tirsdag 31. desember 2013

Porsgrunn

...
RIBBES: Kjell Grant Teigen er lei av å se Porsgrunn bli ribbet for offentlige tilbud. Foto: INGE FJELDDALEN

Porsgrunn snart ikke lenger en by?

PORSGRUNN: Vi er i ferd med å bli så ribbet for offentlige tilbud at Porsgrunn kan ende opp som en utkant av Skien. Det hevder Kjell Grant Teigen som mener kommunen snart ikke oppfyller de opprinnelige kravene til bystatus.
Publisert 31.12.2013 kl 06:31 Oppdatert 31.12.2013 kl 13:20

...
I ENDRING: Kommunesektoren er i endring, fastslår Erik Bystrøm.

FAKTA

  • Bystatus
  • RETTIGHETER: I utgangspunktet hadde bykommuner spesielle privilegier. Med innføring av formannskapslovene i 1837 ble det adgang for at steder med formell bystatus kunne danne egne lokaladministrative enheter. Men fra 1996 er det ikke lenger noe formelt skille mellom by- og herredskommuner. Det er opp til kommunene selv om de vil definere seg som by.

Teigen kaster inn brannfakkelen etter at kommunen flagget ut sin egen næringssjef som nå skal holde hus i Skien. Før jul ble det også vedtatt å sende kemnerkontoret i nordlig retning.
Disse to ferske vedtakene i Porsgrunn bystyre har fått Frp-toppen til å spørre seg: Hvor mange tilbud kan vi fortsette å kvitte oss med – og fortsatt kalle oss en by?
– Etter den gamle definisjonen er vi på grensa, sier han til TA.
 
MISTER MYE
De to siste utflaggingsvedtakene kommer på toppen av likningskontoret som forsvant og politistasjonen som ble stengt. Nå kommer også en ny debatt om et brannsamarbeid med Skien, som skal utredes i løpet av 2014. Spørsmålet om en felles legevakt for Grenland kommer og går med jevne mellomrom. I tillegg ligger det inne forslag om å strippe Porsgrunn sykehus for oppgaver.
 
GLISSENT
Kjell Grant Teigen mener offentlige tilbud er i ferd med å bli temmelig glisne.
– Det snakkes jo om at vi kan bli en utkant av Skien. Og det er vel ikke så langt fra sannheten, dersom denne utviklingen får fortsette, sier Kjell Grant Teigen. Han erkjenner at den veldige trangen til sentralisering og flytting av tilbud skyldes press på kommuneøkonomien.
– Det har jo vært slik at kommunene har blitt pålagt nye oppgaver uten at det har fulgt med penger, sier han.
 
FOR DYRT
Men sparebehovet er igjen et utslag av kommunenes prioriteringer, mener han.
– I Porsgrunn har vi prioritert et dyrt kulturhus og skal nå bygge en dyr svømmehall på Kjølnes. Problemet er at vi bygger noe som koster skjorta og så flytter vi noe som koster mindre til Skien. Det synes jeg er feil prioritering.

– Nå er vel ikke avstandene til Skien all verden?
– Jo da, tidene forandrer seg og ting går framover. Men det er likevel viktig for en by å beholde et minimum av offentlige tilbud.

– Tror du det er mulig å reversere utviklingen?
– Hvis regjeringen kommer med mer penger til politi, så er det ikke unaturlig å tenke seg flere politiposter i Porsgrunn. Og da mener jeg med beredskap døgnet rundt. Det ville vært naturlig å ha en i Heistad/Brevik-området og kanskje en i forbindelse med legevakta.

Dagens politipost i Folkets Hus er åpent bare noen få timer i ukedagene og kan dessuten bare håndtere et begrenset utvalg politioppgaver.

Den tar seg av såkalt «dagligdags kriminalitet»: Biltyveri, misbruk av bankkort, villatyverier, butikktyverier og innbrudd. Ved kontoret kan publikum også søke om politiattest, fornye kjøreseddel og få utlevert hittegods.
 
KOMMUNESEKTOREN I ENDRING
Varaordfører Erik Bystrøm (H) konstaterer at kommunesektoren er i endring, og vil ikke bruke krefter på en bystatus-debatt.

– Kjell Grant Teigen har jo et poeng når han påpeker at det er tilbud som flyttes ut av byen. Men det er nå slik at verden ser annerledes ut enn for ti – 20 år siden. Kommunekartet vil endre seg i tiden framover, sier Porsgrunns nest øverste folkevalgte.

– Alt annet i samfunnet er under utvikling, og det må også gjelde kommunesektoren, sier han. Bystrøm viser til at det går litt begge veier.
– Arbeidsgiverkontrollen for Grenland er lokalisert til Porsgrunn, så det er ikke snakk om en ensidig flytting til Skien.

Siren Johnsen (V) er blant de som har kjempet mot flytting av politistasjon og nå sist kemnerkontoret. Hun mener det er et paradoks at det til stadighet blir flagget ut virksomheter.
– Kommunen og andre offentlige tilbud er der for innbyggerne. Da synes jeg det er rart at tilbud blir flyttet bort fra kommunen, sier hun.

– Det rare er at det bare er Porsgrunn og Skien som gjør dette. I Bamble greier man å beholde tilbudene. De som er mindre enn oss velger altså være mer selvstendige – og klarer seg på egen hånd.
Selv om hun misliker utviklingen, er hun rask med å slå fast:
– Porsgrunn er en flott by – og det er jo Porsgrunn som er byen.

mandag 30. desember 2013

Bra respons

...
Paul Allen ga ut julesingelen «Home for Christmas» sammen med Erik Norheim. Foto: Kai Hansen

Bra respons på første julesingel

Porsgrunnsmusiker Paul Allen slapp denne julen sin første julesingel.
Publisert 30.12.2013 kl 18:04 Oppdatert 30.12.2013 kl 18:04


– Låta har blitt spilt på både store og små radiostasjoner. Responsen fra publikum har vært veldig bra, sier en fornøyd Allen som har reist mye rundt og promotert låta.

Allen forteller at det er gøy at grenlandspublikummet har kastet seg over låta hans.
– Den har blitt distribuert gjennom Itunes og Wimp. Og har også blitt spilt en del ganger på Spotify, sier Allen fornøyd.

Han legger ikke skjul på at julelåter er forbeholdt høytiden.
– Nå blir det å resette seg, og starte arbeidet med neste prosjekt, som er en ny singel.

Den har planlagt slippdato om cirka 2-3 måneder.
– Det musikalske uttrykket befinner seg innenfor «singer-songwriter», men det blir selvsagt en «touch» av soul, forklarer Allen om låta han har skrevet selv.

Til høsten blir det også plateslipp.
– Planen er at det kommer en plate da ja, sier Allen, som også har blitt spurt om å være med på en juleskive til neste år.

Elektrisk feil

...
Skadene etter brannen i Storgata 104 er større enn først antatt. Årsaken til brannen er trolig feil ved det elektriske anlegget. Foto: Haakon Wærstad

Brann kan skyldes elektrisk feil

Brannen i Storgata 104 seint søndag kveld kan skyldes en elektrisk feil eller feil bruk av elektrisk utstyr.
Publisert 30.12.2013 kl 13:40 Oppdatert 30.12.2013 kl 17:04


Det er politiets foreløpige forklaring etter at tekniske etterforskere mandag undersøkte leiligheten der det brant.
– Vi har tatt med noen prøver inn som vi skal sjekke nærmere, men det er ikke mistanke om at det er påsatt, sier teknisk etterforsker Rune Strandskogen.

Ingen skadd

Ingen personer ble skadd i brannen, men skadene ble større enn først antatt.
– Det har vært overtenning i et rom i en gang, og det har blitt forholdvis store skader. Det har vært åpne flammer, og det har blitt sot, røyk og vannskader i nesten hele bygget. Skadene lar seg rette opp igjen, sier Strandskogen.

Nyttårsværet


VÆR VARSOM: Vær og vind preger store deler av landet på nyttårsaften. Derfor er det viktig å ta forholdsregler når du skal skyte opp fyrverkeriet. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Her er nyttårsværet

Regn, vind og dårlig sikt truer nyttårskvelden i sør. Fra Møre og Romsdal og nordover vil det derimot være gode muligheter for å nyte fyrverkeriet på årets siste dag.
Meteorolog Rafael Escobar Løvdahl fra Meteorologisk institutt forteller om vind og nedbør inn over Agder, Telemark og Rogaland idet vi ringer det nye året inn. Gårsdagens tørre prognoser kan dermed gå i glemmeboken.

Lenger vest er det vinden som vil utgjøre et problem for rakettoppskytningen.
– Folk må tenke seg om og være obs de stedene hvor vinden er sterk. Husk at det blåser friskt i stiv og sterk kuling, uttaler meteorolog Steinar Skare på yr.no.

Før midnatt skyer det til i hovedstaden, men det kan se ut til at nedbøren lar vente på seg nord på Østlandet.

Best i Midt-Norge

I Trøndelag og Møre og Romsdal viser nyttårskvelden seg fra en bedre side, med kun et lett skylag og sørøstlig bris.

Lenger nord blir det fralandsvind og stort sett opphold, med mulighet for noe nedbør mot Helgeland og i Øst-Finnmark. Lokalt kan vinden derimot komme opp i kuling og meteorolog Unni Thomsen ber om varsomhet på yr sine nettsider.

– Der hvor vinden tar tak kan fyrverkeriene gå gale veier. Noen steder blir det vindstille, mens andre steder blir det mye vind, så folk bør vurdere vinden før de sender opp fyrverkeri.

Mye nedbør på veiene

På årets første dag må bilister på vei hjem fra nyttårsfeiring belage seg på vind og nedbør over store deler av landet.

– I fjellene i Sør-Norge vil bilistene møte tidvis vanskelige kjøreforhold, med sørøstlig kuling og nedbør i form av snø, sier langtidsmeteorolog Per Egil Haga.
Sterk vind og snøfokk vil også kunne føre til dårlig sikt på veiene mot Vestlandet.

I lavlandet ved Agder, Telemark og sør for Mjøsa vil nedbøren komme i form av regn, med brukbare forhold på veiene. Lignende forhold finner vi på Vestlandet, men økende vind utover kvelden, som muligens vil skape problemer for fergetrafikken, ifølge Haga.

I resten av landet, fra Møre og Romsdal og nordover, vil vi se lite nedbør både i lavlandet og i fjellene, og generelt gode forhold på veiene.

Starter å rive

...
Jacob Aasland starter rivingen av den brannherjede familiegården 6. januar. Han er usikker på hva han bør gjøre med tomta, og har i første omgang søkt om oppføring av parkeringsplasser. Foto: Haakon Wærstad

Starter å rive 6. januar

Det går ikke en dag uten at Jacob Aasland får henvendelser om hva han bør gjøre med den brannskadde familiegården. Selv er han usikker på hva han bør gjøre.
Publisert 27.12.2013 kl 17:41 Oppdatert 27.12.2013 kl 17:41
– Jeg har overtatt eiendommen igjen etter at politiet er ferdig med den lokale etterforskningen, og rivningen starter 6. januar. Rivningen er beregnet til å vare fra fire til seks uker, sier Aasland til PD.
Både kulturmyndighetene, forsikringsselskapet og Aasland har kommet fram til at bygget er totalskadet, og at alt skal bort.
– I rivningstillatelsen anbefaler kommunen at opprinnelige bygningsdetaljer som ikke er betydelig skadet blir bevart. Det gjelder spesielt ett vindu, og detaljer rundt dette.

Ønsker å bevare

Aasland sier det er et mål å ta vare på dette, og at det skal brukes som en mal hvis det skal bygges nytt.
– Jeg legger vekt på hvis, for jeg må innrømme at jeg er usikker på hva som bør gjøres. Når bygget er revet, blir eiendommen gruset og asfaltert i første omgang, sier Aasland.
Han har søkt kommunen om opprettelse av parkeringsplasser med tanke på å avlaste parkeringsproblemene ved PP.
– Dersom søknaden ikke går igjennom, må jeg finne en måte å sperre av området der huset har stått, sier Aasland.
I prosessen har han også vurdert flere andre alternativer.
– Jeg kan bygge nye butikk-lokaler. På den positive siden ville det bety at butikkmiljøet i Vestregata blir gjenoppbygget. Det er imidlertid enormt mange ledige butikklokaler i Storgata og på PP-senteret, sier Aasland.
Han vurderer utleiemulighetene i Vestregata som lite attraktivt i dagens marked.
– Det kan endre seg i framtida, sier Aasland, som også har vurdert kontorlokaler på tomta.
– Det ville blitt sentrumsnære kontorer med god profilering ved en trafikkert vei. Det er også god utsikt over elva, og gode parkeringsforhold.
Fordi kommunen har satt begrensninger på husets høyde, er bygging av et leilighetskompleks lite aktuelt for Aasland.
– Det er i hvert fall ikke aktuelt at jeg gjør det selv. Da må tomta eventuelt selges til en boligutvikler, sier Aasland.

Regner med reaksjoner

Han regner med at det kommer reaksjoner på at tomta foreløpig blir asfaltert.
– «Alle» har en formening om hva jeg bør gjøre, og jeg kan ikke handle på PP-senteret uten at det kommer henvendelser om hva jeg bør gjøre. Jeg setter stor pris på dette engasjementet, og har forståelse for at noen vil at jeg skal bygge opp igjen.
– Med dagens markedsforhold ser jeg imidlertid at dette kan bli en økonomisk utfordring, sier Aasland.
Han understreker at en parkeringsplass ikke betyr at det aldri kommer noe nytt bygg på tomta.
– En åpen parkeringsplass er et fleksibelt utgangspunkt for

lørdag 28. desember 2013

Jul og gospel



SISSELS JUL: Sissel Kyrkjebø sto på scenen i Ibsenhuset fredag kveld.BEGGE FOTO: JOAKIM S. ENGER

– Jul og gospel hører sammen

Sissel Kyrkjebø spredte julestemning til fullsatt sal i Ibsenhuset fredag kveld.


Med: Sissel Kyrkjebø hadde med seg publikum hele konserten.
Til akustisk gitarspill steg Sissel Kyrkjebø ut på scenen i Dovregubbens Hall i Ibsenhuset, etterfulgt av jubel og storslått applaus fra publikum.

Allerede i åpningssangen «My Sweet Lord» var publikum med i takt og rytme.

Full sal

Salen som totalt har seter til 800 tilskuere, var så godt som fylt opp med 730 forventningsfulle gjester.
– Det er fantastisk å være tilbake her på Ibsenhuset igjen, sa en munter Kyrkjebø fra scenen etter hun avsluttet den første sangen.
– Velkommen til julekonsert!
Videre synges «Oh, happy day» og «Amazing Grace» vakkert og klokkerent.

Gospel og jul

Konsertrepertoaret var en god blanding av både gospelinnslag og mer kjente julesanger, som blant annet «Nå tennes tusen julelys» og «Det kimer nå til julefest».
Med på scenen hadde hun en gospeltrio fra New York som også sto for humorinnslaget. Amerikanerne gjorde en original og komisk versjon av «O, jul med din glede» på, inn imellom, skremmende god norsk ved hjelp av både publikum og Kyrkjebø selv.
Det førte til latter og enda mer applaus fra publikum.

Allsang

Gospelversjonen av «Silent night» ble startet av koristene, før Kyrkjebø tok over på norsk, «Glade jul».
Hun inviterte alle i salen til å være med å synge. Publikum kremtet og rensket halsen i kor og sang nesten et helt vers av den kjente julesangen alene med Kyrkjebø som dirigent.
En vel gjennomført og underholdende julekonsert.

Er dette normalt?

...
Åse Halvorsen tok dette bildet utenfor husveggen 21. desember. Foto: ÅSE HALVORSEN

Er dette normalt?

Det milde været gir noen underlige utslag. 


Publisert 28.12.2013 kl 21:27 Oppdatert 28.12.2013 kl 21:47

...
 
Torunn Fane har sendt inn bildet av denne stemorsblomsten som blomstret i Blokkebukta i Helgeroa 2. juledag. Foto: TORUNN FANE
 


Åse Halvorsen tok bildet av den hvite julerosa som blomstret like før jul.
Hun synes det var et så spesielt syn at hun la ut bildet på TAs fotosone Blinkskudd nå i romjula, ledsaget av teksten "Julerosa blomstrer i husveggen."

Den lille veksten var tydeligvis nokså forvirret av det milde været som har holdt snøen unna og sørget for at nedbøren har kommet som regnvær gjennom hele julen.

Riktig nok er julerosa en av blomstene som spretter først opp av den kalde jorda på våren, men de aller fleste vil si at det er noen måneder for tidlig.

Gjennom hele jula har det vært mildt, med temperaturer opp mot 10 grader på dagtid.
Ifølge Yr.no har det vært rundt seks grader lørdag, og søndag ventes det liknenede temperaturer.
 
Har du sett liknende værtegn eller naturfenomener som ikke passer helt med vinteren? Send bildet til TA på nettvakt@ta.no

søndag 22. desember 2013

Problemer i Sør-Norge


Også tidligere har det vært springflo. Her slår vannet inn på land i Vågen i Stavanger. Arkivfoto: Tore Meek / NTB scanpix

Vind, bølger og springflo skaper problemer i Sør-Norge

Kraftig vind, høye bølger og springflo har skapt problemer i Sør-Norge natt til søndag og i morgentimene. Politiet og Hovedredningssentralen ber publikum sjekke båter, biler og annen eiendom.


I Sandefjord i Vestfold kom det natt til søndag inn store mengder vann i en restaurant i bryggeområdet og i 5-tiden lå Strandpromenaden i byen under vann. Politiet har bedt brannvesenet om bistand.
I Tønsberg meldes det om mye vann i veibanen på Ringveien og på E18 ved Larvik blåste et tre ned over veien cirka 500 meter sør for Bommestadkrysset.
Det ligger over ledninger og det er fare for at det faller over veibanen, opplyste operasjonsleder Knut H. Bjune i Vestfold politidistrikt i 4.30-tiden.
Også i innlandet har den kraftige vinden forårsaket skader. Politiet i Hedmark melder om trær som har blåst over veien i Åsnes, Eidskog, Nord-Odal og Kongsvinger. Veitrafikksentralen er varslet om trefallene.

Toget truffet av mast

Søndag morgen ble toget på Østfoldbanens Østre linje truffet av en mast mellom Tomter og Knapstad. Det var 14 passasjerer om bord på toget som var på vei fra Mysen til Skøyen, men ingen ble skadd.
– Det var en kraftig stans som sikkert opplevdes dramatisk for passasjerene, sier pressevakt Gina Scholz i NSB til NRK.
Politiet i Follo melder at det var en kjøreledningsmast som trolig blåste ned og traff toget i fronten.
– Den traff frontruten på toget så den ble skadet. Toget står nå på linjen og det er full stans i trafikken, sier Scholz.
Passasjerene kjøres med buss og drosje mellom Ski og Mysen fram til toglinjen er ryddet.

Strømløst

Kommunene Marker, Eidsberg og deler av Trøgstad var uten strøm søndag morgen. Ifølge Fortum skyldes dette en feil på Hafslunds linje til Ørje.
– Det har ført til at mange av Fortums kunder i Marker, Rømskog, Aremark og Eidsberg mangler tilgang til strøm. Hafslund og Fortum jobber med å gjenopprette strømforsyningen, sier kommunikasjonssjef Niklas Claesson i Fortum til Smaalenenes Avis.
Strømmen kom tilbake i Mysen klokka 8.25.

Biler under vann

I Kragerø i Telemark står flere biler på parkeringsplass ved gamle Tangen verft delvis under vann og en container var i ferd med å flyte ut på fjorden. Det stigende vannet kan også skade biler som står parkert på parkeringsplass på Øya.
Politiet i Telemark ber beboere i Kragerø og andre steder om blant annet å sjekke eiendom, biler og båter i forbindelse med uværet.

Drivende fritidsbåter

Hovedredningssentralen Sør-Norge frykter for drivende fritidsbåter på grunn av uværet.
– Vi ber publikum i Sør-Norge, og særlig i Oslofjord-regionen, om å forsikre seg om at båtene deres ligger godt fortøyd. Dersom båten har slitt seg og driver på sjøen, må de varsle politiet, sier redningsleder Owe Frøland ved Hovedredningssentralen Sør-Norge til NTB søndag morgen.
Vannstanden var i morgentimene 90 centimeter over det normale høyvannsmerket og bølgene kan bli så høye som ni meter. Det er særlig Oslofjorden som er rammet og fylkene Østfold, Vestfold og Telemark.
Frøland sier at natten har forløpt rolig til tross for det voldsomme været. Det er ventet at vinden og bølgene vil avta i Sør-Norge utover søndagen.

torsdag 19. desember 2013

Full storm på Vestlandet


VARSEL: Det er sendt ut et OBS-varsel om storm langs kysten på Vestlandet. Foto: NTB scanpix

Full storm på Vestlandet

Meteorologisk institutt har sendt ut et OBS-varsel om storm langs kysten og utsatte steder på Vestlandet. – Det blåser opp til full storm, sier meteorologene.

Torsdag morgen og formiddag venter Meteorologisk institutt sørøstlig liten storm, og kanskje full storm, flere steder på Vestlandet.
OBS-varselet gjelder kysten og utsatte strøk i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Oppland og Sør-Trøndelag.

– Det blåser opp til full storm i Rogaland, Hordaland og Sog og Fjordane torsdag morgen. Et uvanlig kraftig lavtrykk som nå ligger ved Skottland er på vei mort kysten, sier statsmeteorolog Kjersti Opstad Strand ved Værvarslinga for Vestlandet til NRK.

Full storm

Lavtrykket har med seg kraftige høydevinder.
I Sogn og Fjordane er det også ventet vindkast på omkring 15-20 meter i sekundet i innlandet, og mellom Fedje og Stad kan vannstanden bli 50 centimeter høyere enn forventet.

– Det blir regnvær først på dagen. Når lavtrykket har passert i ettermiddag, kan vi også få hagl og tordenbyger på Vestlandet, sier meteorologen.

Vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt, Øyvind Johnsen, sier til Dagbladet at folk må passe på og at uværet vil kjennes godt.

– I deler av kystområdet i Rogaland er det full storm i øyeblikket. Man vil nok merke kuling godt opp på skalaen i for eksempel Stavanger sentrum også. Utover morgentimene vil vindstyrken også øke i Hordaland og videre nordover i kyststrøket, sier Johnsen.

Ikke hvit jul

Ifølge Bergens Tidene har det blitt målt storm i Bergen i natt. Den kraftige vinden forventes å bli verre utover dagen.

– Den sterkeste vinden kommer nå i løpet av de nærmeste tre timene. I tillegg vil det komme en del nedbør. Fronten har allerede truffet kysten, så i løpet av en times tid vil vi nok få regnet inn over Bergen også, sier meteorolog Martin Granerød ved Vervarslinga på Vestlandet.
Metrologen tror ikke folk kan forvente en hvit jul på Vestlandet.

– Det blir sannsynligvis en grønn jul på Vestlandet, man må opp i fjellet for å finne snø. Vi får mildt vær med en del nedbør i en periode nå, og temperaturen vil holde seg på plussiden store deler av tiden frem til jul. Spesielt gjelder det i ytre strøk. Innover i landet kan det bli en litt kjøligere periode lille julaften, så der kan man få et lite snøfall. Men julaften stiger temperaturen igjen, så da går det over til regn.

Det er utbetalt milliarder fra forsikringsselskapene etter naturskader i 2013. Se videobildene fra flere av årets stormer og flommer her:

onsdag 18. desember 2013

Ny EU-regel


Viktig arbeid: Finansminister Siv Jensen (Frp) mener stabilitet og trygghet taler for en særnorsk innskuddsgaranti. Bildet er tatt under et intervju med DN.no på hennes kontor onsdag. Foto: Mikaela Berg

Ny EU-regel truer norske sparepenger

Nye regler kan føre til at bankgarantien reduseres. Men finansminister Siv Jensen nekter å gi opp kampen mot EU. I kveld kan saken bli avgjort.
Norge har i årevis kjempet for å beholde nivået på innskuddsgarantien. Nå kan slaget være tapt.

- Ikke et endelig punktum

På finansministermøtet tirsdag ble det enighet om at bankene skal finansiere innskuddsgarantien gjennom et fond de selv skal sette av penger til. Det er ventet at det også vil kreves full harmonisering av regelverket, når det såkalte Ecofin-møtet fortsetter i kveld.

Lang prosess

Spørsmålet om en særnorsk innskuddsgaranti har stått høyt på Finansdepartementets dagsorden helt siden Kristin Halvorsen satt i sjefstolen i perioden 2005 til 2009.

Møter forståelse

Både Jensen og forgjengerne har vært opptatt av å gjøre det klart at en særnorsk regel ikke er konkurransevridende, ettersom den gjelder alle aktører som opererer i Norge, både norske og utenlandske banker, samt at bankundene må være bosatt i Norge.
- Det har vært foreslått at man i Norge innfører en totrinns innskuddsgaranti med en privat «skyggeordning» som tilbyr garanti opp til dagens norske nivå. Kan en slik løsning være aktuell?

mandag 16. desember 2013

Holder ut

...
Det er mange liter suppe som skal lages denne dagen - og som alt annet på komfyren i Skolegata så er maten laget fra bunnen av. Foto: Kristin Løwe

Holder hjulene i gang i jula også

På varmestua i Skolegata holder Vera Pedersen og de andre frivillige hjulene i gang. Høytiden betyr ribbe og julegaver, men det er det jevne tilbudet som gjør at «stua» er et godt sted å være.
Publisert 16.12.2013 kl 20:26 Oppdatert 16.12.2013 kl 20:26
– Vi har jevn innsats hele året, og har fast tilbud om middagsservering tre ganger i uka, sier Vera Pedersen der hun jobber på kjøkkenet på Senter 8 varmestue for å forberede dagens middag.

17 års tjeneste

I 17 år har de som trenger en plass å møtes over et varmt måltid, hatt tilbud om det. I 16 av dem har Pedersen stått over grytene.
– Inger Laukelid dannet «Mødre mot narkotika», og jeg ble med der for 16 år siden, forteller Pedersen, og sier at der hvor foreningen tok slutt oppstod frivillighetssentralen i stedet.
– To av ildsjelene som startet opp, Inger Laukelid og Bjørg Jacobsen, er dessverre syke og ikke aktive lenger, men de fortjener all honnør, sier Pedersen, som sammen med fire andre frivillige inviterer til julemiddag nå på torsdag.

Julemiddag med gaver

Da serveres det ribbe, pølser, medisterkaker og tilbehør i Skolegata. Det er en middag som er godt besøkt.
– Vi har rundt 120 stykker innom i uka, og på torsdag regner vi med et sted mellom 60 og 70 stykker, som ikke bare skal spise godt, men som også får julegaver.
– Gavene derimot, er hemmelige, sier Pedersen, men kan garantere at de faller i smak.
I et kjøkken hvor all mat lages fra bunnen av, får komfyren nå fri på torsdag.
– Julematen bestiller vi, for vi har bare én komfyr, sier Pedersen, som denne ettermiddagen tilbyr betasuppe.

Koselig atmosfære

Huset i Skolegata får skryt for sin hjemmekoselige atmosfære, og naturligvis er det pyntet til jul.
– Vi har tatt fram litt nisser og adventsstaker i vinduene, sier hun, og roser samtidig gjengen som er faste middagsgjester.
– De er så takknemlige, og man får aldri så mye takk for maten som en gjør her, kan hun fortelle.
Denne livsstilen har blitt naturlig for Pedersen etter så mange år i frivillighetens tegn.
– Jeg kunne ikke tenke meg et annet liv, sier hun kontant.

Sykkelentusiast

Pedersen fylte 70 i sommer, og har vært heldig med helsa. Mye av æren gir hun sykkelen, eller det vil si syklene.
– Jeg har en vår-sykkel som er grønn, mens den røde vinter-sykkelen har piggdekk, forklarer hun og legger til at hun sykler hvor enn hun skal.
– Det er deilig at det er snøfritt, for da kommer jeg fram over alt, sier Pedersen, som har det meste innen rimelig nærhet fra leiligheten i Hovenga.
– Jeg er født og oppvokst i Hovenga, og har aldri bodd noe annet sted. Nå bor også sønnen min og familien hans der, og jeg kan se huset jeg er vokst opp i, avslutter Vera Pedersen, som gleder seg stort til jul.

Yara investerer

...
Yara investerer opp mot 1,5 milliarder på Herøya.

Yara investerer 1,5 milliarder

Gjødsel-giganten Yara har bestemt seg for å investere opp mot 1,5 milliarder kroner i sitt anlegg på Herøya. Kilder PD har vært i kontakt med, sier at dette sikrer arbeidsplassene på Herøya i mange år framover.
Publisert 16.12.2013 kl 20:54 Oppdatert 16.12.2013 kl 20:54


Yara-ansatte ble orientert om beslutningen via bedriftens intranett i slutten av forrige uke. Flere uavhengige kilder forteller at Yara skal bygge nytt pakkeri, og at det skal gjøres store investeringer i kalksalperfabrikken.

Yara har cirka 400 ansatte på Herøya, og det produseres kunstgjødsel døgnet rundt hele året. I tillegg betyr investeringene mye for Bilfinger som har alt vedlikeholdsarbeidet på Yaras fabrikker på Herøya.

For to år siden gikk Yara ut og fortalte at de skulle investere cirka 300 millioner på Herøya. Nå viser det seg at investeringene blir mye større.

 Investeringene rydder all mulig tvil til side, og viser at Yara satser voldsomt på Herøya i årene framover, sier en av våre kilder som ønsker å være anonym.

søndag 15. desember 2013

Politikerne nektet å kutte i egen lønn

...
FRUSTRERT: Pål Berby (Rødt) mener det er påfallende at politikerne vil kutte i alle budsjetter med unntak av sine egne. Foto: Per Arne Rennestraum

Politikerne nektet å kutte i egen lønn

PORSGRUNN: Politikerne får utbetalt møtegodtgjørelse også fra møter der de ikke er til stede. Det vil Pål Berby (Rødt) ha slutt på, men bystyrets flertall nekter å kutte i egne goder.
Publisert 15.12.2013 kl 17:30 Oppdatert 15.12.2013 kl 19:37


Et forslag fra partiet Rødt om å kutte 500 000 kroner i politikergodtgjørelser gikk rett i flertallets søppelbøtte. Det var det samme flertallet som ville kutte i alle andre tilbud, noe som får Pål Berby (Rødt) til å reagere.

–Jeg mener at dersom vi som ansvarlige politikere skal kutte i alle andre virksomheter i kommunen, så er det viktig at også vi er med og bidrar.
– Hvorfor skal bare vi være skjermet? spør Pål Berby.

Han mener blant annet det er dårlig pengebruk at et fast medlem av et utvalg får utbetalt full godtgjørelse selv om han bare deltar i halvparten av møtene i løpet av et år.
– Her bør det være rom for å trekke de som ikke møter i lønn, sier han.

Gruppeleder Ole Henrik Lia (Ap) skriver på SMS til TA at «dette er noe som behandles når bystyret behandler reglementet for neste periode».
Logikken er at det sittende bystyret skal slippe å måtte fastsette sine egne satser, og dermed bli beskyldt for å være bukken som passer havresekken.

FLÅSETE
Dette argumentet kjøper ikke Rødt og kaller kommentarene fra posisjonen som ganske flåsete.
– Jeg forstår poenget med at det sittende bystyret ikke skal gi seg selv goder, men når det gjelder å kutte i godene, kan dette ikke være noe stort problem, sier Berby.
– Hvis det er antall kroner som gjør at man blir politiker, er det noe som er riv ruskende galt, presiserer han.
 
KEOPS
Rødt foreslo å øremerke politikernes lønnstrekk til et prosjekt i Keops. Prosjektet skal sikre at ungdom som ikke fullfører videregående får et tilbud om etterutdanning.
Men bare SV, Rødt og Miljøpartiet de Grønne stemte for.

Også SV fremmet et forslag om å redusere politikerlønningene med 500 000 kroner, for å bruke pengene til å sikre driften på helse- og aktivitetssentrene.

Gruppeleder Gro Lorentzen (SV) konstaterer at heller ikke dette vant fram. Hun er mer oppgitt enn overrasket.

– Det er jo et paradoks at de partiene som ikke vil kutte i det øvrige tjenestetilbudet, er de eneste som vil kutte i politikerlønningene, sier Gro Lorentzen.
Hun understreker at hun ikke mener politikerne får for mye penger.

– Det er ikke det som er mitt poeng. Men ved å redusere våre egne budsjetter, viser vi også forståelse for de andre som blir rammet, sier hun.
Under budsjettdebatten i bystyret torsdag ble det også fremmet forslag om å frikople politikernes godtgjørelse fra rådmannens lønn.

Forslaget ble fremmet av Sverre Siljan (BNp).
Bakgrunn for saken er at ordførerens godtgjørelse er hundre prosent av rådmannens lønn. Da Per Wold ble ansatt, måtte politikerne legge på bordet over en million kroner. Dette førte til at både bystyret og ordføreren fulgte etter med lønnshopp.

Ordføreren tjener i dag rundt en million kroner. Fast godtgjørelse for å sitte i bystyret er 20 000 kroner året. Formannskapsplass gir rundt 60 000 i tillegg. Medlemmer av et hovedutvalg kan bokføre 20 000 kroner på toppen av dette. Leder av utvalg får 60 000, det samme som gruppelederne av de største partiene i bystyret.

Det hører med til historien at Pål Berby ikke tjener et rødt øre på politikken. All politikergodtgjørelse blir sendt videre til partiet.
– Jeg er ikke i politikken for å tjene penger, men for å gjøre en innsats. I et lite parti er det smått med inntekter, og alle må bidra.

Nissebyen Kragerø

...
STORT TOG: Flere hundre nisser var med i Nissetoget i Kragerø lørdag ettermiddag. I front langnissen med sine små nissebarn. Foto: NILS JUL LANDE

Nissebyen Kragerø

KRAGERØ: Smånisser, langnisser, runde nisser og store nisse. Nissemenn, nissekoner og nissebarn. Det krydde av dem i Kragerø sentrum lørdag ettermiddag. 

Publisert 15.12.2013 kl 10:06 Oppdatert 15.12.2013 kl 10:07

...
OPPSLUTNING: Ingen ting å si på oppslutningen om arrangementet på Jernbanetorvet. Foto: NILS JUL LANDE

Nissetoget i regi av Visit Kragerø samlet mange. Toget men noen hundre små og store deltakere buktet seg gjennom sentrumsgatene da mørkret var i ferd med å senke seg over byen. Målet var Jernbanetorvet, hvor selveste nissefar kom «dalende» ned fra himmelen, med god hjelp fra Kragerø brannvesen med sin nye, flotte «stigebil».
På Jernbanetorvet sto nisser fra Norsk Folkehjelp Kragerø klar med julegrøt og saft til alle. Det var sang av barnekoret Mini Mini med Ingunn Buen Andresen som dirigent. Det nakne juletreet på plassen, fikk ungene lov til å pynte, noe som har blitt en tradisjon denne lørdagen oppunder jul.
I år var arrangementet lagt til ettermiddagen, som et kombinert nisse- og fakkeltog. Hvor mange som deltok i toget skal være usagt, en noen hundre var det. Enda flere hadde møtt opp på Jernbanetorvet.

Peter O'Toole er død


PETER O'TOOLE, 1932-2013: Den anerkjente britiske skuespilleren ble 81 år gammel. Han døde lørdag. Foto: Reed Saxon (AP Photo)

Skuespilleren Peter O'Toole er død

Skuespilleren Peter O'Toole, kanskje best kjent for sin hovedrolle i storfilmen «Lawrence of Arabia», er død. Han ble 81 år gammel.
Det melder BBC. O'Toole var født i Irland, men oppvokst i den engelske byen Leeds.
Han startet som teaterskuespiller før han fikk sitt store gjennombrudd med filmen i 1962. Hans over 40 år lange filmkarriere omfattet filmer som «Lord Jim» (1965), «Løven om vinteren» (1968) og «Den siste keiseren» (1987).

Han vant et rekke priser for sitt skuespill, blant dem fire Golden Globe-priser, en BAFTA og en Emmy.

Til tross for at han var nominert til Oscar for sine roller åtte ganger, fikk han aldri noen slik pris. Han ble imidlertid tildelt æresprisen ved Oscar-utdelingen i 2003.

fredag 13. desember 2013

Vurderer glasstak

...
SKISSE: Slik kan det bli seende ut i deler av Storgata i Porsgrunn.

Vurderer glasstak over Storgata

PORSGRUNN: Gårdeiere og forretningsdrivende i Porsgrunn diskuterer igjen muligheten for å bygge tak over deler av Storgata.
Per Arne Rennestraum E-post
Publisert 13.12.2013 kl 06:16 Oppdatert 13.12.2013 kl 09:05

...
MAGNET: Lars Iver Larsen tror at et tak over Storgata vil være en magnet for Porsgrunn sentrum.FOTO: PER ARNE RENNESTRAUM

Hørt det før? Antakelig. For noen år siden ble det laget skisser som viser hvordan strekningen fra og med Plenty-bygget og forbi Nordentorget kan bygges inne med glasstak. Forslaget fikk en lunken mottakelse, men nå kan det bli børstet støv av igjen. Et eget gårdeierprosjekt har som målsetting å kjempe mot butikkdøden og igjen gjøre Storgata til en handelsmagnet. I den forbindelse har glasstaket blitt diskutert, bekrefter Lars Iver Larsen, daglig leder i Porsgrunn min By.
– Men vi har ennå ikke konkludert.
 
MØTT MOTSTAND
Han mener ideen er god, selv om det opp gjennom årene er blitt snøftet noe overbærende av tanken. Både på byplankontoret og i det politiske miljøet har det vært en tendens til legge drømmen i knas.
– Det er bare å se hvordan det er i dag, sier Lars Iver Larsen og sikter til værgudenes slette lune. En litt sur desembervind river i den tjukke jakka. De få som har funnet veien til byens handlegate denne formiddagen, hutrer forbi og har ingen planer om å bli her lenger enn nødvendig.
– Det er hyggelig med snø, men på vinteren ønsker folk ofte litt mer ly for været, sier Lars Iver Larsen.

Han mener et glasstak blir en være eller ikke være-strategi for varehandel i sentrum.
– Det gjelder for Porsgrunn som for så mange andre norske byer. Vi står ved en korsvei: Skal det fortsatt satses på byen, eller skal vi gå mot en utvikling der det ikke lenger er handel igjen i sentrum? Vi må jobbe i et lengre perspektiv. Det handler om hvordan det skal se ut om fem til ti års tid. Et glasstak skal peke nese til værgudene og føre til at sentrum kan ta opp kampen med mer perifere kjøpesenter.

– Vi er nødt til å ha noe som trekker folk. Dette vil være en attraksjon, sier Lars Iver Larsen.
Det aktuelle området har flere gode gamle bygårder som på 70- og 80-tallet var med på å prege handelen i Porsgrunn. Plenty-bygget med vinmonopol er nå eid av Coop Eiendom. På andre siden av gata troner Nordengården, som er eid av Brødrene Hansen Eiendom. Sentrumsgården på nordsida av Nordentorget er eid av ærverdige Schankebygg AS. Og gata er kommunal, og dermed må også kommunen inviteres inn i varmen og delta i fellesprosjektet.

Byens gårdeiere deltar i et stort prosjekt, der de samarbeider for å fylle opp byens mange tomme butikklokaler.

Ut på nyåret skal veien videre stakes ut.
Men selv om det skulle være mulig å hoste opp penger til glasstak over gata, er det ikke strake veien fram til gjennomføring.

– Dette må også ses i forhold til trafikkbildet i byen. En innebygd Storgate vil vanskelig la seg kombinere med en gjennomgående biltrafikk i gata. Derfor er dette et viktig poeng som vi må ta med i vurderingen, sier Lars Iver Larsen.
 
MER KONKRET
Han understreker også at de foreliggende tegningene ikke kan brukes som mal.
– Prosjektet må nok konkretiseres mer enn det som er gjort så langt, sier Larsen, som legger til at flere andre byer – deriblant Bodø – har hatt solid suksess med å glasse inn handelsgata.

Rotfruktsaft


I Canada brukes en blanding av saft fra rotfrukten sukkerbete og saltløsning for å unngå glatte vinterveier. Foto: Scanpix
SUKKERBETE I VEISALTING:

Rotfruktsaft skal forhindre is på veiene

Salt erstattes med sukker.
 
  • En variant av rotfrukten bete som er veldig sukkerrik.
  • Brukes til fremtillingen av sukker.
  • Roten kan inneholde opp mot 20 prosent sukker.
  • Sukkerbeten dyrkes i store deler av Europa, særlig nord i Danmark og sør i Sverige.
For å redusere bruken av veisalt, har canadiske myndigheter tatt i bruk sukkerbete. En blanding av saften fra rotfrukten, kombinert med vanlig veisalt har vist seg å være effektivt i flere av landets provinser. Det skriver canadiske The Star.

Automatisk smelting

Provinsene i Canada har i langt tid forsøkt å finne et alternativ til salt, som er bedre for miljøet.
– Det ser ut til å fungere veldig bra, og er noe vi har planer om å fortsette med , sier David Laurie , Huron County direktør for offentlige arbeider til avisen.
Utover at blandingen er mer miljøvennlig enn vanlig saltløsning, har den flere fordeler.

– Saltløsning fungerer godt ned til rundt åtte minusgrader, men er det kaldere enn det fryser det gjerne på igjen. Ved å tilsette rotsaften senkes frysepunktet til minus 25 grader, forklarer Laurie.

Den beste måten å bruke rotsaftblandingen på, er ifølge han å få den ut på veien i forkant av snøfall.
– Når isen kommer vil den automatisk smelte på grunn av blandingen, så du får aldri den samme hardpakkede snøen og isen på veien som ved bruk av normalt veisalt, sier han.
Les også: Det blir slutt på gratis hurtiglading

Gunstig på sikt

Blandingen av rotjuice og saltløsning koster 29 cent er liter, mot fem cent for ren saltlake. Likevel mener Laurie det er besparelser å gjøre på å bruke blandingen i det lange løp.
– Det er behov for langt mindre brøyting. Og når en ekstra påføring av blandingen koster i overkant av 20.000 kroner, og en ekstra runde med brøyting i det samme området koster mer enn 60.000 kroner, er det store beløp å spare på sikt, sier han.
Kai Rune Lysbakken, i Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen i Vegdirektoratet, er kjent med flere saltblandingsforsøk med tilsetningsstoffer til salt for å redusere saltbruken på veiene.
– Det å blande saltet med et eller annet sukkerprodukt er en metode som vi vet blir testet og brukt i flere land. Det finnes mange ulike produkter på markedet og det er som oftest snakk om biprodukter fra landbruksproduksjon, sier han.
Les også: Vegvesenet håper GPS-styrt salting skal halvere saltbruken

Følger med på utviklingen

Statens vegvesen har selv vært med på å gjennomføre tester på ulike tilsetningsstoffer for saltblandinger tidligere.

– Vi gjorde undersøkelser på saltblandinger slike blandinger i forbindelse med Salt Smart-prosjektet som var ferdig i 2011. Men savner god dokumentasjon fra de som anbefaler produktene. Tross at det rapporteres om en del gode erfaringer fra ulike tester og brukere av slike produkter mangler det fortsatt god dokumentasjon av effektene , sier Lysbakken.

Om blandingen vil tas i bruk i Norge, er han ikke sikker på. Men, i et pågående forskningsprogram om vinterdrift planlegger Statens vegvesen ytterligere forsøk med denne formen for blandingsstoffer.
– Det skjer mye innen bransjen, så dette er helt klart noe vi er interessert i å følge med på, sier Lysbakken.

fredag 6. desember 2013

torsdag 5. desember 2013

Slipper trolig ekstremvær

...
Foto: MET.no

Slipper trolig ekstremvær

Meteorologisk institutt mener uværet som feier inn over Sør—Norge med kraftig vind og mye snø torsdag, ennå ikke er så ille at det skal få betegnelsen ekstremvær.
Publisert 05.12.2013 kl 08:30 Oppdatert 05.12.2013 kl 11:35


- Slik vi vurderer situasjonen nå, er det ikke dårlig nok til at vi går ut med noe fullt ekstremvarsel. Det virker som det blir mye verre i Nordsjøen og i Danmark, enn her hos oss. Men det er helt på grensen, sier vakthavende meteorolog Vibeke Thines ved Meteorologisk institutt til NTB torsdag morgen.
 
FULL STORM
Hun forteller av vi langs hele kysten fra Rogaland og rundt sørlandskysten og til Ytre Oslofjord vil merke den sterke vinden torsdag.

- I formiddag er det ventet vestlig eller sørvestlig liten storm, perioder med full storm på kysten av Sørlandet, Rogaland og Hordaland. Det kan også bli perioder med liten storm også i Ytre Oslofjord og på kysten av Østfold, sier hun.

Det som gjør at man foreløpig ikke gir uværet betegnelsen ekstrem værtype, er den gunstige vindretningen.
 
- Vinden kommer parallelt med kysten, så vi vurderer at risikoen for store og omfattende skader er for liten, men det er helt på grensen. Vi har hatt dette uværet i kikkerten en ukes tid og har fulgt veldig nøye med de siste dagene. Det siste døgnet har vi hatt økt bemanning, sier Thines.
 
Hun utelukker ikke at uværet kan få betegnelsen ekstremvær i løpet av dagen.
- Det kan skje hvis vindretningen dreier mer mot vest, eller blir sterkere, men slik vi bedømmer det nå, er det ikke grunnlag for å sende ut fullt ekstremværvarsel, sier meteorologen.
 
FORSINKELSER
En lang rekke fly er innstilt på en rekke flyplasser torsdag morgen, men Avinor mener likevel ikke at uværet som rammer Sør—Norge, vil få store konsekvenser for luftfarten.

De aller fleste større flyplassene i Sør—Norge har innstilte fly i morgentimene torsdag, viser en oversikt fra Avinor.

Bodø lufthavn måtte midlertidig stenges torsdag morgen på grunn av kraftig snøfall. Flytrafikken var imidlertid ventet å gå som normalt fra klokka 7.45, skriver Avisa Nordland.

Avinor har beredskap 24 timer i døgnet på alle landets lufthavner og mener situasjonen ikke er prekær. Flyene går så sant værforholdene tilsier det, sier pressesjef Sindre Anonsen i Avinor til NTB.

- Vi ser av erfaring at flytrafikken gjennomgående kommer mye bedre ut av det når vi får værsituasjoner som dette, nettopp fordi transporten foregår i lufta. Landbasert transport har mye større utfordringer, sier Anonsen.

Han forteller at sludd og snø kan by på utfordringer, men at beredskapen er svært god på flyplassene.

- Vi har mannskaper på flyplassene som kan få unna snø på rullebanene. Men vi så i forbindelse med ekstremværet Hilde at det var gjennomgående veldig få utfordringer for luftfarten. Flytrafikken gikk nesten som normalt, sier Anonsen. Han oppfordrer folk til å følge med på nettsidene til Avinor og den lufthavnen de skal reise fra.

- Ting kan endre seg, så folk bør også ta kontakt med sitt flyselskap, sier Anonsen. (ANB—NTB)