Tidenes sommer

Anders Hegna er strålende fornøyd med omsetnings- og besøksrekord i juli. 43 000 kunder har vært innom butikken denne måneden, og det har aldri skjedd før. Foto: Tom Berge Hansen

Tidenes sommer på Moheim

Meny Telemarksporten har hatt tidenes kundetilstrømning i juli. 43.000 kunder har så langt vært innom, og det har gitt en million høyere omsetning enn i fjor.

Tom B. Hansen

Publisert 30.07.2013 kl 18:14 Oppdatert 30.07.2013 kl 18:14

Butikkeier Anders Hegna er stort sett en veldig blid og glad mann, men det brede smilet han har etter å ha sett omsetningstallene for juli, er det ikke ofte han tar på seg.

– Dette er rett og slett den beste juli måned vi har hatt siden vi åpnet butikken her på Moheim 25. april 1996. Det er klart det er grusomt moro, sier han.Gjennom kassaapparatene registreres alle kunder som betaler. Det blir til en statistikk over hvor mange kunder som er innom. I juli runder de 43 000 kunder.

– Det er usedvanlig bra. Det er i alle fall fire tusen flere enn i fjor, og juli var den siste gode måneden vi hadde i fjor, sier han.

I reine kroner snakker vi om en økt omsetning på over en million kroner, noe som utgjør rundt 10 prosents økning. Helt fortjent Den strålende sommeren kommer veldig godt med etter nedturen i fjor høst - da Moveien ble stengt i forbindelse med anleggsarbeidet. Den åpnet ikke igjen før i mai i år.

– Vi tapte 14 millioner i omsetning på det, sier Hegna.

For å sammenligne med besøkstallene i juli, regnet Hegna med at de mistet rundt 200 kunder per dag da veien var stengt. Glemt nå Selv om det var meget merkbart å tape så mye omsetning, henger ikke Hegna med hodet av den grunn.

– Når de gode tidene kommer igjen, slik de til de grader har gjort nå, så glemmer vi det som var. Vi mennesker har en velsignet evne til å glemme fort, smiler han.

Når vi ber kremmeren Hegna om å finne en årsak til at juli har vært så bra for Meny Telemarksporten, må han ikke tenke så lenge.

– Jeg er ganske sikker på at det er det fine været. Når sola kommer, skal folk på stranda og slike ting, og da passer det å stoppe her og handle .

I tillegg må vi bare innrømme at beliggenheten her, rett ved E 18 og innfarten til resten av Telemark, er veldig gunstig for oss. Det er fint at vi ligger her vi ligger, sier han. Juni var også en grei måned, men den var bare litt bedre enn fjorårets juni.

Fugløya

Helle og Jeremy Hopkinson er eiere av Fugløya ute i havgapet midt mellom Langesund og Helgeroa. Det var Helles pappa Alfred Holter som kjøpte Fugløya da han var direktør ved Dalen Portland Cementfabrik. Foto: Vivi Sævik

– Et privilegium å være eiere av Fugløya

En tragisk dødseksplosjon i farens fritidsbåt ved Norcemkaia i Brevik i 1948, forandret livet til 2-årige Helle Hopkinson, hennes mor og bror. I dag er Helles nærmeste tilknytning til Brevik gjennom eierskapet av Fugløya i havgapet mellom Langesund og Helgeroa.

Vivi Sævik

Publisert 30.07.2013 kl 17:03 Oppdatert 30.07.2013 kl 17:03

PD blir tatt varmt og vennlig imot ved brygga på østsiden av Fugløya. Dette er historisk grunn, det skal vi komme nærmere tilbake til. For oss langesundsfolk har øya vært litt mystisk i oppveksten, det var jo i den tiden noen av oss hadde usedvanlig stor respekt for eiendomsretten og vegret oss for å gå i land på Fugløya som vi visste var i privat eie.

Og ikke var vi helt sikre på hvem som eide øya heller. Var det ikke en danske og en engelskmann, slik ryktene sa? De likte visst ikke at noen gikk i land som ikke hørte hjemme der, fikk vi høre i lokalmiljøet.

 

Født på Brevik sykehus

– Jeg er født på Brevik sykehus i 1946. Min far, Alfred Holter, var direktør ved Dalen Portland Cementfabrik da han satt i båten ved Norcemkaia og skulle ut og seile. Men motoren eksploderte og han fikk 3. grads forbrenning. Pappa døde ikke lenge etterpå i en alder av 64 år, forteller Helle Hopkinson.

Alfred Holter var direktør ved sementfabrikken. Familien hadde inntil dødsulykken bodd i direktørboligen til det som i dag er Norcem Brevik. Mamma er danske Bodil, med sin andre ektemanns etternavn Smidth.

Helle var 2 år gammel da pappa døde, og hennes bror Alfred var bare et halvt år. Livet som enke med to små barn ble såpass usikkert og krevende for mamma Bodil Holter at hun tok med seg de to barna og flyttet hjem til Danmark.

Mamma giftet seg igjen 11 år etterpå, med en danske som ble snill stefar for de to barna, ifølge Helle. Men savnet etter pappa var stort.

Mamma Bodil lever fortsatt og bor i Danmark i en alder av 98 år. Det er fire år siden hun sist var med til Fugløya.

 

Kjøpte Fugløya i 1935

Arven etter pappa Alfred Holter var blant annet Fugløya som han hadde kjøpt i 1935. Her har familien med mamma Bodil, bror Alfred og Helle med sine familier vært hver eneste sommer siden.

 

Ny tragedie

Tragedien rammet den lille familien igjen. Alfred ble lam etter en stupeulykke i et svømmebasseng da han var 15 år.

Til tross for at han var totalt lam, med unntak av litt kraft i armene, tilbragte Alfred hver eneste sommer på Fugløya så lenge han levde.

Alfred hadde med seg pleiere til Fugløya, og han bodde i den lille røde hytta nede ved sjøen på østsiden av øya. Hytta og deler av øya er tilrettelagt for rullestol.

Alfred var kunstner, til tross for sitt handikap, og hadde blant annet en utstilling i Gruppe 9 i Brevik for 4 år siden. Men Alfred døde i fjor.

– Vi kjøpte ut Alfreds kone, og i dag er min mann Jeremy og jeg ene-eiere av Fugløya, forteller Helle.

 

Bor i England

Helle traff sin mann, revisoren Jeremy, da hun var au pair i England i 1964, og de giftet seg i 1968. De bor 70 km nord for London, halvveis til Birmingham. Helle er sykepleier.

Helle og Jeremy har to døtre og en sønn. Tiggy bor i England, Peter bor i Frankrike, og Cecilia har bosatt seg i Danmark der hun har sønnen Oliver (16), ektemann og to bonusbarn.

Cecilia og familien er på ferie på Fugløya den dagen PD er på besøk, og hun er med sin pappa Jeremy og viser PD-gjesten rundt på Fugløya som er 1 km lang og cirka 500 meter bred.

De to viser PDs medarbeider blant annet til Smuglerbukta på vestsiden av øya.

 

Fortsatt smugling?

– Av og til tror jeg fortsatt at det foregår smugling via Smuglerbukta. Det hender at to fritidsbåter kommer fra hver sin kant og møtes i bukta her, og da har jeg sett at det utveksles gods, sier Cecilia.

I det hele tatt er det alltid noe å fordrive tiden med for storfamilien på Fugløya. De bader og svømmer, seiler og fisker.

– Dette er et paradis, sier Helle.

Hun kan sitte og reflektere over det spesielle ved Fugløya med biologien, fuglelivet og øyas spesielle historie som for 200 år siden ble et festningsverk for å forsvare Fredriksvern festning i Stavern mot truende fiendtlige makter.

Akkurat nå er familien mest bekymret for flere mår som tar fugleeggene på øya. Og hvis de glemmer å lukke vinduet om natta, tar måren seg inn på loftet og gjør ødeleggelser.

 

Fiender for 200 år siden

Det var sterkere fiender som truet området for 200 år siden. En av de viktigste flåtebasene i den dansk-norske unionen lå i Frederiksvern i Stavern.

 

Truet av engelskmenn

Ifølge lokalhistoriker Tor Kjetil Gardåsen skjedde det i 1807 en hendelse som i ettertid gjorde at det ble bygget opp et festningsverk på Fugløya. Det engelske orlogsskipet «Pelican» kom i oktober inn Langesundsfjorden og praiet like etterpå en los utenfor Helgeroa for å få kjentmann. Losen klarte å stikke av og fikk varslet Fredriksvern.

Engelskmennene la skipet til for natta i Jernbaugbukta på vestsiden av Arøya. Flere kanonbåter la ut fra Fredriksvern, og 36 marinejegere ble rodd over til Arøya.

I grålysningen gikk den norske styrken med kanonbåter og marinejegere til angrep. De overraskede engelskmennene klarte å kappe fortøyningene og rømte til sjøs. Det ble skuddveksling mellom de norske og engelske troppene, men engelskmennene satte seil og slapp unna til åpent hav. (Kilde: Tor Kjetil Gardåsen.)

Denne hendelsen med trusselen fra den engelske fienden var årsaken til at det ble bygget opp et forsvarsverk på Fugløya. Det ble fraktet larvikitt fra Tvedalen og bygget en festning som skulle beskytte innseilingen til Helgeroa og Stavern.

Da forsvarsverket sto ferdig i 1812 ble det plassert en rekke kanoner på festningen på Fugløya, sammen med en vaktstyrke på 16 soldater og en offiser.

I dag i 2013 er det bare rester igjen av festningsverket. Jeremy viser PDs journalist larvikittsteinen hvor det er risset inn «Breda 1809» i en av de nederste murrekkene. Det var sannsynligvis mureren som jobbet og slet med de store steinblokkene som avla sin signatur for ettertiden.

I samtalen med Helle, Jeremy og Cecilia kan vi more oss over paradokset i at det var engelskmennenne som for to hundre år siden var trusselen mot Norge og Danmark. I dag bor norsk-danske Helle i England, gift med en engelskmann, mens deres datter har giftet seg med en danske og bor i Danmark.

 

Broren ville selge

Vi aner mellom linjene at det gikk en kule hardt for seg i familien da bror Alfred la Fugløya ut for salg for 10 millioner kroner i 2004. Helle ville ikke selge, men Alfred ville. Da det kom inn ett eneste bud på 5 millioner kroner, ble salget skrinlagt, og begge søskenene var glade for at det var slik det ble.

 

Full City

Det verste uværet Helle og Jeremy noen gang har opplevd på Fugløya var natten til 31. juli 2009 da lasteskipet «Full City» gikk på grunn på Såstein, rett over på den andre siden av Rognsfjorden.

– Vi våknet av lukta av olje om natta. Det var fortsatt et forrykende vær, og det var mørkt. Det var veldig skremmende, forteller Jeremy.

Det var oljegriseri på strendene og mellom klippene over alt. I dag er oljegriseriet borte.

Fugløya er så sannelig et paradis igjen, på alle mulige måter.

– Jeg er født i Brevik. Jeg hører jo hjemme her, sier Helle.

Fjord Line

 

 

«Bergensfjord» ankom Langesund til ordinær tid klokka 13 på søndag, men var en time forsinket med avgangen. Først klokka 15 tutet «Bergensfjord» sin avgangshilsen ut Langesundet. Foto: Vivi Sævik

Fjord Line sliter med forsinkelser

Fjord Lines fergeavganger til og fra Langesund sliter fortsatt med forsinkelser, en uke etter oppstart av den nye fergeruta. Torsdag blir fergeanløpet til Langesund med «Stavangerfjord» kansellert, i håp om å få stabilisert rutinene på plass slik at skipene kommer i rute.

Vivi Sævik

Publisert 21.07.2013 kl 16:48 Oppdatert 21.07.2013 kl 17:06

Det sier administrerende direktør Ingvald Fardal i Fjord Line til PD søndag ettermiddag.

Søndag anløp «Bergensfjord» Langesund til ordinær tid klokka 13. Men avgang fra Langesund til Hirtshals ble én time forsinket, først klokka 15.00 tutet skipet på vei ut Langesundet.

– Vi sliter med å få rutinene på plass med operasjonene med bunkring, lossing og lasting av skipet i havn, sier Ingvald Fardal.

Fardal er klar på at rederiet ikke har noe ønske om at lossing og lasting skal være noen flaskehals for den nye fergeruta som inkluderer Langesund i tillegg til Hirtshals, Stavanger og Bergen.

 

Utfordringer med fylling

Ingvald Fardal sier at «Stavangerfjord» er den første, store naturgassdrevne cruisefergen i Norge. Det er 34 andre, mindre skip i Norge som går på LNG. Rederiet har oppdaget at de har noen utfordringer som de andre rederiene ikke har med fylling av naturgass på tankene.

– Regelverket i Norge er slik at når vårt skip «Stavangerfjord» skal fylle LNG her i landet, så skal det ikke være passasjerer ombord. De andre mindre, norske fergeskipene som går på LNG, ligger i land om natten uten passasjerer, så de har ikke noen problemer med dette regelverket. Men for vårt skip «Stavangerfjord», så er konsekvensene at når vi skal fylle LNG i Stavanger, så må vi tømme skipet for passasjerer først. Dette skaper forsinkelser for anløpene videre, sier Ingvald Fardal.

 

Annerledes i Danmark

– Det danske regelverket er annerledes. Når «Stavangerfjord» fyller LNG i Hirtshals, så behøver vi ikke tømme skipet for passasjerer først. Vi kan la lossing og lasting av skipet for biler og passasjerer forløpe mens vi fyller på gass, sier Fardal.

Et forslag om endring av dette regelverket er nå ute på høring i Norge, i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Ingvald Fardal regner med at dersom regelverket for bunkring blir endret slik at det kan bunkres mens det er passasjerer ombord, så vil bunkringstiden i land i Norge bli redusert.

 

En pris for pionerer

– Denne problemstillingen med fylling av et skip som går på naturgass og som fører passasjerer samtidig, har ikke vært aktuell i Norge før. Dette er en pris vi i Fjord Line betaler siden vi er pionerer, sier Fardal.

Fardal legger ikke skjul på at nettopp dette at Fjord Line har startet opp den nye fergeruta fra Langesund midt i ferietiden, også har skapt noen ekstra utfordringer for rederiet.

Lørdag var «Stavangerfjord» flere timer forsinket til Langesund. Det skyldtes en feil ved en ventil, det var en ledning som var koblet feil ved bunkringsanordningen av naturgass i havna i Hirtshals.

– Dette beklager vi, sier Fardal.

 

Endret rute

«Bergensfjord» er på vei til Hirtshals søndag kveld og drar deretter direkte til Bergen med retur til Hirtshals igjen. Anløpet til Stavanger mandag blir kansellert. Samtidig blir det planlagte ruteanløpet av «Stavangerfjord» til Langesund torsdag kansellert.

Ingvald Fardal håper at de nye fergerutene vil foregå som planlagt fra og med fredag.

– Passasjertallet har øket fra dag til dag til og fra Langesund. Billettsalget går til himmels, slik vi ser det. Søndag hadde vi 1000 gjester den ene veien og 750 gjester den andre veien, så det er store volumer med biler og passasjerer som håndteres hver dag, sier administrerende direktør Ingvald Fardal i Fjord Line.

Han er hes i stemmen, men sier at dette skyldes mange telefonsamtaler, og ikke det at han er sliten.

Fardal ber om forstålese for at Fjord Line har innkjøringsproblemer for fergetidene, men lover at dette skal løse seg innen kort tid.

Bypakka

Varaordfører Unni Brekka Kiøsterud er kritisk til at de økonomiske konsekvensene i Bypakke Grenland ikke kom tydeligere fram av sakspapirene. Foto: Vivi Sævik

– Bypakka er vanskelig å forstå

Varaordfører i Bamble, Unni Brekka Kiøsterud (H), er kritisk til at sakspapirene for Bypakke Grenland ikke fikk fram de økonomiske konsekvensene på en tydelig måte.

Haakon Wærstad

Publisert 10.07.2013 kl 21:16 Oppdatert 10.07.2013 kl 21:16

 

Varden skrev forrige lørdag at Bamble kommune skulle få tildelt 125 millioner kroner dersom de sa ja til Bypakke Grenland. Det er 85 millioner kroner mer enn Kiøsterud (H) regnet med.

Tallene baserte seg på utregninger fra fylkeskommunen, og var til da ukjente for Kiøsterud. Hun har blitt forklart at opplysningen skal finnes i sakspapirer og vedlegg.

– Jeg har lest gjennom papirene og kan ikke se at dette kommer tydelig fram, og fikk en lang SMS fra en politiker fra Skien som sa det samme. I tillegg så er det en usikkerhet på 40 prosent i forprosjektene for Bambles andel, sier Kiøsterud.

– Ganske håpløst

Hun stiller et spørsmålstegn ved hvorfor det ikke ble framstilt tydeligere.

– Hvis det skal være så himla vanskelig å lese sakspapirer at man må tolke og diskutere så mye i etterkant. Da synes jeg det er ganske håpløst, og lurer på hvilket nivå sakspapirer ligger, sier Kiøsterud.

Hun mener det fortsatt er knyttet mye usikkerhet til tallene.

– Det som er min konklusjon er at når så mange stiller seg så mange spørsmål, er det et tegn på at man i beste fall fattet vedtak på usikre ståsted, sier Kiøsterud.

Hun karakteriserer det som ganske alvorlig.

– Spesielt i denne saken, men også generelt sett. Hvis det er sånn saker presenteres – at man får greie på ting i ettertid, eller det er pakket inn i saksfremlegg som gjør det vanskelig for folkevalgte å forstå, sier Kiøsterud.

– Ville det endret ditt ståsted dersom du kjente til tallene fra fylkeskommunen?

– Nei, for mange av tiltakene handler ikke om vei, men om forskjellige miljøtiltak. Det som er veldig viktig for Bamble er gassveien. Hadde den vært løftet inn i fase 1 kunne det kanskje vært en helt annen diskusjon for meg, sier Kiøsterud.

Kommer ikke klart fram

Hun får støtte av ordfører Jon Pieter Flølo.

– Tallene kommer ikke klart fram av sakspapirene, og jeg vil kontakte fylkeskommunen på torsdag for å få klarhet i hvordan dette er regnet ut, sier Flølo til PD.

Livet er fantastisk bra

Vibeke Hein Bæra kobler ut på familiehytta på Siktesøya. Her kan hun og ektemannen Per Åge leve fredsommelige dager med padling og bading. Og de lar hyttelivet være et sosialt rom sammen med familie og venner. Samtidig er det hele tiden litt jobbing innimellom. Foto: Vivi Sævik

– Livet er fantastisk bra på Siktesøya

– Livet er fantastisk bra. Jeg føler meg kjempeprivilegert, og det tenker jeg faktisk veldig mye på, sier Vibeke Hein Bæra. Hun tilbringer sommeren sammen med familien på hytta på Siktesøya. Her senkes skuldrene og det er rom for stillhet og refleksjoner.

Vivi Sævik

Publisert 08.07.2013 kl 16:34 Oppdatert 08.07.2013 kl 21:07 

 

Det var her på hytta hun var sammen med ektemannen og døtrene da bomba smalt i regjeringskvartalet i Oslo 22. juli 2011. Og at det siden kom grufulle meldinger om skyting på Utøya. Det var dagen da Norge mistet uskyldsdyden, ifølge Vibeke Hein Bæra.

Et par uker etterpå ble livet til Vibeke snudd på hodet da Geir Lippestad ville ha henne som medforsvarer for massemorderen Anders Behring Breivik. En rystende terrorhandling, etterfulgt av en grufull rettssak som endte med fengsel og forvaring i 21 år for terroristen Breivik, vil prege Vibeke Hein Bæra for resten av livet.

Borgeåsen

Vibeke Hein Bæra (48) bor på skienssiden av Borgeåsen sammen med ektemannen Per Åge Bæra. Per Åge er vokst opp på Heistad der pappa Reidar Bæra var bestyrer på Prix.

Døtrene er Emilie (20) som studerer til sykepleier i Narvik, og Elise (17) som reiser til USA som utviklingsstudent i august.

Vibeke selv vokste opp på Grønli sammen med tre søsken; Vegard, Vilde og Vivian. Mamma er Ann Harriet og pappa er tannlegen Odd Hein Aase.

– Pappa blir 80 år i februar, men er fortsatt yrkesaktiv tannlege. Han er også fortsatt rådgivende tannlege for mange kommuner. Han er helt utrolig. Men nå bistår jeg han i det juridiske ved å forsøke å få en som kan overta tannnlegepraksisen hans i Langesund, sier Vibeke.

 

Familien var med

Da Lippestad forespurte Vibeke om hun ville være medforsvarer for Breivik, visste Vibeke innerst inne at hun ville ta jobben. Men det var viktig at familien var med på avgjørelsen. Ektemannen og døtrene gav henne støtte og sa umiddelbart ja. Etterpå ringte hun pappa.

– Jeg må alltid ringe pappa når store avgjørelser skal tas. Og han sier alltid «go for it». Men denne gang måtte han tenke seg om. Han ringte meg tilbake etter 5 minutter og sa at det var ingen vei tilbake, jeg måtte påta meg oppgaven.

 

Hele nasjonen

Vi nærmer oss 22. juli i år. Hele nasjonen vil komme til å reflektere over det som skjedde den 22. juli for to år siden. Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF har nettopp gjennomført sin første sommerleir etter terrordramaet på Utøya der 69 unge mennesker ble drept og 66 ble skadet.

– Jeg tenker tilbake i disse dager. Det tror jeg at jeg alltid kommer til å gjøre, det håper jeg at jeg kommer til å gjøre. Samtidig skal livet gå videre for de pårørende som mistet sine kjære. Men vi må ikke glemme.

Vibeke Hein Bæra beskriver at hennes anliggende i å ville snakke om Breivik, Utøya og regjeringskvartalet, er at vi alle har en plikt til at vi må diskutere de vanskelige tingene.

– Vi må snakke om ondskap, selv om det er tabu. Vi kan ikke la de samtalene bare foregå i de lukkede rom.

 

Nettsamfunnene

Vibeke Hein Bæra er opptatt av at vi må ha en bevissthet i det norske samfunn om alt det ukjente som foregår i nettsamfunnene som er en del av den globale verden. Der lever rasismen, motstanden mot det multikulturelle og hatet av annerledesheten. Som foreldre må vi minnes 22. juli, mener Vibeke.

– Før 22. juli og før Anders Behring Breivik visste jeg ikke hvor utbredt dette er. Gjennom arbeidet mitt i politiet tidligere, var jeg opptatt av spådommer om fremtiden og at vi var urolige for ungdom som faller ut av skolen og det «normale» livet.

Vibeke Hein Bæra viser til at det er flest unge gutter som faller utenfor. Det er ofte de guttene som ikke spiller fotball eller som ikke er atletiske til andre idretts- og sportsaktiviteter. De går gjerne inn i nettverden i cyberspace.

– Den radikalismen som foregår på nettet former de unge sinnene, slik det gjorde med Breivik. Disse ungdommene sitter i timevis alene på de mørke rommene sine og hører om hvor gal verden er og alt som er galt. De får ikke korreksjon fra noen andre. Dette er skummelt.

 

Siktesøya

Den 22. juli 2011 var altså Vibeke her på hytta på Siktesøya. Dette er hytta som svigerfar en gang bygde selv. Det er her Vibeke og ektemannen Per Åge er sosiale, de fyller hytta med familie og venner hele sommeren. De jobber og ferierer om hverandre. Med nettilgang og PC går jobb og fritid over i hverandre. Vibeke var direktør i Arbeidstilsynet Sør-Norge, med regionkontor i Skien. Hver er uke var hun på møter i Arbeidsdirektoratet i regjeringskvartalet i Oslo.

– Da det smalt i regjeringskvartalet og hendelsene forflyttet seg videre til Utøya, så var det helt uvirkelig. Jeg var her på Siktesøya og fulgte nyhetene på PCen. Jeg klarte først ikke å ta alvoret inn over meg.

 

Frustrasjon

Så kjente Vibeke på en frustrasjon. Fra politiet var hun vant til å bidra når noe skjedde. Men nå hadde hun ingen rolle i dramatikken.

– Neste morgen ringte Geir Lippestad for å ha noen å drodle med. «Det har skjedd igjen, jeg er bedt om å være forsvarer for Anders Behring Breivik,» fortalte han. Lippestad var jo også forsvarer i Benjamin-saken som også handlet om rasisme.

Et par uker etterpå inviterte Geir Lippestad Vibeke på lunsj i Oslo. Det var da hun ble spurt om å være medforsvarer. Vibeke og Geir Lippestad har jobbet sammen på felles advokatkontor i flere år tidligere.

– Geir og jeg diskuterte hvilken stor, upopulær oppgave det var å skulle være forsvarere for terroristen Anders Behring Breivik. Vi var klar over at oppdraget kunne være det siste vi gjorde som advokater. Hvem kunne vite hvordan samfunnet ville reagere underveis? Alle har krav på en forsvarer. Forsvareren skal forsvare personen, ikke handlingene. Men ville det norske folk forstå det?

I ettertid vet vi svarene. Det norske folk har møtt forsvarererne med respekt. Geir Lippestad ble kåret til Årets navn.

 

Fortsatt forsvarer

I dag har Vibeke og Geir Lippestad åpnet advokatkontor i Borgengården i Skien. Vibeke jobber som forsvarsadvokat og har både drapssaker og saker innen næringslivsjus. Hun er blant annet forsvarer for en brite som er siktet for medvirkning til drap på en ettårig baby i Oslo.

Bæra er også forsvarer for en av de siktede i det såkalte Fredensborg-drapet i Oslo der en 26 år gammel kvinne ble drept.

– Jeg møter ofte mennesker i dyp krise. De har kanskje gjort en alvorlig ting som gjør noe med resten av livet deres. De har ting på samvittigheten. Disse møtene er sterke. Det aller første møtet mellom forsvarer og klient er viktig både juridisk og menneskelig.

Vibeke Hein Bæra har erfaring med ulike typer kriminalitet og kriser. Hun begynte som politiadvokat ved Skien politistasjon i august år 2000. Det var midt oppe i politireformen, og hun ble interessert i organisasjonsutvikling og ledelse. Telemark politidistrikt ble etablert.

 

Full City

Vibeke var påtaleleder i Telemark, og i 2003 ble hun visepolitimester. Om sommeren var hun fungerende politimester. Det var hun også da lasteskipet «Full City» gikk på grunn på Såstein utenfor Langesund natt til 31. juli 2009. Den kinesiske kapteinen og overstyrmannen ble siktet for grov uaktsomhet, og det var Vibeke som frontet politiets arbeid også overfor mediene under den storstilte opprydningsaksjonen.

 

Trakk søknaden

Vibeke Hein Bæra søkte på den ledige jobben som politimester i Telemark.

– Men det ble et sånt rabalder at jeg trakk søknaden. Jeg ble værende i politiet i 2 år til, det var viktig for meg. I den prosessen lærte jeg mye om ledelse, altså. To år etterpå begynte jeg som direktør i Arbeidstilsynet.

 

Lederutvikling

Ved Advokatkontoret Lippestad i Skien samarbeider de med firmaet Team Consulting. I høst skal Vibeke Hein Bæra, i kombinasjon med fortsatt advokatvirksomhet, starte et lederutviklingsprogram med blant annet temaet forebygging av arbeidskonflikter.

– Det er et tema jeg brenner for. Det er for mange ledere som ikke tør å ta tak i konflikter. De løser personalproblemer via SMS og eposter. Vårt lederutviklingsprogram skal handle om å gjøre ledere trygge i sin ledelse.

Vibeke Hein Bæra sier at hun har stor arbeidskapasitet fordi hun synes hun har det så gøy. Hun er ikke flink til å koble ut jobben, så oppi dette hodet her må det foregå mye rart.

Også når hun er på Siktesøya.

Brevik Isbyen

Sola og varmen kom samtidig til Brevik lørdag. Folk strømmet til kystbyen på Markedsdagen med handel, konkurranser og andre aktiviteter. Foto: Vivi Sævik

Dagen da sommeren kom til Brevik

Lørdag kom sommeren til Brevik. Dette var dagen da folk våknet til strålende solskinn og varme. Det var Markedsdag i Brevik, og byen var full av blide folk

Vivi Sævik

Publisert 06.07.2013 kl 17:31 Oppdatert 06.07.2013 kl 17:46

Ikke ei sky på himmelen. Ikke en regndråpe i håret. Og ei heller de velkjente kalde vindkastene som blåser sommerhattene av damene.

«Sommer i Brevik» er et begrep, og lørdag skjønte vi hvorfor. Da husket vi hvordan sommeren egentlig er.

Brevik Handelsstand inviterer til Markedsdag hver lørdag i juli, og brevigianere, hyttefolk og båtfolk tok takknemlig imot invitasjonen.

 

Mange boder

Det var bodsalg på Øvre Torg. Det var åpent både hos Galleri Godager og hos Møe Rart, mens bodselgerne sto på rekke og rad med sine håndverk og andre varer.

På Fisketorget sto bodselgerne tett-i-tett, og folk strømmet til. Folk sirkulerte rundt fra bod til bod. Innimellom stanset de opp, slo av en prat med kjentfolk de traff. Alle hadde så god tid denne sommerdagen.

 

Mye folk

Det stor trafikk og mye folk i begge isbarene på Fisketorget, på Twende Brødre og på Lekter´n på Sjøloftet.

Vi tror, vi tror på sommeren - i Brevik. 

«Sommer i Brevik» er et begrep. Lørdag formiddag så vi hvorfor. Livet går saktere og folk har god tid til å stanse opp og prate sammen. Foto: Vivi Sævik

Det er igjen liv og røre og handel på Øvre Torg. Folk koser seg med å gå rundt og gjøre småhandel fra bodene. Foto: Vivi Sævik

Lekter´n på Sjøloftet var full av folk lørdag. Brevigianerne, båtfolket og hyttefolket har lengtet etter sola og varmen. Lørdag var det her, alt sammen Foto: Vivi Sævik

---

---

Spis godt langs veien

Foto: Marché.

Her får du skikkelig mat.

Før i tiden var det fort gjort å gå på en smell i matveien i ferien. Kanskje særlig på bilferie, for ofte var den maten man fikk kjøpt langs veien ganske så usunn. Tidligere minner fra veikroene handler kanskje om retter av høyst variabel kvalitet, og på bensinstasjoner fikk man ofte ikke kjøpt annet pølse eller hamburger.

Sunn kvalitetsmat

Men tidene forandrer seg. Hos bensinstasjonkjedene kan du nå velge mellom mange sunne alternativer, selv om du selvfølgelig også har muligheten til kjøpe en hamburger om du har lyst til det. Og når det gjelder maten du får på kroer og restauranter veilangs, har nivået løftet seg
betydelig de siste årene.

Her finner du Marché-restaurantene

Veistrekning	Restauranter
E6 Oslo-Trondheim	Hvam, Kløfta, Espa, Lillehammer
E18 Oslo-Kristiansand	Lier Sør, Holmestrand
E6 Oslo-Svinesund	Vestby, Rygge (begge retn.), Solli (Greåker)

(Husk NAF-rabatten!)

Hvis du skal feriere på Østlandet, tilbyr restaurantkjeden Marché sunn, fersk og rask mat fra Lillehammer i nord til Greåker i sør. Skal du reise i retning Sørlandet kan du merke deg at Marché utenfor Holmestrand ble kåret til
beste restaurant på ruten Oslo–Kristiansand i 2012.
Marché Holmestrand er også interessant fordi restauranten er bygget over E 18. Dermed kan du
titte ned på trafikken mens du hygger deg med maten.
Visste du at NAF-medlemmer får rabatt på Marchés restauranter? NAFs medlemmer har tilgang
til Show your Card! – verdens største fordelsprogram for bilister, med over 100.000 brukersteder
over hele verden.
Vis frem medlemskortet ditt, så får du rabatten! Foruten rabatten hos Marché, er det penger å
spare
 på en rekke attraksjoner, severdigheter og tjenester.

De Historiske

Når du er på reise i Norge, er det verdt å huske på at du kan få rabatt også på spesielle og unike matopplevelser. Restauranter som er medlem i De Historiske tilbyr nemlig rabatter til NAF-medlemmer. Her kan du se hvor du finner dem.
Er du for eksempel i Bergen, og har tatt den obligatoriske turen med Fløibanen, kan du jo ta turen innom Fløien Folkerestaurant, som har stått der siden 1925. I Oslo kan du besøke
Statholdergaarden, Grosch og mange andre spisesteder.

Grosch restaurant holder til Norges Banks opprinnelige lokaler fra 1828. Om sommeren kan man 

kose seg med god mat ute. Foto: De Historiske.

Også utenlands bør du huske på at NAF-medlemmer får rabatt på måltider. Foruten Marchés restauranter i Tyskland, Østerrike, Sveits, Ungarn, Slovenia og Kroatia, gir Show your Card!-systemet deg avslag også når du spiser på Hard Rock Cafe, som har restauranter i mange
 land.

Folk må vinke

Øyvind Johansen er skipper på «Skjæløy» som går mellom Langesund og Helgeroa, og gjerne innom Langøya. Foto: Vivi Sævik

Folk må vinke på ferga

– Folk som er på Langøya og som skal inn til Langesund med ferga, må lære seg at de skal stå nede på brygga og vinke når ferga nærmer seg, sier Øyvind Johansen (77) som er skipper på «Skjæløy».

Vivi Sævik

Publisert 03.07.2013 kl 14:12 Oppdatert 03.07.2013 kl 16:34

«Skjæløy» er passasjerferga som går i fast rute mellom Langesund og Helgeroa. I sin ruteplan er det slik at Øyvind Johansen kjører innom Langøya når han er på vei ut fra Langesund.

Men han kjører ikke innom Langøya på vei inn mot Langesund hvis det ikke står folk på brygga og venter.

Bussen stopper jo heller ikke på en holdeplass der det ikke står folk.

– Det er sånn vi gjør det her i skjærgården, at vi må stå og vinke for å få ferga inn til brygga. Folk kan ikke gjemme seg inne i hovedhuset på Langøya og tro at vi legger inntil uansett, sier Øyvind Johansen og innrømmer at noen har trodd nettopp det, og så har Øyvind fått kritikk etterpå.

«Skjæløy» går altså innom Langøya på sin rute når det er folk som skal dit og som skal hentes.

På kveldstid går «Ragnøy» i fast rute mellom Langesund og Langøya .

Skyssen med «Skjæløy» og «Ragnøy» er gratis og sponset av Bamble kommune.

Fergerutene finner man på www.helgeroafergene.no

Skoda

Jupp her har du meg, dette er bilen jeg ønsker meg, den beste bilen tror jeg nok, denne ønsker jeg meg

Ole mann

Akrobatikk

Akrobatikk i Rådhusparken

Liv Kjellemyr og Linn Grønland tar regelmessig turen til Rådhusparken for å trene. Mandag falt valget på moderne akrobatikk.

Simen Jordsmyr Holm

Publisert 01.07.2013 kl 18:27 Oppdatert 01.07.2013 kl 18:27

På en tur i parken oppdaget PD mandag ettermiddag to personer hengende og snurrende i noen objekter fra ett av trærne. Det viste seg å være luftakrobatene Liv Kjellemyr (22) og Linn Grønland (25).

De to unge kvinnene forteller at de driver med øvelsene sine når det er fint vær. De setter opp et laken kalt tissue og et huskeliknende objekt ved navn trapeze. Deretter svinger de seg etter alle kunstens regler.

– Det vi gjør kalles nysirkus, sier Liv, som forteller at de begge drev med organisert akrobatikk tidligere.

Imidlertid ble venninnene stadig mer interesserte i luftakrobatikk, og bestemte seg for å lære mer av dette.

– Vi har tatt mye YouTube til hjelp, og lært oss en del selv, skyter Linn inn.

Når man ser hvordan disse jentene kan svinge seg, er det liten tvil om treningsengasjementet!

Liv Kjellemyr og Linn Grønland holder seg i form med nysirkus. Foto: Simen Jordsmyr Holm

---

---