Jentene i Breviksrevyen bejubler kvinners stemmerett og er like elegante og velklingende som damene på scenen i Broadway.
Foto: Vivi Sævik
Glitrende Breviksrevy
Når hele ensemblet i Breviksrevyen entrer scenen der herrene er elegant
ikledd kjole og hvitt og flosshatt, og damene i sølvglitrende, lange kjoler,
da er det umiddelbart fest. Breviksrevyen leverer en forrykende 25 års
jubileumsforestilling med sang, snert og skarpt blikk.
Ole Ødegaard og Per Henrik Rydning har stått på scenen i imponerende 25 oppføringer med Breviksrevyen. Applaus.
Foto: Vivi Sævik
Siri Lundsholt fremstiller sokneprest Hege M. Andal som har senket
dørterskelen inn til Brevik kirke så mye at noen synes det kan bli for
mye av det folkelige. Men Brevik kirke får sin hyllest.
Foto: Vivi Sævik
Nykommeren Per Ludvig Pellik Gusfre markerer seg godt i Breviksrevyen i
flere roller, som blant annet som storsjarmør og dansekavaler for
dameneute på byen.
Foto: Vivi Sævik
Breviksrevyen har 16 skuespillere på scenen, og de leverer en glitrende jubileumsrevy.
Foto: Vivi Sævik
Breviksrevyen 25 år
Se våre bilder fra jubileumsforestillingen til Breviksrevyen. Alle foto: Vivi
Sævik
Se bildene
Umiddelbart ser man koreograf Tine Fossmos grep i åpningsnummeret.
Skuespillerne glitrer på scenen. Tonen er satt.
Det er slett ikke verst at seniorene i Breviksrevyen bare er i 50-årene og
still going. Det var nemlig Per Henrik Rydning og Ole Ødegaard som fortsatte
ballet etter åpningsnummeret.
– Noen ganger sitter det som et skudd, mens andre ganger går det rett i dass,
sang de to herrene.
Og det må hermed iles til og sies at det denne gang satt det som et skudd med
et fyrverkeri av en jubileumsrevy. «Åra har gått, revy har bestått, 25 år
med Breviksrevyen», synger Ole og Per Henrik, og de to har vært der hver
eneste gang gang, og de leverer så det holder hver gang også. De er vi glad
i.
Til besvær
Rett over på selvironi og harselering med hvordan man kjøper revybilletter på
Billettservice. Siri Lundsholt og Paul Nicolai Knudsen laget gjenkjennende
humring i salen, for fomling med billlettkjøp på telefon og nett er velkjent
hos mange.
Ny i Breviksrevyen i år er Per Ludvig Pellik Gusfre fra Langesund som vender
hjem til sin barndomsby for å snuse på revylivet der. Og Pellik markerer seg
både som aktiv, humørfylt skuespiller i mange roller, og som en styrke for
sangen i revyen.
Festlig er han som ungkar på by`n, flørtende som dansekavaler med damene.
Sammen med lillebror Robert Gusfre i mimresangen «Lyden av Brevik», fører
brødrene an i et mimrende sangnummer om alt som en gang var Brevik. Hele
ensemblet blir med, og dette nummeret er spesielt lekkert også scenemessig
med lyssettingen og korsangen og suggererende og fengende musikk.
Det må forøvrig sies at Robert Gusfre har Breviksrevyens vakreste og varmeste
stemme.
Siri de luxe
Forestillingen griper gudskjelov tak i aktuelle saker. Siri Lundsholt er
revskuespiller de luxe, med hele fjeset og hele kroppen, blant annet som
irriterende pliktoppfyllende parkeringsvakt i Porsgrunn by, og som
sokneprest Hege M. Andal i Brevik menighet, blant annet.
Årets hyllest i Breviksrevyen går til Brevik kirke som feirer sitt
50-årsjubileum i år. Dette er nummeret for de lokalkjente.
De som har oppfattet hvordan Brevik menighet har jobbet målbevisst med å senke
dørterskelen inn til kirken under Hege M. Andals ledelse, får seg flere
gapskratter i dette nummeret. Joda, her er både gospelkoret, prestens
operasyngende ektemann Arild Bakke, kirkekaffedrikkende gamle damer,
kirke-MC-klubben, kirketrall, kirkesuppe, og sannelig også kirketrim-damene.
Til og med Hege-prests og operasanger-Arilds bikkje er med på kirkescenen.
Kirkehyllesten, tidvis harseleringen, var fornøyelig og pirker nok bort i noen
og enhverbrevigianeres fordommer og motvillighet mot forandringer: At
soknepresten leder Brevik menighet både ut i dette fæle Facebook og
inviterer operasang og suppe inn i kirkerommet, det er visst fysj-fysj for
noen av de faste kirketraverne. Kanskje forstår vi mer nå hvorfor
soknepresten har tatt seg ett og et halvt års permisjon bort fra det
trangsvikske Brevik?
Skarpt blikk
Tekstforfatter Heidi Bordier har et skarpt blikk og har nok oppfattet kanskje
mer enn godt er i hjembyen sin, noe denne anmelder både registrerer og
liker. Bordiers tekster er dyktig revy-håndverk.
Det er så deilig å høre og
se revytekster som handler om noe annet enn kropp og, unnskyld meg, klissen
kjærlighet og ekteskapskrangel.
Breviksrevyen har noen aktører som er så dyktige at de hadde fortjent en
hyllest hver og en:
Gummitrynet Jan Fredrik Norstrøm som også synger godt. Ulf Sørbø som er så
lealøs i både fjes og kropp at han eier publikum i sine nummer. Ole André
Lie hærlig vimsete som Ingrid Espelid Hovig som laget suppe av Breviks store
sønn. Hilde Oddaker er markant i ett og alt, det samme er surrebukken Per
Erik Marki som selvfølgelig ikke er surrete, men god.
De unge Paul Nicolai Knudsen, Nora Fosse, Anne-Malin Halvorsen, Katrine
Berntsen og Kristin Røe Isaksen går solid inn og ut av alle sine roller. Og
Lene Elvig-Sjøstrøm som begynner å bli veteran hun også, er alltid stø i
sine roller.
Hatten av for bamblingene
Pilten er god i år igjen, i Per Henrik Rydnings trofaste, humørfylte og skarpe
figur. Denne gang tar han sannelig av seg hatten til ære for bamblingene for
både det ene og det andre som ikke skal røpes her.
Denne anmelder moret seg kostelig i sketsjen om fergekontoret der Per Ludvig
Gusfre forsøkte å kjøpe billett til ferga for bil og tilhenger, av
fergekontoransatt Ole Ødegaard. Det skal sannelig ikke være enkelt å kjøpe
fergebillett til Bjørkøya, nei. Bruk telefonen, takk.
Jentene bejublet 100 års stemmerett for kvinner, flott og elegant. Gutta
bejublet gassgrillen og brannmennene i Brevik. Og så er det selvsagt dårlig
gjort å ikke nevne alle de andre gode numrene.
Dette er dyktig godt levert, Breviksrevyen, med velklingende, svingende
orkester.
Uten Kari på scenen
Kari Hansen Ødegaard er regissør for Breviksrevyen i år. Det betyr at dette er
den eneste Breviksrevyen på 24 år som er uten markante Kari Hansen Ødegaard
på scenen.
Kapellmester og gitarist er Frode Heggeli Kvisvik, og han har med seg Nils
Henrik Mostraum på bass, Carl Erik Hansen på trommer og Taisto Onnela på
tangenter.
Lyden er det Christian Brekkling som styrer med sin profesjonalitet. En ekstra
stjerne går til Terje Gundersen fra Teater Ibsen som står for scenografi og
en utrolig flott lyssetting som løfter hele forestillingen.
Tine Fossmo har vært koreograf på de tre største fellesnumrene, og hun leverer
alltid dytig håndverk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar