Dronninga

Lena Barth Aarstad og Theo på bytur tidligere i uka. Foto: Erik Enger

Revy-dronninga

Lørdagsportrettet: Først leverte hun tidenes beste «Snålære-show» på Kafé K, så høstet hun stor anerkjennelse for regien og konferansierjobben da Ælvespeilet åpnet sist lørdag. Lena Barth Aarstad rekker det meste selv om hun egentlig har svangerskapspermisjon.

Erik Enger

– Kan jeg ta med Theo, eller blir det litt forstyrrende? svarte hun da jeg sendte melding og ba om en portrettavtale tidligere i uka. – Klart du kan ta med seg Theo. Skulle tatt seg ut om guttungen på 7 måneder ble alene igjen i Bergsbygda.

Tre minutter på overtid sender hun melding om at hun holder på å parkere. – Pass deg for parkeringssjef Mariann Stoltenberg. Tipper at hun syns det hadde vært utrolig deilig å klistre en lapp på ruta di.

Men Stoltenberg er ikke å se denne varme og solfylte sensommerdagen.

– Theo er med tante Linda. De blir borte en halvtime, så da er det bare å kjøre i vei, fastslår byens mest morsomme jente, samtidig som hun etablerer blikkontakt med servitøren.

Denne jenta kaster definitivt ikke bort tida. Her gjelder det å være effektiv. Hun har akkurat landet etter lørdagens gedigne åpningsshow i Ælvespeilet. Der hadde hun det meget ærefulle regi-oppdraget. En jobb hun fikk av Solbu & Co i vinter, og meningen var at hennes gode venn og kollega Anders Vangen skulle være konferansier. Slik gikk det som kjent ikke.

Verden stoppet opp da Anders døde 19. mai. Lena måtte ha noen dagers time-out. – Hva med sommershowet, og hva med åpningen av Ælvespeilet?

– Jeg var ikke så mye sammen med Anders de siste månedene han levde. Han hadde jo lungebetennelse og ville ikke smitte Theo og meg, sier Lena og blir stille i noen sekunder. Hun høres litt lei seg ut, men Anders ringte stadig vekk. Senest på vei til Rikshospitalet da han skulle opereres.

– Han fortalte at han ikke var redd, sier hun stille. Etter begravelsen 23. mai fant Lena ganske fort ut at hun måtte avslutte samarbeidet med Anders på en verdig måte. Fallgruvene var mange, og det var flere brikker som måtte på plass.

– Jeg har fått utrolig mange gode tilbakemeldinger på «Snålære blei det ikke», men jeg innrømmer at jeg var veldig redd for å tråkke feil. Bortsett fra et par anonyme tilskuere TA hadde klart å finne etter premieren 10. august, er dommen over showet unison. På Facebook tar de positive hilsningene aldri slutt.

PD skrev blant annet på lederplass at Lena danset som en ballerina på den stramme lina. Den hyggelige servitøren er borte ved bordet vårt for 4. gang på 10 minutter. Denne gang med den største pita-porsjonen jeg har sett i hele mitt liv. Sånn er det kanskje å være lokalkjendis og revydronning i hjembyen.

Akkurat det siste var nok litt tilfeldig. Lena hadde nemlig bodd 7 år i verdensmetropolen London da hun ble truffet av Amors piler. Han som skjøt pila het verken George, Anthony eller Kevin, og var definitivt ikke bosatt i Notting Hill.

– Trond fra Klyve, smiler Lena.

Verdensjenta menget seg med fiffen i London, men endte altså opp med en klassekamerat fra videregående. Den staute læreren ved Skogmo videregående skole liker seg også godt i England, og aller best på Anfield Road. Han er nemlig svoren Liverpool-supporter, og Theo var ikke mange dagene da han fikk dratt den flotte, rød drakta over hodet for første gang.

Etter videregående begynte Lena på Paul McCartney-skolen i Liverpool. Der gikk hun i fire år, før hun flyttet til London. – Jeg trodde ikke det var mulig å leve av revy og show i Grenland, men så lenge Trond hadde fast lærerjobb, tok jeg sjansen på å reise hjem i 2007.

Hun gjenopptok straks kontakten med Anders som hun kjente fra russerevyen. Han var regissør, og hun var revysjef. Anders tente ikke umiddelbart på ideen om et sommershow. Han ville nemlig slappe av og nyte livet mens sola hang høyt over Eidanger og varmegradene inntok hans koselige hage i Vikingveien.

Men da åpningsforestillingen i Operaen i Oslo ble utsatt på vårparten i 2008, ga han etter for presset. Siden har ikke Porsgrunn vært det samme. Folk har gått mann av huse for å se sommershowene, først på Nedre Jønholt Gård, deretter på Kafé K.

I fjor spilte Lena og Anders 19 stappfulle forestillinger. I år spilte Lena 11 alene. Med 350 i salen hver gang, skjønner de fleste hvilken gedigen suksess dette ble. Folk har ledd mer i Porsgrunn de siste fem årene enn de har gjort de 20 årene før det.

Lena er omtrent halvveis i sin enorme pita-porsjon når jeg skraper siste rest av bacon-omeletten. Hun unnskylder seg med at hun spiser veldig seint. Vel vel, sannheten er kanskje at hun prater så mye at hun ikke rekker å spise.

Det kanskje ikke så mange vet, er at Lena, Stamina-sjef Espen Ødegaarden og undertegnede hadde et eget humorprogram på Radio Grenland. I nærmere 4 år og 120 fredager, tullet de såkalte Morgensynserne med stort og smått i Grenland. Men ironi og satire er som kjent en meget vanskelig øvelse, og da en potensiell utbygging av Radio Grenlands største annonsør Down Town skulle diskuteres, gikk sendinga mer eller mindre i svart.

Revydronninga, trimsjefen og PD-redaktøren ble umiddelbart kalt inn på teppet til Down Town-sjef Bent Rosenberg. Der var stemningen alt annet enn rosenrød, og det endte med at programmet ble tatt av lufta med øyeblikkelig virkning.

Nå er Lena fast tilknyttet NRKs synseteam sammen med blant annet Pors-legenden Realf Rollefsen. Innholdet der er nok mer tilpasset de møblerte hjem enn når programleder Kim Bøhm slapp seg løs i beste sendetid på Radio Grenland.

Lena begynner å kikke rundt seg. Er det mamma-instinktet som slår inn?

For der mellom et bord med ansatte fra Sparebank1 Telemark og et bord med gamle uræddere, kommer tante Linda og Theo. Sistnevnte ser en smule småsint ut.

– Han er nok sulten, unnskylder mamma i det Theo strekker ut hånda og vil ha litt pita.

– Hvordan rekker du å være mamma samtidig som du har ditt eget show og åpningen av Ælvespeilet? Før Theo kom til verden, trodde jeg at unger sov nesten hele tida. Nå har jeg funnet ut at det er motsatt. De er våkene nesten hele tida. Jeg er nok ganske strukturert og til stede i det jeg driver med. I tillegg er Trond fra Klyve lærer, så han har jo avspasert i hele sommer, smiler Lena.

Kanskje byen bør sende noen tanker til han også!

– Trond har vært utrolig flink pappa, og uten hans innsats, hadde ikke dette vært mulig, fastslår Lena og løfter opp Theo. Tante Linda har allerede sagt hade to ganger, men kommer tilbake til bordet vårt for tredje gang.

– Hun vil gjerne bli med i portrettet hun også, smiler storesøster da lillesøster henter opp mobilen sin fra trillevogna til Theo. Sistnevnte er fortsatt skeptisk. Kanskje er det han raringen med blokka på andre siden av bordet som er problemet?

– Hva med neste sommer? Lena smiler lurt.

– Det blir sommershow, men med et helt nytt konsept. Det siste Snålære-showet var på torsdag. Ingen, og da mener jeg ingen, kan hoppe inn og erstatte Anders. Det er umulig. Derfor må jeg finne på noe nytt.

Lena er for lengst i gang med julebordshowet hun skal ha sammen med Jannicke Irwin Abrahamsen på Parkbiografen i Skien. Ikke nok med at Lena har småtråkk, Jannicke venter barn i oktober.

– Vi må øve litt intensivt nå framover, så blir det nok premiere i november. Theo begynner å bli lei og krever mer og mer av mammas oppmerksomhet. Derfor blir vi enige om at vi må ta fotograferinga før han setter ned foten fullstendig. Nede ved elvebredden stopper en dame og snakker til Lena mens jeg fikler med kamera.

– Tusen takk for et fantastisk flott show. Jeg så det her om dagen, og du er bare så utrolig flink. Lena takker høflig, ja nesten litt sjenert. Ikke alle blir «profet» i egen hjemby.

Hun og Anders har klart det!