Nye Nissan

BLINKSKUDD: Nissan har skutt blink med linjene, også sett på skrå bakfra. (Foto: NISSAN)

Prøvekjørt:

Nye Nissan Qashqai imponerer

Godt levert fra Nissan, til gode priser, selv med én stor svakhet for det norske markedet.

Tekst:

• Lord Arnstein Landsem - DinSide.no

Onsdag 29.01.2014, kl. 07:56

Skriv ut 0

Når - hvis i det hele tatt - elbil-hypen i Norge roer seg litt ned, er det likevel gode sjanser for at tusenvis av nordmenn retter sitt kjøpelystne blikk mot nærmeste Nissan-forhandler. Ikke for å kjøpe elbilsuksessen Leaf, men for å kjøpe nye Qashqai.
Forrige generasjon ble nærmest en norsk folkebil, og ga enorme inntekter til et selskap som, etter noen års ørkenvandring, trengte sårt til en bestselger. Folk i alle samfunnslag, og fra alle deler av landet ville ha en Qashqai. Og kjøpte den.

Les her vår forrige test, av en oppgradert utgave
Hvorfor solgte den så bra? Qashqai har gjort det meste helt greit, men ingenting spesielt bra. Hvorfor akkurat Qashqai solgte så uendelig mye bedre enn sine jevnbyrdige rivaler som Mitsubishi 

ASX/Peugeot 4008/Citroën C4 Aircross og Skoda Yeti får bli et av livets store ubesvarte spørsmål. Men samtidig er det liksom ikke så mye å diskutere når Nissan har solgt to millioner av forrige generasjon siden 2007.

Designløft av de sjeldne

BARSKT: - og vakkert på samme tid. Et forbilledlig design. (Foto: NISSAN)

Nå ser faktisk ting bedre ut i våre øyne. Rent bokstavelig. I tillegg til at prisene er svært attraktive - den starter på 248.000 kroner. Den helt ferske 2014 Qashqai er en totalt ny bil, og den ser virkelig lekker ut.

Designmessig snakker vi kvantesprang i forhold til den temmelig kjedelige forrige generasjon Qashqai.

Alt av linjer stemmer, og spesielt frontpartiet er riktig så frekt og lekkert. Således er skribenten ekstremt positivt overrasket uten å ha kjørt bilen en eneste meter.
Selv om designen er helt ny, har man heldigvis ikke forstørret bilen for mye. Den er 4,7 centimeter lengre enn forgjengeren og to centimeter bredere - men den er 1,5 centimeter lavere.
Nye Qashqai er også den første modellen som er basert på den nye CMF-plattformen (Common Module Family) – et Renault/Nissan-samarbeid. Det betyr 40 kilo mindre egenvekt tross mer rikholdig utstyr.
Se også: Er dette årets feteste bruktbilannonse?

Valgfrie detaljer

Hvis du vil ytterligere forfine bilen et lite hakk, finnes det diverse kromdetaljer som ekstrautstyr, inkludert speilhus og sidelister med kromeffekt. Utvendig trenger du absolutt ikke ende opp som den typiske kjedelige nordmann med enten sort- eller sølvfarget bil, her kan du velge mellom lekre lakkfarger som Ink Blue, Magnetic Red, Bronze, Night Shade og White Pearl.

 

Interiøret er vesentlig forbedret, og er blitt et trivelig sted å være. (Foto: Nissan)

Tre utstyrsnivåer

Tre utstyrsnivåer er tilgjengelige: Visia, Acenta og Tekna. (Mer om prisene lenger nede i teksten.) "Safety"-pakken med de fleste av sikkerhetssystemene er ekstrautstyr i Acenta og standard i Tekna. Men et par systemer, som for eksempel tretthetsvarsling og den automatiske parkeringshjelpen er ekstrautstyr i Tekna.

Nissans Safety Shield-teknologier inkluderer nå automatisk nødbremsesystem, filskiftevarsling og gjenkjenning av trafikkskilt. I tillegg til bevegelsesdetektor, automatisk nedblending av fjernlys samt varsling hvis sjåføren begynner å bli trett. Mer om det aller viktigste sikkerhetsutstyret

Super-enkelt å parkere

Morsomst er kanskje den smarte parkeringsassistenten, som gjør både lukeparkering og bås-parkering til en lek. Det kan vi bekrefte etter å ha testet systemet.
 
Du bare kjører tett opptil plassen du vil ha, så skanner bilen den for deg. Hvis den er stor nok, tegner den opp et bilde på skjermen, og du gjør så bare som du får beskjed om. Det viktige er bare å slippe rattet, så kommer beskjedene opp. Kjør frem. Rygg tilbake. Stopp. Superenkelt.

NissanConnect sørger for at smart-telefoner blir integrert, slik at du kan få nyhetsoppdateringer fra mobilen inn på navi-skjermen, eller strømme musikk via bluetooth.
Navigasjonsskjermen er enkel å bruke, og med syvtommers skjerm er den stor nok. Med mindre du kommer rett fra en Tesla Model S da...

Mer plass innvendig

Bilen fall skal være romsligere enn før både for folk og bagasje. Bagasjerommet er på 430 liter, noe som er 20 liter mer enn i forgjengeren.  

 

Lasterommet er mer fleksibelt, og kommer blant annet med flyttbar bunn/"hylle"-løsning som standard. Det er også nytt at bakluken nå går 15 centimeter høyere.

 

Bagasjerommet er greit å bruke, men mange vil nok savne syvseters Qashqai som ikke lenger er tilgjengelig. (Foto: Nissan)

Alle versjoner får LED kjørelys og enkelte versjoner til og med LED hovedlys.
Les også: Dette kaller vi comeback!

Fire turbo-motorer

Lanseringsutvalget omfatter tre motorer, alle med turbolading. To dieselmotorer på 1,5 og 1,6-liter, og en helt ny 1,2-liter bensin, som erstatter 1,6 bensin. Tilgjengelige versjoner er som følger:  

Bensin

• 1,2 DIG-T 115 hk, 190 Nm, forbruk: 0,56 l/mil, CO₂: 129 g/km

Diesel

• 1,5 dCi 110 hk, 260 Nm, forbruk: 0,38 l/mil, CO₂: 99 g/km
• 1,6 dCi 130 hk, 300 Nm, forbruk: fra 0,44 l/mil, CO₂: fra 115 g/km

Vi har kjørt 1,2-bensin og 1,5-diesel, begge med sekstrinns manuell girkasse. Dieselmotoren gjør det den skal, og har et behagelig støynivå. Den har et ok skyv i turtallsområdet 2-3.000, og bør være mer enn sterk nok for de fleste potensielle kunder.

Imponerer med bensin

Den som virkelig imponerer er 1,2-liters bensin. Til tross for sin beskjedne størrelse i kubikk, har den et godt skyv, og du trenger ikke å jage den manisk for å ha nok effekt. Alt i alt en særdeles positiv overraskelse, selv om den sikkert vil lide litt hvis man laster bilen med mye utstyr og mye folk.

Den manuelle sekstrinns kassen er god å bruke, men kunder kan også kjøpe en ny Xtronic automatgirkasse. Denne er av den trinnløse typen (kontinuerlig variabel eller CVT), og den er tilgjengelig med 1,6 dCi-motoren.

Her er det mest snø

Sjekk den brøytakanten: I Bondal får brøytemannskapet skryt for jobben de gjør. (Foto: Privat

Her er det mest snø i Telemark

Snømengden byr på spektakulære scener i Tuddal.

Av:

Matias Smørvik

Publisert

28.01.2014 12:33

Snødybde i Telemark

• Tuddal: 110 centimeter
• Postmyr i Drangedal: 96 centimeter
• Møsvatn: 86 centimeter
• Drangedal: 54 centimeter
• Fyresdal: 46 centimeter
• Rjukan: 40 centimeter
• Notodden: 28 centimeter
• Skien: 20 centimeter
• Gvarv: 18 centimeter
   

– Vi har fylkets fineste brøytekanter. De som brøyter her gjør ikke noe annet enn en kjempejobb. Det er noe eksotisk over synet, jubler hytteeier Helga Lilleland.

De siste to helgene har de brukt på hytta hvor det fortsatt gjenstår mye måkejobbing. Til helgen må de nemlig opp igjen for å hindre at hyttetaket ikke raser sammen. Vi i Varden vil ha dine snøbilder. Send oss en epost på redaksjonen@varden.no eller en MMS med kodeordet VA TIPS til 2323.

Slipper regnet

Klimastasjoner plassert rundt i Telemark viser at Tuddal i Hjartdal har størst snødybde i fylket. 110 centimeter måler værstasjonen der, men Lilleland tror snømengden er enda større i området hvor hytta deres ligger.

– I Bondal tror jeg vi har mye mer. Det må være godt over to meter her, men det kommer sikkert litt an på hvordan man måler også, og hvordan snøen pakker seg, sier Lilleland.

Se den komplette snølisten i faktaboksen til høyre.

Det vil komme enda mer snø i dagene fremover. Nedbøren tar seg faktisk opp over hele fylket til i morgen, og det vil stort sett snø uavbrutt de neste ni dagene. Bare frem til helgen vil det falle 20-30 centimeter nedbør over fylket. Og i motsetning til de milde desembermånedene kommer alt som snø, ikke noe regn.

– Det vil alltid være lokale forskjeller, selv om snøen vil falle jevnt over fylket. De største målingene vi har er i fjellet, og kanskje mest vest- og sørover i fylket. Mens det kommer noe mindre snø i de kystnære områdene, sier vakthavende meteorolog Terje Alsvik Valløe.

Snøhuler og truger

Det siste døgnet har det falt mellom fem og ti centimeter i Telemark. Hytteeierne på Bondal gleder seg stort over snøbesøket.

– Vi har hatt hytte der oppe i seks år og aldri sett maken til så mye snø. Da passer det å legge ut skrytebilder om snøen vår på Facebook. Men vi begynner å bli litt redde for hytta, og også litt lei av å måke, selv om det kanskje ikke er jeg som måker mest, ler Lilleland.

Ski og staver må dessverre bli stående innendørs.

– Løypene er snødd igjen, men da kan man isteden lage snøhuler, eller gå på truger. Eller så kan man selvsagt måke, sier Lilleland.

På samme sted

I februar 2009 kom ikke nødetatene så raskt til stedet, og evakuering av de innestengte i bussen ble gjort av forbipasserende. Blant annet ved hjelp av denne traktoren. Foto: Arkivfoto

På samme sted for fem år siden

Svingen og bakken på Frosteveien som felte skolebussen sist fredag, har felt skolebussen tidligere også. For fem år siden skjedde akkurat det samme. Nå sender Vidar Tellefsen bekymringsmelding til Statens vegvesen.

Tom B. Hansen

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 27.01.2014 kl 19:16 Oppdatert 27.01.2014 kl 19:16

---

Bussen som kjørte ut fredag havnet omtrent på meteren på samme sted som for fem år siden. Foto: Tom B. Hansen

LES OGSÅ

Bussvelt på Stathelle En buss med tre passasjerer veltet og ble liggende på siden i en skråning i Frosteveien på Stathelle. Politiet fikk melding om ulykken klokka 14.15. 24.01.14 - 15:08

---

Skolebussen som skled ut av veien og holdt på å velte med tre skoleelever og sjåføren fredag, møtte en taxi på den smale veien, bremset og la seg ut til siden. Da skled den bare videre og ut i skråningen. Det er ingen sikring av noe slag på akkurat dette stedet, og bussen var på vei til å kante helt rundt. Heldigvis stanset den i trær og en snøfonn den selv lagde da den kjørte av veien, men det var dramatisk da den sto og vippet på kanten med fare for å kantre videre nedover skråningen.

– Det var så godt som helt det samme som skjedde i februar 2009. Den gangen ble også flere elever og sjåføren sittende fast inne i bussen, forteller Vidar Tellefsen.

Evakuerte med traktor

Fredag kom alt av nødetater sporenstreks til Frosteveien da meldinga om bussen kom. Slik var det ikke den februardagen i 2009 da den forrige skolebussen skled av veien på det samme stedet. Da måtte Tellefsen og andre forbipasserende ta på seg jobben som redningsarbeidere. Med en traktor fikk de sørget for at alle som var innesperret i bussen ble evakuert.

Den gang som nå gikk det heldigvis etter forholdene veldig bra med alle de impliserte. Selv om en av dem som ble sendt på sykehus fredag fikk en overnatting for ytterligere sjekk, ser det ut til at det bare er små skader etter uhellet.

Bekymringsmelding

Tellefsen kjenner Frosteveien veldig godt, etter å ha hatt ansvaret for brøyting av veien lenge. Han sender nå en bekymringsmelding til vegvesenet. Han mener det med enkle midler går an å sikre veien mot uhell akkurat der.

– Denne svingen doserer kraftig. Under snøvær blir det stort sett glatt på vinterveiene. Da blir det brøytet og ikke strødd før snøværet har gitt seg, hvis friksjonen tilsier det. Begge disse bussulykkene har skjedd ved at man har bremset og sklidd ut av veien. Av hensyn til sikkerheten til skolebarna burde denne svingen vært rettet ut med steinmasser og satt autovern på, sier Tellefsen til PD, og i bekymringsmeldingen til vegvesenet.

Han legger til at han har bare gode erfaringer med å sende slike bekymringsmeldinger.

– Vegvesenet pleier å reagere på dem og gjøre noe, sier ha

Bom fast

Foto: TA-tipser

Her står bussen bom fast

SKIEN: Det er ikke lett å være bussjåfør om dagen. I dag satte en buss seg fast på Åfoss.

Publisert 28.01.2014 kl 16:00 Oppdatert 28.01.2014 kl 16:00

• Skriv ut
• Tips en venn

---

I går var det to busser som satte seg fast på det vanskelige føret.

Mandag formiddag havnet en buss i vanskeligheter på Borgeåsen.

Ingen kom til skade, men det tunge kjøretøyet sto fast utenfor veien.

Senere på kvelden satte en buss seg fast på Herøya.

I retning Øykast havnet bussen med to hjul utenfor veien, og sto bomfast før den fikk hjelp av redningstjenesten for å komme seg løs.

I ettermiddag har en ny buss havnet i trøbbel.

Denne gangen på Åfoss i Skien.

Bussen står på tvers i veien, og stenger for trafikken på stedet.

MED ISRAEL FOR FRED (MIFF) » arabiske land » Det muslimske brorskapet avslørt på NRK

Det muslimske brorskapet og deres palestinske avlegger Hamas kjemper en religiøs krig mot Israel, der den minste jødiske stat blir et hinder for opprettelsen av et muslimsk kalifat i området. (Skjermdump fra dokumentaren om Det muslimske brorskapet, sendt på Nrk 21. januar 2014)

Det muslimske brorskapet avslørt på NRK

Mange som så dokumentaren om Det muslimske brorskapet på NRK2 tirsdag fikk hakeslepp. Her hadde journalist Sidsel Wold tatt pause fra sin lange rekke med innslag vinklet negativt mot Israel, for å oversette og lese kommentarstemmen til en film som avslørte Det muslimske brorskapets kamp for globalt herredømme.

Av Conrad Myrland
Publisert: 22.01.2014, kl. 3:21 pm
Oppdatert: 22.01.2014 kl. 4:11 pm

print

Tirsdag kveld sendte NRK2 den franske dokumentaren “Hva er Det muslimske brorskapet?”. Allerede i programmets intro forstår man at dette ikke er vanlig hvitvasking. Det muslimske brorskapet er ikke en kraft for demokrati, slik vi så ofte har hørt, men de omfavner en “totalitær ideologi”.
Historien til brorskapet som moderne bevegelse begynner på 1920-tallet. Deres første ledere var ikke bare opptatt av å la islam styre alle områder av livet, de var også inspirert av totalitære bevegelser i Europa. “Den nazistiske propagandaen hadde stor innflytelse på dem. (…) Stormuftiens forbindelser med nazistene og møter med Hitler viser at det var både politiske og ideologiske bånd til nazismen,” sier historikeren Ladan Boroumand.
Alle redaksjoner i NRK har hittil hatt berøringsangst for Halvmåne og hakekors, boken MIFF utga høsten 2013. Her blir nettopp nazistenes og arabernes allianse grundig dokumentert. Denne uken er det tydelig at det ble slått en sprekk i sensurmuren. 

Lisensbetalerne fikk endelig vite at stormuftien, som palestinernes president Mahmoud Abbas gir sin hyllest, oppfordret nazistene til å fortsette folkemordet på jøder.
Et av filmens mest interessante avsnitt er beskrivelsen av hvordan Sayyid Qutbs skrifter har påvirket de siste generasjoner muslimer. 

Qutb kom fra en relativt liberal familie i Egypt, men på 1940-tallet gikk han mer og mer i retning av å se på islam som løsningen for alle samfunnets problemer. “Han legitimerte angreps-jihad for å gi islam styrke og makt igjen,” leser Sidsel Wold. Ifølge Qutb “finnes det ikke noe islam uten fysisk jihad, det vil si krig,” sier Noman Benotman. 

Han er tidligere medlem av  al-Qaida. Militant jihad er helt nødvendig så lenge ikke hele verden ligger under sharia.
Dokumentaren fortsetter med et kanskje enda viktigere poeng. I 1953 organiserte Det muslimske brorskapet en kongress i Jerusalem, den gang var de østlige delene av byen ulovlig annektert av Jordan. 

Her ble vektleggingen i motivasjonen for krigen mot Israel forskjøvet. Det ble mindre arabisk nasjonalisme, og mer islamisme. Brorskapet samlet sunni og shia-muslimer i fiendskapet mot Israel.
“Fra da av var den israelsk-palestinske konflikten ikke bare en lokal konflikt mellom naboer. Nei, den ble til en hellig sak. For om hele regionen var å anse som islamsk, var Israel et fremmedelement,” leser Wold. 

La oss håpe denne innsikten siver ut til hele NRKs utenriksredaksjon. De siste 60 årene har islamismens vekt i kampen bare forsterket seg, ikke minst representert med grupper som brorskapets Hamas og ayatollaenes Hizbollah. Dokumentaren inneholder flere ferske uttalelser med jødehat fra fremstående brorskap-ideologer.
Denne uken har Med Israel for fred (MIFF) distribuert et magasin til 124.000 husstander i Oslo. 

Over 24 sider gir vi israelernes beste argumenter, fakta og bakgrunn som gir leserne større forståelse for Israel og det jødiske folk. Vi skriver også om hvordan islamistene ser på Israel. Hvem skulle tro at NRK, samme uke, skulle bekrefte mange av opplysningene i magasinet?
At jødehatet til Det muslimske brorskapets ideologer lever i Norge, er det ingen tvil om. Ta for eksempel den unge kvinnen som ringte meg på onsdag: “Jeg skulle ønske Hitler levde og brente alle dere jøder i helvete,” avsluttet hun. (Hør lydopptak fra samtalen.)
For MIFFs faste lesere er det kanskje ikke mye nytt i dokumentaren. Likevel bør den være obligatorisk å se for alle som vil forsvare Israel, og enda viktigere å dele med andre. Det 53 minutter lange programmet vil være tilgjengelig på NRKs nett-tv frem til 30. november 2016. NRK bør få takk og en bønn om å vise filmen også i bedre sendetid. Send din takk til info@nrk.no.
Dokumentarens fakta stiller oss på valg. Vil vi være likegyldige over for totalitær islamisme, eller støtte den staten som mer enn noen andre er utsatt for bevegelsens hat og angrep?

Drapstrussel

Prosjektleder Roar Gärtner i vegvesenet synes det er trist at det er rettet drapstrussel mot Jan Erik Tangen for å mene noe om E18-utbyggingen. Foto: Vivi Sævik

– Trist med drapstrussel

– Jeg synes det er veldig trist at Jan Erik Tangen har fått drapstrussel etter å ha deltatt offentlig i debatten om nye E18, sier Roar Gärtner som er prosjektleder for E18-utbyggingen hos Statens vegvesen region sør.

 

Vivi Sævik

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 23.01.2014 kl 13:02 Oppdatert 23.01.2014 kl 21:21

---

Det er ofte sterke følelser i vegsaker der mennesker kan bli direkte berørt. Så også på det fullstappede informasjonsmøtet som vegvesenet holdt ved høgskolen i Porsgrunn for to uker siden. Foto: Vivi Sævik

LES OGSÅ

Mann mistenkt for drapstrussel mot Tangen Politiet har en navngitt mann mistenkt for å stå bak drapstrusselen mot Jan Erik Tangen på SMS om kvelden fredag 10. januar. Det bekrefter politiadvokat Jon Borgen ved Telemark politidistrikt. 23.01.14 - 11:02

Reagerer med sjokk og vantro på trussel 23.01.14 - 16:40

Frykter for naturen i Bergsbygda 09.01.14 - 14:29 

 

---

Gärtner sier videre at vegvesenet har valgt å kjøre en åpen prosess i planutformingen nettopp fordi det er ønskelig at alle synspunkter skal ha muligheter til å komme fram.

– Vi ønsker at den endelige avgjørelsen som skal tas, skal være basert på god informasjon og at alternativene er blitt belyst fra flere sider.

Gärtner sier at han aldri har opplevd at en person som har diskutert veiutbygging i mediene, har vært utsatt for slike trusler. Selv om det nok fra tid til annen kan fremkomme mange skarpe kommentarer rettet mot ansatte i vegvesenet.

 

Sterke følelser

– Det er som regel sterke følelser knyttet til veiutbygging der mennesker blir direkte berørt. Og det kan jeg forstå. Jeg forstår også at det er sterke følelser knyttet til debatten om hvorvidt det kan bli bygget bru over Eidangerfjorden slik vi vurderer som en del av planprogrammet. Dette er et uberørt naturområde, sier Gärtner.

Roar Gärtner håper politiet klarer å finne fram til personen som har kommet med drapstrusselen.

– Det er veldig viktig at politiet gjør en ordentlig etterforskningsjobb i en slik trist sak, sier Roar Gärtner i Statens vegvesen region sør.

Slutt etter 197 år

Mandag har Torill Brekke, Hilde Sandbakken, Astrid Østerli og Ellen Aarvak sin siste arbeidsdag på postkontoret i Folkets Hus. Klokka 12.00 stenges dørene, og dagen etter åpnes «Post i butikk» på Coop i Jernbanegata. Foto: Haakon Wærstad

Slutt etter 197 år med postkontor

Porsgrunn postkontor ble opprettet i februar 1817. Mandag stenger kontoret på Folkets Hus dørene for aller siste gang, og går inn i historiebøkene.

Haakon Wærstad

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 23.01.2014 kl 16:30 Oppdatert 23.01.2014 kl 16:30

---

---

– Det er trist at det har blitt sånn, for det har vært en fantastisk arbeidsplass med mange gode kolleger, sier daglig leder Torill Brekke.

Hun har jobbet i posten siden 1972. Da var hun 16 år gammel, og har siden den gang vært med på mange omstruktureringer.

– Det har vært en fantastisk reise som jeg nå begynner å se endestasjonen på, men hva det vil stå der vet jeg ikke, sier Brekke.

Selv om hun synes det er vemodig at postkontor legges ned, blir hun ikke lenger opprørt.

Mindre behov

– For meg var den største omstillingen da postkontoret på Down Town ble lagt ned i 2008. Da var jeg opprørt, men vi har sett det komme over tid at det ikke er så stort behov for oss lenger, sier Brekke. Hun peker på at folk bruker epost i stedet for å sende brev, og at selv eldre i stor utstrekning bruker nettet til å utføre banktjenester.

Forstår

– Vi forstår derfor at endringene kommer, og ser hvordan trafikken går ned. Det er to sider ved denne saken.

Brekke mener det viktigste nå er hvordan det går med de ansatte etter nedleggelsen.

Ingen går ut i ledighet

– Heldigvis vil ingen her være uten arbeid, for Posten skjermer alle mellom 59 og 62 år, sier hun.

Brekke vikarierer i stillingen som daglig leder i ved postkontoret i Porsgrunn, og går tirsdag tilbake til sin faste jobb som daglig leder ved Postens bedriftssentral på Kjørbekk i Skien.

Ellen Aarvak, som har jobbet i Posten i Porsgrunn siden 1979. blir flyttet over til postkontoret i Skien.

– Der skal jeg jobbe i to år, og så må jeg gå av med AFP dersom det ikke dukker opp noen andre jobber, sier Aarvak.

I tillegg har to andre ansatte takket ja til jobb på Postens callsenter i Larvik.

Avhenger av opplæring

Brekke synes det er vanskelig å svare på om kundene vil merke noen forskjell på tjenestene som tilbys i Post i butikk, kontra et postkontor.

– De ansatte på Coop vil få grundig opplæring. I tillegg vil én som har vært ansatt i Posten og som har vært inne en del som vikar hos oss, blir nå med over til Coop.

– Det tror jeg får mye å si, sier Brekke.