FRUSTRERT: Pål Berby (Rødt) mener det er påfallende at politikerne vil kutte i alle budsjetter med unntak av sine egne. Foto: Per Arne Rennestraum

Politikerne nektet å kutte i egen lønn

PORSGRUNN: Politikerne får utbetalt møtegodtgjørelse også fra møter der de ikke er til stede. Det vil Pål Berby (Rødt) ha slutt på, men bystyrets flertall nekter å kutte i egne goder.

Per Arne Rennestraum

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 15.12.2013 kl 17:30 Oppdatert 15.12.2013 kl 19:37

---

---

Et forslag fra partiet Rødt om å kutte 500 000 kroner i politikergodtgjørelser gikk rett i flertallets søppelbøtte. Det var det samme flertallet som ville kutte i alle andre tilbud, noe som får Pål Berby (Rødt) til å reagere.

–Jeg mener at dersom vi som ansvarlige politikere skal kutte i alle andre virksomheter i kommunen, så er det viktig at også vi er med og bidrar.

– Hvorfor skal bare vi være skjermet? spør Pål Berby.

Han mener blant annet det er dårlig pengebruk at et fast medlem av et utvalg får utbetalt full godtgjørelse selv om han bare deltar i halvparten av møtene i løpet av et år.

– Her bør det være rom for å trekke de som ikke møter i lønn, sier han.

Gruppeleder Ole Henrik Lia (Ap) skriver på SMS til TA at «dette er noe som behandles når bystyret behandler reglementet for neste periode».

Logikken er at det sittende bystyret skal slippe å måtte fastsette sine egne satser, og dermed bli beskyldt for å være bukken som passer havresekken.

FLÅSETE

Dette argumentet kjøper ikke Rødt og kaller kommentarene fra posisjonen som ganske flåsete.

– Jeg forstår poenget med at det sittende bystyret ikke skal gi seg selv goder, men når det gjelder å kutte i godene, kan dette ikke være noe stort problem, sier Berby.

– Hvis det er antall kroner som gjør at man blir politiker, er det noe som er riv ruskende galt, presiserer han.

 

KEOPS

Rødt foreslo å øremerke politikernes lønnstrekk til et prosjekt i Keops. Prosjektet skal sikre at ungdom som ikke fullfører videregående får et tilbud om etterutdanning.

Men bare SV, Rødt og Miljøpartiet de Grønne stemte for.

Også SV fremmet et forslag om å redusere politikerlønningene med 500 000 kroner, for å bruke pengene til å sikre driften på helse- og aktivitetssentrene.

Gruppeleder Gro Lorentzen (SV) konstaterer at heller ikke dette vant fram. Hun er mer oppgitt enn overrasket.

– Det er jo et paradoks at de partiene som ikke vil kutte i det øvrige tjenestetilbudet, er de eneste som vil kutte i politikerlønningene, sier Gro Lorentzen.

Hun understreker at hun ikke mener politikerne får for mye penger.

– Det er ikke det som er mitt poeng. Men ved å redusere våre egne budsjetter, viser vi også forståelse for de andre som blir rammet, sier hun.

Under budsjettdebatten i bystyret torsdag ble det også fremmet forslag om å frikople politikernes godtgjørelse fra rådmannens lønn.

Forslaget ble fremmet av Sverre Siljan (BNp).

Bakgrunn for saken er at ordførerens godtgjørelse er hundre prosent av rådmannens lønn. Da Per Wold ble ansatt, måtte politikerne legge på bordet over en million kroner. Dette førte til at både bystyret og ordføreren fulgte etter med lønnshopp.

Ordføreren tjener i dag rundt en million kroner. Fast godtgjørelse for å sitte i bystyret er 20 000 kroner året. Formannskapsplass gir rundt 60 000 i tillegg. Medlemmer av et hovedutvalg kan bokføre 20 000 kroner på toppen av dette. Leder av utvalg får 60 000, det samme som gruppelederne av de største partiene i bystyret.

Det hører med til historien at Pål Berby ikke tjener et rødt øre på politikken. All politikergodtgjørelse blir sendt videre til partiet.

– Jeg er ikke i politikken for å tjene penger, men for å gjøre en innsats. I et lite parti er det smått med inntekter, og alle må bidra.

STORT TOG: Flere hundre nisser var med i Nissetoget i Kragerø lørdag ettermiddag. I front langnissen med sine små nissebarn. Foto: NILS JUL LANDE

Nissebyen Kragerø

KRAGERØ: Smånisser, langnisser, runde nisser og store nisse. Nissemenn, nissekoner og nissebarn. Det krydde av dem i Kragerø sentrum lørdag ettermiddag. 

Nils Jul Lande Profil E-post

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 15.12.2013 kl 10:06 Oppdatert 15.12.2013 kl 10:07

---

OPPSLUTNING: Ingen ting å si på oppslutningen om arrangementet på Jernbanetorvet. Foto: NILS JUL LANDE

---

Nissetoget i regi av Visit Kragerø samlet mange. Toget men noen hundre små og store deltakere buktet seg gjennom sentrumsgatene da mørkret var i ferd med å senke seg over byen. Målet var Jernbanetorvet, hvor selveste nissefar kom «dalende» ned fra himmelen, med god hjelp fra Kragerø brannvesen med sin nye, flotte «stigebil».

På Jernbanetorvet sto nisser fra Norsk Folkehjelp Kragerø klar med julegrøt og saft til alle. Det var sang av barnekoret Mini Mini med Ingunn Buen Andresen som dirigent. Det nakne juletreet på plassen, fikk ungene lov til å pynte, noe som har blitt en tradisjon denne lørdagen oppunder jul.

I år var arrangementet lagt til ettermiddagen, som et kombinert nisse- og fakkeltog. Hvor mange som deltok i toget skal være usagt, en noen hundre var det. Enda flere hadde møtt opp på Jernbanetorvet.

Peter O'Toole er død

PETER O'TOOLE, 1932-2013: Den anerkjente britiske skuespilleren ble 81 år gammel. Han døde lørdag. Foto: Reed Saxon (AP Photo)

Skuespilleren Peter O'Toole er død

Skuespilleren Peter O'Toole, kanskje best kjent for sin hovedrolle i storfilmen «Lawrence of Arabia», er død. Han ble 81 år gammel.

Det melder BBC. O'Toole var født i Irland, men oppvokst i den engelske byen Leeds.
Han startet som teaterskuespiller før han fikk sitt store gjennombrudd med filmen i 1962. Hans over 40 år lange filmkarriere omfattet filmer som «Lord Jim» (1965), «Løven om vinteren» (1968) og «Den siste keiseren» (1987).

Han vant et rekke priser for sitt skuespill, blant dem fire Golden Globe-priser, en BAFTA og en Emmy.

Til tross for at han var nominert til Oscar for sine roller åtte ganger, fikk han aldri noen slik pris. Han ble imidlertid tildelt æresprisen ved Oscar-utdelingen i 2003.

Vurderer glasstak

SKISSE: Slik kan det bli seende ut i deler av Storgata i Porsgrunn.

Vurderer glasstak over Storgata

PORSGRUNN: Gårdeiere og forretningsdrivende i Porsgrunn diskuterer igjen muligheten for å bygge tak over deler av Storgata.

Per Arne Rennestraum E-post

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 13.12.2013 kl 06:16 Oppdatert 13.12.2013 kl 09:05

---

MAGNET: Lars Iver Larsen tror at et tak over Storgata vil være en magnet for Porsgrunn sentrum.FOTO: PER ARNE RENNESTRAUM

---

Hørt det før? Antakelig. For noen år siden ble det laget skisser som viser hvordan strekningen fra og med Plenty-bygget og forbi Nordentorget kan bygges inne med glasstak. Forslaget fikk en lunken mottakelse, men nå kan det bli børstet støv av igjen. Et eget gårdeierprosjekt har som målsetting å kjempe mot butikkdøden og igjen gjøre Storgata til en handelsmagnet. I den forbindelse har glasstaket blitt diskutert, bekrefter Lars Iver Larsen, daglig leder i Porsgrunn min By.

– Men vi har ennå ikke konkludert.

 

MØTT MOTSTAND

Han mener ideen er god, selv om det opp gjennom årene er blitt snøftet noe overbærende av tanken. Både på byplankontoret og i det politiske miljøet har det vært en tendens til legge drømmen i knas.

– Det er bare å se hvordan det er i dag, sier Lars Iver Larsen og sikter til værgudenes slette lune. En litt sur desembervind river i den tjukke jakka. De få som har funnet veien til byens handlegate denne formiddagen, hutrer forbi og har ingen planer om å bli her lenger enn nødvendig.

– Det er hyggelig med snø, men på vinteren ønsker folk ofte litt mer ly for været, sier Lars Iver Larsen.

Han mener et glasstak blir en være eller ikke være-strategi for varehandel i sentrum.

– Det gjelder for Porsgrunn som for så mange andre norske byer. Vi står ved en korsvei: Skal det fortsatt satses på byen, eller skal vi gå mot en utvikling der det ikke lenger er handel igjen i sentrum? Vi må jobbe i et lengre perspektiv. Det handler om hvordan det skal se ut om fem til ti års tid. Et glasstak skal peke nese til værgudene og føre til at sentrum kan ta opp kampen med mer perifere kjøpesenter.

– Vi er nødt til å ha noe som trekker folk. Dette vil være en attraksjon, sier Lars Iver Larsen.

Det aktuelle området har flere gode gamle bygårder som på 70- og 80-tallet var med på å prege handelen i Porsgrunn. Plenty-bygget med vinmonopol er nå eid av Coop Eiendom. På andre siden av gata troner Nordengården, som er eid av Brødrene Hansen Eiendom. Sentrumsgården på nordsida av Nordentorget er eid av ærverdige Schankebygg AS. Og gata er kommunal, og dermed må også kommunen inviteres inn i varmen og delta i fellesprosjektet.

Byens gårdeiere deltar i et stort prosjekt, der de samarbeider for å fylle opp byens mange tomme butikklokaler.

Ut på nyåret skal veien videre stakes ut.

Men selv om det skulle være mulig å hoste opp penger til glasstak over gata, er det ikke strake veien fram til gjennomføring.

– Dette må også ses i forhold til trafikkbildet i byen. En innebygd Storgate vil vanskelig la seg kombinere med en gjennomgående biltrafikk i gata. Derfor er dette et viktig poeng som vi må ta med i vurderingen, sier Lars Iver Larsen.

 

MER KONKRET

Han understreker også at de foreliggende tegningene ikke kan brukes som mal.

– Prosjektet må nok konkretiseres mer enn det som er gjort så langt, sier Larsen, som legger til at flere andre byer – deriblant Bodø – har hatt solid suksess med å glasse inn handelsgata.

Rotfruktsaft

I Canada brukes en blanding av saft fra rotfrukten sukkerbete og saltløsning for å unngå glatte vinterveier. Foto: Scanpix

SUKKERBETE I VEISALTING:

Rotfruktsaft skal forhindre is på veiene

Salt erstattes med sukker.

Tekst:

• Mari Gisvold Garathun - TU.no

Fredag 13.12.2013, kl. 06:49

Skriv ut 2

 

• En variant av rotfrukten bete som er veldig sukkerrik.

• Brukes til fremtillingen av sukker.
• Roten kan inneholde opp mot 20 prosent sukker.
• Sukkerbeten dyrkes i store deler av Europa, særlig nord i Danmark og sør i Sverige.

For å redusere bruken av veisalt, har canadiske myndigheter tatt i bruk sukkerbete. En blanding av saften fra rotfrukten, kombinert med vanlig veisalt har vist seg å være effektivt i flere av landets provinser. Det skriver canadiske The Star.

Automatisk smelting

Provinsene i Canada har i langt tid forsøkt å finne et alternativ til salt, som er bedre for miljøet.
– Det ser ut til å fungere veldig bra, og er noe vi har planer om å fortsette med , sier David Laurie , Huron County direktør for offentlige arbeider til avisen.
Utover at blandingen er mer miljøvennlig enn vanlig saltløsning, har den flere fordeler.

– Saltløsning fungerer godt ned til rundt åtte minusgrader, men er det kaldere enn det fryser det gjerne på igjen. Ved å tilsette rotsaften senkes frysepunktet til minus 25 grader, forklarer Laurie.

Den beste måten å bruke rotsaftblandingen på, er ifølge han å få den ut på veien i forkant av snøfall.
– Når isen kommer vil den automatisk smelte på grunn av blandingen, så du får aldri den samme hardpakkede snøen og isen på veien som ved bruk av normalt veisalt, sier han.
Les også: Det blir slutt på gratis hurtiglading

Gunstig på sikt

Blandingen av rotjuice og saltløsning koster 29 cent er liter, mot fem cent for ren saltlake. Likevel mener Laurie det er besparelser å gjøre på å bruke blandingen i det lange løp.
– Det er behov for langt mindre brøyting. Og når en ekstra påføring av blandingen koster i overkant av 20.000 kroner, og en ekstra runde med brøyting i det samme området koster mer enn 60.000 kroner, er det store beløp å spare på sikt, sier han.
Kai Rune Lysbakken, i Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen i Vegdirektoratet, er kjent med flere saltblandingsforsøk med tilsetningsstoffer til salt for å redusere saltbruken på veiene.
– Det å blande saltet med et eller annet sukkerprodukt er en metode som vi vet blir testet og brukt i flere land. Det finnes mange ulike produkter på markedet og det er som oftest snakk om biprodukter fra landbruksproduksjon, sier han.
Les også: Vegvesenet håper GPS-styrt salting skal halvere saltbruken

Følger med på utviklingen

Statens vegvesen har selv vært med på å gjennomføre tester på ulike tilsetningsstoffer for saltblandinger tidligere.

– Vi gjorde undersøkelser på saltblandinger slike blandinger i forbindelse med Salt Smart-prosjektet som var ferdig i 2011. Men savner god dokumentasjon fra de som anbefaler produktene. Tross at det rapporteres om en del gode erfaringer fra ulike tester og brukere av slike produkter mangler det fortsatt god dokumentasjon av effektene , sier Lysbakken.

Om blandingen vil tas i bruk i Norge, er han ikke sikker på. Men, i et pågående forskningsprogram om vinterdrift planlegger Statens vegvesen ytterligere forsøk med denne formen for blandingsstoffer.
– Det skjer mye innen bransjen, så dette er helt klart noe vi er interessert i å følge med på, sier Lysbakken.

Toyota

Min nye Toyota Auris Diesel
2008 Mod

Jeg er Kjempefornøyd

Foto: MET.no

Slipper trolig ekstremvær

Meteorologisk institutt mener uværet som feier inn over Sør—Norge med kraftig vind og mye snø torsdag, ennå ikke er så ille at det skal få betegnelsen ekstremvær.

Publisert 05.12.2013 kl 08:30 Oppdatert 05.12.2013 kl 11:35

• Skriv ut
• Tips en venn

---

---

- Slik vi vurderer situasjonen nå, er det ikke dårlig nok til at vi går ut med noe fullt ekstremvarsel. Det virker som det blir mye verre i Nordsjøen og i Danmark, enn her hos oss. Men det er helt på grensen, sier vakthavende meteorolog Vibeke Thines ved Meteorologisk institutt til NTB torsdag morgen.

 

FULL STORM

Hun forteller av vi langs hele kysten fra Rogaland og rundt sørlandskysten og til Ytre Oslofjord vil merke den sterke vinden torsdag.

- I formiddag er det ventet vestlig eller sørvestlig liten storm, perioder med full storm på kysten av Sørlandet, Rogaland og Hordaland. Det kan også bli perioder med liten storm også i Ytre Oslofjord og på kysten av Østfold, sier hun.

Det som gjør at man foreløpig ikke gir uværet betegnelsen ekstrem værtype, er den gunstige vindretningen.

 

LES OGSÅ: Innstiller ferjer grunnet ekstremværet

- Vinden kommer parallelt med kysten, så vi vurderer at risikoen for store og omfattende skader er for liten, men det er helt på grensen. Vi har hatt dette uværet i kikkerten en ukes tid og har fulgt veldig nøye med de siste dagene. Det siste døgnet har vi hatt økt bemanning, sier Thines.

 

Hun utelukker ikke at uværet kan få betegnelsen ekstremvær i løpet av dagen.

- Det kan skje hvis vindretningen dreier mer mot vest, eller blir sterkere, men slik vi bedømmer det nå, er det ikke grunnlag for å sende ut fullt ekstremværvarsel, sier meteorologen.

 

FORSINKELSER

En lang rekke fly er innstilt på en rekke flyplasser torsdag morgen, men Avinor mener likevel ikke at uværet som rammer Sør—Norge, vil få store konsekvenser for luftfarten.

De aller fleste større flyplassene i Sør—Norge har innstilte fly i morgentimene torsdag, viser en oversikt fra Avinor.

Bodø lufthavn måtte midlertidig stenges torsdag morgen på grunn av kraftig snøfall. Flytrafikken var imidlertid ventet å gå som normalt fra klokka 7.45, skriver Avisa Nordland.

Avinor har beredskap 24 timer i døgnet på alle landets lufthavner og mener situasjonen ikke er prekær. Flyene går så sant værforholdene tilsier det, sier pressesjef Sindre Anonsen i Avinor til NTB.

- Vi ser av erfaring at flytrafikken gjennomgående kommer mye bedre ut av det når vi får værsituasjoner som dette, nettopp fordi transporten foregår i lufta. Landbasert transport har mye større utfordringer, sier Anonsen.

Han forteller at sludd og snø kan by på utfordringer, men at beredskapen er svært god på flyplassene.

- Vi har mannskaper på flyplassene som kan få unna snø på rullebanene. Men vi så i forbindelse med ekstremværet Hilde at det var gjennomgående veldig få utfordringer for luftfarten. Flytrafikken gikk nesten som normalt, sier Anonsen. Han oppfordrer folk til å følge med på nettsidene til Avinor og den lufthavnen de skal reise fra.

- Ting kan endre seg, så folk bør også ta kontakt med sitt flyselskap, sier Anonsen. (ANB—NTB)