E134 kan bli stengt

KAN BLI STENGT: E134 over Haukeli kan bli stengt på kort varsel. Fredag ettermiddag er det kolonnekjøring på veien. Bildene er hentet fra vegvesenets egne webkameraer fra henholdsvis 

Midtlæger (venstre) og Haukelifjell. På bildet fra Midtlæger er det en parkeringsplass hvor brøytebilen holder på med brøyting, og ikke selve veien. Den ligger ved stolpene til høyre i bildet. (WEBKAMERA: STATENS VEGVESEN)

E134 kan bli stengt på kort varsel

Snøværet i Telemark skaper store utfordringer i trafikken. Spesielt på fjellet, hvor snøen kombinert med sterk vind gjør forholdene vanskelige for bilkjøring.

Av:

Martin Øyvang

Publisert

17.01.2014 14:47

Sist oppdatert

17.01.2014 14:47

E134 over Haukelifjell var fredag formiddag helt stengt på grunn av uværet.

– Men nå er det åpnet for kolonnekjøring. Det overrasker meg egentlig litt, fordi det blåser vanvittig der oppe. Det er målt en vindstyrke på 35 knop, så jeg tror ikke sikten er så god, sier trafikkoperatør Laila Mandt Johansen ved Vegtrafikksentralen.

Målt over fire meter snø

Snøen laver ned i fjellområdene, noe også snødybdemålingene er et tydelig tegn på.
– Nå er jeg ikke helt sikker hvor på Haukeli målingen er gjennomført, men den siste målingen viser 410 centimeter. Men det er i hvert fall minst halvannen meter like ved veien, sier trafikkoperatøren.

Kan stenges på kort varsel

Ifølge værmeldingen skal været ikke bedre seg verken fredag ettermiddag/kveld eller lørdag. Trafikkoperatøren utelukker derfor ikke at fjellovergangen kan bli stengt igjen.
– Det kan bli stengt på kort varsel, og faren for det er nok stor, sier Mandt Johansen.

Roligere dag på veiene

Mens torsdagen var en stor ulykkesdag i de nedre delene av Telemark, er det roligere forhold fredag.
– Det er en del vogntog som får problemer på grunn av føret, og som må stoppe for å få på kjettinger. Men enn så lenge så virker det som bilistene fikk seg en alvorlig lærepenge i går. Da var det kaos. Så vi får krysse fingrene for at det ikke skjer flere ulykker, sier trafikkoperatøren.

Jobber på spreng

Vegtrafikksentralen opplever likevel stor pågang fra bilister som etterlyser brøyting.
– Det er mange som klager på brøyting på sideveier. Vi forstår at dette er et problem, men vi har alt av mannskap ute på veiene, men har de store veiene som hovedprioritet. Men vi prøver å nå rundt så fort vi kan, sier Mandt Johansen.

HEKTISK: Distriktsleder i UP for Vestfold og Telemark, Tor Egil Syvertsen, sier det var kaos på veiene torsdag. (FOTO: JANNICKE MØLLER ANDERSEN)

– Unngå kjøring!

UP ber folk om å holde seg unna veiene de neste dagene dersom de absolutt ikke må ut å kjøre.

Av:

Matias Smørvik , Jannicke Møller Andersen , Matias Smørvik

Publisert

17.01.2014 13:24

Sist oppdatert

17.01.2014 

SLET: Sjåfør Igorcmo Velkov måtte parkere vogntoget sitt på grunn av vanskelige kjøreforhold. (FOTO: JANNICKE MØLLER ANDERSEN)

– Det har vært veldig vanskelige kjøreforhold i dag, forteller sjåfør Igorcmo Velkov.

Han har parkert vogntoget ved kontrollstasjonen ved E18 på Lanner i Porsgrunn. Der skal han stå over natta på grunn av de vanskelige kjøreforholdene.
– Jeg håper jeg kan fortsette kjøringen i morgen, sier Velkov til Varden.

Kaotisk

Varden møter også Utrykningspolitiet på trafikkstasjonen, som hadde en svært så hektisk arbeidsdag torsdag.
– I kveld har det vært helt umulige kjøreforhold på E18, sier Tor Egil Syvertsen, som er distriktsleder i UP for Vestfold og Telemark.
– Det er vanskelige kjøreforhold, og trafikken har stått bom stille.
Trafikken sto i over tre timer, og på det verste sto køen på E18 hele veien til Larvik.

Begynte tidlig

Kaoset startet tidlig på morgenen torsdag, da snøen lavet ned.
– Vi har hatt flere ulykker og uhell. Det er mange som har kjørt utenfor veien, sier Syvertsen.
Og det er særlig vogntogene som sliter når det blir snøkaos på veiene.
– Vi har hatt veldig mange vogntog som har stått fast ulike steder over hele fylket.

En rekke vogntog fikk beskjed om at de ikke kunne fortsette på grunn av mangel på rett utstyr.
– Noen har ikke riktige dekk og kjettinger, mens andre drøyer for lenge med å legge det på.
– Dessverre skjønner ikke alle at dette er den store dagen for å ta det med ro i trafikken. Gjør du ikke det, er uhellet like om hjørnet, forteller UP-lederen.

Hold dere hjemme

Syvertsen ber folk vurdere om de må ut å kjøre i dagene framover.
– Kan man unngå å kjøre bil de neste dagene, bør man gjøre det, oppfordrer Syvertsen.

Trailerkaos

Foto: INGE FJELDDALEN

Trailerkaoset fortsetter

TELEMARK: Dårlig vær skaper trøbbel på veiene også fredag.

Tom Erik Holland Profil E-post

Henrik Solum

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 17.01.2014 kl 08:13 Oppdatert 17.01.2014 kl 11:45

---

---

Det var nok mange som kom for sent til jobb i Skien i dag.

En nederlansk trailer skaper i morgentimene fredag, lange køer på østsiden av Skienselva mellom Porsgrunn og Skien.

 

Køen strakte seg fra Borgestadsletta til Menstadbrua.

Traileren klarte ikke å komme seg gjennom rundkjøringen ved Menstadbrua og dette stanset trafikken nordover mot Skien sentrum. Politiet ble sendt til stedt for å dirigere trafikken.

Ifølge TAs fotograf på stedet, er sjåføren ved 08.30-tiden iferd med å legge på kjetting på traileren.

 

- TA DET MED RO

Telemarkspolitiet kommer med denne oppfordringen til bilistene i fylket i dag:

- Vi ber folk som ferdes i trafikken om å være varsomme, hensynsfulle og aktpågivende. Mange glatte veier. Ta det med ro!, skriber operasjonsleder Petter Hovet i politiets presselogg.

 

STENGTE VEIER

Statens vegvesen melder fredag morgen at flere veier er stengt i Telemark som følge av det dårlige været.

E134 mellom Vågslidtunnelen og Liamyrene bom på strekningen Haukelifjell er midlertidig stengt på grunn av uvær.

Det samme gjelder strekingen Hovden - Haukeli på riksvei 9 mellom Telemark og Aust-Agder.

 

Statens vegvesen kan ellers melde om snø eller isdekke på de fleste veiene i fylket. Det kan nok være lurt å ta hensyn til dette på veiene i dag.

Få klager

Boligsjef i Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel), Jan Erik Woll, tror ikke de nye studenthyblene på Kjølnes vil være et problem for de nærliggende skolene til parkeringsplassen P4. Han forteller at det er et behov for flere studenthybler i Porsgrunn. - I dag har vi til enhver tid 100?200 studenter på venteliste. Foto: Filip Wennerød

– Vi har fått få klager tidligere

Boligsjefen i Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) forteller at studentboligene sjeldent har vært et problem for nærmiljøet.

Filip Wennerød

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 17.01.2014 kl 13:25 Oppdatert 17.01.2014 kl 13:25

---

---

SiTel har i dag 200 studenthybler fordelt på Kjølnes, Hovenga og Osebakken. Boligsjef, Jan Erik Woll, forklarer at støy og bråk ofte har vært naboenes frykt i forkant av tidligere prosjekter.

– De få klager vi får, er stort sett i sammenheng med studiestart i august. Da er det klart det blir litt festing. Men så dabber det av.

Han tror ikke dette vil bli et problem rundt studentboligene som man nå planlegger å bygge på parkeringsplassen P4 på Kjølnes.

– Husene kommer til å bli bygd på en måte som gjør at all støy blir sentrert mot midten av husklyngene, hvor fire og fire hus skal bygges rundt et tun. Om det blir nødvendig, vil vi også etablere en form for skjerming, men så langt har vi ikke kommet ennå.

Var skeptiske

Ut fra kunngjøringen av mulig reguleringsområde, kunne det virke som om hyblene ville stjele litt av området nord for Myrene skole, som elevene i dag disponerer. Rektor Stein Thomas Tusvik uttrykte sin skepsis til at hyblene ble etablert så nært barneskolen.

– Myrene kan ta det med ro. Vi kommer kun til å konsentrere oss om P4, fastslår Woll.

Om alt går som det skal, regner boligsjefen med at hyblene vil stå klare i 2015.

– Vi kommer antakelig til å bygge fire til fem hus i første omgang. Planen var å bygge åtte totalt (116 hybler). Men nå må vi se på innspillene som har kommet, og se hvor mye areal vi har tilgjengelig på vestsiden av høyspentledningen. Videre utbygging vil nok ikke skje før fem år fram i tid.

Ariel Sharon

Ariel Sharons minne
KOMMENTAR: Etter 8 år I koma er Sharon død. Han falt I koma som en aktiv statsminister, og mange har håpet at han skulle våkne før sin død. Det var utvilsomt en sterk mann som har overlevd så lenge etter slaget som satte han ut av virksomhet.

Sharon var en ekte palestiner. En palestinerjøde. Han ble født I 1928 av jødiske forelder som bodde I palestinamandater. Og han var med da Israel endelig ble gjenopprettet I hjerte av jødeland - som var kalt Palestina etter at keiser Hadrian forsøkte å viske ut alle spor etter jødedommen og Juda som jødeland het den gang. Det klarte han ikke.

Sharons ettermæle blir nå diskutert. Venstresidene eller Vesten berømmer han for at han overlot Gaza til Palestineraraberne. Selv ville han nok vært svært skuffet over hva hans handling har ført til av krig, terror og overgrep mot jøder og mot palestineraraberne I Gaza. Høyresiden holder akuratt denne siste gjerning mot ham. Han tvangsevakuerte 8000 jødiske bønder fra sine hjem og sine landsbyer. De som dyrket grønnasker og forsynte Israel og palestineraraberene med god og sunn mat ble sett på som grunnen til ufreden I verden.
Det var ikke sant.

Det viste nok Sharon men han gav etter for verdens press. I det norske Storting, og langt inn I KrF sin stortingsgruppe, mente en at når jødene bare var borte fra Gaza ville araberne konsentrere seg om å skape det gode liv og freden ville senke seg.

Realiteten var at allerede mens Sahron strakte ut en hånd fra FNs talerstor I New York falt de første rakettene fra Hamas over Israel. Etterpå er det bare blitt verre. Det er det også blitt for den vanlige kvinne og mann I Gaza og ikke minst for de hundvis av Fatha-medlemmene som ble lemlestet I de indre-politiske/religiøse kampene om denne smale men svært grøderike landstripen ved Middelhavet.

Nå dryker de nesten ingenting her. De er totalt avhengige av forsyninger fra Israel. Som de, selv om det hele tiden benektes, faktisk får.

Sharon beregnet nok ikke at Gaza skulle bli det terrorsenteret som det er.
I nekrologene over statsmannen trekkes det også frem at han avr ansvarlig for masakrete I Sabra og Shatilla.
Det stemmer at han gikk av som forsvarssjef etter disse masakrene som føyer seg inn I en rekke masakre som har blitt utført I libanon. De fleste mot kristne samfunn og byer. Sabra og Shatila masakrene ble utført av arabere og rammet andre arabere. Etter det en ser I Syria, skulle det kanskje ikke forundre oss at slikt skjer I dette område av verden.

Sharon gikk av fordi han ikke hadde vært «føre var» I 1982. Han ble I en omfattende gransking fritatt fra personlig ansvar. Men han og hans soldaten var uforberdt og hadde begrenset mulighet til å stanse ugjerningene før det var for sent.

Det er trist at påstander uten basis i fakta igjen blir spredte.
Granskingsrapporten fastslo at Israel vanskelig kunne hindret det som var en hevnaksjon fra den libanesikse hjemmefronten for alle de myrderier og seksuelle overgrep som hadde blitt utført av PLO mot den kristne befolkningen I Sør-Libanon.

Barn og unge var offre for massive overgrep fra PLO-soldatene. Unge jenter var spesielt utsatt og det er kjent at tradisjonen med hvite flagg på hus som hadde en «gifteferdig» datter tok slutt mens PLO rådet området. Men det finnes også tusenvis av menn uten høyre pekefinger I dette omådet. Det er tegn på seksuell mishandling som de ble utsatt for av PLO. Etter slik mishandling ble «skytefingenren» hogget av dem, ble jeg fortalt av en som var der på denne tiden. Hevnen fra hjemmefronten i Libanon da de skulle rydde opp i leirene for å pågripe PLO-soldater var grusom.

Sharoon gjorde mye for Israel. Han var en stor strateg. Han fikk slutt på Hizbollahs daglige angep på Nord-Israel, og jaget PLO ut av Libanon. At de kom tilbake, var ikke hans ansvar. Det kan vi takke Oslo-avtalen for.

Australias utenriksminister

Australias utenriksminister: - Israelske bosetninger i Samaria og Judea er lovlige
The Times of Israel 2014.01.17

Under et møte med Israels utenriksminister Avigdor Liberman i Jerusalem denne uken sa Australias utenriksminister Julie Bishop, at de jødiske bosetninger i Samaria og Judea må anses som legale etter internasjonal lov


Den australske utenriksminister Julie Bishop (t.v.) sammen med Israels utenriksmiister Avigdor Liberman i Jerusalem

I et åpenhjertig intervju med The Times of Israel uttrykker Australias utenriksminister Julie Bishop skepsis til fredsprosessen mellom Israel og den arabiske selvstyremyndighet. Hun legger til at hun anser at en boikott av Israel må anses som antisemittisk.

Den australske utenriksminister Bishop besøkte i helgen Jerusalem for å delta i Ariel Sharons bisettelse.

I intervjuet gir hun en klar støtte til Israel når det gjelder jødiske bosettingene i Samaria og Judea, idet hun på Australias vegne betegner disse som klart legale etter internasjonal lov. Hun oppfordrer derfor det internasjonale samfunnet til å avstå å kalle bosetningene ulovlige etter internasjonal lov.

Utenriksministeren nektet å fordømme israelske initiativ til å bygge flere boliger utover den grønne linjen. "Jeg ønsker ikke å forhåndsdømme de grunnleggende spørsmålene i fredsforhandlingene. Spørsmålet om bosetningene er ikke absolutt og helt grunnleggende for forhandlingene som er i gang, og jeg tror det er riktig at vi nå gir disse forhandlingene en sjanse for å lykkes uten kun press på Israel. Jeg kan ikke skjønne hvilken folkerett, som har erklært de jødiske bosettinger for ulovlige," sa hun.

Fair Play-pris

Stridsklev og Leif-Arne Tvedt har fått Fair Play-pris for 2013. Foto: Stian Kittilsen

Stridsklev fikk Fair Play-pris for 2013

Stridsklev kan glede seg over at de har blitt kåret til årets Fair Play-klubb i Telemark for 2013.

Stian Kittilsen

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 10.01.2014 kl 17:16 Oppdatert 10.01.2014 kl 17:16

---

---

Stridsklev har gjennomført omfattende Fair Play-tiltak i klubben, og det var en stolt styreleder som mottok budskapet om at de vil få prisen.

– Det var en veldig gledelig beskjed å få. Vi er heldige som har en trenerkoordinator Kristin Wærstad, som har stått bak mange av disse Fair Play-tiltakene, sier Leif-Arne Tvedt.

Høytidelig overrekkelse

Inkluderingsansvarlig i Norges Fotballforbund (NFF), Henrik Lunde, sier til fotball.no at det vil bli en høytidelig utdeling av prisen ved en senere anledning.

– Utdelingen skjer ofte i stappfulle klubbhus med presse og ordfører til stede, og blir således en strålende måte for klubben å vise at de tar ansvar for holdninger og god oppførsel blant sine spillere, sier Lunde.

Herøya, som er tidligere vinner av prisen, fikk blant annet besøk av Per Ravn Omdal.

– Vi skal lage en skikkelig festkveld av når prisen skal overrekkes, sier Stridsklev-leder Tvedt.

Her er noen av Fair Play-tiltakene Stridsklev har implementert: 

* Ta imot gjestende lag med en egen kampvert.

* Utdanning av egne klubbdommere.

* Egen Fair Play-kontrakt for klubbens spillere.

* Gjennomføring av diverse Fair Play-aktiviteter.

– Det handler i bunn og grunn om å vise god folkeskikk og gjensidig respekt for hverandre på fotball-banen, avslutter Leif-Arne Tvedt.