Vitnesbyrd
Mitt liv
som kristen.
Ole
Ljungberg
Jo da
jeg ble født i juni 1958, litt for tidlig mellom Trondheim og Oslo, så jeg er
født i Oslo og døpt i Porsgrunn, det at jeg ble født for tidlig resulterte i at
jeg fikk en medfødt hjerneskade, og en hofteskade ble oppdaget før jeg begynte
på barneskolen, I ettertid fikk jeg vite at jeg også hadde en vannsyste som var
medfødt.
Min mor
forteller at jeg gikk og løp før jeg ble ett år, da jeg ble tre år fikk jeg
mine krykker, men de ble fratatt da det ble oppdaget at jeg brukte dem som
slagvåpen på mine søsken, vi er en flokk på fem. Min mor mente at det var bedre
og bli gæren i hoften, enn i hodet!!!.
Da min
mor la seg, var hun meget sliten i bena, men hun hadde ledd mye. Mine foreldre
leste mye for oss, da vi var små.
Da jeg
ble tre år lå jeg på Kronprinsesse Marthas Institutt for hofteskaden, der
hilste Faradiba på alle barna, på barneavdelingen. Thoris var der også, da jeg
hadde en onkel der, med gratis is en gang i uken
Min
barndom i Oslo var fylt med Nordmarka sommer som vinter, og kjærlighet og lek
slik en gutt skal ha, langrenn, i Nordmarka og slalåm i Rødkleiva, om sommeren
tok fatter´n oss med på turer i skog og mark, og mange flotte somre på Skåtøy
utenfor Kragerø.
Skolen
begynte og jeg gikk mine to første år på Slemdal skole i Oslo, videre gikk jeg
tredje
til og med åttende klasse på Huseby, i en hjelpeklasse p.g.a. hjerneskaden. En
kan vel si at det var på Huseby skole det skjedde, at gjennom en klassevenninne
møtte jeg Jesus for første gang, og gjennom Jesus kom jeg til Gud og ble frelst
den gang gjennom Teen Sing som 12 åring.
Niende
klasse, synes jeg ikke var noe, vi hadde flyttet til Elverum og der var det et
tøft miljø. Min mor tok lærerutdannelse der, jeg konfirmerte meg der, etter
overbevisning om at dette var riktig og gjøre, videre gikk jeg på Viken
folkehøyskole i Gjøvik, før vi igjen flyttet til Kyrkjebø i Sogn og Fjordane
der min mor fikk seg jobb som lærerinne.
Vi
flyttet en del rundt egentlig på et lite område mellom Vadheim og Høyanger, jeg
fikk min ungdom der på godt og vondt, jeg fikk ingen kristne venner der, tiden
gikk og jeg falt fra, men av og til kom det noen linjer opp som fikk meg til å
tenke: ”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav
min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” han var med meg hele tiden, selv
om jeg falt fra.
Militæret
kom, Madla i seks uker. Haakons Vern i Bergen i tre mnd, og resten av tiden ble
avtjent på Trondenes fort i Harstad, detta var tungt, men jeg prøvde og
dimmitere med hjerneskaden som grunnlag, men de sendte meg til prøver, og det
viste seg at skaden hadde grodd, og jeg ble så glad at jeg glemte å dimmitere.
Etter
militæret begynte jeg og jobbe som snekker og holdt på med det et par år, før
jeg begynte på ÅSV som det het den gangen, aluminiumsverket i Høyanger, og mens
jeg jobbet der skjedde det store. Gjennom bladet Romantikk fant jeg den store
kjærligheten, så hvis noen spør meg hvor jeg var da Oddvar Brå brakk staven, så
vet jeg det, jeg var på vei til Skien 28.2.1982.
Så ble
jeg gift i Gjerpen kirke den 09.11.85. Vi har vært igjennom mangt begge to, men
jeg er en lykkelig mann, verdens lykkeligste mann, men selvfølgelig ingen
kommer vel unna problemer på en eller annen måte gjennom livet, vi har prøvet
og feilet som alle andre. Vi bodde i en liten leielighet på 39 kvadrat i 13 år,
etter det flyttet vi til Eidanger, og der bor vi fortsatt.
Jeg
jobber nå ved ahlsell A/S i Porsgrunn, tideligere Stavanger Rørhandel A/S, hvor
jeg trives meget bra, der har jeg snart jobbet i 11 år.
Etter et
par år på jobben, første nyttårsdag, ble jeg sendt til Sykehuset med store
magesmerter, det viste seg, at den medfødte systen som jeg hadde fått ved
fødselen ville ut, så jeg ble operert, en ufarlig vannsyste, et ribbein og en
nyre måtte ut, til sammen 7,5kg, et par dager etter operasjonen, var det inn på
intensiven i Skien, der jeg hyperventilerte i tre døgn, jeg hadde fått
blodpropp på begge lungene, og på det verst tenkelige stedet på lungene, hadde
jeg kommet et par timer senere hadde ikke livet kunne blitt reddet, til sammen
lå jeg på sykehuset i ca 4mnd, og min kone har støttet meg hele veien, uten
henne vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort
Faren
min døde i en voldsom bilulykke for ca. 15 år siden ved Sande utenfor Drammen,
dette tok jeg meget tungt, da vi hadde kranglet dagen i forveien, og skulle
egentlig vært med på turen, og reiste hjem ganske sint, visste ikke da hvor mye
dette ville plage meg, med vonde drømmer, og slike ting. I dag har jeg bedt for
dette og jeg har tilgitt ham for det som skjedde og har fred i mitt hjerte. Min
kone Bjørg har hjulpet meg mye i sorgen, hun har et godt hjerte.
For ca
tre år siden fant min kone Bjørg veien til Gud gjennom Jesus, halleluja dette
ble et vendepunkt i livet vårt, hun fikk et bedre liv gjennom Gud, hun var i to
forskjellige menigheter før hun havnet på Evangeliehuset i Porsgrunn, etter
hvert fikk hun flere og flere venner der, og jeg fikk etter hvert del i det, og
til slutt kalte Gud på meg, og jeg tok imot med et åpent hjerte, for sikkerhets
skyld bad jeg og Bjørg frelsesbønnen sammen, halleluja jeg var kommet hjem
igjen til Gud min rette far, og i tillegg følte jeg meg heldig, så mange
herlige venner jeg har fått. Min kone spesielt og alle de nye vennene mine har
hjulpet meg dit jeg er i dag.
Jeg
bestemte meg for og melde meg inn i Evangeliehuset, og tok kontakt med Trond
Moi, meldte meg ut av statskirken, og den 19.11.2006, ble jeg døpt i
Evangeliehuset, etter å ha blitt døpt spilte de sangen
”Halleluja
min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor
Jesus er jeg himlen har” jeg ble så rørt at det kom noen tårer, og jeg kjente
at Jesus tok på mitt hjerte, og jeg ble fylt av fred.
Jeg
startet på et Alfakurs i regi av Evangeliehuset, og ble bedre kjent med venner
og ledere, alfakurset har gitt meg meget, og stor innsikt, og en meget rik
Alfaweekend i Hjartdal har gitt meg mye, som har festet seg i hjertet mitt, så
jeg kan virkelig anbefale et Alfakurs til alle, skal begynne på et nytt til
høsten det er helt sikkert, jeg går nå i en cellegruppe to ganger i måneden, en
videreføring av alfakurset.
Så jeg
vil si til ledere og kursledere at Gud og Jesus virker i dag, de leger, hører
bønner, og er blant oss, er med oss hele tiden. Hadde jeg ikke hatt Gud og
Jesus ved min side, er jeg sikker på at jeg ikke hadde levd i dag.
Ole
Ljungberg