onsdag 29. januar 2014

Nye Nissan

BLINKSKUDD: Nissan har skutt blink med linjene, også sett på skrå bakfra. (Foto: NISSAN)

Prøvekjørt:

Nye Nissan Qashqai imponerer

Godt levert fra Nissan, til gode priser, selv med én stor svakhet for det norske markedet.

Tekst:

Lord Arnstein Landsem - DinSide.no

Onsdag 29.01.2014, kl. 07:56

Skriv ut 0

Når - hvis i det hele tatt - elbil-hypen i Norge roer seg litt ned, er det likevel gode sjanser for at tusenvis av nordmenn retter sitt kjøpelystne blikk mot nærmeste Nissan-forhandler. Ikke for å kjøpe elbilsuksessen Leaf, men for å kjøpe nye Qashqai.
Forrige generasjon ble nærmest en norsk folkebil, og ga enorme inntekter til et selskap som, etter noen års ørkenvandring, trengte sårt til en bestselger. Folk i alle samfunnslag, og fra alle deler av landet ville ha en Qashqai. Og kjøpte den.

Les her vår forrige test, av en oppgradert utgave
Hvorfor solgte den så bra? Qashqai har gjort det meste helt greit, men ingenting spesielt bra. Hvorfor akkurat Qashqai solgte så uendelig mye bedre enn sine jevnbyrdige rivaler som Mitsubishi

ASX/Peugeot 4008/Citroën C4 Aircross og Skoda Yeti får bli et av livets store ubesvarte spørsmål. Men samtidig er det liksom ikke så mye å diskutere når Nissan har solgt to millioner av forrige generasjon siden 2007.

Designløft av de sjeldne

BARSKT: - og vakkert på samme tid. Et forbilledlig design. (Foto: NISSAN)

Nå ser faktisk ting bedre ut i våre øyne. Rent bokstavelig. I tillegg til at prisene er svært attraktive - den starter på 248.000 kroner. Den helt ferske 2014 Qashqai er en totalt ny bil, og den ser virkelig lekker ut.

Designmessig snakker vi kvantesprang i forhold til den temmelig kjedelige forrige generasjon Qashqai.

Alt av linjer stemmer, og spesielt frontpartiet er riktig så frekt og lekkert. Således er skribenten ekstremt positivt overrasket uten å ha kjørt bilen en eneste meter.
Selv om designen er helt ny, har man heldigvis ikke forstørret bilen for mye. Den er 4,7 centimeter lengre enn forgjengeren og to centimeter bredere - men den er 1,5 centimeter lavere.
Nye Qashqai er også den første modellen som er basert på den nye CMF-plattformen (Common Module Family) – et Renault/Nissan-samarbeid. Det betyr 40 kilo mindre egenvekt tross mer rikholdig utstyr.
Se også: Er dette årets feteste bruktbilannonse?

Valgfrie detaljer

Hvis du vil ytterligere forfine bilen et lite hakk, finnes det diverse kromdetaljer som ekstrautstyr, inkludert speilhus og sidelister med kromeffekt. Utvendig trenger du absolutt ikke ende opp som den typiske kjedelige nordmann med enten sort- eller sølvfarget bil, her kan du velge mellom lekre lakkfarger som Ink Blue, Magnetic Red, Bronze, Night Shade og White Pearl.

Interiøret er vesentlig forbedret, og er blitt et trivelig sted å være. (Foto: Nissan)

Tre utstyrsnivåer

Tre utstyrsnivåer er tilgjengelige: Visia, Acenta og Tekna. (Mer om prisene lenger nede i teksten.) "Safety"-pakken med de fleste av sikkerhetssystemene er ekstrautstyr i Acenta og standard i Tekna. Men et par systemer, som for eksempel tretthetsvarsling og den automatiske parkeringshjelpen er ekstrautstyr i Tekna.

Nissans Safety Shield-teknologier inkluderer nå automatisk nødbremsesystem, filskiftevarsling og gjenkjenning av trafikkskilt. I tillegg til bevegelsesdetektor, automatisk nedblending av fjernlys samt varsling hvis sjåføren begynner å bli trett. Mer om det aller viktigste sikkerhetsutstyret

Super-enkelt å parkere

Morsomst er kanskje den smarte parkeringsassistenten, som gjør både lukeparkering og bås-parkering til en lek. Det kan vi bekrefte etter å ha testet systemet.

Du bare kjører tett opptil plassen du vil ha, så skanner bilen den for deg. Hvis den er stor nok, tegner den opp et bilde på skjermen, og du gjør så bare som du får beskjed om. Det viktige er bare å slippe rattet, så kommer beskjedene opp. Kjør frem. Rygg tilbake. Stopp. Superenkelt.

NissanConnect sørger for at smart-telefoner blir integrert, slik at du kan få nyhetsoppdateringer fra mobilen inn på navi-skjermen, eller strømme musikk via bluetooth.
Navigasjonsskjermen er enkel å bruke, og med syvtommers skjerm er den stor nok. Med mindre du kommer rett fra en Tesla Model S da...

Mer plass innvendig

Bilen fall skal være romsligere enn før både for folk og bagasje. Bagasjerommet er på 430 liter, noe som er 20 liter mer enn i forgjengeren.

Lasterommet er mer fleksibelt, og kommer blant annet med flyttbar bunn/"hylle"-løsning som standard. Det er også nytt at bakluken nå går 15 centimeter høyere.

Bagasjerommet er greit å bruke, men mange vil nok savne syvseters Qashqai som ikke lenger er tilgjengelig. (Foto: Nissan)

Alle versjoner får LED kjørelys og enkelte versjoner til og med LED hovedlys.
Les også: Dette kaller vi comeback!

Fire turbo-motorer

Lanseringsutvalget omfatter tre motorer, alle med turbolading. To dieselmotorer på 1,5 og 1,6-liter, og en helt ny 1,2-liter bensin, som erstatter 1,6 bensin. Tilgjengelige versjoner er som følger:

Bensin

1,2 DIG-T 115 hk, 190 Nm, forbruk: 0,56 l/mil, CO₂: 129 g/km

Diesel

1,5 dCi 110 hk, 260 Nm, forbruk: 0,38 l/mil, CO₂: 99 g/km
1,6 dCi 130 hk, 300 Nm, forbruk: fra 0,44 l/mil, CO₂: fra 115 g/km

Vi har kjørt 1,2-bensin og 1,5-diesel, begge med sekstrinns manuell girkasse. Dieselmotoren gjør det den skal, og har et behagelig støynivå. Den har et ok skyv i turtallsområdet 2-3.000, og bør være mer enn sterk nok for de fleste potensielle kunder.

Imponerer med bensin

Den som virkelig imponerer er 1,2-liters bensin. Til tross for sin beskjedne størrelse i kubikk, har den et godt skyv, og du trenger ikke å jage den manisk for å ha nok effekt. Alt i alt en særdeles positiv overraskelse, selv om den sikkert vil lide litt hvis man laster bilen med mye utstyr og mye folk.

Den manuelle sekstrinns kassen er god å bruke, men kunder kan også kjøpe en ny Xtronic automatgirkasse. Denne er av den trinnløse typen (kontinuerlig variabel eller CVT), og den er tilgjengelig med 1,6 dCi-motoren.

tirsdag 28. januar 2014

Her er det mest snø

Sjekk den brøytakanten: I Bondal får brøytemannskapet skryt for jobben de gjør. (Foto: Privat

Her er det mest snø i Telemark

Snømengden byr på spektakulære scener i Tuddal.

Av:: Matias Smørvik
Publisert: 28.01.2014 12:33

Snødybde i Telemark

Tuddal: 110 centimeter
Postmyr i Drangedal: 96 centimeter
Møsvatn: 86 centimeter
Drangedal: 54 centimeter
Fyresdal: 46 centimeter
Rjukan: 40 centimeter
Notodden: 28 centimeter
Skien: 20 centimeter
Gvarv: 18 centimeter

– Vi har fylkets fineste brøytekanter. De som brøyter her gjør ikke noe annet enn en kjempejobb. Det er noe eksotisk over synet, jubler hytteeier Helga Lilleland.

De siste to helgene har de brukt på hytta hvor det fortsatt gjenstår mye måkejobbing. Til helgen må de nemlig opp igjen for å hindre at hyttetaket ikke raser sammen. Vi i Varden vil ha dine snøbilder. Send oss en epost på redaksjonen@varden.no eller en MMS med kodeordet VA TIPS til 2323.

Slipper regnet

Klimastasjoner plassert rundt i Telemark viser at Tuddal i Hjartdal har størst snødybde i fylket. 110 centimeter måler værstasjonen der, men Lilleland tror snømengden er enda større i området hvor hytta deres ligger.

– I Bondal tror jeg vi har mye mer. Det må være godt over to meter her, men det kommer sikkert litt an på hvordan man måler også, og hvordan snøen pakker seg, sier Lilleland.

Se den komplette snølisten i faktaboksen til høyre.

Det vil komme enda mer snø i dagene fremover. Nedbøren tar seg faktisk opp over hele fylket til i morgen, og det vil stort sett snø uavbrutt de neste ni dagene. Bare frem til helgen vil det falle 20-30 centimeter nedbør over fylket. Og i motsetning til de milde desembermånedene kommer alt som snø, ikke noe regn.

– Det vil alltid være lokale forskjeller, selv om snøen vil falle jevnt over fylket. De største målingene vi har er i fjellet, og kanskje mest vest- og sørover i fylket. Mens det kommer noe mindre snø i de kystnære områdene, sier vakthavende meteorolog Terje Alsvik Valløe.

Snøhuler og truger

Det siste døgnet har det falt mellom fem og ti centimeter i Telemark. Hytteeierne på Bondal gleder seg stort over snøbesøket.

– Vi har hatt hytte der oppe i seks år og aldri sett maken til så mye snø. Da passer det å legge ut skrytebilder om snøen vår på Facebook. Men vi begynner å bli litt redde for hytta, og også litt lei av å måke, selv om det kanskje ikke er jeg som måker mest, ler Lilleland.

Ski og staver må dessverre bli stående innendørs.

– Løypene er snødd igjen, men da kan man isteden lage snøhuler, eller gå på truger. Eller så kan man selvsagt måke, sier Lilleland.

På samme sted

I februar 2009 kom ikke nødetatene så raskt til stedet, og evakuering av de innestengte i bussen ble gjort av forbipasserende. Blant annet ved hjelp av denne traktoren. Foto: Arkivfoto

På samme sted for fem år siden

Svingen og bakken på Frosteveien som felte skolebussen sist fredag, har felt skolebussen tidligere også. For fem år siden skjedde akkurat det samme. Nå sender Vidar Tellefsen bekymringsmelding til Statens vegvesen.

Tom B. Hansen

Publisert 27.01.2014 kl 19:16 Oppdatert 27.01.2014 kl 19:16

Bussen som kjørte ut fredag havnet omtrent på meteren på samme sted som for fem år siden. Foto: Tom B. Hansen

LES OGSÅ

Bussvelt på Stathelle En buss med tre passasjerer veltet og ble liggende på siden i en skråning i Frosteveien på Stathelle. Politiet fikk melding om ulykken klokka 14.15. 24.01.14 - 15:08

Skolebussen som skled ut av veien og holdt på å velte med tre skoleelever og sjåføren fredag, møtte en taxi på den smale veien, bremset og la seg ut til siden. Da skled den bare videre og ut i skråningen. Det er ingen sikring av noe slag på akkurat dette stedet, og bussen var på vei til å kante helt rundt. Heldigvis stanset den i trær og en snøfonn den selv lagde da den kjørte av veien, men det var dramatisk da den sto og vippet på kanten med fare for å kantre videre nedover skråningen.

– Det var så godt som helt det samme som skjedde i februar 2009. Den gangen ble også flere elever og sjåføren sittende fast inne i bussen, forteller Vidar Tellefsen.

Evakuerte med traktor

Fredag kom alt av nødetater sporenstreks til Frosteveien da meldinga om bussen kom. Slik var det ikke den februardagen i 2009 da den forrige skolebussen skled av veien på det samme stedet. Da måtte Tellefsen og andre forbipasserende ta på seg jobben som redningsarbeidere. Med en traktor fikk de sørget for at alle som var innesperret i bussen ble evakuert.

Den gang som nå gikk det heldigvis etter forholdene veldig bra med alle de impliserte. Selv om en av dem som ble sendt på sykehus fredag fikk en overnatting for ytterligere sjekk, ser det ut til at det bare er små skader etter uhellet.

Bekymringsmelding

Tellefsen kjenner Frosteveien veldig godt, etter å ha hatt ansvaret for brøyting av veien lenge. Han sender nå en bekymringsmelding til vegvesenet. Han mener det med enkle midler går an å sikre veien mot uhell akkurat der.

– Denne svingen doserer kraftig. Under snøvær blir det stort sett glatt på vinterveiene. Da blir det brøytet og ikke strødd før snøværet har gitt seg, hvis friksjonen tilsier det. Begge disse bussulykkene har skjedd ved at man har bremset og sklidd ut av veien. Av hensyn til sikkerheten til skolebarna burde denne svingen vært rettet ut med steinmasser og satt autovern på, sier Tellefsen til PD, og i bekymringsmeldingen til vegvesenet.

Han legger til at han har bare gode erfaringer med å sende slike bekymringsmeldinger.

– Vegvesenet pleier å reagere på dem og gjøre noe, sier ha

Bom fast

Foto: TA-tipser

Her står bussen bom fast

SKIEN: Det er ikke lett å være bussjåfør om dagen. I dag satte en buss seg fast på Åfoss.

Publisert 28.01.2014 kl 16:00 Oppdatert 28.01.2014 kl 16:00

I går var det to busser som satte seg fast på det vanskelige føret.

Mandag formiddag havnet en buss i vanskeligheter på Borgeåsen.

Ingen kom til skade, men det tunge kjøretøyet sto fast utenfor veien.

Senere på kvelden satte en buss seg fast på Herøya.

I retning Øykast havnet bussen med to hjul utenfor veien, og sto bomfast før den fikk hjelp av redningstjenesten for å komme seg løs.

I ettermiddag har en ny buss havnet i trøbbel.

Denne gangen på Åfoss i Skien.

Bussen står på tvers i veien, og stenger for trafikken på stedet.

torsdag 23. januar 2014

Det muslimske brorskapet avslørt på NRK

MED ISRAEL FOR FRED (MIFF) » arabiske land » Det muslimske brorskapet avslørt på NRK

Det muslimske brorskapet og deres palestinske avlegger Hamas kjemper en religiøs krig mot Israel, der den minste jødiske stat blir et hinder for opprettelsen av et muslimsk kalifat i området. (Skjermdump fra dokumentaren om Det muslimske brorskapet, sendt på Nrk 21. januar 2014)

Det muslimske brorskapet avslørt på NRK

Mange som så dokumentaren om Det muslimske brorskapet på NRK2 tirsdag fikk hakeslepp. Her hadde journalist Sidsel Wold tatt pause fra sin lange rekke med innslag vinklet negativt mot Israel, for å oversette og lese kommentarstemmen til en film som avslørte Det muslimske brorskapets kamp for globalt herredømme.

Av Conrad Myrland
Publisert: 22.01.2014, kl. 3:21 pm
Oppdatert: 22.01.2014 kl. 4:11 pm

Tirsdag kveld sendte NRK2 den franske dokumentaren “Hva er Det muslimske brorskapet?”. Allerede i programmets intro forstår man at dette ikke er vanlig hvitvasking. Det muslimske brorskapet er ikke en kraft for demokrati, slik vi så ofte har hørt, men de omfavner en “totalitær ideologi”.
Historien til brorskapet som moderne bevegelse begynner på 1920-tallet. Deres første ledere var ikke bare opptatt av å la islam styre alle områder av livet, de var også inspirert av totalitære bevegelser i Europa. “Den nazistiske propagandaen hadde stor innflytelse på dem. (…) Stormuftiens forbindelser med nazistene og møter med Hitler viser at det var både politiske og ideologiske bånd til nazismen,” sier historikeren Ladan Boroumand.
Alle redaksjoner i NRK har hittil hatt berøringsangst for Halvmåne og hakekors, boken MIFF utga høsten 2013. Her blir nettopp nazistenes og arabernes allianse grundig dokumentert. Denne uken er det tydelig at det ble slått en sprekk i sensurmuren.

Lisensbetalerne fikk endelig vite at stormuftien, som palestinernes president Mahmoud Abbas gir sin hyllest, oppfordret nazistene til å fortsette folkemordet på jøder.
Et av filmens mest interessante avsnitt er beskrivelsen av hvordan Sayyid Qutbs skrifter har påvirket de siste generasjoner muslimer.

Qutb kom fra en relativt liberal familie i Egypt, men på 1940-tallet gikk han mer og mer i retning av å se på islam som løsningen for alle samfunnets problemer. “Han legitimerte angreps-jihad for å gi islam styrke og makt igjen,” leser Sidsel Wold. Ifølge Qutb “finnes det ikke noe islam uten fysisk jihad, det vil si krig,” sier Noman Benotman.

Han er tidligere medlem av al-Qaida. Militant jihad er helt nødvendig så lenge ikke hele verden ligger under sharia.
Dokumentaren fortsetter med et kanskje enda viktigere poeng. I 1953 organiserte Det muslimske brorskapet en kongress i Jerusalem, den gang var de østlige delene av byen ulovlig annektert av Jordan.

Her ble vektleggingen i motivasjonen for krigen mot Israel forskjøvet. Det ble mindre arabisk nasjonalisme, og mer islamisme. Brorskapet samlet sunni og shia-muslimer i fiendskapet mot Israel.
“Fra da av var den israelsk-palestinske konflikten ikke bare en lokal konflikt mellom naboer. Nei, den ble til en hellig sak. For om hele regionen var å anse som islamsk, var Israel et fremmedelement,” leser Wold.

La oss håpe denne innsikten siver ut til hele NRKs utenriksredaksjon. De siste 60 årene har islamismens vekt i kampen bare forsterket seg, ikke minst representert med grupper som brorskapets Hamas og ayatollaenes Hizbollah. Dokumentaren inneholder flere ferske uttalelser med jødehat fra fremstående brorskap-ideologer.
Denne uken har Med Israel for fred (MIFF) distribuert et magasin til 124.000 husstander i Oslo.

Over 24 sider gir vi israelernes beste argumenter, fakta og bakgrunn som gir leserne større forståelse for Israel og det jødiske folk. Vi skriver også om hvordan islamistene ser på Israel. Hvem skulle tro at NRK, samme uke, skulle bekrefte mange av opplysningene i magasinet?
At jødehatet til Det muslimske brorskapets ideologer lever i Norge, er det ingen tvil om. Ta for eksempel den unge kvinnen som ringte meg på onsdag: “Jeg skulle ønske Hitler levde og brente alle dere jøder i helvete,” avsluttet hun. (Hør lydopptak fra samtalen.)
For MIFFs faste lesere er det kanskje ikke mye nytt i dokumentaren. Likevel bør den være obligatorisk å se for alle som vil forsvare Israel, og enda viktigere å dele med andre. Det 53 minutter lange programmet vil være tilgjengelig på NRKs nett-tv frem til 30. november 2016. NRK bør få takk og en bønn om å vise filmen også i bedre sendetid. Send din takk til info@nrk.no.
Dokumentarens fakta stiller oss på valg. Vil vi være likegyldige over for totalitær islamisme, eller støtte den staten som mer enn noen andre er utsatt for bevegelsens hat og angrep?

Drapstrussel

Prosjektleder Roar Gärtner i vegvesenet synes det er trist at det er rettet drapstrussel mot Jan Erik Tangen for å mene noe om E18-utbyggingen. Foto: Vivi Sævik

– Trist med drapstrussel

– Jeg synes det er veldig trist at Jan Erik Tangen har fått drapstrussel etter å ha deltatt offentlig i debatten om nye E18, sier Roar Gärtner som er prosjektleder for E18-utbyggingen hos Statens vegvesen region sør.

Vivi Sævik

Publisert 23.01.2014 kl 13:02 Oppdatert 23.01.2014 kl 21:21

Det er ofte sterke følelser i vegsaker der mennesker kan bli direkte berørt. Så også på det fullstappede informasjonsmøtet som vegvesenet holdt ved høgskolen i Porsgrunn for to uker siden. Foto: Vivi Sævik

LES OGSÅ

Mann mistenkt for drapstrussel mot Tangen Politiet har en navngitt mann mistenkt for å stå bak drapstrusselen mot Jan Erik Tangen på SMS om kvelden fredag 10. januar. Det bekrefter politiadvokat Jon Borgen ved Telemark politidistrikt. 23.01.14 - 11:02

Reagerer med sjokk og vantro på trussel 23.01.14 - 16:40

Frykter for naturen i Bergsbygda 09.01.14 - 14:29

Gärtner sier videre at vegvesenet har valgt å kjøre en åpen prosess i planutformingen nettopp fordi det er ønskelig at alle synspunkter skal ha muligheter til å komme fram.

– Vi ønsker at den endelige avgjørelsen som skal tas, skal være basert på god informasjon og at alternativene er blitt belyst fra flere sider.

Gärtner sier at han aldri har opplevd at en person som har diskutert veiutbygging i mediene, har vært utsatt for slike trusler. Selv om det nok fra tid til annen kan fremkomme mange skarpe kommentarer rettet mot ansatte i vegvesenet.

Sterke følelser

– Det er som regel sterke følelser knyttet til veiutbygging der mennesker blir direkte berørt. Og det kan jeg forstå. Jeg forstår også at det er sterke følelser knyttet til debatten om hvorvidt det kan bli bygget bru over Eidangerfjorden slik vi vurderer som en del av planprogrammet. Dette er et uberørt naturområde, sier Gärtner.

Roar Gärtner håper politiet klarer å finne fram til personen som har kommet med drapstrusselen.

– Det er veldig viktig at politiet gjør en ordentlig etterforskningsjobb i en slik trist sak, sier Roar Gärtner i Statens vegvesen region sør.

Slutt etter 197 år

Mandag har Torill Brekke, Hilde Sandbakken, Astrid Østerli og Ellen Aarvak sin siste arbeidsdag på postkontoret i Folkets Hus. Klokka 12.00 stenges dørene, og dagen etter åpnes «Post i butikk» på Coop i Jernbanegata. Foto: Haakon Wærstad

Slutt etter 197 år med postkontor

Porsgrunn postkontor ble opprettet i februar 1817. Mandag stenger kontoret på Folkets Hus dørene for aller siste gang, og går inn i historiebøkene.

Haakon Wærstad

Publisert 23.01.2014 kl 16:30 Oppdatert 23.01.2014 kl 16:30

– Det er trist at det har blitt sånn, for det har vært en fantastisk arbeidsplass med mange gode kolleger, sier daglig leder Torill Brekke.

Hun har jobbet i posten siden 1972. Da var hun 16 år gammel, og har siden den gang vært med på mange omstruktureringer.

– Det har vært en fantastisk reise som jeg nå begynner å se endestasjonen på, men hva det vil stå der vet jeg ikke, sier Brekke.

Selv om hun synes det er vemodig at postkontor legges ned, blir hun ikke lenger opprørt.

Mindre behov

– For meg var den største omstillingen da postkontoret på Down Town ble lagt ned i 2008. Da var jeg opprørt, men vi har sett det komme over tid at det ikke er så stort behov for oss lenger, sier Brekke. Hun peker på at folk bruker epost i stedet for å sende brev, og at selv eldre i stor utstrekning bruker nettet til å utføre banktjenester.

Forstår

– Vi forstår derfor at endringene kommer, og ser hvordan trafikken går ned. Det er to sider ved denne saken.

Brekke mener det viktigste nå er hvordan det går med de ansatte etter nedleggelsen.

Ingen går ut i ledighet

– Heldigvis vil ingen her være uten arbeid, for Posten skjermer alle mellom 59 og 62 år, sier hun.

Brekke vikarierer i stillingen som daglig leder i ved postkontoret i Porsgrunn, og går tirsdag tilbake til sin faste jobb som daglig leder ved Postens bedriftssentral på Kjørbekk i Skien.

Ellen Aarvak, som har jobbet i Posten i Porsgrunn siden 1979. blir flyttet over til postkontoret i Skien.

– Der skal jeg jobbe i to år, og så må jeg gå av med AFP dersom det ikke dukker opp noen andre jobber, sier Aarvak.

I tillegg har to andre ansatte takket ja til jobb på Postens callsenter i Larvik.

Avhenger av opplæring

Brekke synes det er vanskelig å svare på om kundene vil merke noen forskjell på tjenestene som tilbys i Post i butikk, kontra et postkontor.

– De ansatte på Coop vil få grundig opplæring. I tillegg vil én som har vært ansatt i Posten og som har vært inne en del som vikar hos oss, blir nå med over til Coop.

– Det tror jeg får mye å si, sier Brekke.

Justin Bieber pågrepet i Miami

Justin Bieber arrestert for å ha kjørt billøp rusa

Tenåringsidolet ble arrestert av politiet i Miami i USA. 19-åringen skal ha kjørt i påvirket tilstand i et ulovlig billøp. Politiet mener Bieber var rusa på alkohol og narkotika. Se video.

NBC:

Justin Bieber pågrepet i Miami

Popstjernen Justin Bieber (19) er pågrepet for å ha vært med på et ulovlig billøp og for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand i Miami.

Tekst:

Steffen Zachariassen / ABC Nyheter

Foto:

NTB Scanpix

Torsdag 23.01.2014, kl. 13:51

Oppdatert: Torsdag 23.01.2014, kl. 19:54

Ifølge kilder TV-kanalen NBC har vært i kontakt med, ble Bieber pågrepet i en leid Lamborghini.

Ifølge avisen Miami Herald bekrefter politiet at en test på stedet viste at Bieber var påvirket av narkotika.

19-åringen har oppholdt seg i Miami de siste dagene.

Les også: Justin Bieber blir romfarer

– Odør av alkohol

Nå har Miami Beach Police offentliggjort politirapporten som omhandler arrestasjonen av Bieber. Samtidig la de ut et mugshot av ham.
En gruppe fans filmet da Justin Bieber ble stoppet av politiet i sin gule Lamborghini. Se videoen her: (artikkelen fortsetter under videoen)

I rapporten skriver politibetjenten av at han kjente en sterk odør av alkohol av Bieber under pågripelsen.

OFFENTLIGGJORT: Miami Beach Police offentliggjort politirapporten etter pågripelsen av Justin Bieber. Dette er del 1 av rapporten. Foto: Miami Beach Police

– Jeg gikk bort til bilen på førersida. Jeg spurte sjåføren om han kunne sette bilen i fri. Da sa sjåføren; «Hvorfor stoppet du meg?». Jeg forklarte med en gang at det var fordi han drev med drag-racing med en annen bil. Jeg kjente med en gang en sterk odør av alkohol fra sjåførens munn og så hans blodskutte øyne», står det i rapporten.

Satt seg til motverg

I rapporten står det også at Bieber skal ha hevdet at han ikke var full, før han noe senere innrømmet å ha vært påvirket av alkohol, i tillegg til å ha tatt reseptbelagte piller og røyket marihuana.

Biber skal ha satt seg kraftig til motverge under arrestasjonen. Da politiet ba Bieber legge hendene på bilen skal han ha reagerte med å svare:

«Jeg har ikke noen våpen på meg. Hvorfor må du ransake meg? Hva faen handler dette om?», skal Bieber ha spurt.

OFFENTLIGGJORT: Miami Beach Police offentliggjort politirapporten etter pågripelsen av Justin Bieber. Dette er del 2 av rapporten. Foto: Miami Beach Police

19-åringen skal videre ha fortalt at han kom direkte fra et platestudio.

Bieber ble pågrepet sammen med rapperen Khalil Sharief (19).

Også en ung kvinne som var sammen med Bieber i bilen da han ble arrestert.

Bieber ble tatt i politiets varetekt etter hendelsen, og det vil bli satt en kausjon for løslatelse.

Les også: Glede og gråt for Justin Bieber

– Jeg slutter

Tenåringsidolet har fått en rekke negative presseoppslag den siste tiden. Han er blitt anklaget for hærverk på en nabos hus, og politiet gjennomførte en razzia mot huset hans i kjølvannet av beskyldningene.

I desember kom Biber med sjokkmeldinger om at han gir se som artist.

– Etter albumslipp, så skal jeg faktisk trekke meg tilbake. Jeg pensjonerer meg, sa Justin Bieber under et intervju med radiostasjonen Power 106 i LA på tirsdag, ifølge Daily Mail.

Kilder nær Bieber tilbakeviser uttalelsene og sier til TMZ at det hele var en spøk.

Les også

Her blir Justin Bieber stoppet av politiet

Justin Bieber arrestert for å ha kjørt billøp rusa

Filmtrailer: Justin Bieber's belive

Oscar-vinner forsvarer Biebers «hærverk»

Justin Biebers graffiti snur australsk by på hodet

iPhone-brukere lurt til å drukne telefonen

Justin Bieber blir romfarer

Svensk politi fant narkotika på Biebers buss

Politiet anmelder Bieber-sjåførene

Politiet slakter Biebers sikkerhetsopplegg

HMMMMM

Morten Pettersen og Kjellfrid Jønholt i gjenbruksbutikken på Enger. Nå skal butikken moderniseres for 2,5 millioner kroner. Foto: Nils Skumsvoll

Bruker 2,5 mill på bruktbutikk

Folk strømmer til for å handle billige møbler fra Keops bruktbutikk på Enger. Nå skal de ansette ny butikkansvarlig og bygge ut for 2,5 millioner kroner.

Nils Skumsvoll

Publisert 19.04.2012 kl 17:58 Oppdatert 19.04.2012 kl 17:58

«Fin søppel»

– Alt dette er ting folk i utgangspunktet skulle kaste, men som de har satt i containerne vi har utplassert ved avfallsanlegget i Pasadalen, forklarer Pettersen.

To ganger om dagen har Keops folk ute ved containerne for å hente nyttige saker til bruktbutikken. Alt som skal selges får en overhaling av de ansatte i verkstedhallen, før det settes ut i butikken igjen. Mange kommer innom for å kjøpe varer, men mange av møblene ender også opp i hjem til flyktninger eller sosialklienter.

– Folk fra Keops har i oppdrag å møblere hjemmene til flyktninger. Det innebærer både frakt og møblering, noe som sparer kommunen for mye penger hvert år, sier Jønholt.

Sosialklienter får rekvisisjoner fra sosialkontoret, slik at de selv kan velge seg møbler fra butikken.

– Dette er jo en ren vinn-vinn-situasjon, mener Pettersen.

Sysselsetter mange

Keops Kurs- og arbeidssenter tilbyr individuelt tilpasset opplæring, på ulike nivåer og arenaer, ut ifra den enkelte brukers ønske og behov. Både for ungdommer som hopper av videregående og andre som av en eller annen grunn trenger hjelp til å komme i gang. Butikken er ett av flere prosjekter som drives i regi av Keops.

NAV

PENGER UT AV VINDUET? En modernisering av IT-løsninger hos NAV er stanset etter at prosjektet havarerte etter at 700 millioner kroner var brukt. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

NAV kastet bort millioner på IT-prosjekt

NAV skal modernisere sin IT-plattform kraftig, og har fram til 2018 satt av 3,3 milliarder kroner til moderniseringen. Nå har et delprosjekt blitt stanset etter at 700 millioner kroner er brukt.

Tekst:

Foto:

NTB Scanpix

Torsdag 23.01.2014, kl. 07:29

NAV kan ikke svare på hvor mye av disse pengene som er bortkastet, skriver VG.
Moderniseringsprogrammet i NAV har hatt opptil 200 ansatte, de fleste innleide konsulenter, for å jobbe med å få til en felles IT-plattform som skal erstatte den tungrodde IT-plattformen som brukes i dag og består av over 300 ulike datasystemer.

Etter et halvt år og 700 millioner kroner satte direktør Joakim Lystad foten ned for det som var prosjektets første delmål – uførereformen – som trer i kraft 1. januar 2015. NAV falt tilbake på å bruke det mest moderne av de gamle systemene istedenfor.

– IT-systemene i NAV må moderniseres, for mer effektiv saksbehandling og for å gi våre brukere bedre tjenester. Men i ettertid ser vi at vi var for ambisiøse, og at vi ikke så kompleksiteten i å samordne den nye plattformen med de eksisterende løsningene og ordningene, sier Lystad til avisen.

Les også: Ansatte i NAV bruker en firedel av arbeidstiden på oppgaver som ikke har med brukerne å gjøre

Den første delen av prosjektet hadde en kostnadsramme på 1,7 milliarder kroner, men Lystad kan ikke svare på hvor mange av de 700 millionene som ble brukt frem til prosjektet ble stoppet som er bortkastet.

Han bekrefter imidlertid at NAV leide inn konsulenttjenester for 1,5 millioner kroner for å få hjelp til å ta beslutningen om å stoppe prosjektet.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) mener at IT-problemene burde ha blitt oppdaget på et mye tidligere tidspunkt, men sier at han fortsatt har tiltro til arbeidsdirektøren.

onsdag 22. januar 2014

Lærdalsøyri

Lærdalsøyri i flammer

Det viktigste ble reddet. Ingen omkom i storbrannen i Lærdal natt til søndag.
Men store deler av det gamle, vakre senteret i Lærdal er ødelagt. Brann kombinert med sterk østavind og tørt vintervær gjorde at situasjonen kom ut av kontroll og katastrofen var et faktum. En så omfattende brann er det lenge siden vi har hatt i Norge.

Livet er viktigst
Vi har medfølelse med dem som har mistet hus og hjem, bil og traktor. Det er nifst å se hvor store ødeleggelsene ble av den nesten ukontrollerte brannen. Ikke minst er tapet av bilder, barndomsminner og familiens håndfaste «historie» vanskelig, når hjemmet brenner.

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Anita Apelthun Sæle, anita@idag.no
20.01.2014 07:00

De Kristne

De Kristne ville gjort et godt kommunevalg

De Kristne ville ha blitt representert i 20 kommuner, med totalt 21 lokale folkevalgte, dersom fjorårets Stortingsvalg hadde vært lokalvalg. Det gjør partileder Erik Selle inspirert.

Det er TV2 som har foretatt beregningene av høstens valgresultat, og kommet frem til hvordan utfallet ville blitt for partiet De Kristne.

Beregningene viser at partiet står sterkest i Vest-Agder, der de ville fått representasjon i åtte kommuner. I Hægebostad kommune ville De Kristne fått to representanter. Rogaland er partiets nest sterkeste fylke, der ville de fått inn en representant i fem kommuner.

Nedlagsfeltet er hovedsaklig konsentrert rundt kyststripen på Vestlandet og Sørlandet, og i enkelte kommuner på Østlandet. Partiet ville fått representanter i tre byer: Kristiansand, Skien og Notodden.

Tor-Bjørn Nordgaard
20.01.2014 07:05

fredag 17. januar 2014

Drømmen

Ane Barstad Solvang (22) fra Stridsklev studerer Creative Writing i London. Men det er som billedkunstner hun nå opplever suksess. På bildet er Ane i Melbourne. Foto: Privat

– Drømmen er å leve av kunsten

Etter at hun deltok på en stor kunstutstilling i London i fjor sommer, har folk fått øynene opp for den joviale Stridsklev-jenta, Ane Barstad Solvang.

Andreas Bjerløv Karlsen

Publisert 16.01.2014 kl 13:28 Oppdatert 16.01.2014 kl 13:28

Landskapsbildet Loshei som Ane er veldig fornøyd med, og som er til salgs på hennes flunkende nye nettside: enane.net

Nå drømmer 22-åringen om å kunne leve av kunsten sin, og ha et eget atelier en gang i framtiden. I mellomtiden har hun et ønske om å stille ut sine bilder på Galleri Osebro og andre gallerier i hjemlandet.

Gjennombruddet

– Kunstutstillingen NorskArt 2013 i fjor sommer var et lite gjennombrudd for meg som kunstner. Jeg har solgt 19 bilder i ettertid, kvitrer Ane på telefon fra London.

Der studerer hun Creative Writing ved Rohampton University, et treårig studie som avsluttes til sommeren. Da er planen å vende nesa hjemover igjen, og prøve å komme seg inn på Kunstakademiet i Oslo.

– Jeg har utdannet meg innen skrivekunsten, og trodde det var enklere å leve av å skrive. Men jeg har etter hvert funnet ut at hjertet dunker hardere for billedkunsten. Jeg har søkt på Kunstakademiet, men der må man kunne vise til en sterk portfolio. I tillegg er jeg jo fortsatt veldig ung, sier 22-åringen.

Dersom hun blir funnet og veiet for lett der, så har hun en plan B.

– Strykejernet kunstskole, som er en privatskole i Oslo, sier jenta som tidligere har vært elev ved Porsgrunn kommunale kulturskole i mange år.

Tusj på papir

Ane Barstad Solvang har store planer om å slå seg opp på «tusj på papir»-bilder og akvareller, og med kick-starten i London er det bare et tidsspørsmål når hun blir et ettertraktet navn her hjemme.

Trailere fast i alle bakker

Det sto vogntog og trailere fast i omtrent alle bakker rundt om i Grenland torsdag. Da ferga ankom Stoa, måtte det gå som det gikk. En dansk trailer ble stående bom fast og skapte en smule kaos. Foto: Tom B. Hansen

Trailere fast i alle bakker

Nok en gang virket det som snøfallet kom som julekvelden på kjerringa. Vogntog og andre kjøretøy sto bom fast i så godt som alle bakker.

Tom B. Hansen

Publisert 16.01.2014 kl 18:31 Oppdatert 16.01.2014 kl 18:31

– Står det et vogntog i Nustadbakken også. Ja, dette er den dagen, sa operasjonsleder Vidar Aaltvedt hos politiet i Telemark da PD snakket med ham torsdag ettermiddag.

Det var meldinger om vogntog med problemer hele fylket rundt i ett kjør torsdag, og da ferga la til på Stoa måtte det gå som det gikk. Et dansk vogntog ble sittende fast i Nustadbakken uten mulighet til å komme seg videre.

Sklei bakover

Vogntoget kom et stykke opp i Nustadbakken før det stoppet, men da det først ble stopp ble det litt dramatisk. Vogntoget begynte nemlig å skli bakover ned bakken igjen. Og selv om den ikke er så bratt og lang, er det ganske mye trafikk på stedet, som har fartsgrense 70 kilometer i timen.

La den ut

Sjåføren håndterte imidlertid hendelsen på en fin måte, når det først gikk som det gikk. Han var åndsnærværende nok til å få med seg at det var autovern langs veien, og la vogntoget ut så det stoppet mot autovernet. På den måten fikk han stoppet, og unngikk å treffe andre biler eller mennesker.

Men vogntoget ble fremdeles stående delvis inn i veibanen, og sperret hele det ene kjørefeltet. Det oppsto småkøer hele tida, spesielt da det nærmet seg at langesundsfolket skulle hjem fra jobb torsdag ettermiddag.

Ikke mulighet

Politiet sendte ut melding via sin logg torsdag. Der ga de klar beskjed om at det var problemer med vogntog over hele fylket, og de klarte ikke å hjelpe alle.

E134 kan bli stengt

KAN BLI STENGT: E134 over Haukeli kan bli stengt på kort varsel. Fredag ettermiddag er det kolonnekjøring på veien. Bildene er hentet fra vegvesenets egne webkameraer fra henholdsvis

Midtlæger (venstre) og Haukelifjell. På bildet fra Midtlæger er det en parkeringsplass hvor brøytebilen holder på med brøyting, og ikke selve veien. Den ligger ved stolpene til høyre i bildet. (WEBKAMERA: STATENS VEGVESEN)

E134 kan bli stengt på kort varsel

Snøværet i Telemark skaper store utfordringer i trafikken. Spesielt på fjellet, hvor snøen kombinert med sterk vind gjør forholdene vanskelige for bilkjøring.

Av:: Martin Øyvang
Publisert: 17.01.2014 14:47
Sist oppdatert: 17.01.2014 14:47

E134 over Haukelifjell var fredag formiddag helt stengt på grunn av uværet.

– Men nå er det åpnet for kolonnekjøring. Det overrasker meg egentlig litt, fordi det blåser vanvittig der oppe. Det er målt en vindstyrke på 35 knop, så jeg tror ikke sikten er så god, sier trafikkoperatør Laila Mandt Johansen ved Vegtrafikksentralen.

Målt over fire meter snø

Snøen laver ned i fjellområdene, noe også snødybdemålingene er et tydelig tegn på.
– Nå er jeg ikke helt sikker hvor på Haukeli målingen er gjennomført, men den siste målingen viser 410 centimeter. Men det er i hvert fall minst halvannen meter like ved veien, sier trafikkoperatøren.

Kan stenges på kort varsel

Ifølge værmeldingen skal været ikke bedre seg verken fredag ettermiddag/kveld eller lørdag. Trafikkoperatøren utelukker derfor ikke at fjellovergangen kan bli stengt igjen.
– Det kan bli stengt på kort varsel, og faren for det er nok stor, sier Mandt Johansen.

Roligere dag på veiene

Mens torsdagen var en stor ulykkesdag i de nedre delene av Telemark, er det roligere forhold fredag.
– Det er en del vogntog som får problemer på grunn av føret, og som må stoppe for å få på kjettinger. Men enn så lenge så virker det som bilistene fikk seg en alvorlig lærepenge i går. Da var det kaos. Så vi får krysse fingrene for at det ikke skjer flere ulykker, sier trafikkoperatøren.

Jobber på spreng

Vegtrafikksentralen opplever likevel stor pågang fra bilister som etterlyser brøyting.
– Det er mange som klager på brøyting på sideveier. Vi forstår at dette er et problem, men vi har alt av mannskap ute på veiene, men har de store veiene som hovedprioritet. Men vi prøver å nå rundt så fort vi kan, sier Mandt Johansen.

Unngå kjøring!

HEKTISK: Distriktsleder i UP for Vestfold og Telemark, Tor Egil Syvertsen, sier det var kaos på veiene torsdag. (FOTO: JANNICKE MØLLER ANDERSEN)

– Unngå kjøring!

UP ber folk om å holde seg unna veiene de neste dagene dersom de absolutt ikke må ut å kjøre.

Av:: Matias Smørvik , Jannicke Møller Andersen , Matias Smørvik
Publisert: 17.01.2014 13:24
Sist oppdatert: 17.01.2014

SLET: Sjåfør Igorcmo Velkov måtte parkere vogntoget sitt på grunn av vanskelige kjøreforhold. (FOTO: JANNICKE MØLLER ANDERSEN)

– Det har vært veldig vanskelige kjøreforhold i dag, forteller sjåfør Igorcmo Velkov.

Han har parkert vogntoget ved kontrollstasjonen ved E18 på Lanner i Porsgrunn. Der skal han stå over natta på grunn av de vanskelige kjøreforholdene.
– Jeg håper jeg kan fortsette kjøringen i morgen, sier Velkov til Varden.

Kaotisk

Varden møter også Utrykningspolitiet på trafikkstasjonen, som hadde en svært så hektisk arbeidsdag torsdag.
– I kveld har det vært helt umulige kjøreforhold på E18, sier Tor Egil Syvertsen, som er distriktsleder i UP for Vestfold og Telemark.
– Det er vanskelige kjøreforhold, og trafikken har stått bom stille.
Trafikken sto i over tre timer, og på det verste sto køen på E18 hele veien til Larvik.

Begynte tidlig

Kaoset startet tidlig på morgenen torsdag, da snøen lavet ned.
– Vi har hatt flere ulykker og uhell. Det er mange som har kjørt utenfor veien, sier Syvertsen.
Og det er særlig vogntogene som sliter når det blir snøkaos på veiene.
– Vi har hatt veldig mange vogntog som har stått fast ulike steder over hele fylket.

En rekke vogntog fikk beskjed om at de ikke kunne fortsette på grunn av mangel på rett utstyr.
– Noen har ikke riktige dekk og kjettinger, mens andre drøyer for lenge med å legge det på.
– Dessverre skjønner ikke alle at dette er den store dagen for å ta det med ro i trafikken. Gjør du ikke det, er uhellet like om hjørnet, forteller UP-lederen.

Hold dere hjemme

Syvertsen ber folk vurdere om de må ut å kjøre i dagene framover.
– Kan man unngå å kjøre bil de neste dagene, bør man gjøre det, oppfordrer Syvertsen.

Trailerkaos

Foto: INGE FJELDDALEN

Trailerkaoset fortsetter

TELEMARK: Dårlig vær skaper trøbbel på veiene også fredag.

Tom Erik Holland Profil E-post

Henrik Solum

Publisert 17.01.2014 kl 08:13 Oppdatert 17.01.2014 kl 11:45

Det var nok mange som kom for sent til jobb i Skien i dag.

En nederlansk trailer skaper i morgentimene fredag, lange køer på østsiden av Skienselva mellom Porsgrunn og Skien.

Køen strakte seg fra Borgestadsletta til Menstadbrua.

Traileren klarte ikke å komme seg gjennom rundkjøringen ved Menstadbrua og dette stanset trafikken nordover mot Skien sentrum. Politiet ble sendt til stedt for å dirigere trafikken.

Ifølge TAs fotograf på stedet, er sjåføren ved 08.30-tiden iferd med å legge på kjetting på traileren.

- TA DET MED RO

Telemarkspolitiet kommer med denne oppfordringen til bilistene i fylket i dag:

- Vi ber folk som ferdes i trafikken om å være varsomme, hensynsfulle og aktpågivende. Mange glatte veier. Ta det med ro!, skriber operasjonsleder Petter Hovet i politiets presselogg.

STENGTE VEIER

Statens vegvesen melder fredag morgen at flere veier er stengt i Telemark som følge av det dårlige været.

E134 mellom Vågslidtunnelen og Liamyrene bom på strekningen Haukelifjell er midlertidig stengt på grunn av uvær.

Det samme gjelder strekingen Hovden - Haukeli på riksvei 9 mellom Telemark og Aust-Agder.

Statens vegvesen kan ellers melde om snø eller isdekke på de fleste veiene i fylket. Det kan nok være lurt å ta hensyn til dette på veiene i dag.

Få klager

Boligsjef i Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel), Jan Erik Woll, tror ikke de nye studenthyblene på Kjølnes vil være et problem for de nærliggende skolene til parkeringsplassen P4. Han forteller at det er et behov for flere studenthybler i Porsgrunn. - I dag har vi til enhver tid 100?200 studenter på venteliste. Foto: Filip Wennerød

– Vi har fått få klager tidligere

Boligsjefen i Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) forteller at studentboligene sjeldent har vært et problem for nærmiljøet.

Filip Wennerød

Publisert 17.01.2014 kl 13:25 Oppdatert 17.01.2014 kl 13:25

SiTel har i dag 200 studenthybler fordelt på Kjølnes, Hovenga og Osebakken. Boligsjef, Jan Erik Woll, forklarer at støy og bråk ofte har vært naboenes frykt i forkant av tidligere prosjekter.

– De få klager vi får, er stort sett i sammenheng med studiestart i august. Da er det klart det blir litt festing. Men så dabber det av.

Han tror ikke dette vil bli et problem rundt studentboligene som man nå planlegger å bygge på parkeringsplassen P4 på Kjølnes.

– Husene kommer til å bli bygd på en måte som gjør at all støy blir sentrert mot midten av husklyngene, hvor fire og fire hus skal bygges rundt et tun. Om det blir nødvendig, vil vi også etablere en form for skjerming, men så langt har vi ikke kommet ennå.

Var skeptiske

Ut fra kunngjøringen av mulig reguleringsområde, kunne det virke som om hyblene ville stjele litt av området nord for Myrene skole, som elevene i dag disponerer. Rektor Stein Thomas Tusvik uttrykte sin skepsis til at hyblene ble etablert så nært barneskolen.

– Myrene kan ta det med ro. Vi kommer kun til å konsentrere oss om P4, fastslår Woll.

Om alt går som det skal, regner boligsjefen med at hyblene vil stå klare i 2015.

– Vi kommer antakelig til å bygge fire til fem hus i første omgang. Planen var å bygge åtte totalt (116 hybler). Men nå må vi se på innspillene som har kommet, og se hvor mye areal vi har tilgjengelig på vestsiden av høyspentledningen. Videre utbygging vil nok ikke skje før fem år fram i tid.

Ariel Sharon

Ariel Sharons minne

KOMMENTAR: Etter 8 år I koma er Sharon død. Han falt I koma som en aktiv statsminister, og mange har håpet at han skulle våkne før sin død. Det var utvilsomt en sterk mann som har overlevd så lenge etter slaget som satte han ut av virksomhet.

Sharon var en ekte palestiner. En palestinerjøde. Han ble født I 1928 av jødiske forelder som bodde I palestinamandater. Og han var med da Israel endelig ble gjenopprettet I hjerte av jødeland - som var kalt Palestina etter at keiser Hadrian forsøkte å viske ut alle spor etter jødedommen og Juda som jødeland het den gang. Det klarte han ikke.

Sharons ettermæle blir nå diskutert. Venstresidene eller Vesten berømmer han for at han overlot Gaza til Palestineraraberne. Selv ville han nok vært svært skuffet over hva hans handling har ført til av krig, terror og overgrep mot jøder og mot palestineraraberne I Gaza. Høyresiden holder akuratt denne siste gjerning mot ham. Han tvangsevakuerte 8000 jødiske bønder fra sine hjem og sine landsbyer. De som dyrket grønnasker og forsynte Israel og palestineraraberene med god og sunn mat ble sett på som grunnen til ufreden I verden.
Det var ikke sant.

Det viste nok Sharon men han gav etter for verdens press. I det norske Storting, og langt inn I KrF sin stortingsgruppe, mente en at når jødene bare var borte fra Gaza ville araberne konsentrere seg om å skape det gode liv og freden ville senke seg.

Realiteten var at allerede mens Sahron strakte ut en hånd fra FNs talerstor I New York falt de første rakettene fra Hamas over Israel. Etterpå er det bare blitt verre. Det er det også blitt for den vanlige kvinne og mann I Gaza og ikke minst for de hundvis av Fatha-medlemmene som ble lemlestet I de indre-politiske/religiøse kampene om denne smale men svært grøderike landstripen ved Middelhavet.

Nå dryker de nesten ingenting her. De er totalt avhengige av forsyninger fra Israel. Som de, selv om det hele tiden benektes, faktisk får.

Sharon beregnet nok ikke at Gaza skulle bli det terrorsenteret som det er.
I nekrologene over statsmannen trekkes det også frem at han avr ansvarlig for masakrete I Sabra og Shatilla.
Det stemmer at han gikk av som forsvarssjef etter disse masakrene som føyer seg inn I en rekke masakre som har blitt utført I libanon. De fleste mot kristne samfunn og byer. Sabra og Shatila masakrene ble utført av arabere og rammet andre arabere. Etter det en ser I Syria, skulle det kanskje ikke forundre oss at slikt skjer I dette område av verden.

Sharon gikk av fordi han ikke hadde vært «føre var» I 1982. Han ble I en omfattende gransking fritatt fra personlig ansvar. Men han og hans soldaten var uforberdt og hadde begrenset mulighet til å stanse ugjerningene før det var for sent.

Det er trist at påstander uten basis i fakta igjen blir spredte.
Granskingsrapporten fastslo at Israel vanskelig kunne hindret det som var en hevnaksjon fra den libanesikse hjemmefronten for alle de myrderier og seksuelle overgrep som hadde blitt utført av PLO mot den kristne befolkningen I Sør-Libanon.

Barn og unge var offre for massive overgrep fra PLO-soldatene. Unge jenter var spesielt utsatt og det er kjent at tradisjonen med hvite flagg på hus som hadde en «gifteferdig» datter tok slutt mens PLO rådet området. Men det finnes også tusenvis av menn uten høyre pekefinger I dette omådet. Det er tegn på seksuell mishandling som de ble utsatt for av PLO. Etter slik mishandling ble «skytefingenren» hogget av dem, ble jeg fortalt av en som var der på denne tiden. Hevnen fra hjemmefronten i Libanon da de skulle rydde opp i leirene for å pågripe PLO-soldater var grusom.

Sharoon gjorde mye for Israel. Han var en stor strateg. Han fikk slutt på Hizbollahs daglige angep på Nord-Israel, og jaget PLO ut av Libanon. At de kom tilbake, var ikke hans ansvar. Det kan vi takke Oslo-avtalen for.