Mitt Vitnesbyrd

Vitnesbyrd

Mitt liv som kristen.

Ole Ljungberg

Jo da jeg ble født i juni 1958, litt for tidlig mellom Trondheim og Oslo, så jeg er født i Oslo og døpt i Porsgrunn, det at jeg ble født for tidlig resulterte i at jeg fikk en medfødt hjerneskade, og en hofteskade ble oppdaget før jeg begynte på barneskolen, I ettertid fikk jeg vite at jeg også hadde en vannsyste som var medfødt.

Min mor forteller at jeg gikk og løp før jeg ble ett år, da jeg ble tre år fikk jeg mine krykker, men de ble fratatt da det ble oppdaget at jeg brukte dem som slagvåpen på mine søsken, vi er en flokk på fem. Min mor mente at det var bedre og bli gæren i hoften, enn i hodet!!!.

Da min mor la seg, var hun meget sliten i bena, men hun hadde ledd mye. Mine foreldre leste mye for oss, da vi var små.

Da jeg ble tre år lå jeg på Kronprinsesse Marthas Institutt for hofteskaden, der hilste Faradiba på alle barna, på barneavdelingen. Thoris var der også, da jeg hadde en onkel der, med gratis is en gang i uken

Min barndom i Oslo var fylt med Nordmarka sommer som vinter, og kjærlighet og lek slik en gutt skal ha, langrenn, i Nordmarka og slalåm i Rødkleiva, om sommeren tok fatter´n oss med på turer i skog og mark, og mange flotte somre på Skåtøy utenfor Kragerø.

Skolen begynte og jeg gikk mine to første år på Slemdal skole i Oslo, videre gikk jeg

tredje til og med åttende klasse på Huseby, i en hjelpeklasse p.g.a. hjerneskaden. En kan vel si at det var på Huseby skole det skjedde, at gjennom en klassevenninne møtte jeg Jesus for første gang, og gjennom Jesus kom jeg til Gud og ble frelst den gang gjennom Teen Sing som 12 åring.

Niende klasse, synes jeg ikke var noe, vi hadde flyttet til Elverum og der var det et tøft miljø. Min mor tok lærerutdannelse der, jeg konfirmerte meg der, etter overbevisning om at dette var riktig og gjøre, videre gikk jeg på Viken folkehøyskole i Gjøvik, før vi igjen flyttet til Kyrkjebø i Sogn og Fjordane der min mor fikk seg jobb som lærerinne.

Vi flyttet en del rundt egentlig på et lite område mellom Vadheim og Høyanger, jeg fikk min ungdom der på godt og vondt, jeg fikk ingen kristne venner der, tiden gikk og jeg falt fra, men av og til kom det noen linjer opp som fikk meg til å tenke: ”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” han var med meg hele tiden, selv om jeg falt fra.

Militæret kom, Madla i seks uker. Haakons Vern i Bergen i tre mnd, og resten av tiden ble avtjent på Trondenes fort i Harstad, detta var tungt, men jeg prøvde og dimmitere med hjerneskaden som grunnlag, men de sendte meg til prøver, og det viste seg at skaden hadde grodd, og jeg ble så glad at jeg glemte å dimmitere.

Etter militæret begynte jeg og jobbe som snekker og holdt på med det et par år, før jeg begynte på ÅSV som det het den gangen, aluminiumsverket i Høyanger, og mens jeg jobbet der skjedde det store. Gjennom bladet Romantikk fant jeg den store kjærligheten, så hvis noen spør meg hvor jeg var da Oddvar Brå brakk staven, så vet jeg det, jeg var på vei til Skien 28.2.1982.

Så ble jeg gift i Gjerpen kirke den 09.11.85. Vi har vært igjennom mangt begge to, men jeg er en lykkelig mann, verdens lykkeligste mann, men selvfølgelig ingen kommer vel unna problemer på en eller annen måte gjennom livet, vi har prøvet og feilet som alle andre. Vi bodde i en liten leielighet på 39 kvadrat i 13 år, etter det flyttet vi til Eidanger, og der bor vi fortsatt.

Jeg jobber nå ved ahlsell A/S i Porsgrunn, tideligere Stavanger Rørhandel A/S, hvor jeg trives meget bra, der har jeg snart jobbet i 11 år.

Etter et par år på jobben, første nyttårsdag, ble jeg sendt til Sykehuset med store magesmerter, det viste seg, at den medfødte systen som jeg hadde fått ved fødselen ville ut, så jeg ble operert, en ufarlig vannsyste, et ribbein og en nyre måtte ut, til sammen 7,5kg, et par dager etter operasjonen, var det inn på intensiven i Skien, der jeg hyperventilerte i tre døgn, jeg hadde fått blodpropp på begge lungene, og på det verst tenkelige stedet på lungene, hadde jeg kommet et par timer senere hadde ikke livet kunne blitt reddet, til sammen lå jeg på sykehuset i ca 4mnd, og min kone har støttet meg hele veien, uten henne vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort

Faren min døde i en voldsom bilulykke for ca. 15 år siden ved Sande utenfor Drammen, dette tok jeg meget tungt, da vi hadde kranglet dagen i forveien, og skulle egentlig vært med på turen, og reiste hjem ganske sint, visste ikke da hvor mye dette ville plage meg, med vonde drømmer, og slike ting. I dag har jeg bedt for dette og jeg har tilgitt ham for det som skjedde og har fred i mitt hjerte. Min kone Bjørg har hjulpet meg mye i sorgen, hun har et godt hjerte.

For ca tre år siden fant min kone Bjørg veien til Gud gjennom Jesus, halleluja dette ble et vendepunkt i livet vårt, hun fikk et bedre liv gjennom Gud, hun var i to forskjellige menigheter før hun havnet på Evangeliehuset i Porsgrunn, etter hvert fikk hun flere og flere venner der, og jeg fikk etter hvert del i det, og til slutt kalte Gud på meg, og jeg tok imot med et åpent hjerte, for sikkerhets skyld bad jeg og Bjørg frelsesbønnen sammen, halleluja jeg var kommet hjem igjen til Gud min rette far, og i tillegg følte jeg meg heldig, så mange herlige venner jeg har fått. Min kone spesielt og alle de nye vennene mine har hjulpet meg dit jeg er i dag.

Jeg bestemte meg for og melde meg inn i Evangeliehuset, og tok kontakt med Trond Moi, meldte meg ut av statskirken, og den 19.11.2006, ble jeg døpt i Evangeliehuset, etter å ha blitt døpt spilte de sangen

”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” jeg ble så rørt at det kom noen tårer, og jeg kjente at Jesus tok på mitt hjerte, og jeg ble fylt av fred.

Jeg startet på et Alfakurs i regi av Evangeliehuset, og ble bedre kjent med venner og ledere, alfakurset har gitt meg meget, og stor innsikt, og en meget rik Alfaweekend i Hjartdal har gitt meg mye, som har festet seg i hjertet mitt, så jeg kan virkelig anbefale et Alfakurs til alle, skal begynne på et nytt til høsten det er helt sikkert, jeg går nå i en cellegruppe to ganger i måneden, en videreføring av alfakurset.

Så jeg vil si til ledere og kursledere at Gud og Jesus virker i dag, de leger, hører bønner, og er blant oss, er med oss hele tiden. Hadde jeg ikke hatt Gud og Jesus ved min side, er jeg sikker på at jeg ikke hadde levd i dag.

Ole Ljungberg