onsdag 9. juli 2014

Forsinket

...
Foto: Illustrasjon Ikea

Ikea blir forsinket

Åpningen av IKEA på Danebo ved Larvik blir utsatt.
Publisert 08.07.2014 kl 14:36 Oppdatert 08.07.2014 kl 16:58 
 
 
Opprinnelig skulle møbelkjeden IKEA åpne sitt nye varehus i desember 2015. Da måtte i så fall byggearbeidet allerede ha startet, siden byggetiden er anslått til halvannet år.

Og ennå er ikke forslaget til reguleringsplan sendt inn.
– Vi er i sluttfasen og jobber på spreng med reguleringsplanen. Vi regner med at den blir sendt i løpet av september.

Det sier kommunikasjonssjef Jan Christian Thommesen i IKEA. Årsaken til at planen ikke er sendt inn er at det er et tungt prosjekt, og at det har tatt noe lenger tid enn forutsett.
 
Bak skjema
Et annet stort etableringsprosjekt – på Ringsaker i Hedmark – har også vært på blokka. Dette varehuset åpner våren 2015.

– Prosjektet på Danebo er ryddig, og vi har ikke hatt noen skjær i sjøen, med unntak av at vi er litt bak skjema.
 
– Når kan dere åpne?
– Det er mange variabler. Derfor er det ikke riktig å sette en dato, det har vi brent oss på tidligere. Det er mye enklere å gjøre det når spaden er satt i jorda, sier Thommesen.

IKEAs tomt er på 245 mål, men de skal bare bruke 80 mål. Siden prosjektet både ligger i Sandefjord og Larvik, må reguleringsplanen behandles i begge kommunene, både administrativt og politisk.
 
Tidligst i slutten av 2016
Ifølge avdelingsleder Ivar Holt i arealplanseksjonen i Sandefjord vil de bruke seks-sju uker på å behandle planen. Gitt at IKEA sender inn planen i september, kan den komme til førstegangs behandling hos politikerne i planutvalget i november. Så blir det høring til over nyttår og sluttbehandling i utvalget i april, og i bystyret i mai eller juni.

Med et slikt tidsforløp kan dermed åpningen på Danebo først skje mot slutten av 2016.
– Vi kommer til å ha et tett samarbeid med Larvik, og legger opp til parallell behandling.

Etter å ha lett i to år etter en egnet tomt kjøpte IKEA tomta på Danebo i 2009. Men det var først i 2013, på tampen av den forrige regjeringsperioden, at daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) unntok IKEA fra forbudet mot etablering ved E18.

Fast i Brevik

...
Denne polske traileren kjørte seg bom fast i Trosvikvegen i Brevik, etter at GPSen i bilen ledet sjåføren på ville veier. Traileren brukte et par timer på å komme seg løs ved egen hjelp. Foto: PD-tipser

Trailer kjørte seg fast i Brevik

Ved 19.30-tiden tirsdag kveld var det en polsk trailer som var på vei til fergeterminalen i Langesund, men han kjørte seg bom fast i Trosvikvegen i Brevik.
Publisert 09.07.2014 kl 09:27 Oppdatert 09.07.2014 kl 09:37


Den polske traileren hadde vært på oppdrag på Yara på Herøya, og den polske sjåføren ville kjøre bilen til fergeterminalen i Langesund slik at han kunne legge seg til å sove der.

Sjåføren ville kjøre over Breviksbrua, men brua er stengt etter klokka 19 om kvelden. Da er brua åpen kun for gående og syklende.

GPSen i bilen viste da at korteste vei fra Brevik til E18 var ned Korvettenbakken og gjennom Trosvikvegen. Først forsøkte sjåføren åkjøre traileren under jernbaneundergangen forbi Vard i Trosvikbukta. Men det gikk ikke.

Da rygget han traileren bakover og kjørte inn i Trosvikvegen. Der kjørte den seg bom fast.
Trosvikvegen går under Trosvikvegen bru og forbi inngangen til fjellageret til Diplom-Is. Gjennom boliggata videre herfra til Øvre Torg er det knapt plass til en personbil, og i alle fall ikke en stor trailer.

Det er ikke første gang at trailere kjører seg fast i dette området i Trosvikvegen i Brevik. Denne gang kom traileren løs etter at sjåføren hadde lirket fram og tilbake i to timer.

Varmest i landet i natt

...
Foto: Inge Fjelddalen

Her var det varmest i landet i natt

SKIEN: Ingen steder i landet var det varmere enn i Skien i natt.
Publisert 09.07.2014 kl 10:00 Oppdatert 09.07.2014 kl 11:13

Hvordan takler du sommervarmen?

Det er nydelig. Endelig er sommervarmen her!
Jeg er trøtt. I natt lå jeg og vred meg og fikk ikke sove!
Jeg tar været som det kommer.
Antall stemmer: 72


På målestasjonen på Geiteryggen i Skien krøp aldri temperaturene under 20,9 grader i løpet av natten. Det betyr at Skien både hadde årets første tropenatt og den høyeste målte minimumstemperaturen i hele landet.
Det får TA opplyst fra Meteorologisk institutt.
 
ALDRI UNDER 20 GRADER
En tropenatt betyr at det må være minst 20 grader mellom klokken 20.00 og klokken 08.00. Det er strenge «regler» knyttet til dette, og skulle gradestokken bevege seg et aldri så lite desimal under den magiske «20-grensen», blir det ingen tropenatt å registrere.
 
TRE TROPENETTER I LANDET
TA har fått listen over alle målestasjonene til Meteorologisk institutt. På denne listen vises den laveste registrerte temperaturen i løpet av natten. Og liker man varme netter kan det kanskje anbefales å oppholde seg i byer som begynner på «S».

- Det var tre steder i landet som hadde tropenatt i løpet av natten. Det var Skien med sine 20,9 grader, Sarpsborg med 20,1 og Sande i Vestfold som akkuratt klarte tropenatten med sine 20,0 grader, sier meteorolog Eurora Stenmark hos Meteorologisk institutt.

Hun legger til at det er disse målingene som anses for å være de offisielle når det rapporteres om tropenetter i Norge.
 
Dette er nattens minimumstemperaturer ved målestasjonene rundt om i Telemark:
Skien (Geiteryggen) - 20,9 grader

Porsgrunn (Ås) - 19,5 grader

Gvarv (Nes) - 18.6 grader

Jomfruland - Kragerø - 18,5 grader

Notodden flyplass - 16,6 grader

Tveitsund (Treungen) - 16,0 grader

Vågsli (Vinje) - 15,0 grader

Møsstrand - 14,2 grader

tirsdag 8. juli 2014

Åpningsloven


En gang hadde vi Brustadbua, med tanke på åpningsloven og når det var greit å ha åpent, og hvem som skulle ha lov til å ha åpent.

Hva skjer i dag, er litt redd for hva som kan komme til å skje, det ser ut som den sittende
regjeringen på død og liv skal ha åpent.

Men har KRF glemt det som står i bibelen, ????

Hva sier de fleste om dette, de vil ha en dag fri..

Er det så vanskelig, gå etter det som står i bibelen




fredag 4. juli 2014

Bamble

...
Linedance er en av aktivitetene som er brukt. Foto: Tom B. Hansen

Bamble trekkes fram

De kommunale barnehagene i Bamble trekkes fram som et eksempel til etterfølgelse i Helserådets spesialnummer om fysisk aktivitet.
Publisert 03.07.2014 kl 19:42 Oppdatert 03.07.2014 kl 19:42


I Bamble kommune har skolene og barnehagene et overordnet strategidokument. Der trekkes de overordnede linjene for hva som skal være satsingsområder, og fysisk aktivitet og kosthold står høyt på lista hvert eneste år.

Barnehagene lager også egne årsplaner, og der er fysisk aktivitet og kosthold omtalt hos samtlige.

Barnehagene har sammen med fysioterapitjenesten i kommunen laget en gruppe som kalles Fiffen. Friskusene i farta består av aktivitetskontakter fra alle barnehagene. Fiffen er et faglig forum hvor de hjelper hverandre med gode ideer, og gir hverandre inspirasjon til å jobbe i de respektive barnehagene og synliggjøre praksisen som finnes i de ulike barnehagene.

Som PD har omtalt ved flere anledninger, er målet med dette arbeidet å sørge for mer og variert aktivitet for alle som går i de kommunale barnehagene i Bamble. Og variasjonen i aktiviteter er imponerende. Alt fra olympiske vinterøvelser til linedans har stått på programmet det siste året.

onsdag 2. juli 2014

Flølo vil spørre folket

...
 
Jon Pieter Flølo mener det ikke ligger mye penger på bordet for Bamble ved en eventuell kommunesammenslåing. Den økonomiske gulroten Kommunaldepartementet lokker sammenslåingsvillige kommuner med, er liten for Bambles del. Flølo deler overhodet ikke skiensordførerens begeistring for en ny storkommune. Foto: Geir Fragell

Publisert 01.07.2014 kl 19:16 Oppdatert 01.07.2014 kl 19:16



Flølo vil spørre folket

Ordfører Jon Pieter Flølo kan så langt ikke se en eneste grunn til at Bamble skal slås sammen med andre kommuner.
– Vi er pålagt av regjeringen å iverksette en prosess for å se på kommunesammenslåing, og jeg vil bidra til å framskaffe det beste beslutningsgrunnlaget vi kan få. Vi kan høre innbyggernes mening gjennom en rådgivende folkeavstemning eller spørreundersøkelse. Vi legger opp til å gjennomføre en spørreundersøkelse våren 2016, sier Flølo (Frp).

Det var en skyet sommerdag med florlett regn på solkysten tirsdag formiddag. Øverst på haugen ligger rådhuset i kommunesenteret Langesund. Der mener ledelsen at landkommunen Bamble er fragmentert nok som den er, om de ikke skal utvide grensene med Melum, Skotfoss, Neslandsvatn og Sannidal også.

Langt fra Vest-Bamble

For noen er det fortsatt langt fra rå-Bamble i vest til bysenteret i Langesund. Det andre kommunesenteret Stathelle har slått seg stort opp på handel, og den interne rivaliseringen er blitt større. Nå bygger de ut for mer handel på Rugtvedt på andre siden av tunnelen også. I tillegg har man Herre, et gammelt industri- og arbeidersamfunn som lever sitt eget liv.

Når vi først er i gang, la oss ramse opp flere spredte småsamfunn i Bamble: Rønholt, Rørholt, Dørdal, Herum, Valle og Findal. Denne brokete infrastrukturen fra skjærgård til langt inn i ødemarka skal ordføreren holde styr på, og sørge for at samtlige innbyggere fra forholdsvis sentrale til ytterst rurale strøk får like gode offentlige tilbud.

– Kommunesammenslåing er en enormt stor øvelse med vanskelige beslutningsprosesser, sier Flølo.
Den tidligere politimannen (56) har vært ordfører i syv år og trives i jobben. Han mener Bamble er en veldrevet kommune som leverer gode tjenester og har orden på økonomien.

– Hvorfor skal vi da endre på dette? Det har aldri i min tid vært noe ønske fra Bamble-politikerne om å endre strukturen. Dette styrer vi via eierskapsmeldinga, og vi samarbeider med grenlandskommunene om mye. Primæroppgaver som helse og skole, felles barnevernsvakt, 110-sentral, IKT, arkiv, innkjøpsenhet, krisesenter, renovasjon og miljøretta helsevern, sier Flølo.

Tror du Bamble blir oppfattet som en litt sær outsider i samarbeidet?
– Bamble er godt med, men det er forskjell på bykommuner og landkommuner. Vi har en annen logistikk og andre forutsetninger, sier Flølo.

Ikke noe mål for alle

På vårparten hadde alle landets Frp-ordførere møte med kommunalministeren. Kommunereform var ett av temaene.

– Det er ikke noe mål at alle kommuner skal slå seg sammen med noen. Regjeringen ønsker å fase ut fylkeskommunen etter hvert, og bygge opp kommunene til å ta mer ansvar og oppgaver. Det viktigste er gode og likeverdig tilbud til innbyggerne, og hver kommune må sette seg i stand til å håndtere alle pålagte oppgaver på ulike nivå. Det er utrolig viktig å ha god nok kompetanse og kapasitet, og der vi mangler noe søker vi samarbeid. Dette fungerer godt. Pr. i dag er jeg ikke for sammenslåing med noen. Det er ikke aktuelt slik jeg ser det nå, sier Flølo.

Han er fra Sandane i Sogn og Fjordane, og ble Telemarks første Frp-ordfører da han tok over kjedet i 2007. Eks-lensmannen, som er sønn av en lensmann, har ikke et snev av det skulende, vurderende politiblikket som forbausende mange i etaten pådrar seg i tjenesten. Flølo er helt motsatt, framstår som vennlig og inkluderende, omtrent som politimester Bastian. Derfor er han populær blant bamblinger.

I en storkommune ser Flølo for seg at nærheten mellom folk blir mindre og avstanden til beslutningstakerne vil øke. Han bruker aldershjemmet i Vest-Bamble som eksempel: Der snur de seg kjapt og tar seg av sine egne ved akutte behov. Ordføreren er bekymret for at noe av det lokale engasjementet og den lokale kunnskapen kan forsvinne i en storkommune.

Mindre demokrati

– Bare i Bamble kommune har vi rundt 80 personer som fungerer som lokale ombudsmenn. Dette er kommunestyret, og råd og utvalg på alle nivå. Tar vi med Skien og Porsgrunn har vi anslagsvis 300 slike ombudspersoner. I en storkommune vil det bli færre. Er det å styrke lokaldemokratiet? 

Lokaldemokrati er avhengig av engasjement fra mange. Det må ikke bli for stor avstand mellom innbyggere og politikere. Da kommer vi ut å kjøre, sier Flølo.

Han presiserer at han er lojal mot regjeringens pålegg om å utrede kommunesammenslåing.
– De forventer at kommunene tar et aktivt engasjement for å utrede beslutningsgrunnlaget, og det støtter jeg 100 prosent, sier ordføreren.

Dersom det er ett sted på Norgeskartet lysene står og blinker for sammenslåing, er det Skien og Porsgrunn, mener noen. Ser du ikke at de kan ha et poeng?

– Jeg tror ikke regjeringen har plukka ut områder der lysa står og blinker. Jeg tror heller ikke vi har noe beslutningsgrunnlag klart før kommunevalget neste år. I Grenlandssamarbeidet har vi store kommuner og det er veldig mye som skal på plass i en prosess med mulig sammenslåing, sier Flølo.

Noen av dine partikolleger tar til orde for sammenslåing av Porsgrunn, Bamble og Larvik. Er dette mer politisk spiselig enn ekteskap med Skien?

– Dette er eventualiteter. Det er mye følelser i saken, og man kan ikke handle utfra følelser i en sånn sak. Til det er den altfor viktig for innbyggernes framtid, sier Flølo.

Du skal på felles formannskapsmøte om kommunesammenslåing i Kragerø i september?
– Arbeidsutvalget skal møtes i forkant og lage en veldig klar dagsorden. Vi kan ikke ha to dager med diskusjon basert på følelser og synsing, sier Flølo.

«Robinson» på tv

...
ENDELEG SKILT: - Det handlar om identitet, og betyr mykje for oss som bur her, seier Thomas Vågen, som har vore pådrivar for å få stadnamnet på skilt. Møsstrond sokn strekkjer seg rundt Møsvatn, den største innsjøen i Telemark. Foto: Kjersti Kaasa

Da de så «Robinson» på tv var begeret fullt

VINJE/TINN: No skal det ikkje lenger rå tvil. Her heiter det Møsstrond, og ikkje Møsvann – eller Rauland.
Kjersti Kaasa E-post
Publisert 02.07.2014 kl 08:41 Oppdatert 02.07.2014 kl 08:46


Det var Robinson-ekspedisjonen i 2012 som var dròpen for Thomas Vågen og fleire fastbuande møsstrendingar.

– Media framstilte det som ekspedisjonen fann stad på Rauland, men det gjorde den slett ikkje. Den blei filma her, på Møsstrond, seier han.

Dette var berre eit symptom på noko Vågen lenge hadde forstått: ikkje alle veit kor Møsstrond er.
For dei uinnvigde er kanskje ei lita innføring på sin plass: Møsstrond er eit delvis veglaust samfunn som er stort i areal og lite i innbyggjartal. Bygda strekkjer seg langs dei milelange strendene kring Telemarks største innsjø Møsvatn, og forbi Argehovd inne på Hardangervidda.
 
40 VEGLAUSE
Jamfør VandreTelemark bur det om lag 150 menneske i fjellbygda Møsstrond, og rundt 40 av innbyggjarane er busette på gardar langt unna bilvegen sitt endepunkt på Varland. Desse nyttar vatnet som ferdselsåre, heile året rundt.

Under islegging og isløysing høvesvis om hausten og våren, kan innbyggjarane på dei veglause gardane vera isfaste og utan tilgang på både post og butikk i fleire veker.
Inntil våren 2002 hadde Møsstrond sin eigen internatskule på øya Hovden, kor også kyrkja ligg. Grunna lågt elevtal blei skuledrifta avvikla, og no går ungane frå Møsstrond på Rauland skule.
Googlar du «Møsstrond» får du ikkje denne informasjonen. Søkjer du etter «Møsstrond» i karttenester på nett, får du ingen treff.

– Slik kan me ikkje ha det, slo Thomas Vågen fast.
Dermed ringde han kommunen, og bad om eit skilt. Han møtte velvilje både hjå kommune og vegvesen.
 
ENDRING I KARTVERK
At det blei Møsstrond, og ikkje Møsvatn, blei avgjort demokratisk på eit allmøte med fastbuande i regi av kommunen.

– Veldig fint at kommunen tok initiativ til det møtet, og kom til Møsstrond for å drøfte spørsmålet med oss, syns Vågen.

Eit par år seinare og med den formelle endringa i Statens kartverk på plass står skiltet fest i bakken, og varslar kvitt på blått akkurat kor i geografien forbipasserande befinn seg. Det er Vågen glad for.

– Det handlar om identitet, og betyr mykje for oss som bur her, seier han.

Vågen trur skiltet vil gjera heimstaden synlegare og meir tilgjengeleg også for turistar. Dette er eit relevant poeng, meiner han, då reiseliv og turisme er noko av det mange møsstrendingar livnærer seg på.

– Det blir mykje lettare å lose folk som ikkje er kjende, no som me har skilt, konkluderer han.