Vil åpne Landssvikarkivet

Guri Hjeltnes var med i arbeidsgruppa som leverte sin anbefaling i dag. Foto: NTB scanpix

Vil åpne Landssvikarkivet for offentligheten

Arbeidsgruppe anbefaler å åpne Landssvikarkivet for offentlig innsyn i 2015.

Tekst:

• Kathleen Buer, Steffen Zachariassen / ABC Nyheter

Tirsdag 22.04.2014, kl. 19:09

Oppdatert: Tirsdag 22.04.2014, kl. 19:47

Skriv ut 1

En arbeidsgruppe som har vurdert innsyn og taushetsplikt i arkivmateriale knyttet til Andre verdenskrig leverte sin anbefaling til Riksarkivaren i dag.
Rett etter Andre verdenskrig ble flere tusen nordmenn rettsforfulgt for å ha støttet Tyskland under krigen. Dokumentasjon rundt dette har blitt samlet i Landssvikarkivet, som er untatt offentligheten. I Landssvikarkivet er det samlet over 90.000 landssviksaker og over 350 krigsforbrytersaker. I 29.000 saker fikk nordmenn straffereaksjon i form av forelegg. Opp mot halvparten av sakene ble henlagt uten dom.

Les hele rapporten her.

– Tiden er moden

Arbeidsgruppen, som ble oppnevnt av Riksantikvaren i september i fjor, anbefaler at Landssvikarkivet åpnes for offentlig innsyn neste år. Da har det gått 70 år siden frigjøringen.
Opplysninger om at noen er tiltalt eller dømt for et straffbart forhold er somregel underlagt en forvaltningsmessig taushetsplikt, som varer i 60 år. I flere saker ble taushetsplikten forlenget til 80 år.
Guri Hjeltnes, direktør ved senter for studier av Holocaust, var med på å vurdere om Landsvikarkivet bør åpnes:

– Tiden er moden for å åpne opp for innsyn i arkivet. Dokumentene er av helt spesiell betydning for vår historie, sier Hjeltnes til ABC Nyheter og legger til:
– Nå som det har gått 70 år mener vi det ikke lenger er nødvendig å opprettholde taushetsplikten for personer som står oppført i arkivet. Åpne kilder har stor betydning for en opplyst og informert debatt om vanskelige historiske tema, sier Hjeltnes.

70 år siden frigjøringen

I 2005 var det 60 år siden Andre verdenskrig var over. I 2015 er det 75 år siden Tyskland okkuperte Norge, og 70 år siden frigjøringen.
Hjeltnes tror ikke anbefalingen om å åpne arkivet vil overraske.

– Det har skjedd en gradvis modning i retning av åpning av arkivene, sier hun.
Arbeidsgruppen besto av: Tor Breivik, stabsdirektør ved Riksarkivet, Eivind Smith, professor ved UIO, Guri Hjeltnes, direktør ved senter for studier av Holocaust, statsarkivar ved Statsarkivet i Kongsberg Nils Johan Stoa, rådgiver ved Riksarkivet, Jon Barstad og seniorrådgiver ved Riksarkivet Helga Hjort.