Varden
Nyheter
Ja til bom-kutt
mandag 17. oktober 2016
mandag 3. oktober 2016
Stanser alt arbeid på E18-broa
STOPP:
Maskinene
står fortsatt på brua, men ingen arbeidere er å se der for tiden. – Det
er rett og slett for farlig sier byggeleder Terje Bergan.
Stanser alt arbeid på E18-broa – frykter for mannskapenes sikkerhet
Råkjøring og nestenpåkjørsler. Statens vegvesen har fått nok og stanser alt arbeid på Langangenbrua.
Men før helgen ble arbeidet stanset med umiddelbar virkning. Årsak: Arbeiderne fryktet for liv og helse.
– Det har vært så mange trafikkfarlige situasjoner på brua, og mannskapene våre føler seg ikke trygge lenger. Vi hadde ikke noe annet valg enn å stopp arbeidet, sier byggeleder i Statens vegvesen, Terje Bergan.
Det var NRK som først omtalte saken.
Blåser i fartsgrensen
I forbindelse med arbeidet på brua er veibanen snevret inn og fartsgrensen satt ned til 30 km/t. Uten at bilistene respekterer det.– Overhodet ikke. Mange kjører fortsatt i 80 km/t. Selv om veien er smalere og det befinner seg arbeidere der, sier Bergan.
Måtte kaste seg ut av veien
De verste situasjonene har skjedd nattestid.– Vi har folk som dirigerer trafikken på brua, men ved syv-åtte tilfeller har trafikkdirigentene måttet kaste seg til siden da bilistene ikke har stanset. Det er egentlig helt utrolig. bilistene må skjerpe seg, sier Bergan.
Også større kjøretøy har skapt problemer på brua.
– Vi han opp en innsynsskjerm på brua, men denne ble revet ned av en lastebil eller trailer nylig. Sjåføren feilberegnet grovt hvor han la seg i kjørebanen, sier Bergan.
Fartsdempere og følgebil
Når arbeidet på brua kommer i gang igjen, er usikkert. Men byggelederen sier at det er uaktuelt å starte opp igjen uten at nye sikkerhetstiltak er på plass.– Det vil bli satt opp fysiske fartsdempere på brua, og i tillegg vurderer vi sterkt å innføre en ordning med følgebil. Det er ikke så ofte vi gjør slikt på E18, men vi føler at vi ikke har noe annet valg for å ivareta sikkerheten til dem som jobber der, sier Bergan.
Ikke for moro skyld
Han håper at de nye tiltakene vil bidra til bedre sikkerhet, og ber om at bilistene forstår bekymringene.– Mannskapene våre er ikke der for moro skyld. De er der for å gjøre en jobb som skal bedre sikkerheten for bilistene på brua. Og de vil være trygge og kunne reise hjem til familiene sine. Det burde ikke være så vanskelig å forstå, sier Bergan.
torsdag 15. september 2016
Møteoversikt
Betel Heistad
SEPTEMBER
Torsdag 2 kl 06-08.00 Morgenbønn Fredag 3 kl 06-08.00 Morgenbønn
kl 19.00 Bønnemøte
Søndag 4 kl 17.00 Kjell Hansen taler. Misjonsoffer. Brødsbrytelse.
Innsetting av Eldste og nye medl. ønskes velkommen
Menighetsmusikken
Mandag 5 kl 06-08.00 Morgenbønn
Tirsdag 6 kl 06-08.00 Morgenbønn
Onsdag 7 kl 06-08.00 Morgenbønn
kl 19.00 Bønn
Torsdag 8 kl 06-08.00 Morgenbønn
Fredag 9 kl 06-08.00 Morgenbønn
kl 19.00 Kveldstreff
Dagfinn Lindhjem taler. Grenlandsteamet.
Søndag 11 kl 17.00 John Langerud taler. Menighetsmusikken
Mandag 12 kl 06-08.00 Morgenbønn
Tirsdag 13 kl 06-08.00 Morgenbønn
Onsdag 14 kl 06-08.00 Morgenbønn
kl 19.00 Monica deler ordet
Torsdag 15 kl 06-08.00 Morgenbønn
Fredag 16 kl 06-08.00 Morgenbønn
kl 19.00 Bønnemøte
Søndag 18 kl 17.00 Kjell Hansen taler. Grenlandsteamet
Mandag 19 kl 06-08.00 Morgenbønn
Tirsdag 20 kl 06-08.00 Morgenbønn
Onsdag 21 kl 06-08.00 Morgenbønn
kl 19.00 Bønn
Torsdag 22 kl 06-08.00 Morgenbønn
Fredag 23 kl 06-08.00 Morgenbønn
kl 19.00 Kveldstreff
Henning Breivik taler. Grenlandsteamet
Søndag 25 kl 17.00 Kjell Hansen taler. Menighetsmusikken
Mandag 26 kl 06-08.00 Morgenbønn
Tirsdag 27 kl 06-08.00 Morgenbønn
Onsdag 28 kl 06-08.00 Morgenbønn
kl 19.00 Lederrådsmøte
Torsdag 29 kl 06-08.00 Morgenbønn
Fredag 30 kl 06-08.00 Morgenbønn
kl 19.00 Bønnemøte
Du er varmt velkommen til møtene.
onsdag 7. september 2016
Fant både støtte
Fant både støtte og litt kulde i Nederland
Israels statsminister Benjamin Netanyahu i møte med
Nederlands statsminister Mark Rutte tirsdag 6. september 2016. (Foto:
GPO / Flickr.com)
Israels statsminister Benjamin
Netanyahu besøkte Nederland denne uken. Lederen for parlamentets
utenrikskomité sier de to landene har ”et nært forhold basert på felles
verdier”. Et parlamentsmedlem nektet likevel å ta Netanyahu i hånden.
Den israelske statsministeren har tilbrakt de
to siste dagene på besøk i Nederland. Tirsdag møtte han den
nederlandske statsministeren Mark Rutte, som han omtaler som ”en venn av
Israel og en personlig venn”. På sin Facebook-side skriver Netanyahu dette om møtet:
”Vi diskuterte hvordan forholdet mellom Israel og Nederland kan styrkes, og vi snakket også om flere andre regionale og internasjonale temaer. I kampen mot islamistisk terror har Nederland ingen bedre venn enn Israel. Vi holder hverandres hender når Israel og Nederland konfronterer terroristene som vil dra vår verden tilbake til middelalderen. Samtidig går vi sammen en lys framtid i møte. Israel og Nederland er to innovasjonsnasjoner. Vi er kanskje små i størrelse, men vi er velsignet med enorme talenter, kreativitet, entreprenørskap og oppfinnsomhet. Dette forandrer verden.”
– Konflikten handler om Israels eksistens
Onsdag møtte Netanyahu en gruppe sentrale nederlandske politikere i parlamentet. Der ga han dem en innføring i Israels perspektiv på fredsprosessen med palestinerne. Det grunnleggende problemet er at det palestinske lederskapet ikke vil anerkjenne Israels rett til å fortsette å eksistere som en jødisk stat, forklarte han, ifølge Times of Israel.
– Palestinerne vil ha Acre, Jaffa og Tel Aviv. Palestinerne og Abbas vil ikke akseptere Israels eksistens. Palestinerne feirer morderisk terror over hele verden, og i Israel oppkaller de gater etter mordere, sa han.
Netanyahu forklarte videre at det ikke er bosetningene på Vestbredden som er kilden til konflikten, men det at Israel i det hele tatt finnes.
– Problemet er ikke Vestbredden. Problemet er vår eksistens, sa han til nederlenderne.
Les innføringsartikkel: Palestinerne vil ikke godta stat med jødisk flertall
Abbas har i det siste avslått flere invitasjoner til forhandlinger med Israel, fordi han stiller som forhåndsbetingelser at Israel må avslutte all byggeaktivitet i bosetningene på Vestbredden samt i Øst-Jerusalem, og at en gruppe palestinske fanger må løslates fra fengsel slik de etter avtalen skulle ha blitt i 2014 dersom ikke de daværende fredsforhandlingene hadde brutt sammen. Netanyahu har på sin side sagt en rekke ganger at han ønsker å gjenoppta fredsforhandlingene når som helst, men uten forhåndsbetingelser.
– Israel beskytter Europa
Netanyahu gjorde også nederlenderne oppmerksomme på at han mener Israel spiller en viktig rolle for Europas sikkerhet. Israels selvforsvar er på mange måter et forsvar av Europa, uttrykte han.
– Israel beskytter ikke bare seg selv, men også Europa. Israel er den mest stabile aktøren i Midtøsten og den mest stabiliserende faktoren i Midtøsten, sa han.
Den nederlandske utenrikskomiteens leder Angelien Eijsink avsluttet møtet med en uttalelse om at det nære forholdet mellom de to landene er basert på felles verdier.
Nektet å håndhilse
Etter møtet hilste Netanyahu på flere nederlandske parlamentsmedlemmer. Ett av dem avslo den utrakte hånden og pekte i stedet på et palestinsk flagg han hadde pyntet seg med på jakken. Den kalde mottakelsen var det Tunahan Kunzu fra innvandrerpartiet Denk som sto for. Den 35 år gamle politikeren er født i Istanbul. I 2014 gikk han i spissen for et mislykket forsøk på å få Nederland til å anerkjenne ”Palestina” som stat.
Skal stå sammen om vannprosjekt til Gaza
Et konkret samarbeidsprosjekt som ble gjort kjent under besøket, var at den nederlandske regjeringen vil støtte Israel i arbeidet med å forbedre vann- og energitilførselen til Gaza. Netanyahu opplyste at den israelske regjeringen blant annet har vedtatt å bygge en ny gassrørledning til Gaza, og at Nederland vil være en samarbeidspartner i dette, ifølge Jerusalem Post og i24 News.
”Vi diskuterte hvordan forholdet mellom Israel og Nederland kan styrkes, og vi snakket også om flere andre regionale og internasjonale temaer. I kampen mot islamistisk terror har Nederland ingen bedre venn enn Israel. Vi holder hverandres hender når Israel og Nederland konfronterer terroristene som vil dra vår verden tilbake til middelalderen. Samtidig går vi sammen en lys framtid i møte. Israel og Nederland er to innovasjonsnasjoner. Vi er kanskje små i størrelse, men vi er velsignet med enorme talenter, kreativitet, entreprenørskap og oppfinnsomhet. Dette forandrer verden.”
– Konflikten handler om Israels eksistens
Onsdag møtte Netanyahu en gruppe sentrale nederlandske politikere i parlamentet. Der ga han dem en innføring i Israels perspektiv på fredsprosessen med palestinerne. Det grunnleggende problemet er at det palestinske lederskapet ikke vil anerkjenne Israels rett til å fortsette å eksistere som en jødisk stat, forklarte han, ifølge Times of Israel.
– Palestinerne vil ha Acre, Jaffa og Tel Aviv. Palestinerne og Abbas vil ikke akseptere Israels eksistens. Palestinerne feirer morderisk terror over hele verden, og i Israel oppkaller de gater etter mordere, sa han.
Netanyahu forklarte videre at det ikke er bosetningene på Vestbredden som er kilden til konflikten, men det at Israel i det hele tatt finnes.
– Problemet er ikke Vestbredden. Problemet er vår eksistens, sa han til nederlenderne.
Les innføringsartikkel: Palestinerne vil ikke godta stat med jødisk flertall
Abbas har i det siste avslått flere invitasjoner til forhandlinger med Israel, fordi han stiller som forhåndsbetingelser at Israel må avslutte all byggeaktivitet i bosetningene på Vestbredden samt i Øst-Jerusalem, og at en gruppe palestinske fanger må løslates fra fengsel slik de etter avtalen skulle ha blitt i 2014 dersom ikke de daværende fredsforhandlingene hadde brutt sammen. Netanyahu har på sin side sagt en rekke ganger at han ønsker å gjenoppta fredsforhandlingene når som helst, men uten forhåndsbetingelser.
– Israel beskytter Europa
Netanyahu gjorde også nederlenderne oppmerksomme på at han mener Israel spiller en viktig rolle for Europas sikkerhet. Israels selvforsvar er på mange måter et forsvar av Europa, uttrykte han.
– Israel beskytter ikke bare seg selv, men også Europa. Israel er den mest stabile aktøren i Midtøsten og den mest stabiliserende faktoren i Midtøsten, sa han.
Den nederlandske utenrikskomiteens leder Angelien Eijsink avsluttet møtet med en uttalelse om at det nære forholdet mellom de to landene er basert på felles verdier.
Nektet å håndhilse
Etter møtet hilste Netanyahu på flere nederlandske parlamentsmedlemmer. Ett av dem avslo den utrakte hånden og pekte i stedet på et palestinsk flagg han hadde pyntet seg med på jakken. Den kalde mottakelsen var det Tunahan Kunzu fra innvandrerpartiet Denk som sto for. Den 35 år gamle politikeren er født i Istanbul. I 2014 gikk han i spissen for et mislykket forsøk på å få Nederland til å anerkjenne ”Palestina” som stat.
Skal stå sammen om vannprosjekt til Gaza
Et konkret samarbeidsprosjekt som ble gjort kjent under besøket, var at den nederlandske regjeringen vil støtte Israel i arbeidet med å forbedre vann- og energitilførselen til Gaza. Netanyahu opplyste at den israelske regjeringen blant annet har vedtatt å bygge en ny gassrørledning til Gaza, og at Nederland vil være en samarbeidspartner i dette, ifølge Jerusalem Post og i24 News.
mandag 6. juni 2016
Vis Båtvett
Nyheter
131 oppdrag på tre døgn
131 oppdrag på tre døgn 131 oppdrag i Sør-Norge fra midnatt fredag til søndag. Nå ber redningsmannskapene båtfolket stille mer forberedte til sjøs.
mandag 16. mai 2016
Busstreik avverget!
5.mai 2016
- Åtte timer på overtid kom vi i mål med et godt resultat for våre
medlemmer. Vi løfter ansatte nærmere industrien, og vi har sikret
bedring av arbeidsforholdene i bussbransjen, sier Dag-Einar Sivertsen,
forhandlingsleder og 2. nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund.
- Dette er et resultat vi kan si oss fornøyd med, som sikrer våre medlemmer en lønnsutvikling på nivå med snittet i industrien, samt at dopauser er på plass, sier Dag-Einar Sivertsen.
Resultatet gir et generelt tillegg til alle per 1. april på kr. 4,- til alle og fra 1. juli 2016 gis et tillegg til alle på kr. 2,- som kompensasjon for endringer på Frikortbestemmelsen.
Bussjåførene hadde en god lønnsutvikling noen år, men falt ned igjen. Vi har gått fra 98 prosent til 93,9 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Nå er vi tilbake på 97 prosent.
Fra 1. april 2017 gis et reguleringstillegg til bussjåførene, dette kommer i tillegg til det generelle tillegget som gis i 2017.
Tillegget for ubekvem arbeidstid på 40 % utvides til å gjelde fra kl. 06.00 lørdag og ut skiftdøgnet søndag. Dette innfases ved nye anbud.
- Å kjøre kollektivt er framtida. Vi kjemper for en jobb det verdt å stå i. Vi kjemper for en jobb det er verdt å leve i. Summen av resultatet gjør hverdagen i bussbransjen bedre, sier Dag-Einar Sivertsen.
Renholdere, verksted og administrativt ansatte i Nettbuss får samme fagbrevtillegg som bussjåførene har i dag.
Minstelønnsatsen for funksjonærer i Nettbuss ble hevet betraktelig.
Til Angrep
NESLANDSVATN STASJON:
Her står toget stille etter at en mann gikk til angrep på personalet ombord på toget.
Mann gikk til angrep på konduktør
En mann i 20-årene er pågrepet av politiet ved Neslandsvatn stasjon etter at han gikk berserk ombord på et NSB-tog.
– Han oppførte seg truende overfor konduktøren i cafevognen med mange vitner tilstede. Det hele var veldig skremmende, og mannen fremsto som truende.
Politiet ble da oppring av personalet og en passasjer etter det Agderposten kjenner til.
Gikk til angrep
Etter at toget stanset på Neslandsvatn stasjon i Drangedal cirka klokken 14.30 gikk han til fysisk angrep på konduktøren. Det hele ble ifølge vitner informert om over høytaleranlegget i toget.– Jeg kan bekrefte at det har vært en episode.Toget er stanset, og vi forholder oss til politiets håndtering videre, sier pressetalsmann i NSB Håkon Myhre.
– Dette toget som er på vei til Stavanger vil bli forsinket. Hvor lenge avhenger av hvordan saken blir håndert. Vi er opptatt av å sikre personalet, sier han.
Klokken 15.00 var toget igjen på vei mot sin destinisjon.
En mann pågrepet
Ifølge vitner på stedet ankom politiet togstasjonen for å lete etter den truende mannen som hadde dratt av gårde.– Vi har pågrepet en mann i 20-årene. Han ble da satt av toget på Neslandsvatn stasjon og halv fire ble mannen pågrepet, sier operasjonsleder Vidar Aaltvedt i Telemark politidistrikt klokken 15.45.
Varslar flott sommar
MORO: – Eg kan ikkje love telemarkingane nokon fin sommar, men det er moro med gamle verteikn, seier Peder Rekkedal på Gvarv som har observert mange høge skjærereir i vår.
Varslar flott sommar
Skjæra byggjer reiret sitt høgt i vår. Ifølgje gamle vêrteikn
varslar det ein fin sommar.
HØGT: Skjæra har bygt høgt reir også i Bø-gata
Peder Rekkedal på Gvarv er full av begeistring over det som skjer ute i den flotte naturen vår no i mai. I tre etter tre har han observert at skjæra byggjer høgt.
Vil ikkje love
– Eg kan ikkje love telemarkingane nokon god sommar, men det er moro med gamle vêrteikn. I gamle dagar heitte det at ved slik bygging blir det ein fin sommar, fastslår den tidlegare Sauherad-rådmannen.
– Eg har observert sju-åtte slike reir frå Gvarv sentrum og opp til Bøgata, legg Rekkedal til.
Naturentusiasten Jan Skogheim i Sørreisa i Nordland gav for eit få år sidan ut boka «Lille vær- og turboka». Ifølgje han kan skjæra spå veret. I samband med bygging av høge skjærereir i Bodø uttala han at skjæra byggjer lågt for å ha mest mogleg over seg for å unngå regn. Når skjæra vil ha det luftig, blir sommaren fin, så dette er eit svært godt teikn, ifølgje vêrmannen i nord.
Hans konklusjon er i tråd med det denne spaltist har høyrt frå gamle folk her i Telemark gjennom mange år.
Viss du vil bli forvirra, er det berre å søkje på internett. Der finn ein òg innslag om at låge skjærereir betyr ein fin sommar...
Ask før eik
I eldre tider – utan radio og yr.no – følgde folk nøye med på det som skjedde i naturen. Vêret var viktig i det gamle bondesamfunnet – til dømes i slåtten og for å sikre andre avlingar.
Kven av trea som vakna fyrst til liv om våren, har blitt studert nøye i generasjonar. Ask har blitt samanlikna med eik – og det gav følgjande ordtak: «Ask før eik betyr steik – eik før ask betyr plask».
– Slår ikkje feil, sa ei gammal Bø-kvinne for nokre år sidan.
Ikkje noko for seg
Den meteorologiske ekspertisen er derimot svært skeptisk til gamle vêrteikn.
– Før moderne meteorologi og vêrvarslingar nytta folk ulike teikn i naturen for å spå vêret. Nokre av desse teikna kan forklarast ut frå meteorologiske fenomen, medan ein god del ikkje har nokon samanheng med veret. Vêrteikn som seier noko om vêret veker og månader fram i tid har ikkje noko for seg, medan teikn som tek utgangspunkt observasjonarar og himmelen kan seie noko om vêret dei neste timane, framgår det av ein artikkel på internettsida til Meteorologisk institutt.
b Halvor Ulvenes
halvor.ulvenes@varden.no
onsdag 11. mai 2016
Ny E 18 i 2020
EN GLEDENS DAG:
Solveig Sundbø Abrahamsen, Vidar Tellefsen og Bård Hoksrud.
Ny E 18 i 2020
Arbeidet med strekket Langangen - Dørdal påbegynnes 2017, og skal være ferdig i 2020.
Dette sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i forbindelse med at Stortinget nå får prosjektet E18 Rugtvedt – Dørdal i kommunene Bamble og Porsgrunn til behandling.
Prosjektet er første etappe i en utbygging av E18 på strekningen Langangen – Dørdal.
Kostnader og finansiering
I regjeringens forslag er det lagt til grunn en forventet utbyggingskostnad på 4460 millioner 2016-kroner. Finansieringen av prosjektet skjer i en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Opplegg for finansiering, medregnet opplegg for bompengeinnkreving, er i tråd med lokalpolitiske vedtak.Prosjektet omfatter bygging av 16,8 kilometer ny firefelts veg. I tillegg vil det bli bygd 1,2 kilometer tofelts veg for sammenkopling med dagens veg. Bygging av flere store bruer, med lengder fra 25 meter opptil 455 meter, inngår også i prosjektet. I tilknytning til ett av kryssene planlegges det døgnhvileplass for tungtransporten, serviceanlegg og rasteplass.
Det er også planlagt tre miljøtunneler. To av disse er viltkryssinger. Innenfor rammen til prosjektet er det dessuten satt av midler til tiltak på dagens E18, som etter åpning av den nye vegen skal omklassifiseres til fylkesveg og kommunal veg.
Revidert nasjonalbudsjett 2016 legges fram
Veien får 110 km og 23 meter bredde, planfrie kryss.Varden møtte Solveig Sundbø Abrahamsen, Vidar Tellefsen og Bård Hoksrud i anledning nyheten.
– I og med at prisjektet heter Langangen - Dørdal et det håp om at man går videre med veien nordover når denne er ferdig. Det er uasett en gledens dag for Bamble og bilistene, sier Hoksrud, som får støtte fra Vidar Tellefsen.
Han er overrasket over hvor fort det egentlig har gått.
– I 2005 var veien ikke engang nevnt i nasjonal transportplan!
Enda et stort samferdselsprosjekt til Telemark
– Utbyggingen av E18 er et resultat av stor enighet i hele Telemark over tid når det gjelder prioriteringer av viktige overordnede samferdselsprosjekter.Dette gjør at vi nå kan fokusere på nye viktige prosjekter for næringsutvikling og bosetting i hele Telemark. Utbygging av vintersikker E134 som den viktigste øst/vest-forbindelsen og videre utbygging av jernbanen fra Telemark til Oslo, uttaler Olav Urbø, leder i Telemark Senterparti til Varden.
Nye dufter på Esso’n
Nye dufter på Esso’n – Ja, det har vært en pangstart! Og mer enn vi hadde drømt om.
Vi har virkelig fått jobba.
Det har vært kjempemoro, sier daglig leder ved Aasmundsen Bakeriutsalg i Seljord, Hanne Christine Smeland, til Varden.
tirsdag 26. april 2016
Bypakke ????????
PROBLEMKRYSS:
Lilleelvkrysset er et kryss mange trafikanter venter på at skal bli forbedret.
Dette er Bypakke Grenland
Mange snakker om Bypakke Grenland for tiden. Men hva er det egentlig?
Drøyt 1,1 milliard kroner er tenkt brukt på de store veiprosjektene, Brekkakleivene i Skien og Lilleelvkrysset i Porsgrunn.
Snaut 1,5 milliarder skal gå regionale og kommunale prosjekt, planlegging og til ulike tiltak for kollektivtrafikken, gående og syklende. Overordnet mål er å redusere klimautslipp og skape bedre miljø lokalt ved å redusere biltrafikken. Bedre framkommelighet for næringstrafikken er også et hovedmål.
Finansieres med bompenger
Over halvparten finansieres av bompenger, resten kommer fra statlige, fylkeskommunale og kommunale midler. Ved 13 steder, såkalte antennepunkter, i Porsgrunn, Skien og Siljan blir bilistene registrert.Her kommer bommene.
Det er kun bilistene som kjører fra sør mot nord som blir registrert. Ved Fjærekilen, Falkumbrua og Menstadbrua blir bilistene som kjører østover registrert.
Passeringene registreres automatisk. Betaling skjer enten ved at du får tilsendt faktura eller via elektronisk brikke i bilen. Hvor mye du må betale per gang avhenger av om du kjører lett eller tungt kjøretøy og om det er rushtid.
Rushtiden er mellom 07 og 09 og mellom 15 og 17 på hverdager.
Det er satt et tak på 60 passeringer i måneden, det vil si at hvis du passerer 60 ganger før måneden er omme, vil du ikke bli belastet for mer før neste måned er i gang.
Om du kjører til og fra jobb i rushtrafikken med personbil koster det 416 kroner i måneden (siden du kun blir registrert den ene retningen). Om du også kjører en tur etter jobb hver dag, vil det koste deg totalt 929 kroner i måneden. Begge disse regnestykkene inkluderer bombrikke.
Om du kjører svært mye fram og tilbake i rushtiden – om du er håndverker med lett kjøretøy for eksempel – kan du maksimalt bli avkrevd 1.080 kroner i måneden (med bombrikke).
Bamble trakk seg ut
Planen ble lagt fram for politisk behandling i grenlandskommunene i juni 2013. Da trakk Bamble kommune seg ut. Porsgrunn, Skien og Siljan ble enige om et enstemmig vedtak de ville fremme for Stortinget.Regjeringen endret i innholdet, blant annet ved å tilføre 310 millioner mer i statlige midler, i tillegg til å fjerne tre antennepunkter.
I går, 18. juni, ble bypakka fase I endelig vedtatt i Stortinget.
Det legges opp til fase II og III også, men det må tilbake til politisk behandling.
Bom, bom, bom, Porsgrunn har bomma, bomma, bomma.
STENGES: :
Denne veien over Breidablikk er men av de som skal stenges for å hindre snikkjøring
Bypakka skal møte «bom-ofrene»
Bypakke Grenland skal besøke bomofrene som blir rammet av nye stengsler i nærmiljøet.Til uka blir det informasjonsmøter.
Bommer skal stoppe snikkjøring i det nye bompengeregimet. Tre lokalsamfunn blir «delt i to» og må kjøre omveier. Dette er prisen de må betale for å hindre at bilister bruker boliggater til å vri seg unna køer og antennepunkter.
Nå står Bypakke Grenland klar til å rykke ut for å høre hvor skoen eventuelt trykker – og for å fylle på med informasjon. Det gjelder tre planlagte bommer: I Stigen på Flåtten i Porsgrunn, Breidablikkbakken på grensa mellom Porsgrunn og Skien, og Axel Aubertsgate på Herøya.
Må kjøre omvei
Det er beboerne i Tårnfjellvegen som har engasjert seg mest i denne saken. De bor nær Breidablikk som skal deles i to med bom. Den øverste delen av Tårnfjellvegen sokner til Porsgrunn.De kjører vanligvis Breidablikkbakken for å komme til byen og til Borge skole. Men med ny fysisk bom må de kjøre en solid omvei og stampe i kø på Borgestadsletta. Varden fortalte nylig om småbarnspappa Iver Evensen som har henvendt seg til bypakka og blant annet ytret ønske om en bomåpner for de berørte porsgrunnsborgerne.
– Det er fullt mulig å dele ut bomåpnere, men det er likevel ikke sikker vi gjør det, sier informasjonsansvarlig Birgitte Finne Høifødt i Bypakka.
Bommen skal uansett ikke bli stengt for alle, selv om det altså kan bli en omvei for de som bor i de berørte områdene. Det er på det rene at brøytebiler, busser og ambulanser får muligheten til å åpne.
Slipper bomsnikere
Finne Høifødt sier at mange som bor i lokalområdene sikkert også blir glad for effekten av bommene: At de slipper mer trafikk fra bomsnikere.Også en fjerde vei, på Bjørnstad blir trolig stengt med bom. Men denne er privat og dermed er det ikke nødvendig med noe informasjonsmøte.
Hvor stor blir fraflyttingen av bedrifter ?????
søndag 24. april 2016
Maldivene
NYTER livet:
Renee
Sørensen setter pris på både arbeid og fritid på Maldivene. Det startet
som en ferietur, og endte med permanent opphold mellom palmene.
Hun fant dykkerlykken på Maldivene
Hun dro fra Kragerø til Maldivene på ferie for to år siden. Kort tid senere var Renee Sørensen (43) blitt en av de
fastboende.
– Jeg falt pladask i det jeg kom ut av flyet, sier Sørensen, som i dag er aktiv som både dykkerinstruktør og driver av eget reiseselskap på øya Maafushi, en del av den lille staten Maldivene i Indiahavet.
Hun solgte leiligheten og ga bort bikkja til mamma, deretter bar det av sted til det store utland permanent.
Et paradis ble virkelig
Langstrakte, hvite strender. Asurblått hav så langt du ser. Palmer som duver sakte i den lune vinden. Fantastiske dykkemuligheter, og spennende mat på bordet. For mange er det den store feriedrømmen hun beskriver. For Renee har det blitt dagligdags, selv om hun innrømmer at hun må klype seg litt hardt i armen innimellom.– Jeg har egentlig aldri vært så glad i for mye sol og varme. Ikke har jeg vært så begeistret for å drive med opplæring heller. At jeg i dag er dykkerinstruktør på Maldivene er ganske sprøtt å tenke på. Det hadde jeg ikke trodd da jeg var butikksjef i dagligvarebutikken hjemme i Kragerø for noen år siden, sier Renee, som passer på å understreke at det var riktig fint der også.
Frem til nå har hun vært dykkerinstruktør for det lille firmaet «Maldives pasion», som består av fem mannfolk og Renee.
Små og store utfordringer
Det har ikke bare vært enkelt å være eneste kvinne og utlending.– Man støter på fordommer her som alle andre steder.
Det er jo veldig annerledes på Maldivene enn det er hjemme i Norge. Det at det er et muslimsk land byr på noen utfordringer, men det har gått helt fint altså.
Det vanskeligste er å endre seg selv. Det som frustrerer meg mest er hvordan enkelte turister behandler de som kommer herfra noen ganger. De tror liksom de kan oppføre seg som de vil, bare fordi de er på ferie. Men de er heldigvis i mindretall, sier hun.
Eget reisebyrå
Hun har nylig etablert den lille enmannsbedriften Ekte Maldivene, som i samarbeid med flere reisebyråer i Norge skal gi nordmenn muligheten til en litt annerledes ferie.– Jeg ønsker å vise fram det ekte Maldivene. Det er veldig fint på de etablerte feriestedene også, men for å se landet slik det egentlig er, må man reise til det jeg kaller lokale øyer. Møte folket, smake på den lokale maten, ferdes på strender uten at det er solstoler over alt. Slike ting. Det tror jeg mange er ute etter, sier hun.
Maldivene er et ferieparadis uten alkoholservering.
– Man reiser jo ikke til Maldivene for å drikke øl. Man drar hit for å oppleve noe helt annerledes. Og vil man på død og liv ha en drink underveis, så er det faktisk en båt som tar med folk til havs så de kan ta seg en kald øl også.
Hun har allerede planlagt flere reiser for nordmenn til Maldivene.
Utstilling på Jomfruland
Hun blir ikke rik på gods og gull, men opplevelsene holder lenge for eventyreren fra Kragerø.– Det koster ikke så mye å leve her nede. Det jeg bruker større summer på er undervannskamera og slike ting. Det føler jeg virkelig at jeg trenger når store deler av livet foregår under havoverflaten. Ifølge Renee koster det ikke skjorta å reise til Maldivene, men for deg som ikke har råd eller anledning, kan du snart få et innblikk i hvordan det er å leve på de lange hvite strendene. I juni stiller hun ut bilder fra sine opplevelser i samarbeid med fotograf og venninne Yvonne Melby Schulze i Skolestua på Jomfruland.
– Kanskje det kan friste noen? undrer den modige mauren på Skype fra strandkanten på Maldivene.
søndag 17. april 2016
Havnet i trappa
I TRAPPA:
Det har opp gjennom årene havnet flere biler i Rådhustrappa. Her er et lite utvalg.
– Du skal være temmelig sløv for å havne i trappa
Porsgrunn kommune vil ikke sette opp sperringer eller montere varsku-skilt for å dempe den uønskede biltrafikken i Rådhustrappa.
SLØVT:
– Torbjørn Krogstad mener man skal være temmelig sløv for å havne i trappa med bilen. ARKIV
– Du skal være temmelig sløv for å kjøre ut der. Det er bilistens ansvar å hindre at det skjer, sier han.
Krever erstatning?
Krogstad er tvert imot på hogget og vil nå kreve erstatning fra den siste trappebilisten. Avsporingen fra Storgata skal nemlig ha satt noen uønskede spor:Litt av granitten skal ha fått seg en smell i forbindelse med bilturen.
Slikt kan det blir forsikringsutbetalinger av.
– Noen sperringer kunne fjernet enhver tvil for bilister som er lite kjent på stedet, Krogstad?
– Skal vi da begynner å sperre av fortau, parker og alt annet som bilister kan komme til å kjøre inn i, spør Krogstad.
– Men når det vitterlig er folk som kjører ned i trappa, må det bety at det kan misforstås?
– Nei, det kan ikke misforstås. Før du kommer så langt så begynner det å rumle før du kommer inn på granitten.
Mistet lappen
Den foreløpig siste trappebilisten ble fratatt sertifikatet. Det mener Krogstad viser hva politiet mener om den slags kjøreferdigheter.– Hva med å sette opp et advarselskilt?
Nei, det er ikke aktuelt. Det samme gjelder sperringer. Skal vi da begynne å sperre av kaikanter, parker, fortau og andre steder der det kan forville seg biler?
Rådhustrappa sto ferdig i 2007, akkurat tidsnok til byjubileet.
Den kostet 26 millioner kroner og blitt et samlingsplass både til hverdags og fest.
Har toppet seg
Uheldige bilister har det vært flere av, men det har toppet seg denne måneden med to kjente tilfeller av doninger i trappa.Det har ført til utrykning av bergingsbil og blitz-regn fra skuelystne forbipasserende med mobilkamera.
søndag 3. april 2016
Storstreik
Storstreik avverget
Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om en løsning i årets hovedoppgjør. Det generelle kronetillegget blir null kroner.
Norsk Industri og Fellesforbundet er enige om en løsning i årets hovedoppgjør. F.v. Fellesforbundets leder Jørn Eggum, riksmekler Nils Dalseide, lagdommer Kine Steinsvik og administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen under en orientering lørdag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix (Foto: Ruud, Vidar)
Partene kom til enighet først over tolv timer på overtid. Meklingsfristen var midnatt natt til søndag.
Lønn, reisebestemmelser, problematikk rundt sosial dumping og ikke minst pensjon har vært sentrale stridstema i meklingen.
Norsk Industri opplyser at partene er enige om et generelt kronetillegg i år på null kroner. Resultatet av overheng (1,1 prosent), tekniske endringer og forventet glidning gir imidlertid en årslønnsvekst på 2,4 prosent.
Overenskomsten i det såkalte frontfaget er spesielt viktig, fordi den danner et viktig grunnlag for øvrige meklinger utover våren.
Hvis partene ikke hadde blitt enige, ville norsk industri blitt rammet av en storstreik.
– Jeg forventer nå at etterfølgende oppgjør ender innenfor frontfagets rammer og dermed er lojale mot industrien, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.
Resultatet innebærer ytterligere redusert lønnsvekst i Norge, i tråd med utviklingen de siste år. Lønnsveksten i Norge er etter dette oppgjøret på linje med sentrale handelspartnere, opplyser Norsk Industri.
Lier-Hansen mener det er avgjørende for norsk konkurranseevne og sikring av fremtidige industriarbeidsplasser at utviklingen fortsetter.
Egne betraktninger
kan man si det slik, de rike for mere, men den vanlige arbeider, hva slags goder har men for å være organisert, kanskje LO bør avvikles
Lønn, reisebestemmelser, problematikk rundt sosial dumping og ikke minst pensjon har vært sentrale stridstema i meklingen.
Norsk Industri opplyser at partene er enige om et generelt kronetillegg i år på null kroner. Resultatet av overheng (1,1 prosent), tekniske endringer og forventet glidning gir imidlertid en årslønnsvekst på 2,4 prosent.
Overenskomsten i det såkalte frontfaget er spesielt viktig, fordi den danner et viktig grunnlag for øvrige meklinger utover våren.
Hvis partene ikke hadde blitt enige, ville norsk industri blitt rammet av en storstreik.
– Jeg forventer nå at etterfølgende oppgjør ender innenfor frontfagets rammer og dermed er lojale mot industrien, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.
Resultatet innebærer ytterligere redusert lønnsvekst i Norge, i tråd med utviklingen de siste år. Lønnsveksten i Norge er etter dette oppgjøret på linje med sentrale handelspartnere, opplyser Norsk Industri.
Lier-Hansen mener det er avgjørende for norsk konkurranseevne og sikring av fremtidige industriarbeidsplasser at utviklingen fortsetter.
Egne betraktninger
kan man si det slik, de rike for mere, men den vanlige arbeider, hva slags goder har men for å være organisert, kanskje LO bør avvikles
onsdag 16. mars 2016
Varden
BOM STOPP:
Slik endte unnamanøveren på fylkesvei 32 i Siljan.
Hvordan havnet bilen der?
Måtte svinge unna bil i motgående kjørefelt.
Mange bilister i Siljan gjorde store øyne i dag morges da de så denne bilen plassert på et autovern langs riksveien.
Bilen hadde havnet på autovernet og satt seg godt fast. Og flaks var det, for rett under er det en bratt bakke med en gangvei under. Ulykken skjedde på fylkesvei 32, Heivannsveien, i Siljan.
– Det er en bil involvert. Den havnet oppå autovernet, opplyser politiet.
Unngikk kollisjon
Vardens journalist kom til stedet like etter ulykken. Sjåføren, som var oppegående etter ulykken, hadde følgende å si etter hendelsen.– Det var en møtende bil som kom alt for langt over i mitt kjørefelt. Så jeg måtte kastet bilen unna og havnet oppå autovernet, sier sjåføren i en kort kommentar.
Kan miste lappen
Politiet i Telemark rykket ut sammen med ambulanse til stedet.– Mannen i 80-årene kom uskadd fra hendelsen. Det vurderes om han skal fratas førerkortet, opplyser politiet.
Bilen måtte berges
Storgata i Porsgrunn
Varden
Nyheter
Politikerne sa «ja» til den omstridte trafikkplanen for sentrum
Politikerne sa «ja» til den omstridte trafikkplanen for sentrum I går kveld vedtok politikerne i planutvalget flere omstridte tiltak for å endre trafikkmønsteret i blant annet Storgata.
MIFF
Frykter virkelig Den norske kirke at Israel blir 'jødisk stat'?
Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd. (Foto: Kirken, Wikimedia Commons)
Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd, sjokkerer igjen.
“Okkupasjonen fratar palestinerne grunnleggende menneskerettigheter. Vi er også bekymret for utviklingen i Israel. Dersom landet blir en ‘jødisk stat’, frykter vi at det vil forsterke diskriminering og segregering og underminere det israelske demokratiet.”Dersom Israel blir en ‘jødisk stat’? Israel har vært en jødisk stat helt siden 1948. Agøy bør begynne med å lese FNs resolusjon 181 fra 29. november 1947. Hele 30 ganger blir uttrykket jødisk stat brukt. Gå gjerne helt tilbake til Folkeforbundets mandat fra 1922. Agøy bør også lese Israels uavhengighetserklæring. “Det jødiske folk har, slik som alle andre folk, en naturlig rett til å være herre over sin egen skjebne i sin egen stat,” leste David Ben Gurion. “Staten Israel vil være åpen for jødisk innvandring og for samling av jøder i eksil.”
Agøys artikkel vekker minner om da hun ringte til meg i 2011. Generalsekretæren satte ikke pris på kritikken fra MIFF. Også den gang uttrykte Agøy motstand mot at Israel skulle være en jødisk stat – hun likte ikke “stater med en religiøs identitet”. Den gang trodde jeg ikke mine egne ører. Det har siden demret for meg at Den norske kirkes fremste utenrikspolitiske talsmann faktisk mener det hun sa. 8. mars kom bekreftelsen svart på hvitt.
I alle arabiske grunnlover fra etter 2. verdenskrig, unntatt Libanon og også Saudi-Arabia (hvor Koranen gjelder som grunnlov), blir islam erklært som statsreligion. Grunnlovsutkastet for Palestina, som er gjeldende lov for palestinske selvstyremyndigheter, understreker at staten skal være arabisk og islamsk.
Agøy frykter at Israel vil bli mer diskriminerende og mindre demokratisk. En slik bekymring er selvsagt helt legitim, og vi deler den for alle stater. Når det er sagt, bør generalsekretæren spørre seg selv om hvorfor Israel er blitt bevart som et fritt demokrati i snart 70 år til tross for større ytre og indre press enn noen andre sammenlignbare land. Er det på grunn av statens jødiske karakter eller på tross av? Hvis hun sammenligner med diskriminering, segregering og demokrati i de ikke-jødiske nabolandene kan hun få hjelp til å finne riktig svar.
Agøy og Mellomkirkelig råd heier fram en palestinsk stat, som skal være arabisk og muslimsk (“med sharia som grunnlag for lovgivningen”), men hun frykter en ‘jødisk stat’. Mellomkirkelig råd omfavner arabisk stat nummer 22 og muslimsk stat nummer 57, men vil nekte Israel å være en jødisk stat.
Hvor er biskopene og prestene som kan følge sin Mester – og rope “hykleri” når den skriker deg i øynene?
torsdag 25. februar 2016
Skrur opp farten
Skrur opp farten igjen
SKIEN: Mobilbrukere med nye telefoner kan snart få enda høyere
hastighet på datatrafikken. Ny teknologi blir snart innført i Porsgrunn
og Skien.
Først kom 4G, så ble det 4G+ og om ikke lenge er det 4G++ som gjelder.
Den nye standarden kombinerer tre forskjellige frekvenser og gir hastigheter på opptil 450 Mbps for nedlasting og 100 Mbps opplasting.
Telenor vil nå rulle ut denne teknologien i de største kommunene og både Porsgrunn og Skien finnes på listen.
De nye hastighetene vil kun være tilgjengelig for kunder med mobiltelefoner som støtter 4G++ (CAT9/CAT10).
- De teknologier vi nå kommer med vil gi våre kunder langt bedre mobilopplevelser, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen.
– God innendørsdekning er ofte vanskelig å oppnå, og flere av våre kunder opplever dessverre at mobil tale og SMS ikke er tilgjengelig innendørs. Dette skyldes gjerne at byggematerialer hindrer mobilsignalene i å nå inn. Dette kan være tilfelle både hos bedrifter og i private hjem, sier Bjørn Ivar Moen i Telenor.
De fleste norske hjem og bedrifter har imidlertid et WiFi-nett, og gjerne et godt et. WiFi Tale går ut på å bruke WiFi-nettet i stedet for mobilnettet for å ringe og sende SMS. På denne måten vil mobilbrukeren kunne ringe og sende SMS der man i dag ikke har mobildekning.
– Vi er i gang med å gjennomføre tester av teknologien, og tilbakemeldingene er positive. Nå skal vi finpusse på funksjonaliteten og utvider testingen før vi i vår lanserer også denne tjenesten til kundene våre. Og akkurat som med 4G Tale, vil WiFi Tale automatisk inngå i kundenes abonnement, det blir altså ingen ekstra kostnader, sier Bjørn Ivar Moen.
Telenor gjør WiFi Tale tilgjengelig først på mobiltelefoner fra Samsung og Sony som støtter teknologien. Etter hvert vil iPhone med støtte for WiFi Tale få tjenesten.
Den nye standarden kombinerer tre forskjellige frekvenser og gir hastigheter på opptil 450 Mbps for nedlasting og 100 Mbps opplasting.
Telenor vil nå rulle ut denne teknologien i de største kommunene og både Porsgrunn og Skien finnes på listen.
De nye hastighetene vil kun være tilgjengelig for kunder med mobiltelefoner som støtter 4G++ (CAT9/CAT10).
- De teknologier vi nå kommer med vil gi våre kunder langt bedre mobilopplevelser, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen.
BEDRE DEKNING INNE
I løpet av våren innføres også en teknologi som kalles for Wifi Tale. Denne vil bruke det trådløse nettverket for å gi bedre lyd innendørs til mobiltelefonen.– God innendørsdekning er ofte vanskelig å oppnå, og flere av våre kunder opplever dessverre at mobil tale og SMS ikke er tilgjengelig innendørs. Dette skyldes gjerne at byggematerialer hindrer mobilsignalene i å nå inn. Dette kan være tilfelle både hos bedrifter og i private hjem, sier Bjørn Ivar Moen i Telenor.
De fleste norske hjem og bedrifter har imidlertid et WiFi-nett, og gjerne et godt et. WiFi Tale går ut på å bruke WiFi-nettet i stedet for mobilnettet for å ringe og sende SMS. På denne måten vil mobilbrukeren kunne ringe og sende SMS der man i dag ikke har mobildekning.
– Vi er i gang med å gjennomføre tester av teknologien, og tilbakemeldingene er positive. Nå skal vi finpusse på funksjonaliteten og utvider testingen før vi i vår lanserer også denne tjenesten til kundene våre. Og akkurat som med 4G Tale, vil WiFi Tale automatisk inngå i kundenes abonnement, det blir altså ingen ekstra kostnader, sier Bjørn Ivar Moen.
Telenor gjør WiFi Tale tilgjengelig først på mobiltelefoner fra Samsung og Sony som støtter teknologien. Etter hvert vil iPhone med støtte for WiFi Tale få tjenesten.
søndag 21. februar 2016
Pål Pedersen
Pål Pedersen satser på evangelisttjenesten
- Da jeg opplever en stor etterspørsel og åpning for evangelisttjenesten både nasjonalt og internasjonalt, har jeg nå valgt å satse på å reise som evangelist i egen tjeneste, sier forkynner i ICEJ, Pål H. Pedersen.
- Det er en tid nå hvor det er viktig å stå opp for Israel og være en velsignelse for det jødiske folket. Internasjonale Kristne Ambassades arbeid er et utrolig viktig, og det har vært en velsignelse for meg og min familie å få lov til å være ansatt i denne organisasjonen. Jeg har blitt veldig glad i staben i ambassaden, både i Jerusalem og her hjemme, og jeg har stor respekt for arbeidet. Jeg vil fortsatt være engasjert i ulike prosjekter, og jeg vil alltid være en ambassadør for organisasjonen.
Anledningen til at jeg nå velger å reise i egen tjeneste, er at jeg først og fremst opplever det som Herrens ledelse, og at jeg tror jeg kan være til større velsignelse for arbeidet når jeg reiser som evangelist. Gud har åpnet spennende dører over store deler av verden for min forkynner- og undervisningstjeneste. Det er selvfølgelig en trygghet å jobbe i en stor organisasjon, men jeg har en tro til Herren at når jeg går i tro på det Han legger i hjertet mitt, vil det føre til mer frukt i Guds rike, avslutter Pål H Pedersen.
Ønsker du å følge med på tjenesten til Pål , kan du lese bloggen hans på www.Revival.no
Redaksjonen
20.02.2016 23:58
- Da jeg opplever en stor etterspørsel og åpning for evangelisttjenesten både nasjonalt og internasjonalt, har jeg nå valgt å satse på å reise som evangelist i egen tjeneste, sier forkynner i ICEJ, Pål H. Pedersen.
- Det er en tid nå hvor det er viktig å stå opp for Israel og være en velsignelse for det jødiske folket. Internasjonale Kristne Ambassades arbeid er et utrolig viktig, og det har vært en velsignelse for meg og min familie å få lov til å være ansatt i denne organisasjonen. Jeg har blitt veldig glad i staben i ambassaden, både i Jerusalem og her hjemme, og jeg har stor respekt for arbeidet. Jeg vil fortsatt være engasjert i ulike prosjekter, og jeg vil alltid være en ambassadør for organisasjonen.
Anledningen til at jeg nå velger å reise i egen tjeneste, er at jeg først og fremst opplever det som Herrens ledelse, og at jeg tror jeg kan være til større velsignelse for arbeidet når jeg reiser som evangelist. Gud har åpnet spennende dører over store deler av verden for min forkynner- og undervisningstjeneste. Det er selvfølgelig en trygghet å jobbe i en stor organisasjon, men jeg har en tro til Herren at når jeg går i tro på det Han legger i hjertet mitt, vil det føre til mer frukt i Guds rike, avslutter Pål H Pedersen.
Ønsker du å følge med på tjenesten til Pål , kan du lese bloggen hans på www.Revival.no
Redaksjonen
20.02.2016 23:58
onsdag 10. februar 2016
MIFF
Israel-modellen er løsningen på flyktningkrisen
Syriske flyktninger går langs jernbanelinjene vest for Budapest. (Illustrasjonsfoto: Freedom House, flickr)
Feilen er ikke at jødene har fått en stat. Feilen
er at ikke også andre grupper som blir diskriminert, forfulgt og jaget
har fått sin egen stat.
De siste årene har det pågått en omfattende etnisk rensning i Midtøsten. Irak, Syria, Libya og Jemen er mer eller mindre gått i oppløsning, og mange venter at flere land skal følge etter, blant andre Saudi-Arabia. I Norge har flere begynt å oppdaget det de siste ukene, etter at syriske flyktninger (og flyktninger fra andre land) strømmer inn i Europa i hundretusenvis hver måned.
- Bli medlem av Med Israel for fred – gratis ut år 2015
- Svar på ofte spørsmål om MIFF og Israel-Palestina-konflikten
Det var omlag 1,5 millioner kristne i Irak i 2003. Nå varierer anslagene mellom 200.000 og 300.000, og antallet er raskt minkende. Noen er drept, de fleste har flyktet til andre land. Noen av dem som fremdeles er i landet, er internt fordrevne, flyktninger i sitt eget land.
I Syria er lignende prosesser i gang, men det er litt annerledes fordi det der er en minoritet som har hatt og har statens maktapparat (Assad-familien er alawitter). I Syria var det mer enn 2 millioner kristne. Nå er mange internt fordrevne, og mange har flyktet ut av landet.
Flertallets vold og hevnaksjoner mot minoriteter skjer også i land som i utgangspunktet er kjent for mer moderasjon. NRK meldte 9. september 2015 om omfattende hevnaksjoner mot kurdiske mål i Tyrkia.
Ikke bare IS
Islamsk stat, (IS, tidligere kalt ISIL), har vært blant de mest brutale gruppene og fått mest oppmerksomhet i Europa det siste året. Men mange andre grupper, som styrte før IS fikk makten og/eller i områder hvor IS ikke har styrt, har også vært brutale nok til at kristne og andre minoriteter har flyktet i stor stil. Det eneste større området i Irak hvor kristne har kunnet føle seg trygge, er de kurdiske områdene i nord.
Kristne har altså ikke noe eget område å flykte til i Irak. Derfor har kristne vært sterkt overrepresentert blant flyktningene som har forlatt landet. Jeg har ikke registrert at noen av dem som snakker med gråtkvalt stemme om “våre troende brødre og søstre” når det kan brukes til å øke hatet mot Israel, viser noen særlig interesse for de langt, langt større katastrofene som rammer de kristne i Midtøsten fra muslimsk hold.
Professor Frank Aarebrot kritiserte nylig hvor passive norske kristne har vært i forhold til forfølgelsen av kristne i Midtøsten. Aarebrot mener det er feil å kalle de kristne som flykter fra Midtøsten til Europa for flyktninger. “De vil aldri kunne vende tilbake igjen,” sier han til NRK.
Da jødene ble jaget
Det har i historiens løp vært mange slike etniske rensninger i den muslimske verden. Noe av det mest relevante i MIFF-sammenheng er at så godt som alle jøder i de arabiske land (og i stor grad andre muslimske områder også) ble fordrevet fra 1940-tallet av og utover. Det flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere (palestinere) fra Israel. Dette er en av de glemte faktorene i den vanlige Midtøsten-debatten. Det var ca. en million jøder i arabiske land, nå er det færre enn ti tusen og stadig færre. Situasjonen for minoriteter nå i 2015 viser at de som kom seg vekk, bedømte framtidsutsiktene for jøder i de arabiske land rett: De hadde og har ingen framtid der.
Forholdene for religiøse minoriteter i arabiske land er i dag verre enn på lenge. Det er helt umulig at jøder kan bo i arabiske land i særlig antall i dag. Det samme gjelder andre minoriteter.
“Jødiske flyktninger har ingen rettigheter”
Jødene fant altså at de og deres etterkommere ikke hadde noen framtid i arabiske land, og nesten alle flyktet – de fleste med minimalt av eiendeler og de fleste til Israel. Vestlige land godtok at når jødene ikke kunne leve i fred, frihet og verdighet verken i Europa eller i arabiske land, hadde de rett på et lite område hvor de kunne være frie.
Men de arabiske land har ikke godtatt dette. Det kan se ut som et økende antall i Norge og Europa heller ikke godtar det. Den norske kirke ved Mellomkirkelig råd, Norsk Folkehjelp og Sosialistisk Venstreparti er bare tre eksempler på sterke aktører i Norge som går inn for en politikk som i praksis betyr at jødene ikke har rett til noe område hvor de kan være i flertall.
Blant palestinernes norske støttespillere er det få som sier i klartekst at jødiske flyktninger ikke har noen rettigheter. Men i de utallige bøker, hefter og artikler som disse folka har skrevet, kan jeg ikke huske noen gang å ha sett jødiske flyktninger omtalt. Det drøftes aldri hvilke rettigheter vel de måtte ha.
Det er ett unntak fra dette. Jens Olav Mæland, som representerer den kirkelige, internasjonale organisasjonen Sabeel, har skrevet ei bok som heter Glemt av sine egne. På side 209 nevner han at Israel har krevd at araberlandene skulle gi kompensasjon til jøder som flyktet fra araberlandene til Israel. “Dette motkravet har aldri fått tilslutning i det internasjonale samfunnet.” Det er helt åpenbart at Mæland og hans venner ikke har støttet Israels krav. Jødiske flyktninger har altså ingen rettigheter i landet de kom til, Israel. Og de har ingen rettigheter i landet de flyktet fra. Det er lett å forstå jøder som tolker dette som om det ikke er noen plass til dem i denne verden.
Andre regler når jøder jager
I 1948 flyktet ca. 700.000 arabere (palestinere) fra det som ble Israel. Det kan diskuteres, og blir diskutert, i hvor høy grad de ble jaget. Men her vil jeg, for argumentets skyld, forutsette at alle disse araberne ble jaget i like stor grad som de andre flyktninggruppene vi omtaler her.
Når jøder har blitt jaget, har de verken rett til erstatning eller noe annet, ifølge de mainstream norske Israel-haterne. Deres eventuelle rettigheter tas ikke opp, som nevnt. Det samme gjelder altså kristne og andre som blir jaget i Midtøsten nå. Ingen kjemper for rett til å vende tilbake for dem, slik Aarebrots uttalelse antyder.
Men når arabere (de fleste muslimer) flykter fra jøder, da gjelder plutselig ganske andre regler. Da har de ikke bare rett på erstatning. De har rett, nesten 70 år etter flukten, å få flytte tilbake til Israel med alle sine etterkommere (som har økt til minst 12 millioner) og få slektens eiendommer igjen. Hvor jødene i Israel skal gjøre av seg, er deres eget problem.
Dobbeltstandardens budskap
Hva er budskapet som muslimene fanger opp fra dette? Det er todelt:
a) Muslimer har full rett til å jage alle som ikke underkaster seg dem. Dette skal de kunne gjøre uten å risikere noe. De som blir jaget, har ingen rettigheter. Altså: Fritt fram for muslimer til å jage alle andre. Og dette gjelder ikke bare slik som mellom muslimer, hvor man jages til “sitt eget” etnisk-religiøse område. Det gjelder også om man ikke har noe eget område å flykte til, som er tilfellet for kristne og andre.
b) Ikke-muslimer kan ikke jage muslimer, heller ikke i nødverge for å skaffe seg et sted å være. Det er langt verre at muslimer må flytte noen kilometer eller i høyden noen få mil (slik de palestinske flyktningene måtte i 1948) enn at ikke-muslimer blir jaget og ikke har noe sted å gjøre av seg.
Når slike prinsipper følges, har europeerne grunn til å frykte for hva de selv og deres etterkommere vil oppleve etter som stadig større områder i Europa kommer mer og mer under muslimsk dominans.
Israel-modellen er løsningen
Hva er så løsningen på flyktningkatastrofen?
Rundt den tida da Israel ble opprettet, like etter andre verdenskrig og Holocaust, fikk jødene anerkjent av FN tanken om at de hadde rett på en stat hvor de kunne være i flertall og være frie. Bakgrunnen for det var at de ikke kunne leve i frihet og verdighet i resten av det som tradisjonelt var “det arabiske hjemland” og heller ikke i Europa.
Jødene sikret seg et lite område og forsvarte sine grenser med våpenmakt. Til tross for at det har vært ulike grader av krigstilstand hele tida siden Israel ble opprettet, har disse konfliktene vært langt mindre blodige enn konfliktene i og mellom nabolandene. Israel er et av verdens mest vellykkede land, på plassen foran Frankrike på FNs levekårsindeks, HDI. Også araberne i Israel har det bedre enn andre arabere i Midtøsten. På HDI har palestinerne på Gaza-stripen og Vestbredden 80 land under seg på rangeringen av levekår.
Feilen er ikke at jødene har fått en stat hvor de kan være frie og styre selv. Feilen er at ikke også andre grupper som ikke har noen stat, men likevel blir diskriminert, forfulgt og jaget, har fått sin egen stat.
Dersom muslimene og andre som jager etniske og religiøse minoritetsgrupper vet at de må betale for det, at de fordrevne da har rett til et eget område, vil det rimeligvis begrense den etniske rensningen. Dersom hver etniske gruppe som ikke får leve i fred, frihet og verdighet som minoritet får rett til sin egen stat, kan det være håp om at drepingen og fordrivningen en gang kan ta slutt. Slik det er nå, ser det ut til å ville fortsette i overskuelig framtid.
Konklusjon
Utviklingen i arabiske land har vist at det var riktig å opprette Israel. Jødene hadde ingen framtid der. Jeg tror det riktige ville være at også andre forfulgte minoriteter får et eget område.
Til slutt vil vi minne om at det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere (palestinere) fra Israel, og at flertallet av jødene i Israel har bakgrunn i muslimske land.
mandag 18. januar 2016
Mørkt
Mørkt for kulturnatta
Nå begynner bystyrets vedtatte kutt på 15 millioner kroner å bli virkelighet for de kommunale etatene, og for innbyggerne.
Her er noen av forslagene fra rådmannen: SFO-prisene øker
fra august, det blir mer sommerstenging i de kommunale barnehagene,
mindre til kulturformidling i barnehagene, mindre til brøyting og
asfaltering, og den store årlige happeningen «Kulturnatta» kan bli
avviklet i sin nåværende form.
I tillegg har PD tidligere denne uka skrevet at rådmannen foreslår å legge ned 10-15 sykehjemsplasser. Også hjemmetjenesten kan få flere hundre tusen kroner mindre å drive for.
Det er rådmannens jobb å legge fram den økonomiske hverdagen for politikerne, og så må politikerne prioritere hva de skal ofre, og hva de skal verne.
Dette er en helt vanlig øvelse, men for Robin Kåss blir begynnelsen på det første hele året som ordfører en krevende affære.
Vi mener at han og politikerne må lytte mer til kommunens egne ledere og ansatte, enn til eksterne konsulenter som har gitt råd om hvor det kan spares utfra et statistikkbarometer.
Det er de ansatte i barnehagene, på kulturkontoret, i skolene, i hjemmetjenesten og barnevernet som vet best hvor smertegrensa går.
Dessuten vet innbyggerne mye om hvordan tjenestene fungerer i praksis. Kåss & co må ha is i magen og ikke drive akuttpolitikk basert på konsulentrapporter.
Porsgrunn kommune er ikke så fattig at det er grunn til drastiske tiltak.
I tillegg har PD tidligere denne uka skrevet at rådmannen foreslår å legge ned 10-15 sykehjemsplasser. Også hjemmetjenesten kan få flere hundre tusen kroner mindre å drive for.
Det er rådmannens jobb å legge fram den økonomiske hverdagen for politikerne, og så må politikerne prioritere hva de skal ofre, og hva de skal verne.
Dette er en helt vanlig øvelse, men for Robin Kåss blir begynnelsen på det første hele året som ordfører en krevende affære.
Vi mener at han og politikerne må lytte mer til kommunens egne ledere og ansatte, enn til eksterne konsulenter som har gitt råd om hvor det kan spares utfra et statistikkbarometer.
Det er de ansatte i barnehagene, på kulturkontoret, i skolene, i hjemmetjenesten og barnevernet som vet best hvor smertegrensa går.
Dessuten vet innbyggerne mye om hvordan tjenestene fungerer i praksis. Kåss & co må ha is i magen og ikke drive akuttpolitikk basert på konsulentrapporter.
Porsgrunn kommune er ikke så fattig at det er grunn til drastiske tiltak.
onsdag 13. januar 2016
Slått ned
Jente (17) slått ned på Kammerherreløkka
En 17 år gammel jente ble påført hjernerystelse da en jevnaldrende gutt slo og sparket henne på Kammerherreløkka.
Politiet har pågrepet en 18-åring. Han er nå siktet for å ha slått og sparket jenta. De to skal ha vært bekjente.
– Jenta ble fraktet til legevakt, der hun fikk påvist hjernerystelse, sier operasjonsleder Jan Olaf Jansen til PD.
Det er uklart hva som var foranledningen til angrepet, og om de to var kjærester.
– Han er avhørt, og siktet for vold mot annen person.
Politiet har ikke grunn til å tro at 18-åringen var ruset da overfallet fant sted.
– Jenta ble fraktet til legevakt, der hun fikk påvist hjernerystelse, sier operasjonsleder Jan Olaf Jansen til PD.
Det er uklart hva som var foranledningen til angrepet, og om de to var kjærester.
Pågrepet på adresse
Det skal ha vært venner av jenta som meldte ifra om overfallet. 18-åringen ble pågrepet senere, klokka 00.58, på en adresse i Grenland. Han er en kjenning av politiet.– Han er avhørt, og siktet for vold mot annen person.
Politiet har ikke grunn til å tro at 18-åringen var ruset da overfallet fant sted.
Abonner på:
Innlegg (Atom)