyrå

Hun har nylig etablert den lille enmannsbedriften Ekte Maldivene, som i samarbeid med flere reisebyråer i Norge skal gi nordmenn muligheten til en litt annerledes ferie.

– Jeg ønsker å vise fram det ekte Maldivene. Det er veldig fint på de etablerte feriestedene også, men for å se landet slik det egentlig er, må man reise til det jeg kaller lokale øyer. Møte folket, smake på den lokale maten, ferdes på strender uten at det er solstoler over alt. Slike ting. Det tror jeg mange er ute etter, sier hun.
Maldivene er et ferieparadis uten alkoholservering.

– Man reiser jo ikke til Maldivene for å drikke øl. Man drar hit for å oppleve noe helt annerledes. Og vil man på død og liv ha en drink underveis, så er det faktisk en båt som tar med folk til havs så de kan ta seg en kald øl også.
Hun har allerede planlagt flere reiser for nordmenn til Maldivene.

Utstilling på Jomfruland

Hun blir ikke rik på gods og gull, men opplevelsene holder lenge for eventyreren fra Kragerø.
– Det koster ikke så mye å leve her nede. Det jeg bruker større summer på er undervannskamera og slike ting. Det føler jeg virkelig at jeg trenger når store deler av livet foregår under havoverflaten. Ifølge Renee koster det ikke skjorta å reise til Maldivene, men for deg som ikke har råd eller anledning, kan du snart få et innblikk i hvordan det er å leve på de lange hvite strendene. I juni stiller hun ut bilder fra sine opplevelser i samarbeid med fotograf og venninne Yvonne Melby Schulze i Skolestua på Jomfruland.
– Kanskje det kan friste noen? undrer den modige mauren på Skype fra strandkanten på Maldivene.

søndag 17. april 2016

Havnet i trappa

I TRAPPA
I TRAPPA: Det har opp gjennom årene havnet flere biler i Rådhustrappa. Her er et lite utvalg.

– Du skal være temmelig sløv for å havne i trappa

Porsgrunn kommune vil ikke sette opp sperringer eller montere varsku-skilt for å dempe den uønskede biltrafikken i Rådhustrappa.
SLØVT
SLØVT: – Torbjørn Krogstad mener man skal være temmelig sløv for å havne i trappa med bilen. ARKIV Foto: PER ARNE RENNESTRAUM
Virksomhetsleder Torbjørn Krogstad er langt fra imponert over kjøreferdighetene til de som skjærer ut av Storgata og ned i de dyrekjøpte granitt-trinnene.
– Du skal være temmelig sløv for å kjøre ut der. Det er bilistens ansvar å hindre at det skjer, sier han.

Krever erstatning?

Krogstad er tvert imot på hogget og vil nå kreve erstatning fra den siste trappebilisten. Avsporingen fra Storgata skal nemlig ha satt noen uønskede spor:
Litt av granitten skal ha fått seg en smell i forbindelse med bilturen.


Slikt kan det blir forsikringsutbetalinger av.
– Noen sperringer kunne fjernet enhver tvil for bilister som er lite kjent på stedet, Krogstad?
– Skal vi da begynner å sperre av fortau, parker og alt annet som bilister kan komme til å kjøre inn i, spør Krogstad.
– Men når det vitterlig er folk som kjører ned i trappa, må det bety at det kan misforstås?
– Nei, det kan ikke misforstås. Før du kommer så langt så begynner det å rumle før du kommer inn på granitten.

Mistet lappen

Den foreløpig siste trappebilisten ble fratatt sertifikatet. Det mener Krogstad viser hva politiet mener om den slags kjøreferdigheter.
– Hva med å sette opp et advarselskilt?


Nei, det er ikke aktuelt. Det samme gjelder sperringer. Skal vi da begynne å sperre av kaikanter, parker, fortau og andre steder der det kan forville seg biler?
Rådhustrappa sto ferdig i 2007, akkurat tidsnok til byjubileet.
Den kostet 26 millioner kroner og blitt et samlingsplass både til hverdags og fest.

Har toppet seg

Uheldige bilister har det vært flere av, men det har toppet seg denne måneden med to kjente tilfeller av doninger i trappa.
Det har ført til utrykning av bergingsbil og blitz-regn fra skuelystne forbipasserende med mobilkamera.

søndag 3. april 2016

Storstreik

Storstreik avverget

Av
Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om en løsning i årets hovedoppgjør. Det generelle kronetillegget blir null kroner.
Norsk Industri og Fellesforbundet er enige om en løsning i årets hovedoppgjør. F.v. Fellesforbundets leder Jørn Eggum, riksmekler Nils Dalseide, lagdommer Kine Steinsvik og administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen under en orientering lørdag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Norsk Industri og Fellesforbundet er enige om en løsning i årets hovedoppgjør. F.v. Fellesforbundets leder Jørn Eggum, riksmekler Nils Dalseide, lagdommer Kine Steinsvik og administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen under en orientering lørdag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix (Foto: )

Partene kom til enighet først over tolv timer på overtid. Meklingsfristen var midnatt natt til søndag.
Lønn, reisebestemmelser, problematikk rundt sosial dumping og ikke minst pensjon har vært sentrale stridstema i meklingen.

Norsk Industri opplyser at partene er enige om et generelt kronetillegg i år på null kroner. Resultatet av overheng (1,1 prosent), tekniske endringer og forventet glidning gir imidlertid en årslønnsvekst på 2,4 prosent.

Overenskomsten i det såkalte frontfaget er spesielt viktig, fordi den danner et viktig grunnlag for øvrige meklinger utover våren.

Hvis partene ikke hadde blitt enige, ville norsk industri blitt rammet av en storstreik.
– Jeg forventer nå at etterfølgende oppgjør ender innenfor frontfagets rammer og dermed er lojale mot industrien, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Resultatet innebærer ytterligere redusert lønnsvekst i Norge, i tråd med utviklingen de siste år. Lønnsveksten i Norge er etter dette oppgjøret på linje med sentrale handelspartnere, opplyser Norsk Industri.

Lier-Hansen mener det er avgjørende for norsk konkurranseevne og sikring av fremtidige industriarbeidsplasser at utviklingen fortsetter.

Egne betraktninger
kan man si det slik, de rike for mere, men den vanlige arbeider, hva slags goder har men for å være organisert, kanskje LO bør avvikles