Ny EU-regel

Viktig arbeid: Finansminister Siv Jensen (Frp) mener stabilitet og trygghet taler for en særnorsk innskuddsgaranti. Bildet er tatt under et intervju med DN.no på hennes kontor onsdag. Foto: Mikaela Berg

Ny EU-regel truer norske sparepenger

Nye regler kan føre til at bankgarantien reduseres. Men finansminister Siv Jensen nekter å gi opp kampen mot EU. I kveld kan saken bli avgjort.

Tekst:

• Marit Tronier Halvorsen - DN.no

Onsdag 18.12.2013, kl. 16:37

Skriv ut 0

Norge har i årevis kjempet for å beholde nivået på innskuddsgarantien. Nå kan slaget være tapt.

I dag er norske bankkunder sikret å få igjen opptil to millioner kroner dersom banken går over ende. Denne garantien vil bli redusert til 100.000 euro, som i dag tilsvarer rundt 830.000 kroner, dersom Norge blir nødt til å tilpasse seg rammeverket i en ny, europeisk bankunion.

I forbindelse med finansministermøtet i eurosonen (Ecofin) denne uken, kjemper finansminister Siv Jensen (Frp) en intens kamp om å beholde den særnorske innskuddsgarantien.

- Vi har en ordning som er vel etablert og oppfattes som veldig trygg, og det er det som er aller viktigst. Det EU gjør er å lage en tilsvarende ordning, bare med en lavere garantisum, og ber oss om å tilpasse oss den, sier Jensen til DN.no onsdag.

Hun medgir samtidig at det kan se mørkt ut, etter at hun senest tirsdag hadde telefonkonferanse med flere av sine finansministerkolleger i Europa.

- Jeg oppfatter at alle vi har vært i samtale med forstår den norske posisjonen. Veldig mange gir støtte til den norske posisjonen, men spørsmålet er om det betyr at de aktivit jobber for den norske posisjonen. Det er jeg ikke helt sikker på, sier Jensen.

- Ikke et endelig punktum

På finansministermøtet tirsdag ble det enighet om at bankene skal finansiere innskuddsgarantien gjennom et fond de selv skal sette av penger til. Det er ventet at det også vil kreves full harmonisering av regelverket, når det såkalte Ecofin-møtet fortsetter i kveld.

Uansett utfall, nekter Jensen å gi opp kampen om en særnorsk innskuddsgaranti. Hun mener en enighet mellom EU-landene ikke nødvendigvis betyr at EØS-medlemmene blir nødt til å tilpasse seg det nye regelverket.

- Nå er det uklart hva utfallet blir, men sett med norske øyne betyr dette uansett ikke at det settes et endelig punktum, sier Jensen og utdyper:

- Det som har vært kritisk viktig for EU, har vært å få et omforent syn mellom medlemslandene. Så skal det forhandles om hvordan dette skal innpasses i EØS-avtalen. Jeg mener derfor det fortsatt er tid og rom for å finne gode svar.

Lang prosess

Spørsmålet om en særnorsk innskuddsgaranti har stått høyt på Finansdepartementets dagsorden helt siden Kristin Halvorsen satt i sjefstolen i perioden 2005 til 2009.

Jensen forteller at problemstillingen har opptatt mye av tiden hennes siden hun begynte i jobben for to måneder siden. I tillegg til flere telefonkonferanser, har hun i to runder sendt brev til alle EUs finansministre. I forrige uke var hun selv på plass i Strasbourg i forsøk på å forsterke det norske synet.

Finansministeren understreker at den norske posisjonen hele tiden har vært den samme, og at hun kun har videreført det arbeidet den forrige regjeringen påbegynte.

- Vi ønsker primært ønsker å sikre den ordningen vi har, men også den forrige regjeringen innså at det ville bli krevende, sier Jensen.

Hun viser til at det derfor er blitt lagt frem en strategi om at man sekundært skal jobbe for like regler for gamle og nye innskudd og en lengst mulig overgangsperiode på over fem år.

Møter forståelse

Både Jensen og forgjengerne har vært opptatt av å gjøre det klart at en særnorsk regel ikke er konkurransevridende, ettersom den gjelder alle aktører som opererer i Norge, både norske og utenlandske banker, samt at bankundene må være bosatt i Norge.

- Vi har samtidig måttet akseptere at man har et annet syn på det i EU, og at vi ikke har nådd frem. Da handler det om å sørge for at vi får en ordning som ser best mulig ut med våre øyne, sier Jensen.

- Det har vært foreslått at man i Norge innfører en totrinns innskuddsgaranti med en privat «skyggeordning» som tilbyr garanti opp til dagens norske nivå. Kan en slik løsning være aktuell?

- Jeg skal ikke forskuttere disse tingene nå. Nå får vi først avvente hvilke konklusjoner som kommer. Så får vi settte oss ned med næringen selv og diskutere veien videre. Dette er viktig for bankene og viktig for Norge, svarer hun.