Drar bypakka

Bypakkeordførerne Øystein Beyer, Hedda Foss Five og Gunn Berit Rygg Holmelid la sammen med fylkesord-fører Terje Riis-Johansen i går fram tiltakene som skal få flere til å bruke bussen. Riis-Johansen har busslappen og inviterte på tur. Foto: Haakon Wærstad

Drar bypakka inn i valgkampen

Med bussavganger hvert 10. minutt i rushtiden, nær halverte priser på månedskort og billigere bussbilletter skal ordførerne bak Bypakke Grenland vise at de mener alvor med kollektivsatsingen.

Haakon Wærstad

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 30.08.2013 kl 20:05 Oppdatert 30.08.2013 kl 20:10

 

Det kom fram under en pressekonferanse på Nettbuss’ kontor på Rabben.

Fylkesordfører Terje Riis-Johansen var inspirert av Jens Stoltenbergs taxi-stunt, og inviterte pressen på busstur. Riktignok bare på parkeringsplassen.

– Utgangpunktet er de 215 millionene i belønningsmidler vi har fått tilbud om å få fra Staten. Nå har vi sett på hva vi kan få til av positive tiltak ved bruken av pengene, sier Riis-Johansen.

Billigere og oftere buss

Blant tiltakene som det jobbes med er 10 minutters frekvens på Metrolinjene i rushtida, nær halvering av prisen på månedskort og rimeligere bussbilletter.

– Det er viktig å gi folk alternativ, så de slipper å kjøpe bil nummer to, sier skiensordfører Hedda Foss Five.

Hun mener det er mulig å redusere et månedskort fra 700 kroner til 400 kroner for voksne.

– Dette er i tråd med retningslinjene fra Staten i bruken av belønningsmidlene, sier Five.

Øystein Beyer er i tillegg opptatt av at det skal være trivelig å ta bussen.

– Det er en type miljøbølge, og vi er opptatt av å kombinere buss og sykkel. Derfor må det være mulig å parkere sykkelen ved bussholdeplassene. Det er også viktig i forhold til folkehelsa og bypakka, sier Beyer.

Han mener det også er viktig med attraktive holdeplasser med sanntidsinformasjon og universell utforming, og at flaskehalser og hindre fjernes.

Ekspressbehandling

De siste dagene har fylkesadministrasjonen og ordførerne jobbet på spreng med forslagene for å presentere disse før valget.

– Selvfølgelig er det viktig å få ut alle gode tiltak før valgkampen, og så vil vi ha raske resultater, sier Beyer.

Riis-Johansen understreker at de har jobbet med planene over tid.

– Men vi har vært avhengige av innspill fra administrasjonen og andre, sier han.

– Vi føler at de gevinstene folk vil se, har druknet litt. Det har vært veldig mye fokus på bom, som er en byrde, mens det har vært vanskelig å kommunisere hva folk får igjen. Det er vårt ansvar å fortelle, så folk har noe å se fram til, sier Five.

– Dette er et rødgrønt valgkamputspill. Det er vel flere partier å dele æren med?

– Selvfølgelig. Det er selvsagt flere andre partier som har stått rakrygget og forsvart bypakka, sier Five.

35 millioner

Det første året får kommunene 35 millioner kroner til disposisjon.

– Vi er ikke helt i mål på nøyaktig hvor mye penger vi skal bruke på de enkelte tiltakene, men forslagene er realistiske å få til, sier Riis-Johansen.

Tiltakene skal sluttbehandles i de respektive kommunestyrer og fylkestinget før de kan realiseres.

– Vi har som mål å starte opp 1. januar 2014, sier Riis-Johansen.

Historieløst

Tore Buer mener det er god grunn til å minne om hvordan Høyre styrte landet sist de var i regjering, og driver valgkamp for å beholde rødgrønn kurs. Foto: Geir Fragell

– Historieløst fra blå politikere

Tore Buer (Sp) mener lokale Høyre-politikere framstår som historieløse på både samferdselspolitikk og kommuneøkonomi.

Geir Fragell

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 30.08.2013 kl 19:41 Oppdatert 30.08.2013 kl 19:41

– Torbjørn Røe Isaksen og Høyre-kollegene kan ikke snakke seg bort fra at samferdsel var en salderingspost, og kommunene ble sultefora da Høyre satt i regjering før de rødgrønne tok over i 2005. Med Erna Solberg som kommunalminister og Per Kristian Foss som finansminister ble en hel nasjon sultefora, bortsett fra de som hadde nytte av skattelette. Porsgrunn var blant kommunene på Robek-lista, sier Buer.

Han mener de rødgrønne tok landet tilbake på riktig kurs, og at den kursen må fortsette de neste fire åra.

– Støtter Beyer

Buer er ute av kommunestyret men har kastet seg inn i valgkampen. Han støtter ordfører Øystein Beyer som tidligere i uka sa han frykter ny sulteforing med borgerlig regjering.

– Beyer har helt rett. Jeg ble valgt inn i kommunestyret i 2003. Kommunen sleit økonomisk. Da de rødgrønne tok over i 2005 kom det fem milliarder i frie midler til kommunene. Vegnettet i Norge lå med brukket rygg etter Per Kristian Foss og Torild Skogsholm fra Venstre som samferdselsminister.

En tidligere statssekretær i Samferdselsdepartementet beklaget seinere at samferdsel var en salderingspost. Nasjonal Transportplan lå helt stille og ble ikke fulgt opp, sier Buer.

«Etter åtte år»

Derfor blir han provosert av å høre Høyre-politikere angripe de rødgrønne til det kjedsommelige med frasen «etter åtte år».

– Torbjørn Røe Isaksen bruker utrykket «etter åtte år» som om norsk politikk bare har foregått i et åtte års perspektiv. Vi bør huske hva de rødgrønne tok over, og hva det er grunn til å forvente med ny borgerlig regjering, sier Buer.

Mener du at alt er på skinner med de rødgrønne?

– Nei, men politikken går i riktig retning, sier Buer.

Dronninga

Lena Barth Aarstad og Theo på bytur tidligere i uka. Foto: Erik Enger

Revy-dronninga

Lørdagsportrettet: Først leverte hun tidenes beste «Snålære-show» på Kafé K, så høstet hun stor anerkjennelse for regien og konferansierjobben da Ælvespeilet åpnet sist lørdag. Lena Barth Aarstad rekker det meste selv om hun egentlig har svangerskapspermisjon.

Erik Enger

– Kan jeg ta med Theo, eller blir det litt forstyrrende? svarte hun da jeg sendte melding og ba om en portrettavtale tidligere i uka. – Klart du kan ta med seg Theo. Skulle tatt seg ut om guttungen på 7 måneder ble alene igjen i Bergsbygda.

Tre minutter på overtid sender hun melding om at hun holder på å parkere. – Pass deg for parkeringssjef Mariann Stoltenberg. Tipper at hun syns det hadde vært utrolig deilig å klistre en lapp på ruta di.

Men Stoltenberg er ikke å se denne varme og solfylte sensommerdagen.

– Theo er med tante Linda. De blir borte en halvtime, så da er det bare å kjøre i vei, fastslår byens mest morsomme jente, samtidig som hun etablerer blikkontakt med servitøren.

Denne jenta kaster definitivt ikke bort tida. Her gjelder det å være effektiv. Hun har akkurat landet etter lørdagens gedigne åpningsshow i Ælvespeilet. Der hadde hun det meget ærefulle regi-oppdraget. En jobb hun fikk av Solbu & Co i vinter, og meningen var at hennes gode venn og kollega Anders Vangen skulle være konferansier. Slik gikk det som kjent ikke.

Verden stoppet opp da Anders døde 19. mai. Lena måtte ha noen dagers time-out. – Hva med sommershowet, og hva med åpningen av Ælvespeilet?

– Jeg var ikke så mye sammen med Anders de siste månedene han levde. Han hadde jo lungebetennelse og ville ikke smitte Theo og meg, sier Lena og blir stille i noen sekunder. Hun høres litt lei seg ut, men Anders ringte stadig vekk. Senest på vei til Rikshospitalet da han skulle opereres.

– Han fortalte at han ikke var redd, sier hun stille. Etter begravelsen 23. mai fant Lena ganske fort ut at hun måtte avslutte samarbeidet med Anders på en verdig måte. Fallgruvene var mange, og det var flere brikker som måtte på plass.

– Jeg har fått utrolig mange gode tilbakemeldinger på «Snålære blei det ikke», men jeg innrømmer at jeg var veldig redd for å tråkke feil. Bortsett fra et par anonyme tilskuere TA hadde klart å finne etter premieren 10. august, er dommen over showet unison. På Facebook tar de positive hilsningene aldri slutt.

PD skrev blant annet på lederplass at Lena danset som en ballerina på den stramme lina. Den hyggelige servitøren er borte ved bordet vårt for 4. gang på 10 minutter. Denne gang med den største pita-porsjonen jeg har sett i hele mitt liv. Sånn er det kanskje å være lokalkjendis og revydronning i hjembyen.

Akkurat det siste var nok litt tilfeldig. Lena hadde nemlig bodd 7 år i verdensmetropolen London da hun ble truffet av Amors piler. Han som skjøt pila het verken George, Anthony eller Kevin, og var definitivt ikke bosatt i Notting Hill.

– Trond fra Klyve, smiler Lena.

Verdensjenta menget seg med fiffen i London, men endte altså opp med en klassekamerat fra videregående. Den staute læreren ved Skogmo videregående skole liker seg også godt i England, og aller best på Anfield Road. Han er nemlig svoren Liverpool-supporter, og Theo var ikke mange dagene da han fikk dratt den flotte, rød drakta over hodet for første gang.

Etter videregående begynte Lena på Paul McCartney-skolen i Liverpool. Der gikk hun i fire år, før hun flyttet til London. – Jeg trodde ikke det var mulig å leve av revy og show i Grenland, men så lenge Trond hadde fast lærerjobb, tok jeg sjansen på å reise hjem i 2007.

Hun gjenopptok straks kontakten med Anders som hun kjente fra russerevyen. Han var regissør, og hun var revysjef. Anders tente ikke umiddelbart på ideen om et sommershow. Han ville nemlig slappe av og nyte livet mens sola hang høyt over Eidanger og varmegradene inntok hans koselige hage i Vikingveien.

Men da åpningsforestillingen i Operaen i Oslo ble utsatt på vårparten i 2008, ga han etter for presset. Siden har ikke Porsgrunn vært det samme. Folk har gått mann av huse for å se sommershowene, først på Nedre Jønholt Gård, deretter på Kafé K.

I fjor spilte Lena og Anders 19 stappfulle forestillinger. I år spilte Lena 11 alene. Med 350 i salen hver gang, skjønner de fleste hvilken gedigen suksess dette ble. Folk har ledd mer i Porsgrunn de siste fem årene enn de har gjort de 20 årene før det.

Lena er omtrent halvveis i sin enorme pita-porsjon når jeg skraper siste rest av bacon-omeletten. Hun unnskylder seg med at hun spiser veldig seint. Vel vel, sannheten er kanskje at hun prater så mye at hun ikke rekker å spise.

Det kanskje ikke så mange vet, er at Lena, Stamina-sjef Espen Ødegaarden og undertegnede hadde et eget humorprogram på Radio Grenland. I nærmere 4 år og 120 fredager, tullet de såkalte Morgensynserne med stort og smått i Grenland. Men ironi og satire er som kjent en meget vanskelig øvelse, og da en potensiell utbygging av Radio Grenlands største annonsør Down Town skulle diskuteres, gikk sendinga mer eller mindre i svart.

Revydronninga, trimsjefen og PD-redaktøren ble umiddelbart kalt inn på teppet til Down Town-sjef Bent Rosenberg. Der var stemningen alt annet enn rosenrød, og det endte med at programmet ble tatt av lufta med øyeblikkelig virkning.

Nå er Lena fast tilknyttet NRKs synseteam sammen med blant annet Pors-legenden Realf Rollefsen. Innholdet der er nok mer tilpasset de møblerte hjem enn når programleder Kim Bøhm slapp seg løs i beste sendetid på Radio Grenland.

Lena begynner å kikke rundt seg. Er det mamma-instinktet som slår inn?

For der mellom et bord med ansatte fra Sparebank1 Telemark og et bord med gamle uræddere, kommer tante Linda og Theo. Sistnevnte ser en smule småsint ut.

– Han er nok sulten, unnskylder mamma i det Theo strekker ut hånda og vil ha litt pita.

– Hvordan rekker du å være mamma samtidig som du har ditt eget show og åpningen av Ælvespeilet? Før Theo kom til verden, trodde jeg at unger sov nesten hele tida. Nå har jeg funnet ut at det er motsatt. De er våkene nesten hele tida. Jeg er nok ganske strukturert og til stede i det jeg driver med. I tillegg er Trond fra Klyve lærer, så han har jo avspasert i hele sommer, smiler Lena.

Kanskje byen bør sende noen tanker til han også!

– Trond har vært utrolig flink pappa, og uten hans innsats, hadde ikke dette vært mulig, fastslår Lena og løfter opp Theo. Tante Linda har allerede sagt hade to ganger, men kommer tilbake til bordet vårt for tredje gang.

– Hun vil gjerne bli med i portrettet hun også, smiler storesøster da lillesøster henter opp mobilen sin fra trillevogna til Theo. Sistnevnte er fortsatt skeptisk. Kanskje er det han raringen med blokka på andre siden av bordet som er problemet?

– Hva med neste sommer? Lena smiler lurt.

– Det blir sommershow, men med et helt nytt konsept. Det siste Snålære-showet var på torsdag. Ingen, og da mener jeg ingen, kan hoppe inn og erstatte Anders. Det er umulig. Derfor må jeg finne på noe nytt.

Lena er for lengst i gang med julebordshowet hun skal ha sammen med Jannicke Irwin Abrahamsen på Parkbiografen i Skien. Ikke nok med at Lena har småtråkk, Jannicke venter barn i oktober.

– Vi må øve litt intensivt nå framover, så blir det nok premiere i november. Theo begynner å bli lei og krever mer og mer av mammas oppmerksomhet. Derfor blir vi enige om at vi må ta fotograferinga før han setter ned foten fullstendig. Nede ved elvebredden stopper en dame og snakker til Lena mens jeg fikler med kamera.

– Tusen takk for et fantastisk flott show. Jeg så det her om dagen, og du er bare så utrolig flink. Lena takker høflig, ja nesten litt sjenert. Ikke alle blir «profet» i egen hjemby.

Hun og Anders har klart det!

Drømmer

Rektor Laila Lerum og elevrådsleder Christian Asdahl jubler over at skolen er nominert til «Dronning Sonjas skolepris». - Det er en stor anerkjennelse i seg selv, sier Lerum. Foto: Haakon Wærstad

Drømmer om besøk av Sonja

Stemningen sto i taket på Porsgrunn videregående skole fredag, etter at det ble kjent at de var nominert til «Dronning Sonjas skolepris».

Haakon Wærstad

– Den prisen henger vanvittig høyt, og det å være nominert er en stor anerkjennelse i seg selv. Det er også første gang en videregående skole i Telemark er nominert, sier rektor Laila Lerum fornøyd.

Siden hun begynte i stillingen høsten 2008, har hun bestrebet at skolen skal være åpen, inkluderende og stimulere til aktiv deltakelse.

– Det er hele dette arbeidet vi har dokumentert i søknaden, sier Lerum.

Hun sier skolen har lagt stor vekt på å profesjonalisere driften.

– Vi kjører foreldremøter med alle til stede, og de får et forhold til skolen. Er det noe de lurer på i forhold til barna sine, tar de kontakt. Det gjør noe med omdømmet til skolen, sier Lerum.

Engasjement

Hun har også jobbet mye med å motivere de ansatte og elevene til å engasjere seg.

– Alle ansatte som viser et initiativ skal bli hørt. Det er ingen som blir nektet å reise på kurs eller lignende. Det er elevene vi er her for, og de som er i sentrum. De skal være med på beslutninger, og sette mål og krav til seg selv i timene, sier Lerum.

Hun sier skolen legger stor vekt på å tilpasse undervisningen etter elevens forutsetninger, og har gode eksamensresultater.

– De peker rett opp, og frafallet blant elever peker ned, sier Lerum.

Ekstra gir

Noe av grunnen er at skolen setter inn et ekstra gir for elever som risikerer å stryke.

– Samtidig hjelper vi elever som ligger nær opptil en sekser, men ikke får det helt til. Det er lov å være flink på skolen, sier Lerum.

Hun understreker at æren for skolens resultater skal deles med mange.

– Uten en fantastisk ledergruppe, lærerstab og et godt samarbeid med elevrådet hadde det ikke vært mulig, sier Lerum.

Kjempestas

Elevrådsleder Christian Asdahl synes det er gøy at skolen er nominert.

– Det er kjempestas, og vi skrev et anbefalingsbrev som støttet opp om søknaden. Skolen er en verdig kandidat, og fyller kriteriene på en god måte, sier Asdahl, som er full av lovord om samarbeidet mellom skolen og elevene.

Prisen skal etter planen deles ut av dronning Sonja på den prisvinnende skolen 28. november.

– Vi drømmer om et besøk, sier Lerum og ler.

– Imponerende søknad

Det er Fylkesmannen i Telemark som har anbefalt Porsgrunn videregående skole til skoleprisen.

– Vi ble meget imponert over den søknaden Porsgrunn videregående skole leverte. Alle sider av virksomheten var godt dokumentert, og var i tråd med de kriterier som var lagt i forhold til «Dronning Sonjas skolepris», sier underdirektør hos Fylkesmannen, Jan Furumo.

Han trekker spesielt fram den pedagogiske plattformen og helhetstenkningen på skolen.

– Det er ting som vi etterser, og er veldig glad for at skolen er opptatt av selv, sier Furumo.

Han sier det ikke kommer søknader fra Telemark hvert år.

– Nei, dessverre, for det er egentlig en pris som alle kan søke på. Likeverd og inkludering er noe alle burde jobbe med, sier Furumo.

Han sier at vinnerskolen får heder og ære, i tillegg til et besøk av dronningen.

– Prisen har blitt delt ut i fem år, og tidligere vinnere har fått veldig mye oppmerksomhet rundt det, sier Furumo.

Byferge

Arbeidsleder Bernt Olsen (t.v.) og virksomhetsleder Frode Samuelsen kan vise til en solid økning i persontrafikken over Glomma. Leif Bryn i By og Nærmiljøpartiet mener dette gir grunnlag for å utrede en lignende løsning i Grenland. Foto: Geir A. Carlsson

Byferge «årna sæ» i Fredrikstad

På et halvt år har over en halv million passasjerer benyttet seg av fergene som går på Glomma i Fredrikstad. – Det er fantastisk, sier Leif Bryn, som har tatt til orde for en fergeløsning fra Langesund til Skien.

Haakon Wærstad

– Det er en flere hundre år gammel tradisjon i Fredrikstad å frakte passasjerer over Glomma, men da vi fikk brua skjedde det en dramatisk endring, sier Frode Samuelsen, virksomhetsleder i Fredrikstad kommune.

Sent på 80-tallet ble imidlertid rutene fra Gamlebyen til bydelene Cicignon og Gressvik igjen et fast innslag i bybildet. Nå har østfoldkommunen utvidet tilbudet.

– Nå har vi også tatt opp ruten fra Sellebakk til Lisleby, sier Samuelsen.

Miljøstunt

Med hyppige avganger fra morgen til ettermiddag hele uka, håper kommunen at innbyggerne bruker beina eller sykkelen når de skal over elva.

– Det er åpenbart at fergene er en forlengelse av gang- og sykkelstiene. Det er et fantastisk miljøstunt, sier Samuelsen, som kan vise til en solid økning i persontrafikken på vannet.

– I fjor fraktet vi 358.000 passasjerer, men per juli i år har vi allerede passert 550.000 passasjerer, sier Samuelsen.

Han sier dette har sammenheng med at bystyret i Fredrikstad i fjor bestemte seg for å gjøre tilbudet gratis for alle fra januar i år.

Fredrikstad kommune har nå tre ferger som går i skytteltrafikk over Glomma.

– Vi har også en fjerde ferge som vi kan sette inn som reserve, sier Samuelsen.

– Hva er kostnadene knyttet til dette?

– Vi har 10 fast ansatte på fergene, og driftskostnadene har en totalramme på 10 millioner kroner i året, sier Samuelsen.

I tirsdagens avisutgave av PD luftet Leif Bryn i By og Nærmiljøpartiet tanken om en fergeforbindelse fra Langesund til Skien.

Styrket i troen

Han blir styrket i troen på at det er mulig, når han hører tallene fra Fredrikstad.

– Det er helt fantastisk, og viser at det er mulig. Dette er det verdt å se nærmere på, sier Bryn. 

 

- Byfergene er en forlengelse av gang- og sykkelstiene, sier virksomhetsleder i Fredrikstad, Frode Samuelsen. Foto: Geir A. Carlsson

 

 

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 27.08.2013 kl 16:06 Oppdatert 27.08.2013 kl 16:06

Canto Ammonia har ventet lenge på å innta det nye kulturhuset. Fra venstre foran: bandleder Espen Gjelstad Gundersen og Ragnhild Klingberg. Bak André Kassen og Jens Petter Mikkelsen. Foto: Geir Fragell

– Endelig kan vi synge hjemme

– Vi er endelig hjemme, sier Ragnhild Klingberg, kjempefornøyd leder i koret Canto Ammonia. 15. september inviterer koret til den største konserten på mange år.

Geir Fragell

– Koret er registrert i Porsgrunn, men vi har ikke hatt noe hus til forestillinger før nå. Vi søkte tidlig om konsert her, og nå er vi snart klare, sier Klingberg og dirigent Jens Petter Mikkelsen.

Stort budsjett

De innkalte til pressekonferanse i Ælvespeilet mandag og bobler av forventning til alt fra acapella-akustikken i storsalen til repertoar og publikumsoppslutning. Koret har et budsjett på rundt 100.000 kroner til konserten de har kalt «Endelig hjemme i Ælvespeilet», og det skal helst gå bra. Klingberg og Mikkelsen er spesielt stolte over å ha fått med pianist Olga Jørgensen (21).

– Hun er en utrolig artist, vokst opp på Vestsida med polsk mor og norsk far. Nå bor hun i London og gjør konserter nesten bare i utlandet. Vi gleder oss enormt til å få henne hjem igjen, sier Klingberg.

Konferansier og solist på konserten blir Hilde Norland Gundersen, kjent fra Tre Sopranos, og hennes ektemann Espen Gjelstad Gundersen er bandleder. Han har med seg Ragnhild Klingbergs sønn André Kassen på sax, Nils Henrik Mostraum på bass, Knut Ingolf Brenna på gitar og Jango Nilsen trommer.

– Konserten spenner fra Bach til Beatles. Vi skal innta kulturhuset, blant annet med en spesialversjon av «Country roads take me home», med norsk tekst av Øyvind Klingberg, og der både Porsgrunnssangen og Skomværvalsen er lagt inn, forteller de utsendte fra Canto Ammonia. 48 er med i koret søndag 15. september. 

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 27.08.2013 kl 17:32 Oppdatert 27.08.2013 kl 20:03

Vraka bilen

Bilen var ikke kjørbar etter gårsdagens rundkast. Men de to i bilen, som stakk til skogs i går, visste råd. De stjal like godt en kogg i Langesund i dag. Foto: Tom Berge Hansen

Vraka bilen i går, stjal kogg i dag

I går kjørte en 25 år gammel kvinne fra Langesund av veien på Tangvaldveien og stakk fra stedet, i dag stjal de en kogg i Langesund og satt kursen mot Porsgrunn.

Tom B. Hansen

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 26.08.2013 kl 22:13 Oppdatert 26.08.2013 kl 22:13

Politiet fikk melding om at noen hadde stjålet en trekogg fra båthavna i Langesund i går kveld. Rett før klokka 20.30 fikk de melding om at den samme koggen var på vei inn til Down Town. Politiet sørget for at en patrulje var på plass for å ta i mot tampen da de la til land, og de to ble pågrepet.

I går slapp kvinna fra Langesund med et kort avhør, mens 33-åringen fra Ulefoss måtte til legevakta for å ta blodprøve. Han er mistenkt for å ha kjørt Mercedesen i påvirka tilstand. Hvordan tilstanden var i kveld vites ikke, men begge ble i dag puttet i arresten. De skal avhøres i morgen, skriver politiet i sin logg.

PD vet også at de samme to hadde besøk hjemme i Langesund av politiet på grunn av husbråk og diverse tidligere i helga. Men nå var det altså nok. Hva reaksjonene blir gjenstår å se, men tre ganger på fire dager, med diverse lovbrudd, får garantert merkbare følger for begge to.

Skole på Sandøya

Sandøya Montessoriskole har vekst, og har behov for mer plass. Nå planlegger daglig leder Dag Halvorsen og skolens styre bygging av en ny skole som skal stå ferdig i løpet av tre år. Foto: Vivi Sævik

Vil bygge ny skole på Sandøya

Sandøya Montessoriskole innkaller til ekstraordinært årsmøte torsdag. Årsaken er behov for omorganisering av styret i forbindelse med planlegging av en ny skole.

Haakon Wærstad

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 26.08.2013 kl 15:51 Oppdatert 26.08.2013 kl 15:51

– Vi skal behandle en oppsplitting av styret til et eierstyre og to driftsstyrer, sier daglig leder Dag Halvorsen til PD.

Han sier arbeidspresset for nåværende styre er høyt, og at det er behov for å frigjøre kapasitet til å prosjektere en ny skole.

– Det har vært en stor belastning for de som sitter i nåværende styre. Derfor skal skolen og barnehagen ha egne driftsstyrer som rapporterer til eierstyret, sier Halvorsen.

Vokser

Han sier elevantallet ved skolen har vokst siden oppstarten, at det er behov for større plass.

– Halvparten av elevene som går her kommer fra Brevik, Herre, Langesund og Porsgrunn, sier Halvorsen.

Han har ikke nøyaktige tall foran seg, som viser hvor mange barn på Sandøya som går på skole i Brevik, men regner med at det er rundt ti prosent.

Før sommeren lyste skolen ut flere stillinger, og de skal nå være besatt.

– Vi har fått på plass én ungdomsskolelærer, samt én pedagog og assistent i barnehagen, sier Halvorsen fornøyd.

– Er alle fagutdannet?

– Vi har bare lov til å ansette fagutdannet personell. I tillegg har de forpliktet seg til å ta Montessori-utdannelsen, sier Halvorsen.

Hvor den nye skolen eventuelt skal ligge, er ikke avklart.

– Vi er inne i en prosess, og styret skal ha veien videre klart i desember. Om det blir på en ny skoletomt eller på eksisterende tomt må avklares, sier Halvorsen.

Den nye skolen skal finansieres ved privat låneopptak.

– Det må opprettes et eiendomsselskap, og styret skal garantere for summen. Noe husleiemidler blir dekket av statstilskuddet, så er det rom for å ta skolebetaling, men det håper jeg vi slipper, sier Halvorsen.

Hva den nye skolen vil koste, er foreløpig ikke avklart.

Vil betale bypakka

SU-leder i Grenland, Martin Nenseth, mener Bypakke Grenland ikke handler om bompenger, men om å styrke infrastrukturen. Det mente ikke alle i panelet. Fra v.: Tobias Lund (Rød Ungdom), Ingvild Leren Stensrud (AUF), Tina Wilcox (Unge Høyre) og Mats Eirik Pettersen (FpU). Foto: Andreas Bjerløv Karlsen

Vil betale bypakka over skatteseddelen

Rød Ungdom vil ha bypakka betalt over skatteseddelen. AUF og SU er positive til bomfinansiering. Ikke rart det ble litt høylytt debatt i bystyresalen mandag kveld.

Andreas Bjerløv Karlsen

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 26.08.2013 kl 20:29 Oppdatert 26.08.2013 kl 20:29

FpU er som kjent helt mot bomring, og Unge Høyre ønsker en bedre finansieringsløsning. De mener det er håpløst at 70 prosent av inntektene skal gå til administrasjon.

De eneste partiene som ikke var representert da Natur og Ungdom hadde invitert til paneldebatt om miljø- og klimaspørsmål, var Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

– Vi er veldig skuffa over at partiene som hevder å ta miljøet på alvor ikke gidder å ta seg tid til å delta i denne debatten, sier leder i Grenland SU, Martin Nenseth.

Men de 35-40 miljøfokuserte tilskuerne i salen fikk likevel svar på en del viktige spørsmål. Målet til de fem debattantene var selvsagt også å overbevise noen av ungdommene om hvilket parti de skal stemme på 9. september.

Her følger noen av bypakke-utspillene:

– Bypakka handler ikke om bompenger, men om å styrke infrastrukturen, sa Nenseth.

– Vi vil ha bort rushtidsavgift, sa Tina Wilcox i Unge Høyre.

– Vi vil ha helt gratis kollektivtrafikk, sa Tobias Lund (RU).

– Vi vil satse på samferdsel og få ferdigstilt intercity-trianglet, sa Mats Eirik Pettersen (FpU)

– Vi er fornøyde med bypakka slik den er lagt fram, sa Ingvild Leren Stensrud (AUF).

Endelig

Lena Barth Aarstad og Øystein Beyer med plakketten til Anders Vangens Plass Foto: Tom Berge Hansen

- Endelig er vi her!

Ordene kommer fra konferansier Lena Barth Aarstad og hun delte gleden med alle i salen – Porsgrunns kulturhus er endelig erklært for åpnet.

Kristin Løwe

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 25.08.2013 kl 11:44 Oppdatert 25.08.2013 kl 12:00

Festforestillingen i det nye kulturhuset var virkelig en sann fest fra begynnelse til slutt. Viser, opera, komikk, dans og teater, - innholdet var like godt som det var variert.

Det treffende navnet « Det er vi som skal fylle Ælvespeilet» var den røde tråden i den rundt halvannen times festforestillingen som ble åpnet av Porsgrunnskoret med en høytidelig a capella – versjon av Porsgrunnssangen.

Bredt og lokalt

Deretter fulgte nummerne som perler på en snor; Grenland Friteater, Ronald Holmberg, Alexander Walmann, Operagutta, Dansekunst i Grenland og Pilten fra Breviksrevyen; alle bidro på sin måte å synliggjøre Ælvespeilets fremste fanesak; nemlig bredde. For å sitere Lena Barth Aarstad; « Brei’ære enn detta blir’e ikke».

Kjærligheten til Porsgrunn ble i løpet av hele forestillingen vist gjennom vers av « Porsgrunn min by», skrevet av Bjørg Vik, men omarbeidet av artistene. På denne måten fikk man ikke bare ulike oppfatninger av byen, men også ulike musikksjangere presentert.

Statsrådsbesøk

Omtrent alle aktørene denne kvelden har tilknytning til byen ved elva, og det nasjonale besøket stod kulturminister Hadia Tajik for. Hun klippet den røde snoren sammen med ordfører Øystein Beyer. Tajik var sikker på at Ælvespeilet ville bli en suksess, og mente Porsgrunn nå ville bli et sterkt kultursentrum.

Anders Vangens plass

- Anders Vangen gjorde Porsgrunn til en opera-by, sa ordfører Beyer.

Ordføreren innledet med disse ordene, før han fortalte at en del av området utenfor Ælvespeilet nå skulle døpes om til « Anders Vangens plass».Det var opprinnelig Anders Vangen som skulle være konferansier under kveldens festforestilling. Som kjent ble hans mangeårige partner og venn, Lena Barth Aarstad hans erstatter. Hun og Beyer var enige om at han fulgte med fra oven.

Festforestillingen lørdag var ikke bare spennende og god, den var en historisk milepæl; det er første gangen Porsgrunn åpner et kulturhus og det gjorde de til gangs. Publikum var samstemte i hip – hop duoen Aleksander Heitmann og Simen Omlands tekst; « Huset får terningkast 10».

Festen

Foto: Geir Fragell

Festen i gang

I fantastisk solskinn ankom inviterte VIP-gjester og hundrevis av tilskuere kulturhuset og rådhustrappa i ettermiddag. Gjestene smilte trill rundt opp den røde løperen, og på rådhusplassen og i trappa benket folk seg for å følge åpningsforestillingen på storskjerm.

Publisert 24.08.2013 kl 20:13 Oppdatert 24.08.2013 kl 20:20

• Skriv ut
• Tips en venn

En av de mange PD møtte var gammel musikklærer på Vestsida og nå medlem i Porsgrunn Musikkråd, Terje Østby.

- Dette er en flott dag. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve at Porsgrunn åpner nytt kulturhus, sier Østby

Åpningsforestillingen startet klokka 19. Der skulle blant annet en helt spesiell versjon av Porsgrunnssangen framføres.

PD kommer tilbake med mer.

Strålende sensommer

FORTSATT SOMMER: Det blir temperaturer over 20 grader i Skien resten av måneden. (FOTO: TOR RICHARDSEN, SCANPIX / YR.NO)

Strålende sensommer i sikte

Med et stabilt høytrykk trygt plantet over Midt-Skandinavia, kan vi se fram til flotte sensommerforhold til langt over helgen.

Det er verken by mot land, sør mot nord eller fjell mot fjord når meteorologene skuer en uke fremover i tid. Mens valgkampen spisses i alle kanaler og partiene kjemper om å bli hørt med sine saker og slagord, er parolen klar fra værvarslerne: Alle skal få.

I Skien betyr det temperaturer mellom 18 og 21 grader, og null nedbør, resten av måneden, ifølge nettsiden yr.no.

Høytrykk til helgen

– Det ser veldig gunstig ut nå fremover, sier statsmeteorolog Børje Johansson til NTB om langtidsvarselet.

– Det som skjer er at lufttrykket stiger over hele Skandinavia. Det blir høytrykk allerede til helgen, et ganske kraftig høytrykk som lørdag vil ligge rett over Midt-Skandinavia.
Kort sammenfattet betyr det ganske «stort sett pent vær i hele landet».

Rundt 20 grader

For Sør-Norges del betyr det fine sensommertemperaturer på opptil 20 eller 22 grader på ettermiddagene.

– Temperaturene vil nok være litt lavere i nord, legger Johansson til. Samtidig betyr det klare været at det vil være ganske store variasjoner i temperaturen mellom natt og dag.
Statsmeteorologen ser knapt en sky på horisonten i nærmeste fremtid, men sier det kan komme et slør av morgentåke i Sør-Norge.
– Men det er så lite at det ikke betyr noe. Den forsvinner i så fall raskt.

Forbigående noe ustabilt

Først mot slutten av perioden kan det dukke opp noe mer ustabilt vær.
– Starten på neste uke ser bra ut, men sør for Stad og Dovre kan det bli litt mer ustabilt midt i uken, sier meteorologen, men også den situasjonen ser Johansson nokså lyst på.
– Dette vil bare være forbigående. Etter det kan det igjen bli gunstige forhold med en ny høytrykksrygg med sol.

Samtidig er slutten av neste uke såpass langt fram i tiden at det begynner å bli vanskelig å si noe sikkert.

Kamp om velgerne

Med så fine fremtidsutsikter som langtidsvarselet byr på, spørs det om ikke politikernes tøffeste kamp ikke blir mot hverandre, men mot været.

Det kan kanskje vise seg å bli vanskelig å kjempe om velgernes oppmerksomhet når sommersolen fortsatt lokker i den siste uken i august.

Av:

Fredrik Ljone Holst , NTB

Publisert

22.08.2013 20:32

Sist oppdatert

22.08.2013 20:32

Se og lær

Se og lær av Croftholmen

En av Telemarks største utfordringer er fravær og frafall i den videregående skolen. Svært mange elever har stort fravær, og én av tre elever dropper ut av den videregående skolen. Nivået på elevene er dessuten lavere enn ellers i landet

Ved Croftholmen videregående skole i Bamble har de virkelig tatt tak i problemet, og skolen kan nå vise til oppsiktsvekkende resultater, og et mye lavere fravær. Ekstra gledelig er det at karakterer i matematikk har blitt mye bedre.

Skolen i Bamble satte i gang en rekke tiltak. Elevene får ikke lenger komme for sent, uten at det får store konsekvenser. Nå må de avlegge rapport og forklaring hvis de ikke møter presis til timene.
Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er med hardere disiplin og større ansvarliggjøring, og erfaringene viser at ungdommene synes det er helt greit. Elevene ved Croftholmen har ikke bare forbedret kunnskapene sine – de stiller mye sterkere den dagen de skal ut i arbeidslivet.

Fylkespolitikerne har sagt at de ikke vil satse på Croftholmen. Det er på mange måter trist når vi ser hva ledelsen, lærerne og elevene får til. Men det er ingen grunn til at suksessen på Croftholmen ikke kan bringes videre til andre skoler.

Skolepolitikere og skolebyråkrater behøver ikke alltid å dra til utlandet for å lære. Det går også an å legge studieturen til Bamble.
 
Lars Kittilsen, ansvarlig redaktør

Publisert

23.08.2013 04:00

Sist oppdatert

22.08.2013 22:30

• E-post
• Skriv ut

Vil koste 200.000 kroner hver dag

– Vil koste 200.000 kroner dagen

Thorleif Vikre (Frp) mener bomstasjonene i Bypakke Grenland vil bli blant de dyreste i landet på administrasjon. Bare storbyene Oslo og Bergen har høyere driftsutgifter.

 

 

HASTEKJØRT: Thorleif Vikre (FrP) mener politikerne ikke rakk og sette seg inn i hva de egentlig stemte for i Bypakke Grenland. Foto: Fredrik Pedersen
 

 
Har et annet tall: Bjørg Hilde Herfindal, samferdselssjef i Telemark. Foto: Tore Svarverud

Tar man utgangspunkt i trafikkmengden i Grenland, mener Vikre at bomprosjektet i bypakka blir landets dyreste.

– Innbyggerne i Grenland skal betale over 700-millioner kroner i rente og innkrevingskostnader for å ta inn bompenger på til sammen 1.5 milliarder. For å kreve inn bompengene vil dette koste rundt 200.000 kroner hver dag, sier Vikre, som er Frps fjerdekandidat til Stortinget og gruppeleder for partiet på fylkestinget.

Inn på bronseplass

En gjennomgang av driftskostnadene til samtlige av landets bomselskaper i 2011 viser at Grenland vil snike seg inn på en bronseplass over bomprosjekter med høyest innkrevingskostnader ut fra regnestykket til Vikre.

– Det er kun bomselskapene i Oslo og Bergen som har høyere kostnader i kroner på innkreving. Dette er en høy sum i forhold til trafikk, uttaler Vikre.

– Vi bygger på at vi har en vedtatt bypakke. Vi jobber videre med planene ut fra det, sier samferdselssjef i Telemark, Bjørg Hilde Herfindal.
I dokumentene som ble lagt fram for kommunestyrene i Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble samt for Telemark fylkesting, var innkrevingskostnadene beregnet til 16 prosent.

Hun svarer Varden skriftlig, og skriver dette:
– Det vedtatte bomkonseptet med tidsdifferensierte takster har en beregnet innkrevingstid på 9,5 år. Rene innkrevingskostnader for dette bomkonseptet er på 410 mill i løpet av 9,5 år. Innkrevingskostnadene per år er 43 mill, som vil si 118.000 kroner pr. dag.

Må lånefinansieres

– Rentekostnadene er på 280 mill, som vil si at innkrevings- og rentekostnader er på 690 mill kroner, men renter er ikke innkrevingskostnader.
– Rentekostnadene er altså ikke knyttet til bompengeinnkrevingen, men er en konsekvens av at prosjektene «delvis» må lånefinansieres, skriver Herfindal.

Da Varden traff Vikre ved Menstadbrua, hvor er av bommene skal komme, sveivet flere bilister ned ruten og ropte «nei til bomstasjoner».
– Jeg tror veldig få kommunepolitikere har satt seg grundig nok inn i hva de faktisk har vedtatt, sier Vikre og mener Bypakke Grenland har blitt hastekjørt mellom systemet.
 
LES OGSÅ:

• To nye bommer
• Vil dele bydel med bom
• Bompenger har nådd t-skjortene
• Disse støtter bompengene

 

Av:

Tore Svarverud , Stian Strøm

Publisert

23.08.2013 08:02

Sist oppdatert

23.08.2013 09:18

Kvinne angrepet i Porsgrunn

ANGREPET: Det var i dette området at kvinnen skal ha opplevd den ubehagelige opplevelsen natt til fredag. Foto: Lars Ravn

Kvinne angrepet av mann på gata

PORSGRUNN: En ung kvinne ble natt til fredag utsatt for en svært ubehaglig opplevelse da hun var på vei hjem fra gamle Domus til Shellstasjonen i Jernbanegata i Porsgrunn.

Kvinnen ble ovverumplet av en mann i 20-30-årsalderen, som skjøv henne inn mot en murvegg.

 

FORSØKTE ÅPNE SMEKKEN

- Mens han holdt henne fast i skuldra med den ene hånden, skal han ha forsøkt å åpne busesmekken med den andre. Mannen skal ikke ha rukket å blotte kjønnsorganet før kvinnen klarte å rive seg løs, og løp fra stedet, sier operasjonsleder Gunnar O. Hanssen ved Telemark politidistrikt.

- Kvinnen skal ikke ha kommet fysisk til skade i hendelsen, sier Hanssen til TA.

- Kvinnen var usikker på om hun ville anmelde saken, men politiet går ut med dette for å varsle andre om at slike ting kan skje, og at man er litt ekstra observant, sier Hanssen.

 

TIPS

Det hele skal ha skjedd ved 01.12-tiden natt til fredag, og politiet ønsker tips fra dem som måtte ha observert noe.

- Mistenkte ble beskrevet til å være av østeuropeisk opprinnelse. Han hadde mørkt hår og hadde på seg en rutete skjorte i mørke farger, sier Hanssen.

Politiet gjorde søk etter mannen, men med negativt resultat. Det blir opprettet sak på forholdet. 

Henrik Solum Profil E-post

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 23.08.2013 kl 06:23 Oppdatert 23.08.2013 kl 08:15

Henrik Solum Profil E-post

Fikk motorstopp

Fikk motorstopp ved rundkjøring

SKIEN: Bergningsbil måtte ta med seg en buss som fikk motorstopp i Skien fredag morgen. 

En ekspressbuss sperret tidlig fredag morgen hele det ene kjørefeltet inn i rundkjøringa ved Myren i Skien.

Ifølge operasjonsleder ved Telemark politidistrikt skal bussen ha fått motorstopp på stedet, men det skal ikke ha blitt meldt inn om større trafikale problemer av den grunn.

 

FJERNET

Det var mulig for bilister å ta seg forbi bussen ved å bruke det andre kjørefeltet på stedet i morgentimene. Ved 06-tiden kom bergningsbil til stedet for å fjerne bussen fra veibanen.

 

GÅR SAKTE

En tipser forteller til TA at politiet dirigerte trafikken manuelt på stedet da bussen skulle fraktes inn og ut igjen av rundkjøringen. 

Henrik Solum Profil E-post

• Skriv ut
• Tips en venn 
• Publisert 23.08.2013 kl 06:57 Oppdatert 23.08.2013 kl 07:59

KJEMPET MOT STATEN OG VANT: Elena fikk ikke komme til Norge. Staten mente Ronny ikke kunne forsørge henne - til tross for at han tjener bra. Foto: Privat

Ronny får sin Elena

Til tross for at Ronny Johansen fra Porsgrunn tjener godt, mente UDI at han tjente for lite til at han kunne få bo med kona.

Stig Martin Solberg - Nettavisen

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 23.08.2013 kl 08:37 Oppdatert 23.08.2013 kl 08:39

Som Nettavisen NA24 fortalte i februar i artikkelen "Tjener over kravet, men kona kastes ut", opplevde Ronny B. S. Johansen at det kan være svært så vanskelig å få ektefellen til Norge.

Johansen (48) har i over 20 år tjent gode penger som ingeniør og automasjonstekniker i oljeindustrien på Vestlandet og i Nordsjøen.

I august 2010 møtte han ukrainske Elena via internett.

- Forholdet utviklet seg raskt og det tok ikke lang tid før vi begynte å besøke hverandre. I mars 2012 kom til Norge på forlovelsesvisum og vi giftet vi oss samme måned. Stor var overraskelsen da vi senere på året fikk avslag på familiegjenforening, forteller Ronny til Nettavisen NA24.

 

FORSTOD LITE AV BEGRUNNELSEN

Det mest overraskende var begrunnelsen for avslaget.

- I fjor hadde jeg en kombinasjon av lønn og arbeidsledighetstrygd. Lønnen var på cirka 370.000 kroner, bare det mer enn nok til å tilfredsstille inntektskravet. I året før, skatteåret 2011, tjente jeg cirka 850.000 kroner. Jeg må tilbake til 90-tallet for å finne et år hvor inntekten min var under dagens inntektskrav, sier Ronny.

Han studerte regelverket, men fant ikke ut årsaken til at UDI kunne avslå på grunn av inntektskrav.

 

SER PÅ FREMTIDIG INNTEKT

I tilbakemeldingene fra UDI kom det frem at det er problematisk at han jobber på provisjon og at usikker fremtidig inntekt var grunnen til avslaget. Dette til tross for at arbeidsgiver

- Selv om jeg er provisjonslønnet burde jo min lønnshistorie ha vært nok. Og selv om jeg skulle vært vanlig ansatt, så har jo ikke arbeidskontrakter noen fremtidsgaranti om lønn utover oppsigelsestid på tre måneder. Det kunne nesten virke som om man må være ansatt i staten for å få lov å leve med den man elsker, sier Ronny.

Det er en noe diffus forskrift i utlendingsloven som bidro til å gjøre Johansens sak komplisert. I forskriften heter det:

"...§ 10-8. Krav til framtidig inntekt i sak om familieinnvandring etter lovens kapittel 6. Det er et vilkår for oppholdstillatelse i medhold av lovens kapittel 6 (familieinnvandring) at referansepersonen kan sannsynliggjøre å være sikret midler tilsvarende 88 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ for den tid søknaden gjelder..."

Hva slags dokumentasjon som kreves og for hvor lenge inn i fremtiden en inntekt må kunne dokumenteres sier forskriften lite om.

 

FULL UTTELLING PÅ KLAGE

Johansen klaget i klaget vedtaket inn til Utlendingsnemda (UNE) og tok samtidig kontakt med advokat. Nå har svaret kommet.

- Jeg fikk fullt medhold på alle punkter, sier Johansen som allerede i juni hadde tjent langt over inntektskravet på 242.440.

 

DÅRLIG SMAK I MUNNEN

Elena kan nå komme til Norge og leve med sin ektemann. Men Johansen forteller at selv om han er glad, så sitter han igjen med en dårlig smak i munnen av behandlingen han ble utsatt for.

- Saken fikk jo en slutt som var god, men det har jo gått med mye ressurser som egentlig skulle ha vært unødvendige. Jeg fylte og fyller inntektskravet i rikt monn, så det springende punktet ble altså om ”provisjonsbasert lønn” kan brukes i denne sammenhengen. Lovverket har ikke ett konkret ord om dette, så det ble da skjønnsvurdert. Og, det er selvfølgelig vanskelig. Men når det vises til, både fra meg og arbeidsgiver, at oljebransjen ”hyler” etter folk, burde det ikke være vanskelig å la dette komme oss til gode. Og – når kona mi ikke engang kunne være her under klagebehandlingen, fikk saken en smak av direkte uvilje. I tillegg fikk jeg det nesten umulig kravet om å ”bevise” inntekt ett år frem i tid., sier Johansen.

Når alt kommer til alt har saken kostet ham cirka 50.000 kroner i ekstra flybilletter, tapt bryllupsreise og advokatutgifter på cirka 20.000 kroner.

- Hvis man var så bekymra for vår fremtidige økonomi, kunne de ha spart oss dette. Det ser ut som om noe av dette kan dekkes inn men det gjenstår å se hvor mye. Jeg har av mer generell art fått en oppfatning av at i dag må man helst ha en ”husadvokat” og tørre å stå frem i media for å få det man har rett på i det norske samfunnet, se bare på helse og omsorg. Dette er i så fall en lei utvikling, sier Johansen.

Denne TV-en har fått sitt siste lisenskrav, men viser serier som bare det. Foto: Varg Aamo, Hardware.no/ANB

Slik slipper du NRK-lisensen

Dette trikset koster noen hundrelapper, og sparer deg nesten 2.700 kroner i året.

VARG AAMO, HARDWARE.NO

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 20.06.2013 kl 10:03 Oppdatert 25.06.2013 kl 12:06

[Hardware.no] Mange irriterer seg over NRK-lisensen, spesielt nå som en ny termin er på trappene. I disse dager begynner nemlig giroene på neste halvårs lisens å dukke opp i postkassene landet rundt.

Det er dog fullt mulig å ha en komplett underholdningsopplevelse bygd opp rundt TV-en i stua, uten å betale lisens, og attpåtil helt lovlig.

Slik får du innholdet

Ikke trenger du å miste det gode innholdet heller: Video kan strømmes fra Netflix og HBO, og musikk kan du hente fra Spotify og Wimp. Nyheter og aktuelle programmer kan du følge med på over vanlig nett-TV, og selv en kanalpakke der alt går etter skjema er fullt mulig, siden Canal Digital tilbyr rene TV-pakker over nett.

Selve strømmingen av nettbasert innhold er lett nok å få i gang. I tidligere guider har vi vist deg hvordan du setter opp TV-en for strømming av både musikk og video, hvordan du får best lyd ut fra TV-en – og selv hvordan du kobler til trådløst eller bruker riktig HDMI-kabel.

Dette er loven

Med alt dette på plass, er det bare én ting igjen, og det er å unnslippe NRK-lisensen. I utgangspunktet kan dette virke vanskelig, siden det i forskrift om fjernsynsmottakere står at alle som eier, låner eller leier en TV «plikter å betale den kringkastingsavgift som til enhver tid er fastsatt av Stortinget».

For å finne ut hva forskriften egentlig betyr har vi vært i kontakt med Monica Syrdal, partner i Advokatfirmaet Hjort, som har spesialkompetanse på blant annet media, kommunikasjon og teknologi.

– Bestemmelsene i forskriften sier at når en mottaker ikke er i bruk, må man sende melding til NRK – en erklæring om at apparatet er satt bort, og ikke vil tas i bruk før NRK er underrettet, forteller hun, og legger til at dette må gjøres før lisensterminen begynner.

– I utgangspunktet skal en TV settes bort for å unngå kringkastingsavgift, men hvis du bruker den som skjerm er den ikke satt bort i snever forstand, forteller Syrdal.

«Dersom NRK ønsker det»

Selv om mange av våre lesere peker på at forskriften sier NRK bare skal ha adgang til å plombere TV-apparatet dersom de ønsker det, betyr ikke det at du ikke trenger å faktisk få det gjort av den grunn.

– Det er også adgang til plombering «dersom NRK ønsker det», men siden det ikke er forarbeider til forskriften som kan kaste lys over hva som er ment, er regelen litt kryptisk. Det er imidlertid rimelig at man skal kunne bruke den som dataskjerm eller til å se på DVD eller noe slikt; men da kan man få et bevisproblem hvis den ikke er plombert, sier hun.

– Har du TV-skjermen i stuen bør du nok derfor ha plombert den, for å sikre at du ikke kan bruke den som TV.

• Les hvorfor NRK og Kulturdepartementet vil at du skal betale lisens

På toppen av dette er loven teknologinøytral, så til og med DVD-spillere, DVR-opptakere og alt annet med en tuner på innsiden er også lisensbelagt. I virkeligheten er det dog ganske enkelt å unnslippe statskanalens innkrevere – men da må du følge boka.

1: Sjekk om du må betale

Selv om NRK-lisensen er nesten universell, er det enkelte som slipper å betale den. Hvis du for eksempel er bosatt i utlandet, men besøker Norge i mindre enn tre måneder av gangen, slipper du å betale lisens for tiden du er her.

Loven sier også at «sjøfolk i utenriksfart, fredskorpsdeltakere og tilsvarende» kan få fritak fra å betale lisensen tre måneder i året, så sant ingen bruker TV-en deres mens de er borte.

Mennesker som er permanent sterkt funksjonhemmede, som har vanskelig for å bevege seg utenfor boligen eller få kontakt med andre, og som ikke har råd til å betale lisensen kan dessuten få fritak. Betingelsen er at de må bo alene, eller at ingen de bor med heller har evne til å betale, og fritaket gjelder bare ett år av gangen.

Alternativt kan du bli ansatt i NRK. Disse kan også få dispensasjon for ett år av gangen, på visse vilkår. Medlemmer av NRKs kringkastingsråd får også fritak for et år av gangen, og dét uten å innfri noen andre betingelser engang.

Hvis du bor under samme tak som dine lisensbetalende foreldre, eller du bor med en bedre halvdel som betaler, slipper du også å betale – med mindre du selv mottar trygd, føderåd eller studielån.

– Det betyr i praksis at hjemmeboende selvforsørgende barn, som har oppsatt TV til bruk på eget rom eller hybel hjemme hos sine foreldre, er avgiftspliktig, får vi vite fra Freddy Lysfjord, advelingsleder for NRK Lisensavdelingen.

2: Sjekk hva du har

Selv om du må betale lisens enten du har TV, DVD-spiller eller dekoderboks, behøver du som regel ikke betale mer enn én lisens per husstand. Det er altså ikke slik at flere dingser fører til flere lisenser, i alle fall for privatpersoner flest.

På den annen side: Kaster du ut alle TV-er, men får Internett gjennom en boks med TV-mottaker, er du fortsatt betalingspliktig.

Løsningen er derfor å først få oversikten på hvilke dingser du har som inneholder en mottaker. Det er neppe veldig mange, men det vil være temmelig surt å få en inspektør på døra etter at du har sagt farvel til lisensen, for så å få ny lisens pluss straffegebyr for DVD-spilleren fra 2003 du bare stablet inn i stereoanlegget.

3: Ta TV-en på verksted

Er du så en av de mange som må betale? I så fall bærer det avsted til verkstedet – så snart du har kvittet deg med dekoderboksen din.

Det er nemlig mottaker-delen som er lisensbelagt, og ikke selve TV-skjermen. Dermed er det slik at du kan deaktivere mottakeren, og samtidig fjerne lisenskravet.

Betingelsen er at dette gjennomføres på et autorisert TV-verksted. Da setter verkstedet en plombering på antenneinngangen, noe som effektivt gjør TV-en til en fancy dataskjerm.

4: Meld fra til NRK

Når jobben er gjort, gir verkstedet deg en bekreftelse på at TV-en er plombert.

Siste trinn er at du selv sender en beskjed til NRK om at plomberingen er gjennomført. Da er det viktig at bekreftelsen fra det autoriserte verkstedet legges ved.

Nedenfor ser du eksempel på hva du kan skrive i brevet.

Forslag til melding:

Mitt lisensnummer er [lisensnummer]. Min mottaker er nå deaktivert, og jeg vil med dette si opp mitt lisensforhold. Se vedlagt bekreftelse fra [navn på autorisert TV-verksted] på at mottakeren er deaktivert.

Adressen du sender denne oppsigelsen med bekreftelse til er:
NRK
Avdeling for lisensinnkreving
8607 Mo i Rana

Hvis du har fått bekreftelsen fra verkstedet digitalt, kan du også sende oppsigelsen din på e-post. På NRK sine nettsider kan du finne adressen du skal bruke, så vel som telefonnummer til kundeservice, både for private og bedrifter.

Hvis du har fått bekreftelsen fra verkstedet digitalt, kan du også sende oppsigelsen din på e-post. På NRK sine nettsider kan du finne adressen du skal bruke, så vel som telefonnummer til kundeservice, både for private og bedrifter.

• Se hvordan TV-en din plomberes, og hva det koster

Med TV-en ferdig plombert har du kuttet 2680 kroner i årlige utgifter, uten å ofre evnen til å se på serier – og med loven i hånd. Neste skritt blir selvfølgelig å koble den på nett, og begynne å strømme innhold.

• Les mer på Hardware.no: Slik gjør du din plomberte TV til et underholdningssenter

(ANB)

Operastudio

Fra venstre: Vegard Bakke, Jan Erik Fillan, Arild Bakke og Eriko Saito foran bygget de håper skal fylles med latter og musikk. Foto: Kristin Løwe

Åpner Vangens Operastudio

Anders Vangens tidligere kollegaer og elever viderefører Vangens musikalske arv når de etablerer operastudio i hans lokaler midt i Porsgrunn.

Kristin Løwe

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 20.08.2013 kl 12:53 Oppdatert 20.08.2013 kl 12:53

De klassisk skolerte sangerne tar på seg rollen som sanglærere for Vangens tidligere elever - men også nye sangelever ønskes velkommen.

– Vi ønsker å fortsette arbeidet Anders bygget opp i løpet av 25 år, sier Vegard Bakke, tidligere elev av Anders Vangen.

Mange av Vangens tidligere elever, som har planer om videre musikkstudier, får nå kyndig veiledning av erfarne sangere.

Gir veiledning

– Vi viderefører undervisningen for hans elevmasse, forteller Arild Bakke.

Det er rutinerte sangere som står på listen over sanglærere. I tillegg til disse nevnte fire vil både Andreas Hoff og Emil Solli-Tangen ta imot elever i det gamle teglsteinshuset nede ved elva.

Ønsker nye elever

Miljøet er fortsatt voksende, og der Anders Vangen måtte takke nei til nye elever, ønsker gjengen derimot å rekruttere nye sangere til studioet sitt.

– Det er opera er vårt fundament, men det er mange felles elementer i sang, sier Jan Erik Fillan. Han forteller videre at alle sangere er velkomne.

– Alle er hjertelig velkommen hos oss. Ulike typer mennesker, sjangere og med forskjellige ambisjoner - vi har tilbud og mulighet til å hjelpe mange, sier han.

Vil være møtested

De tre, som alle er tidligere elever av Anders Vangen, snakker varmt om hvordan han skapte et et helt spesielt miljø og et sted å møtes. Det ønsker de å videreføre.

– Du kunne komme hit til sangtime klokka tre på ettermiddagen, og være hjemme klokka to om natta, forteller Arild Bakke.

Da så de opera på DVD og lyttet til musikk.

Operastudioet vil bestå av tre undervisningsrom fordelt på to etasjer, og på sikt ønsker de å skape en arena for seminar og konserter.

– Anders sådde et frø og satte Porsgrunn på kartet som «Operaby». Det er denne arven som nå føres videre, avslutter gjengen som gleder seg stort til åpningen av byens første operastudio nå i september.

Operaelever underholder

Den offisielle åpningen av huset er noen få uker unna, lørdag 7. september, og operaidealistene er i innspurten og programmet er klarlagt.

Omvisning

Klokka elleve er den offisielle åpningen, og der kan alle som vil komme og se seg rundt i lokalene.

– Da er folk hjertelig velkommen til å komme her for å snakke med oss og få omvisning i huset, forteller Arild Bakke.

Drop-in

Mellom klokken tolv og to tilbys gratis sangtimer. Der kan alle som vil komme og få tyve minutters forsmak på en sangtime.

– Vi kommer til å ha aktivitet i alle rom, og så venter man i kø på gangen, forteller Bakke.

I løpet av de tyve minuttene vil man gjøre noen sangøvelser, og synge litt. Det betyr at alle med en sanger i magen bør kjenne sin besøkelsestid.

Konsert i Frikirken

Dagen rundes av med konsert i Frikirken av «Opera-guttungane». Det er fire av Vangens yngre elever som innbyr til konsert.

– Erik Maxim Kronda, Tobias Omnes, Philip Håkestad og Sondre Tarald Johnsen er de unge spydspissene i den yngre bølgen elever, forteller Bakke, som selv har bistått kvartetten med planlegging. Han forteller at det i sangmiljøet stadig blir yngre medlemmer.

– Det som skjer nå er veldig spennende, avslutter operagutten Arild Bakke.

Rema satser

Reitangruppen og Rema 1000 varsler storsatsing i Telemark og åpner regionkontor for Telemark, Vestfold og Buskerud i Porsgrunn. Tirsdag var direktør Tom Kristiansen, påtroppende regiondirektør May Britt Østby og adm. direktør Ole Robert Reitan i møte med Bratsberg Gruppen. Foto: Haakon Wærstad

Rema satser tungt i Porsgrunn

Reitangruppen og Rema 1000 varsler at de vil satse tungt i Telemark, og åpner nytt regionkontor i Porsgrunn i januar. Kontoret skal betjene vestre deler av Østlandet, og nå starter jakten på gode beliggenheter, ansatte og franchisetakere.

Haakon Wærstad

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 20.08.2013 kl 15:10 Oppdatert 20.08.2013 kl 15:10

Det kom fram da administrerende direktør Ole Robert Reitan tirsdag besøkte Porsgrunn sammen med direktør Tom Kristiansen og påtroppende regiondirektør, May Britt Østby.

Det første målet for dagen var et møte med Bratsberg Gruppen der temaet var egnede lokaler for regionkontoret.

Hva som ble utfallet av møtet ville ikke trioen først si så mye om.

Solrikt ved elva

– Vi er stolte av å si at vi bruker et firma fra Porsgrunn, og vi går ut med hvor det er senere. Men det blir i Porsgrunn, sa Østby.

– Det blir med utsikt over elva, og vi liker å være i sola, bryter Reitan inn med et lurt smil.

– Har dere funnet lokalet?

– For å si det slik, var vi ikke her for å drikke kaffe, sier Reitan.

Det nye kontoret åpner i januar 2014, og den nye region-direktøren får ikke lang vei til jobb.

Lokal leder

Østby er opprinnelig fra Trondheim, men har bodd i Porsgrunn i 17 år.

– Jeg studerte på BI i Porsgrunn, og stiftet etter hvert familie her, sier Østby, som kommer fra stillingen som regiondirektør for Narvesen region Sørvest.

– Hvorfor falt valget på Porsgrunn?

– Det er mange muligheter i Porsgrunn. Jeg kjenner området godt etter å ha bodd her lenge, og synes vi må skape vekst her, sier den påtroppende regiondirektøren.

Hun innrømmer å ha vært en pådriver for at valget falt på hjembyen.

– Ja, helt klart, og når vi skulle plassere oss i Telemark var Porsgrunn et naturlig valg, sier Østby.

Tung satsing

Ole Robert Reitan varsler en tung satsing i Telemark, og starter nå jakten på gode lokaler og de rette driverne.

Et tall på hvor mange butikker det blir, vil han imidlertid ikke ut med.

– Det får bli som det blir. Vi har masse å gå på, og vi skal ha vekst, sier Reitan.

Han er klar til å ta opp kampen mot Norgesgruppen, som han mener har en alt for dominerende posisjon.

– De er desidert størst i dette området, og det er naturlig å peke ut de som hovedkonkurrent. Det er ikke sunt å ha så store aktører. Det ødelegger konkurransen og det blir ikke noe dynamikk. De konkurrerer med seg selv, mener Reitan.

Han mener at en sterk konkurranse mellom dagligvareaktørene er viktig for samfunnet.

Kortreist mat

Samtidig som Reitan jakter på lokaler og drivere, er han også interessert i samarbeid med lokale matvareprodusenter.

– Folk er mer og mer opptatt av lokale produsenter og kortreist mat. Vi har et franchisesystem som gjør at vi har kjøpmenn som driver butikken sin selv. De kan ta egne beslutninger og bygge butikker som er tilpasset deres lokalmarked, sier Reitan.

Han understreker imidlertid at hovedfokuset blir på de nasjonale kampanjene.

– Vi har litt å gå på med å bli enda bedre på å gjennomføre prosjekter rundt middag for under 100-lappen og andre kampanjer, sier Reitan.

Flere jobber

Reitan og Østby sier at Remas satsing i Telemark vil føre til at flere kommer i arbeid.

– Hver butikk har 10 til 15 ansatte, så da kan man tenke selv at dette blir positivt, sier Østby.

– Det blir også mange ekstrajobber for studenter og skoleelever, som kan delfinansiere studiene sine, sier Reitan.

Styrker konkurranseevnen

Ove Borgen som driver Rema 1000 på Vallermyrene er svært fornøyd med å få regionkontoret til Porsgrunn.

– Dette vil helt klart styrke vår konkurranseevne, og føre til bedre oppfølging, sier Borgen til PD.

Han mener lokal tilstedeværelse er viktig.

– Det blir lettere å følge med i priskonkurransen og gjøre de rette tingene, sier Borgen.

Den nye regiondirektøren kjenner han bare fra butikken.

– Hun har vært kunde her lenge, og vi diskuterer ofte butikkdrift, sier Borgen.