PD blir tatt varmt og vennlig imot ved brygga på østsiden av Fugløya. Dette er
historisk grunn, det skal vi komme nærmere tilbake til. For oss
langesundsfolk har øya vært litt mystisk i oppveksten, det var jo i den
tiden noen av oss hadde usedvanlig stor respekt for eiendomsretten og vegret
oss for å gå i land på Fugløya som vi visste var i privat eie.
Og ikke var vi helt sikre på hvem som eide øya heller. Var det ikke en danske
og en engelskmann, slik ryktene sa? De likte visst ikke at noen gikk i land
som ikke hørte hjemme der, fikk vi høre i lokalmiljøet.
Født på Brevik sykehus
– Jeg er født på Brevik sykehus i 1946. Min far, Alfred Holter, var direktør
ved Dalen Portland Cementfabrik da han satt i båten ved Norcemkaia og skulle
ut og seile. Men motoren eksploderte og han fikk 3. grads forbrenning. Pappa
døde ikke lenge etterpå i en alder av 64 år, forteller Helle Hopkinson.
Alfred Holter var direktør ved sementfabrikken. Familien hadde inntil
dødsulykken bodd i direktørboligen til det som i dag er Norcem Brevik. Mamma
er danske Bodil, med sin andre ektemanns etternavn Smidth.
Helle var 2 år gammel da pappa døde, og hennes bror Alfred var bare et halvt
år. Livet som enke med to små barn ble såpass usikkert og krevende for mamma
Bodil Holter at hun tok med seg de to barna og flyttet hjem til Danmark.
Mamma giftet seg igjen 11 år etterpå, med en danske som ble snill stefar for
de to barna, ifølge Helle. Men savnet etter pappa var stort.
Mamma Bodil lever fortsatt og bor i Danmark i en alder av 98 år. Det er fire
år siden hun sist var med til Fugløya.
Kjøpte Fugløya i 1935
Arven etter pappa Alfred Holter var blant annet Fugløya som han hadde kjøpt i
1935. Her har familien med mamma Bodil, bror Alfred og Helle med sine
familier vært hver eneste sommer siden.
Ny tragedie
Tragedien rammet den lille familien igjen. Alfred ble lam etter en stupeulykke
i et svømmebasseng da han var 15 år.
Til tross for at han var totalt lam, med unntak av litt kraft i armene,
tilbragte Alfred hver eneste sommer på Fugløya så lenge han levde.
Alfred hadde med seg pleiere til Fugløya, og han bodde i den lille røde hytta
nede ved sjøen på østsiden av øya. Hytta og deler av øya er tilrettelagt for
rullestol.
Alfred var kunstner, til tross for sitt handikap, og hadde blant annet en
utstilling i Gruppe 9 i Brevik for 4 år siden. Men Alfred døde i fjor.
– Vi kjøpte ut Alfreds kone, og i dag er min mann Jeremy og jeg ene-eiere av
Fugløya, forteller Helle.
Bor i England
Helle traff sin mann, revisoren Jeremy, da hun var au pair i England i 1964,
og de giftet seg i 1968. De bor 70 km nord for London, halvveis til
Birmingham. Helle er sykepleier.
Helle og Jeremy har to døtre og en sønn. Tiggy bor i England, Peter bor i
Frankrike, og Cecilia har bosatt seg i Danmark der hun har sønnen Oliver
(16), ektemann og to bonusbarn.
Cecilia og familien er på ferie på Fugløya den dagen PD er på besøk, og hun er
med sin pappa Jeremy og viser PD-gjesten rundt på Fugløya som er 1 km lang
og cirka 500 meter bred.
De to viser PDs medarbeider blant annet til Smuglerbukta på vestsiden av øya.
Fortsatt smugling?
– Av og til tror jeg fortsatt at det foregår smugling via Smuglerbukta. Det
hender at to fritidsbåter kommer fra hver sin kant og møtes i bukta her, og
da har jeg sett at det utveksles gods, sier Cecilia.
I det hele tatt er det alltid noe å fordrive tiden med for storfamilien på
Fugløya. De bader og svømmer, seiler og fisker.
– Dette er et paradis, sier Helle.
Hun kan sitte og reflektere over det spesielle ved Fugløya med biologien,
fuglelivet og øyas spesielle historie som for 200 år siden ble et
festningsverk for å forsvare Fredriksvern festning i Stavern mot truende
fiendtlige makter.
Akkurat nå er familien mest bekymret for flere mår som tar fugleeggene på øya.
Og hvis de glemmer å lukke vinduet om natta, tar måren seg inn på loftet og
gjør ødeleggelser.
Fiender for 200 år siden
Det var sterkere fiender som truet området for 200 år siden. En av de
viktigste flåtebasene i den dansk-norske unionen lå i Frederiksvern i
Stavern.
Truet av engelskmenn
Ifølge lokalhistoriker Tor Kjetil Gardåsen skjedde det i 1807 en hendelse som
i ettertid gjorde at det ble bygget opp et festningsverk på Fugløya. Det
engelske orlogsskipet «Pelican» kom i oktober inn Langesundsfjorden og
praiet like etterpå en los utenfor Helgeroa for å få kjentmann. Losen klarte
å stikke av og fikk varslet Fredriksvern.
Engelskmennene la skipet til for natta i Jernbaugbukta på vestsiden av Arøya.
Flere kanonbåter la ut fra Fredriksvern, og 36 marinejegere ble rodd over
til Arøya.
I grålysningen gikk den norske styrken med kanonbåter og marinejegere til
angrep. De overraskede engelskmennene klarte å kappe fortøyningene og rømte
til sjøs. Det ble skuddveksling mellom de norske og engelske troppene, men
engelskmennene satte seil og slapp unna til åpent hav. (Kilde: Tor Kjetil
Gardåsen.)
Denne hendelsen med trusselen fra den engelske fienden var årsaken til at det
ble bygget opp et forsvarsverk på Fugløya. Det ble fraktet larvikitt fra
Tvedalen og bygget en festning som skulle beskytte innseilingen til Helgeroa
og Stavern.
Da forsvarsverket sto ferdig i 1812 ble det plassert en rekke kanoner på
festningen på Fugløya, sammen med en vaktstyrke på 16 soldater og en
offiser.
I dag i 2013 er det bare rester igjen av festningsverket. Jeremy viser PDs
journalist larvikittsteinen hvor det er risset inn «Breda 1809» i en av de
nederste murrekkene. Det var sannsynligvis mureren som jobbet og slet med de
store steinblokkene som avla sin signatur for ettertiden.
I samtalen med Helle, Jeremy og Cecilia kan vi more oss over paradokset i at
det var engelskmennenne som for to hundre år siden var trusselen mot Norge
og Danmark. I dag bor norsk-danske Helle i England, gift med en engelskmann,
mens deres datter har giftet seg med en danske og bor i Danmark.
Broren ville selge
Vi aner mellom linjene at det gikk en kule hardt for seg i familien da bror
Alfred la Fugløya ut for salg for 10 millioner kroner i 2004. Helle ville
ikke selge, men Alfred ville. Da det kom inn ett eneste bud på 5 millioner
kroner, ble salget skrinlagt, og begge søskenene var glade for at det var
slik det ble.
Full City
Det verste uværet Helle og Jeremy noen gang har opplevd på Fugløya var natten
til 31. juli 2009 da lasteskipet «Full City» gikk på grunn på Såstein, rett
over på den andre siden av Rognsfjorden.
– Vi våknet av lukta av olje om natta. Det var fortsatt et forrykende vær, og
det var mørkt. Det var veldig skremmende, forteller Jeremy.
Det var oljegriseri på strendene og mellom klippene over alt. I dag er
oljegriseriet borte.
Fugløya er så sannelig et paradis igjen, på alle mulige måter.
– Jeg er født i Brevik. Jeg hører jo hjemme her, sier Helle.