Fugløya

Helle og Jeremy Hopkinson er eiere av Fugløya ute i havgapet midt mellom Langesund og Helgeroa. Det var Helles pappa Alfred Holter som kjøpte Fugløya da han var direktør ved Dalen Portland Cementfabrik. Foto: Vivi Sævik

– Et privilegium å være eiere av Fugløya

En tragisk dødseksplosjon i farens fritidsbåt ved Norcemkaia i Brevik i 1948, forandret livet til 2-årige Helle Hopkinson, hennes mor og bror. I dag er Helles nærmeste tilknytning til Brevik gjennom eierskapet av Fugløya i havgapet mellom Langesund og Helgeroa.

Vivi Sævik

Publisert 30.07.2013 kl 17:03 Oppdatert 30.07.2013 kl 17:03

PD blir tatt varmt og vennlig imot ved brygga på østsiden av Fugløya. Dette er historisk grunn, det skal vi komme nærmere tilbake til. For oss langesundsfolk har øya vært litt mystisk i oppveksten, det var jo i den tiden noen av oss hadde usedvanlig stor respekt for eiendomsretten og vegret oss for å gå i land på Fugløya som vi visste var i privat eie.

Og ikke var vi helt sikre på hvem som eide øya heller. Var det ikke en danske og en engelskmann, slik ryktene sa? De likte visst ikke at noen gikk i land som ikke hørte hjemme der, fikk vi høre i lokalmiljøet.

 

Født på Brevik sykehus

– Jeg er født på Brevik sykehus i 1946. Min far, Alfred Holter, var direktør ved Dalen Portland Cementfabrik da han satt i båten ved Norcemkaia og skulle ut og seile. Men motoren eksploderte og han fikk 3. grads forbrenning. Pappa døde ikke lenge etterpå i en alder av 64 år, forteller Helle Hopkinson.

Alfred Holter var direktør ved sementfabrikken. Familien hadde inntil dødsulykken bodd i direktørboligen til det som i dag er Norcem Brevik. Mamma er danske Bodil, med sin andre ektemanns etternavn Smidth.

Helle var 2 år gammel da pappa døde, og hennes bror Alfred var bare et halvt år. Livet som enke med to små barn ble såpass usikkert og krevende for mamma Bodil Holter at hun tok med seg de to barna og flyttet hjem til Danmark.

Mamma giftet seg igjen 11 år etterpå, med en danske som ble snill stefar for de to barna, ifølge Helle. Men savnet etter pappa var stort.

Mamma Bodil lever fortsatt og bor i Danmark i en alder av 98 år. Det er fire år siden hun sist var med til Fugløya.

 

Kjøpte Fugløya i 1935

Arven etter pappa Alfred Holter var blant annet Fugløya som han hadde kjøpt i 1935. Her har familien med mamma Bodil, bror Alfred og Helle med sine familier vært hver eneste sommer siden.

 

Ny tragedie

Tragedien rammet den lille familien igjen. Alfred ble lam etter en stupeulykke i et svømmebasseng da han var 15 år.

Til tross for at han var totalt lam, med unntak av litt kraft i armene, tilbragte Alfred hver eneste sommer på Fugløya så lenge han levde.

Alfred hadde med seg pleiere til Fugløya, og han bodde i den lille røde hytta nede ved sjøen på østsiden av øya. Hytta og deler av øya er tilrettelagt for rullestol.

Alfred var kunstner, til tross for sitt handikap, og hadde blant annet en utstilling i Gruppe 9 i Brevik for 4 år siden. Men Alfred døde i fjor.

– Vi kjøpte ut Alfreds kone, og i dag er min mann Jeremy og jeg ene-eiere av Fugløya, forteller Helle.

 

Bor i England

Helle traff sin mann, revisoren Jeremy, da hun var au pair i England i 1964, og de giftet seg i 1968. De bor 70 km nord for London, halvveis til Birmingham. Helle er sykepleier.

Helle og Jeremy har to døtre og en sønn. Tiggy bor i England, Peter bor i Frankrike, og Cecilia har bosatt seg i Danmark der hun har sønnen Oliver (16), ektemann og to bonusbarn.

Cecilia og familien er på ferie på Fugløya den dagen PD er på besøk, og hun er med sin pappa Jeremy og viser PD-gjesten rundt på Fugløya som er 1 km lang og cirka 500 meter bred.

De to viser PDs medarbeider blant annet til Smuglerbukta på vestsiden av øya.

 

Fortsatt smugling?

– Av og til tror jeg fortsatt at det foregår smugling via Smuglerbukta. Det hender at to fritidsbåter kommer fra hver sin kant og møtes i bukta her, og da har jeg sett at det utveksles gods, sier Cecilia.

I det hele tatt er det alltid noe å fordrive tiden med for storfamilien på Fugløya. De bader og svømmer, seiler og fisker.

– Dette er et paradis, sier Helle.

Hun kan sitte og reflektere over det spesielle ved Fugløya med biologien, fuglelivet og øyas spesielle historie som for 200 år siden ble et festningsverk for å forsvare Fredriksvern festning i Stavern mot truende fiendtlige makter.

Akkurat nå er familien mest bekymret for flere mår som tar fugleeggene på øya. Og hvis de glemmer å lukke vinduet om natta, tar måren seg inn på loftet og gjør ødeleggelser.

 

Fiender for 200 år siden

Det var sterkere fiender som truet området for 200 år siden. En av de viktigste flåtebasene i den dansk-norske unionen lå i Frederiksvern i Stavern.

 

Truet av engelskmenn

Ifølge lokalhistoriker Tor Kjetil Gardåsen skjedde det i 1807 en hendelse som i ettertid gjorde at det ble bygget opp et festningsverk på Fugløya. Det engelske orlogsskipet «Pelican» kom i oktober inn Langesundsfjorden og praiet like etterpå en los utenfor Helgeroa for å få kjentmann. Losen klarte å stikke av og fikk varslet Fredriksvern.

Engelskmennene la skipet til for natta i Jernbaugbukta på vestsiden av Arøya. Flere kanonbåter la ut fra Fredriksvern, og 36 marinejegere ble rodd over til Arøya.

I grålysningen gikk den norske styrken med kanonbåter og marinejegere til angrep. De overraskede engelskmennene klarte å kappe fortøyningene og rømte til sjøs. Det ble skuddveksling mellom de norske og engelske troppene, men engelskmennene satte seil og slapp unna til åpent hav. (Kilde: Tor Kjetil Gardåsen.)

Denne hendelsen med trusselen fra den engelske fienden var årsaken til at det ble bygget opp et forsvarsverk på Fugløya. Det ble fraktet larvikitt fra Tvedalen og bygget en festning som skulle beskytte innseilingen til Helgeroa og Stavern.

Da forsvarsverket sto ferdig i 1812 ble det plassert en rekke kanoner på festningen på Fugløya, sammen med en vaktstyrke på 16 soldater og en offiser.

I dag i 2013 er det bare rester igjen av festningsverket. Jeremy viser PDs journalist larvikittsteinen hvor det er risset inn «Breda 1809» i en av de nederste murrekkene. Det var sannsynligvis mureren som jobbet og slet med de store steinblokkene som avla sin signatur for ettertiden.

I samtalen med Helle, Jeremy og Cecilia kan vi more oss over paradokset i at det var engelskmennenne som for to hundre år siden var trusselen mot Norge og Danmark. I dag bor norsk-danske Helle i England, gift med en engelskmann, mens deres datter har giftet seg med en danske og bor i Danmark.

 

Broren ville selge

Vi aner mellom linjene at det gikk en kule hardt for seg i familien da bror Alfred la Fugløya ut for salg for 10 millioner kroner i 2004. Helle ville ikke selge, men Alfred ville. Da det kom inn ett eneste bud på 5 millioner kroner, ble salget skrinlagt, og begge søskenene var glade for at det var slik det ble.

 

Full City

Det verste uværet Helle og Jeremy noen gang har opplevd på Fugløya var natten til 31. juli 2009 da lasteskipet «Full City» gikk på grunn på Såstein, rett over på den andre siden av Rognsfjorden.

– Vi våknet av lukta av olje om natta. Det var fortsatt et forrykende vær, og det var mørkt. Det var veldig skremmende, forteller Jeremy.

Det var oljegriseri på strendene og mellom klippene over alt. I dag er oljegriseriet borte.

Fugløya er så sannelig et paradis igjen, på alle mulige måter.

– Jeg er født i Brevik. Jeg hører jo hjemme her, sier Helle.