onsdag 28. mai 2014

Navnet ditt

...

Finner du navnet ditt på denne listen?

I år er over åtte av ti nordmenn kartlagt. Se om du er med.
Publisert 26.05.2014 kl 21:53 Oppdatert 28.05.2014 kl 09:25


Mange husker kanskje Coca-Colas navnestunt i 2013, hvor de byttet ut logoen på flaskeetiketten med norske navn. Selskapet er kjent for å legge mye krefter i reklamene sine, men ante nok likevel ikke hvor populært stuntet ville bli. 

Responsen i sosiale medier ble formidabel, spesielt på Instagram hvor folk postet bilder av flasker med sitt navn.
- IMPONERT OVER RESULTATET
I år kommer flaskene tilbake, og denne gangen er det mange flere som vil finne seg selv på flaskene. 

Antall navn er økt fra 150 til 1138 navn og kallenavn.

Det skal utgjøre om lag 85 prosent av alle navnene i Norge.
- Flaskene ble en snakkis, men samtidig var det mange som ikke fant sitt eget navn, siden det kun var 150 av Norges vanligste navn på flaskene. I år vil vi derfor glede enda flere. 

Det gjør vi ved å sette nesten tusen nye navn på Coca-Cola flaskene, sier kampanjeansvarlig Tonje Haugen i Coca-Cola Norge.

Også i år er enkelte navn utelatt. Mohammed tilhører for eksempel en kategori med navn som ble utelatt på grunn av religiøs eller kulturell betydning.

Logoen på Cola-flaskene har for øvrig vært nærmest uforandret i nærmere 130 år, siden Frank Mason Robinson designet den i 1885.

Men nok historie, er ditt navn på listen? Side3 har fått tak i hele listen med navn som vil dukke opp i Norge, fra Aage til Åsta. Sjekk om ditt navn er med nedenfor:

Glad og fornøyd

...
Foto: Inger-Lise Røsche Svennungsen

- Den så glad og fornøyd ut der den hoppa og spratt

TVEDESTRAND/SKIEN: Skienskvinnen Inger-Lise Røsche Svennungsen fikk en sjelden gjest utenfor hyttebrygga i helga.
Tom Erik Holland
Tom Erik Holland Profil E-post
Publisert 26.05.2014 kl 09:50 Oppdatert 26.05.2014 kl 14:37

...
Foto: Inger-Lise Røsche Svennungsen

Det var lørdag den sjeldne gulflankedelfinen dukket opp ved brygga til skiensfamilien i Sagesund utenfor Tvedestrand.
- Det var virkelig et flott syn. Den hoppet og spratt mellom alle båtene som hadde samlet seg, og det så ut som om den likte å underholde folk, forteller hun til TA.
Røsche Svennungsen er glad i å fotografere, og har sikret seg mange bilder av den flotte delfinen.
- Den var vanskelig å ta bilde av, men den så glad og fornøyd ut der den hoppa og spratt mellom alle båtene, legger hun til.
Selv om vanntemperaturen nærmet seg 18 grader i vannskorpa, var det ingen som prøvde seg på å bade med delfinen.
 
- SJELDEN
Det er ikke første gang hun har hatt delfinbesøk utenfor hytta
- For tre til fire år siden dukket det også opp en slik delfin i bukta, ikke langt fra stedet den nå er observert. Jeg sendte den gang et bilde av den til TA. Noen dager etter ringte forskeren og billedkunstneren Viggo Ree meg. Han fortalte den gang at dette var en sjelden delfin som ennå ikke hadde fått navn. Nå er den døpt gulflankedelfin, forteller Inger-Lise Røsche Svennungsen.
Arten skal bare ha blitt observert 14 ganger i Norge tidligere. Artsnavnet ble forandret fra «delfin» til «gulflankedelfin» september 2009.
 
FLOKKDYR
Ifølge nettstedet Wikipedia, kan denne typen delfin bli drøyt 2 meter lang og veie om lag 80 kg.
Delfiner lever i flokker. Hovedflokken består av en større grupper hanner og hunner som lever i ulike flokker i kortere tidsrom. Mødre og døtre lever i samme flokk hele livet, mens moren støter fra seg sønnene etter om lag ett år.

Vil du ha båten min

Lykkelig møte: Jan Willy Mentzen har akkurat bordet skuta. Til høyre fiskeskøytedonator Tommy Bøe. 
 
 
 
Her får Jan Willy gratis fiskeskøyte
Tirsdag fikk Jan Willy oppfylt drømmen. Teltbeboeren ble båteier, for null kroner!
Lørdag leste Tommy Bøe Varden-artikkelen om Jan Willy Mentzen. 55-åringen, til vanlig bosatt i Kragerø, hadde slått leir på Vestsida for å vokte over fiskebåtene som lå der.

Målet var å komme i kontakt med eieren av den ene fiskeskøyta, med tanke på et kjøp «for en billig penge». Og eieren, det var Tommy Bøe fra Bjørkedal. Han hadde kjøpt båten for tre år siden, for 30.000 kroner.

– Vil du ha båten min?

Mandag ettermiddag sporet Tommy opp telefonnummeret til Jan Willy.
– Vil du ha båten min?
Jan Willy Mentzen grein av glede. Selvsagt ville han det.

Tirsdag var det høytidelig overrekkelsen på Moldhaugen.
– I hildringstimen er det godt å seile, synger Jan Willy mens hans rastløst venter på at båteieren skal vise sitt åsyn.

Jan Willy blir en smule andektig når mannen i blå jakke kommer gående mot brygga.
– Her er de! sier Tommy blidt og drar fram knippet fra lomma. Nøkkelen til båten. Og for Jan Willy: Nøkkelen til et nytt liv.
– Tusen takk, sier Jan Willy ydmykt. Og stille.

Båtkyndige

Men det tar ikke mange sekundene før turtallet hos den rappkjefta er på topp igjen og de to karene setter i gang og diskutere gamle fiskeskøyter.

Dette har de begge greie på. Etter å ha fått oppsummert både antatt byggeår, motorstørrelse og toppfart, er det klart for å borde båten. Knapt noen gang har en lykkeligere mann gått om bord i en båt.

– Denne skal jeg pusse opp. Her vil jeg bo! sier Jan Willy som ikke vil ligge samfunnet til last. Han kan ikke flytte fort nok ut av den kommunale leiligheten i Kragerø. For nå har han blitt båteier. Flere dager med relativt kummerlige forhold i et knøttlite telt hadde gitt resultater,

Risørskøyta «Niagara» kan skilte med 185 hester. Hadde det ikke vært for fartsbegrensningen i traktene rundt kunne Jan Willy ha fosset ut elva i 13–14 knop.

Ikke tid

Fiskeskøytedonator Tommy Bøe hadde store planer om oppussing, men har ikke tid til å følge opp prosjektet. Derfor er han glad for at «Niagara» nå har fått en skikkelig arbeidsmaur som eier.

–Jeg har vært jevnlig og sjekket båten, og har også byttet ut treverket i den ene skutesida. Men den trenger nytt batteri for å starte, sier Tommy Bøe, som har hatt fiskeskøyter også før han gikk til anskaffelse av «Niagara».

Han forteller at båten er rundt hundre år gammel.
– Den er etter det jeg vet den eneste gjenværende i sitt slag. Dette er den brede typen, og de er de ikke mange av.
Men så er det ikke mange båteiere som Jan Willy heller.

Breviksbua

...
Nedfall fra vedlikeholdsarbeidet på Breviksbrua til bebyggelsen under brua på brevikssiden, gjorde at vegvesenet tirsdag kveld besluttet å stanse arbeidet på brua umiddelbart. Sikkerheten må forbedres. Foto: Vivi Sævik

Arbeidet på Breviksbua stanset

Vegvesenet avgjorde tirsdag kveld umiddelbart å stanse vedlikeholdsarbeidet på Breviksbrua midlertidig. Beslutningen er tatt etter at det er kommet klager fra beboere om nedfall fra brua.
Publisert 28.05.2014 kl 08:19 Oppdatert 28.05.2014 kl 08:29 
 


Dette skriver Statens vegvesen region sør på sin Facebookside som gir informasjon om framdriften på Breviksbrua.

Vegvesenet forsikrer at før arbeidet på brua skal bli gjenopptatt, skal arbeidsområdet sikres tilfredsstillende. Det vil også bli gjort ytterligere sikring nede på bakken under brua.

Varden skriver i dag om Hans Jørgen Rohde som bor på Strømtangen like ved Breviksbrua, og han hadde funnet en halvkilos pipenøkkel som han tror kan ha falt ned fra Breviksbrua mandag.
PD kommer tilbake med mer om saken.

torsdag 22. mai 2014

Nytt spiseri

...
FAMILIÆRT: Vera Tangen og Eunike Kristoffersen (f.v.) ser fram til å ta fatt på drifta av sitt aller første spisested. De håper Elvebredden kafé skal kunne bli et sted som passer å ta familiemiddagen. Foto: Filip Wennerød

Nytt spiseri i Neptungården

Det blir fokus på tradisjonsmat når de to matglade kafé-gründerne Vera Tangen og Eunike Kristoffersen åpner Elvebredden kafé i september.
Publisert 21.05.2014 kl 20:15 Oppdatert 21.05.2014 kl 20:15


– Vi skal være tilgjengelige for kundene som er på farta, sier Tangen, bosatt på Stathelle.
Hun og Kristoffersen har begge lang erfaring fra kafédrift og storkjøkken. Konseptet deres er å satse på enkel og hjemmelaget mat, til en rimelig pris.
– Her skal det være mulig å spise flere ganger i uka, sier Tangen, som føler de vil være et sunt alternativ til fast food-kjedene.

– Har vært selektive

Bratsberg Gruppen eier Neptungården. Leder for Næring og utleie, Haavard Skare, forklarer at de har vært selektive i prosessen med å finne en passende aktør til å overta lokalene til Sport 1 som flytta ut for ett år siden..
– Området rundt Bratsberg Brygge mangler denne typen tilbud, og vi tror Tangen og Kristoffersen vil være et godt supplement til den øvrige næringen her.
Totalt er det 350 kvm som skal fylles. Leietaker og utleier har gått sammen om de økonomiske investeringene, som i dag utgjør en pott på mellom 2,5 og 3 millioner kroner. Arkitektkontoret Børve og Borchsenius har jobbet lenge med tegningen for innsiden av lokalene. Tangen og Kristoffersen er tydelige på at konseptet må være godt gjennomtenkt.

Deler kafeen i to

– Vi ønsker å dele opp kafeen i to deler. Slik at man har en del som passer for ungdommer, og en del som er litt roligere. Her kan for eksempel familier sitte, sier Tange.
Oppussingen starter i juni. Og de to er derfor klare for en hektisk sommer.
– Vi håper å skape en kafé med lys og trivelig atmosfære med naturpregede farger. Vi kommer også til å integrere ladestasjoner for mobiltelefoner i ungdomsavdelingen, og hele kafeen skal ha trådløst internett.

Sitter nesten i parken

De to kafé-gründerne vil sørge for at gjestene får mulighet til å nyte mat og drikke under åpen himmel. Enten med innsyn til Neptunparken, eller ut på Porsgrunnselva. De ser for seg at når de åpner i september, vil de starte med en stab på fire til seks ansatte.
– Vi skal ha uteservering på siden og baksiden av bygget, sier de, og legger til at de kommer til å søke om skjenkebevilling.
– Må ha et spisested her
Lars Iver Larsen i Porsgrunn Min By synes det er positiv at man får til mer aktivitet langs strandpromenaden.
– Skal man bruke Franklintorget er det viktig at man har et spisested i nærheten, sier han.

onsdag 21. mai 2014

Kastet stein

...
Det pågår vedlikeholdsarbeid med fjerning av asfalt og betong fra Trosvikvegen bru. Natt til 18. mai har noen begått hærverk ved å kaste betong og steiner ned fra brua. Steine traff biler som sto parkert i Trosvikvegen ved Diplom-Is i Brevik. Foto: Vivi Sævik

Kastet stein fra brua natt til 18. mai

Natt til 18. mai har noen moret seg med å kaste stein ned fra Trosvikvegen bru på biler som sto parkert i Trosvikvegen ved Diplom-Is.
Publisert 21.05.2014 kl 13:41 Oppdatert 21.05.2014 kl 13:47

...
 
Trygve Stien som er prosjektleder for vedlikeholdsarbeidet på Trosvikvegen bru og Breviksbrua, beklager sterkt at noen har bedrevet hærverk og kastet stein ned fra trosvikvegen bru natt til 18. mai. - Slikt hærverk må opphøre, sier Stien. Foto: Vivi Sævik

– Dette er reint hærverk, sier prosjektleder for rehabilitering av Trosvikvegen bru og Breviksbrua, Trygve Stien i vegvesenet.

PD skrev tirsdag denne uka om Henrik Berntsen som jobber ved Diplom-Is og som kunne vise fram asfaltbiter, steiner og biter av skifer som var kommet ned fra Trosvikvegen bru. Nedfallet var falt både på biler og på bakken. Både Berntsen og Diplom-Is hadde tatt opp problemet med vegvesenet. 

Dette har skjedd ved arbeidsuhell.
Men steinkastingen som foregikk om natta til søndag 18. mai, var absolutt ikke noe uhell, men bevisst ugagn, ifølge Trygve Stien.
 
Ei dame varslet
– Det var ei dame som ringte meg søndag morgen 18. mai og fortalte at en stor betongklump var falt ned fra Trosvikvegen bru og skadet bilen hennes, forteller Trygve Stien.

Både vegtrafikksentralen og politiet ble varslet, og politiet dro ut og satte opp nye sperringer.
HMS-sjef i entrepenørselskapet Consolvo, Torleiv Midtbø, sier at vedlikeholdsarbeiderne som jobber både på Breviksbrua og Trosvikvegen bru, hadde fått fri 17. mai. Det var derfor ikke noen mannskaper tilstede i området verken 17. eller 18. mai.

Asfaltbiter og støv som har falt ned fra bruene tidligere i vedlikeholdsperioden, forsøker entrepenøren å forhindre skal skje igjen.

Ifølge politiet, har noen bedrevet hærverk natt til 18. mai langs hele veistrekningen fra Stethelle til Heistad. Det er kastet stein, det er tagget på rekkverket av Trosvikvegen bru, og det er blitt knust glasset i to busskur ved Norcem og på Ørviksletta.

– Det er sterkt beklagelig at slike ting skjer, sier Trygve Stien og

mandag 12. mai 2014

Elsker å løfte

...
TOK ET VALG: - Med mental trening fikk jeg et helt annet liv. Derfor vet jeg at det virker, sier Cecilie Gunnæs Hermansen. Foto: Charlotte Nagell

Elsker å løfte fram andre

Portrettet:

Hun har alltid beundret de sterkeste. Samtidig brenner Cecilie Gunnæs Hermansens hjerte for de som trenger litt ekstra. Som mentaltrener bidrar hun til å hente ut potensialet som ligger i oss alle.
Publisert 11.05.2014 kl 18:53 Oppdatert 11.05.2014 kl 18:53


– Min bedrift skal være samfunnsengasjert i forhold til å skape et bredere syn på det å være menneske, sier Cecilie Gunnæs Hermansen.

Det er en drøy måned siden hun flyttet inn på kontoret i Skien sentrum. Nå er det nyoppusset, og lyset flommer inn fra to store vinduer. Her tar Cecilie i mot enkeltpersoner og grupper som ønsker å få mer ut av livet. Hun er deres mentale trener.

– Jeg har aldri jobbet så mye, men ikke én time har føltes som jobb. Dette er noe jeg har ønsket å drive med i mange år. Min lidenskap er å inspirere og løfte fram andre mennesker, smiler hun.

Bli bevisst

Med boka «Bli best med mental trening» introduserte Erik Bertrand Larssen begrepet for det brede lag av befolkningen. Her henter forfatteren fram eksempler fra eget virke og viser hvordan man kan lære av de beste og bli bedre sjøl. Siden utgivelsen i 2012 har boka tronet bestselgerlistene.

– Mange spør meg: Hva er egentlig mental trening? forteller Cecilie.
– Bevissthetstrening er et dekkende ord som de fleste forstår. Det er ingen «quick-fix», men regelmessig og systematisk jobbing for å nå egne mål, fortsetter hun rolig.

Trekke ut essensen

Mental trening ble først brukt aktivt innenfor idretten, men er nå et verktøy for både privatpersoner og bedrifter.

– Vi opplever ofte at dagene går uten at vi utnytter dem til fulle. Det er fordi vi ikke har satt oss klare mål. Verdiene våre er ikke definerte. Mental trening hjelper oss til å avdekke dem. Vet du hva dine verdier er, er det lettere å velge riktig vei og ta gode avgjørelser, understreker hun.

Kundene kontakter Cecilie med ulike problemstillinger. Noen med ambisjoner om å erobre verden, andre fordi de ikke greier å komme seg på beina etter en krise. Det kan være en daglig leder som sliter med å få de ansatte med seg eller en annen som drømmer om å lære seg å spille gitar. Det er et bredt spekter av utfordringer.

– Når kunden kommer til meg, er det viktig å få fram essensen i personen. Jeg jobber ikke videre før jeg vet hvem han eller hun er. Jeg kan hente et eksempel fra meg selv, sier Cecilie.

Finne verdier

Vi spoler først raskt tilbake til utgangspunktet. Hun vokste opp på Herre. Ikke så stor, hvis man regner antall høydecentimeter over havet, men aldri redd for å gå mellom om noen var slemme mot andre barn. 

Som 16-åring satte hun seg på flyet for å være utvekslingselev i USA. Etter ett år kom Cecilie tilbake og avsluttet videregående skole i Porsgrunn. Der bevret hun etter å være med i russerevyen, men kun i kulissene. Så bar det til Oslo og studier, jobb i platebransjen og ulike eventbyråer. En tid hvor fritid og jobb gikk over i hverandre.

– Akkurat som jeg liker det, smiler Cecilie.
Deretter vendte hun hjem til Grenland, fikk to barn, Herman og Henriette, og giftet seg med Roger. I 2005 ble hun ansatt i NAV Skien, og der starter eksempelet.

– Jeg jobbet med veiledning i NAV i mange år og forsto ikke hvorfor jeg ikke trivdes. Jeg elsker jo å jobbe med mennesker og bidra til andres utvikling. Arbeidsmiljøet var og så veldig godt, understreker hun.

– Å jobbe i NAV er strukturert og regelstyrt. Det passer for personer som har behov for trygghet. Da jeg forstod at min viktigste verdi, eller visjon, er frihet, tok jeg valget om å starte for meg selv.

Opplevde sykdom

Det var ikke noe hokkus pokkus. Veien dit var lang og enormt krevende.
– Som veileder så jeg ofte at det var lite som skulle til før en bruker bikka den ene eller andre veien, om det var fra sykdom til ufør eller fra sykdom til jobb eller aktivitet. Det avgjørende var ofte hvordan personene tenkte og forholdt seg til egen situasjon.

I 2009 havnet Cecilie på sykehus med angina- anfall og fikk påvist hjerte- og lungeproblemer og autoimmun sykdom. Det ble starten på fire år med utredninger. Samtidig ble et av barna hennes rammet av alvorlig sykdom og måtte ha tilsyn døgnet rundt.

– Jeg begynte å tenke på hvordan jeg veileda andre som var i lignende situasjon. Det første du gjør, sa jeg til meg sjøl, er å komme deg i dusjen, stelle deg og gå ut som om du eier verden, forteller hun, strekker halsen og skyver brystet fram.

– For det gjør noe med tankene dine. Det var en vanskelig og lang prosess, men hele tida fokuserte jeg på å bruke dagene fornuftig.

Tankens kraft

Derfor begynte hun å lese fagbøker innenfor psykologi. Den første var «Blink» av Malcolm Gladwell, og i 2012 kom altså Bertrand Larssens første bok.

– Siden har jeg brukt mental trening. Jeg har fortsatt akkurat de samme symptomene på sykdommen som jeg hadde den gangen, men jeg har et helt annet liv. Alt har forandret seg fordi jeg tenker annerledes. Det viser hvilken kraft tanken har, understreker hun.

Trenger puff

Det handler om å gjøre tanker om til følelser. Cecilie hadde tanken om å si opp fast jobb og starte for seg sjøl. Jo mer den fikk modnes, jo sterkere ble den.
– Bæm! roper hun plutselig, strekker henda i været og lar latteren boble fritt.
– Skjønner du? Jeg var helt der, men trengte et puff, ler hun.

Da ville tilfeldighetene det sånn at hun vant en dobbelttime hos Bertrand Larssen. Guruen traff en overengasjert og overinspirert kvinne. Han brydde seg overhodet ikke om sykdommen, men så kun potensial.
– Do it! sa han.
– Hvorfor skal du ikke gjøre det?

På vei ut fra kontoret hans i Oslo, ringte hun sjefen i NAV og varslet en oppsigelse.
– Det var i meg hele tida, men jeg trengte en person som var uavhengig. Vi vet det som regel fordi vi husker tilbake til hvordan vi var som ungdommer, før vi ble forma av roller og mennesker rundt oss, slik at vi mister fokus på hvem vi egentlig er og våre egne verdier.

Det klare blikket overflommes et øyeblikk.
– Der og da var det en ekstremt sterk opplevelse, kremter hun.

Gi bånn gass

I bokhylla ligger bøker skrevet av forbildene. Hun ønsker å samarbeide med kundene sine for å hente ut det som bor i dem, og gjøre dem trygge på at livet de lever er bra nok.
– Du trenger ikke hige, men du skal være fornøyd med de valgene du tar. Det skal så lite til før man er lykkelig. Mental trening handler ikke om bånn gass, bli best med spisse albuer. Det handler om å gi alt for å bli best på seg sjøl, smiler hun.

Et langbord på kontoret skal være samlingspunkt for kurs. På veggene henger oppmuntrende plakater.
– Jeg starter et «RAW»-kurs som handler om ta livet fra tredje til sjette gir. Det skal være for dem som ønsker å utfordre seg sjøl og vil teste ut hvor grensene går, forklarer Cecilie.

– I tillegg skal jeg holde et kurs som heter «Ta tak». Det henvender seg til dem som har hatt en vanskelig periode og ønsker å komme seg opp igjen. De vet at de nesten er der, men trenger hjelp til å komme seg over den siste kneika,

– Hva har motgangen i ditt eget liv hatt å si for jobben?
– De som kommer hit, ser kanskje mest på at jeg tar en internasjonal coaching-utdannelse og har bakgrunn som veileder. Det har gitt meg solid kompetanse, men jeg merker at folk blir mest engasjert når jeg bruker personlig tilnærming og egne erfaringer. Jeg vet at mental trening fungerer så til de grader, for jeg har prøvd det sjøl.

Hun har også kjørt en helvetesuke, med pulsklokke og pustemaskiner, for å se hvor mye hun kan presse meg.
– Jeg kan ikke tenke at sykdommen begrenser meg uten at jeg vet hva grensene er. Jeg har blitt bevisst mine psykiske og fysiske begrensninger.
– Tåler man mer enn man tror?
– Alle tåler mye mer enn de tror og har større potensial. Det handler om å snakke seg sjøl opp. Den konstante indre dialogene bidrar til at man blir mer fornøyd.

Store mål

Hjemme på Bølehøgda har familien blitt vant til at Cecilie lar seg friste til å drive mental trening med alle som kommer innenfor døra. Sist ut var elektrikeren som reparerte fryseren.
– Skjerp deg, sa datteren min da hun tok meg på fersken, ler Cecilie så overkroppen rister.

Hun setter seg frampå stolen. Engasjementet gløder. Drømmene er store. Målene likeså, men hun sover godt om natten. Cecilie er trygg på valget sitt. Det er dette hun skal drive med. Nå skal hun skaffe seg en mentor.
– Jeg går mot toppen, sier hun uten å nøle.

fredag 9. mai 2014

LDO


Norwegian beklager at Stian Uthus ikke fikk fly med selskapet fra Sandefjord lufthavn Torp til Tenerife i mars i fjor. Illustrasjonsfoto: Erlend Aas (NTB scanpix)

LDO: – Norwegian diskriminerte passasjer med Downs syndrom

Stian Uthus ble diskriminert da Norwegian nektet ham å reise til Tenerife fordi han har Downs syndrom. Det slår Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fast.
Uthus pleier å reise på ferie til Tenerife hvert år, men i mars 2013 nektet personalet fra flyselskapet Norwegian ham å gå om bord i flyet fra Sandefjord lufthavn Torp uten ledsager.

De mente han ikke oppfylte selskapets sikkerhetskrav for personer med nedsatt funksjonsevne, melder NRK.

LDO har nå slått fast at Uthus ble diskriminert på flyplassen. De sier Norwegian ikke gjorde en individuell vurdering av om Uthus oppfylte selskapets sikkerhetskrav.

Les også: Norwegians omdømme på sitt verste noensinne

– Vi aksepterer naturligvis ombudets avgjørelse og beklager på det sterkeste det Stian Uthus opplevde, sier informasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i Norwegian.

Uthus' søster Trude Trønnes-Christensen sier broren ble skremt av hendelsen, men hun håper han får til en ny reise til Tenerife snart.

– Dette er en sørgelig historie der alle impliserte parter er tapere. Den krenkelsen Stian ble utsatt for på flyplassen den dagen er jo nær sagt uopprettelig.

Jeg er glad for at vi har et ombud som kan ta slike saker, men dette burde jo aldri ha hendt, sier Trønnes-Christensen.

torsdag 8. mai 2014

Josteins gamle


Denne Volvo PV-en har kun gått 44 000 km på 57 år! Foto: Faksimile fra finn.no
Volvo PV 444:

Josteins gamle og unike Volvo ble revet bort

Den hadde bare gått 44.000 kilometer på 57 år!

Volvo er i global sammenheng en liten bilfabrikk. Ikke desto mindre har de produsert biler helt siden 1927.
Og det er nok i stor grad bilen du ser på disse bildene som er årsaken til at Volvo er så store og kjente som det de er.
Det var nemlig på mange måter Volvo PV som la grunnlaget for Volvo slik vi kjenner merket i dag. Som uvanlig solide og driftssikre, med enkel mekanikk. PV var også kjent for å være både romslig
og komfortabel etter datidens standard.

Unik Volvo PV skiftet eier

Det var også denne modellen som i veldig stor grad fikk grannefolket i øst på hjul. Sammen med Saab selvfølgelig.
Volvo PV-en som Jostein fra Ølen i Hordaland nettopp solgte er da også så smått unik.
Den har faktisk ikke gått mer enn 44.000 kilometer - på 57 år! Den skal være helt original, 100 prosent rustfri og ser svært pen ut både utvendig og innvendig.
Vi håper den nye eieren tar vel vare på den. Samtidig som vi så klart gratulerer så mye med nyervervelsen!
Saken fortsetter under bildet1957 modellen her de særegne "jomfrubryst" baklampene. Vi skjønner også hvorfor tyskere og nederlendere kaller den for pukkelrygg. Foto: Faksimile fra finn.no 
1957 modellen her de særegne "jomfrubryst" baklampene. Vi skjønner også hvorfor tyskere og nederlendere kaller den for pukkelrygg. Foto: Faksimile fra finn.no

Se hele annonsen her
Vi tror rett og slett man skal slite med å finne et like fint, urestaurert eksemplar, så kjøperen gjorde trolig klokt i å slå til nå.
Disse bilene levde jo ofte et hardt liv. Sin robusthet til tross – det finnes grenser for hvor mye selv en Volvo PV tåler. Dessuten har også «kong rust» sørget for å sende en anselig mengde biler over til de evige jaktmarker.

Jomfrubryster

Akkurat denne bilen er en 1957-årsmodell og kalles 444 – det er siste modell av det vi kan kalle ur-PV-en, og har den karakteristiske todelte frontruten og de like særegne baklyktene som fikk tilnavnet jomfrubryster. De er unike for 1957- og 1958-modellen av 444.
Motoren er en B16 – altså en 1,6-liter på anstendige (etter datiden) 60 hk, og girkassen er tretrinns.
Midt i 1958 kom neste generasjon som på Volvo-språket heter 544. Den hadde hel frontrute, større bakrute, andre baklamper og ikke minst nytt dashbord. Til tross for at den nyere Volvo Amazon ble produsert parallelt, hang PV med helt til 1965.
Les også: Volvo Duett: Starten på stasjonsvogneventyret

Noen gjorde et kupp!

Volvo PV ble vist første gang 1. september 1944 i Kungliga tennishallen i Stockholm. Den falt i smak og mange kontrakter ble skrevet. Men kundene måtte vente. Lenge!
Produksjonen kom nemlig ikke i gang før i 1946, og de første bilene ble levert i februar 1947.
Da hadde allerede folk blitt lei og mistet troen på hele prosjektet og solgt kontraktene sine til nesten «gi-bort»-pris. Det gjorde at de som hadde kjøpt disse kontraktene fikk svært billige – rett og slett gjorde kupp – på PV når den endelig ble satt i produksjon.
Totalt ble det produsert i 196.005 eksemplarer av PV 444.
Les også: Volvo PV: Jo da – biler kan også feire Lucia
Saken fortsetter under bildetOriginalt reklamebilde av Volvo PV fra 1957. Originalt reklamebilde av Volvo PV fra 1957.

Populær - også i utlandet

Volvo PV har for lengst blitt en skikkelig klassiker både her på berget og ikke minst hjemme i Sverige så klart. Men også tyskere og nederlendere er veldig glade i «pukkelrygg-Volvoen», som de kaller den.
Heter man Jostein og selger Volvo PV, så er ikke adjektiver og store bokstaver det som preger annonseteksten, Men han lot bildene tale for seg. Det var sikkert smart.
Desuten kunne man jo ringe. Folk som selger gammel Volvo PV er alltid hyggelige. Uten unntak!
Vi er glade for at Jostein fant en ny eier til denne flotte PV-en slik at den også i fremtiden kan pryde norske landevier. Til glede både for ny eier og de som møter den flotte PV-en i trafikken.

Gir seg

...
Selv om Jan Erik Lunde har valgt å trekke seg fra styreverv i fellesforumet, så har han fortsatt et brennende engasjement for sitt nærområde. Foto: Arkivfoto

Gir seg etter 15 år i forumet

Etter 15 år, de aller fleste som leder i Fellesforum for Heistad, Brattås og Skjelsvik, har Jan Erik Lunde (74) bestemt seg for at nok får være nok.
Publisert 06.05.2014 kl 19:27 Oppdatert 06.05.2014 kl 19:27

...
Den gamle skoletomta på Heistad inngår i nye sentrumsplaner. Foto: Ole Bjørn Ulsnæs

Men det betyr ikke at han slutter å engasjere seg i viktige saker for sitt elskede nærområde.
– Jeg trekker meg av helsemessige årsaker, men er fortsatt veldig opptatt av saker, og kommer selvsagt til å følge nøye med på utviklingen framover, humrer Lunde.

Mangler leder

Lunde stilte sin styreplass til disposisjon på årsmøtet til fellesforumet 19. mars. Samtidig ble det klart at leder Svein Meyer ikke ønsket gjenvalg, og at ingen andre heller ønsket å ta ledervervet. Lunde tror dette løser seg i løpet av kort tid.
– Vi har fått på plass et glimrende nytt styre, men mangler en ledelse. Derfor har det i en periode nå vært litt usikkerhet rundt hvem som skal uttale seg til media i forskjellige saker, og hvem som skal ta seg av henvendelser fra publikum, sier Lunde.
– Men når dette er på plass, enten i form av en leder eller for eksempel et triumvirat (tre personer som leder på rundgang), så vil vi igjen ha en slagkraftig organisasjon, legger han raskt til.
Lunde selv ledet valgkomiteen som ikke lyktes å finne et forslag til leder.
«Henimot 25 aktuelle personer var forespurt, men ingen av dem fant å kunne takke ja», står det i årsmøtereferatet.

– Hvordan skal sentrum se ut?

Blant de mange spennende sakene som fellesforumet skal jobbe med framover er utviklingen av Heistad sentrum.
– Jeg brenner for bydelsutvikling, og det ligger an til å bli store omveltninger på Heistad. Det er mange spennende planer og prosjekter på gang, forteller Jan Erik Lunde.
En spørreundersøkelse fellesforumet gjennomførte for kort tid tilbake, hvor samtlige 7000 innbyggere hadde anledning til å si sin mening om hvordan de ønsker at Heistad sentrum skal se ut, avdekket at folk ønsker en kombinasjon av samlingssted, torv, kafeer, velferdssentre og mindre leiligheter, ifølge Lunde.
– Heistad er et populært område. Mange ønsker å flytte dit på grunn av blant annet tilgangen til Eidangerfjorden. Det blir spennende å følge utviklingen av sentrum framover.
Porsgrunn Utvikling la i april fram sine planer om å bygge 250 nye leiligheter på området hvor den gamle skolen og Heistad eldresenter ligger i dag.
I tillegg til bydelsutvikling på Heistad, har fellesforumet enstemmig vedtatt å følge opp også disse sakene tett i det kommende året: Eidangerfjorden, Grenland Havn, Norcem/Renor, Ny E18 over Eidangerhalvøya, samt trafikksikkerhet og ikke minst rusproblematikken i området.

tirsdag 6. mai 2014

Til krig

Bjørn Sverre Birkeland (FOTO: FREDRIK PEDERSEN)

Til krig mot statens helsepolitikk

Norsk helsevesen er ikke spesielt dyrt, og det er ikke noe å tjene på å legge ned lokalsykehus. Det er konklusjoner i en rapport som legges fram i Oslo i dag. Sykehusaksjonist Bjørn Sverre Birkeland har bestilt rapporten.
Klokka 11.30 i dag åpner Birkeland er pressekonferanse i Oslo. Han er leder for organisasjonen Kommunenes interesseforening for Lokalsykehus, og i dag legger foreningen fram en rapport de har bestilt fra økonomiprofessor Bjarne Jensen.


Rapporten river beina vekk under statens sykehuspolitikk og nedleggelser av lokalsykehus. Jensen hevder at forutsetningene for sykehusreformene på 2000-tallet er myter og feilaktige forutsetninger. Han oppsummerer disse feilslutningene slik:
  • Norge bruker vesentlig mer ressurser på helsetjenester enn sammenlignbare land, men resultatene i form av helsetjenester står ikke i forhold til ressursinnsatsen. (…)
  •  Norge har overforbruk av sykehustjenester.
  • Samfunnet kan spare store ressurser på redusert liggetid i sykehusene ved at utskrivningsklare pasienter raskere overføres til kommunehelsetjenestene.
  • Deler av dagens sykehustjenester kan ivaretas mer effektivt i kommunehelsetjenestene gjennom såkalte lokalmedisinske sentra med døgntilbud også i kommuner med kort vei til nærmeste sykehus.
  • Større sykehus leverer sykehustjenester med bedre kvalitet og lavere kostnader enn mindre sykehus.»
Professoren som har skrevet rapporten mener tvert imot at Norge bruker lite av sine ressurser på helsetjenester, og at politikerne bruker altfor høye anslag på hvor stort behovet for arbeidskraft i helsesektoren vil bli i framtida. Selv mener han behovet blir langt mindre:

«Dette er bare halvparten av de skremselstall på 30 pst, som toppolitikere i helsedepartementet har operert med for å begrunne nedleggelser av lokalsykehus eller omdanning av dem til lokalmedisinske senter.»

Sparer ikke på nedleggelser

Rapporten hevder også at det ikke er noe å spare på å legge ned lokalsykehus, og at regnestykkene som viser det er basert på feilslutninger. Den er også svært kritisk til effektene av at sykehusene i dag blir styrt som forretningskonsern.

Sykehusreformen fra 2002 gjorde at sykehusene skulle styres mer som forretningskonsern. I rapporten står det at det fikk disse konsekvensene: «står i realiteten i motsetning til de overordnede målene for reformen; pasienten i sentrum, sterkere politisk styring, velferdssamfunnets verdigrunnlag og trygghet i samfunnet,» heter det i rapporten.

Klokka 14.15 i dag skal Bjørn Sverre Birkeland fra Rjukan møte statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) for å legge fram sitt syn på nedlegging av akuttfunksjon og andre funksjoner på Rjukan sykehus.

mandag 5. mai 2014

1.6 mill til fattige

(FOTO: BAARD NÆSS / NTB SCANPIX)

1.6 mill til fattige barn og unge i Skien

Barne-,Ungdoms- og familiedirektoratet har gitt 1.600.000 kroner til Skien kommune for å bedre oppvekst og levekår for barn og unge.
Pengene kommer fra direktoratets tilskuddsordning: «Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn».

Flere tiltak

Det er Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak i Skien (SLT) som søker om og fordeler midlene.
Årets tildeling er nettopp offentliggjort, og Skien kommune mottok 1.600.000 kroner.

Følgende tiltak og aktiviteter har fått støtte:

Fattigdomstiltak:

  • Sommermoro, Telemark turistforening, 100 000,-
  • Positiv fritid, Skien kommune, 200 000,-
  • Ferie- og fritidstilbud til ungdom, Skien kommune, 100 000,-
  • Aktiv fredag. Odd’s ballklubb. 150 000,-
  • Etter skoletid, Moflata misjonskirke, 200 000,-
  • Etter skoletid, Gulset menighetsråd, 200 000,-
  • Utstyrssentralen, Skien kommune, 50 000,-
  • Ferie for alle, Røde Kors, 100 000,-
  • Arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten utdanning, Skien kommune, 250 000,-
  • Enestående familier, IOGT region Sør, 250 000,-

Huset stjeler 5 mill

BORTKASTET:
BORTKASTET: Politimester Rita Kilvær sier at lang tid på etterforsking og påtalebeslutning i politiet har sammenheng med at dette tomme bygget sluker penger av dem. (FOTO: FREDRIK PEDERSEN)

Huset stjeler 5 mill fra politiet i året

Fem millioner kroner ville politimesteren brukt på flere etterforskere og politiadvokater. I stedet kaster hun dem ut vinduet.
20 ÅR FRAM:
20 ÅR FRAM: : Geir Sønstebø var politimester da den 20 år lange leieavtalen ble inngått. (ARKIVFOTO)

Millionsmellen

  • Telemark politidistrikt inngikk avtale med Uni Invest om å leie det 4.311 kvadratmeter store bygget i Porsgrunn fra 1999 til 2019.
  • I 2008 flyttet politiet til Myren og bygget ble stående tomt.
  • Skagerak og Nav har i kortere perioder leid lokalene.
  • Porsgrunn helsestasjon holder til der nå.
     
Mens forbrytere får strafferabatt i retten på grunn av politisommel, strømmer millionsummene fra Telemark-politiet inn til eiendomsselskapet UNI Invest.
De eier det gamle politihuset i Porsgrunn og tjener rått på den gullkantede leieavtalen som først går ut i 2019.

– Driver på smertegrensen

Politimester Rita Kilvær sier tapsprosjektet først og fremst går utover saksbehandlings- og etterforskingstiden i politiet.

– Dette er penger jeg ville brukt til flere erfarne etterforskere, politiadvokater og investeringer. Vi driver på smertegrensa, men prioriterer likevel våre kjerneoppgaver. Derfor må vi prioritere hardt, sier Kilvær.

Årlig betaler politiet 6,5 millioner i leie for bygget de ikke har brukt siden innflyttingen på Myren i 2008.

Nå framleier de imidlertid til Porsgrunn kommunes helsestasjon, men inntektene derfra er kun 1,6 millioner kroner.

Det var fra 1999, daværende politimester var Geir Sønstebø, avtalen med Uni Invest ble inngått.
Den forpliktet politiet til å leie bygget i 20 år. Ni år senere flyttet de ut av den 4.311 kvadratmeter store bygningsmassen.

Nå står mesteparten tomt, mens millionsummer som kunne styrket politiet, forsvinner ut av vinduet.
– Når man ser tilbake på det nå i ettertid, er det ikke lett å forstå hvorfor avtalen ble inngått. 20 år er lenge å betale, sier Kilvær.

Sammenheng med politisomling

– Skyldes politisomlingen dette bygget?
– Jeg kan ikke si at det er årsaken til somlingen, men jeg mener det har en sammenheng.

Administrasjonen på Grenland politistasjon har febrilsk forsøkt å komme seg ut av avtalen.
I fjor fikk de innvilget lån fra Politidirektoratet for å kjøpe seg ut, men forhandlingene med utleier strandet.

– Det var ikke noe for oss å hente, engangssummen de ville ha var omtrent den samme som kontrakten var fra før, sier hun.

– For utleier er jo dette en solid avtale, det er en stabil inntekt uten slitasje på bygget, fortsetter hun.
Varden har ikke lykkes å komme i kontakt med Uni Invest for en kommentar

Dette trenger du daglig

Disse kosttilskuddene kan du droppe

Finn ut hva du må spise for å dekke dagsbehovet.

Eksempler på matvarer som inneholder jern:

  • 2 skiver ekstra grovt grovbrød: 2,1 mg
  • 1 porsjon leverpostei: 1,3 mg
  • 100 g hermetisk tunfisk i vann; 1,4 mg
  • 1 dl havregryn: 1,5 mg
  • 125 g brokkoli: 0,8 mg
  • 160 g flatbiff av svin: 1,3 mg
– Er du gravid er det viktig med et godt, variert kosthold slik at kroppen får i seg de næringsstoffene man trenger, forteller ernæringsfysiologen bak Sprudlende Sunn, Linn Hansen, til Foreldre.no.
Hun forteller at den beste måten å få i seg de vitaminene og mineralene du og barnet ditt trenger, er gjennom maten. Spiser du variert og godt vil du kunne droppe diverse kosttilskudd.

Dette trenger du daglig:

Sammen med farmasøyt hos Vitusapotek, Troy Hammer, forklarer Hansen hvilke vitaminer og mineraler du trenger ekstra av når du er gravid.
Folat

Folat, også kalt folsyre og folinsyre, er et B-vitamin som er viktig for celledeling og normal utvikling av fosterets ryggmarg og hjerne. Tilskudd av dette har vist å forebygge utvikling av ryggmargsbrokk hos fosteret. Allerede fra man ønsker å bli gravid, og frem til 12-svangerskapsuke er det viktig med tilskudd av folat. Den anbefalte doseringen er 400 µg (mikrogram) daglig.
Les også: Mattilsynet vil ha strengere regelverk for kosttilskudd
 
D-vitamin
D-vitamin er viktig for å sikre kalsiumopptaket fra mat og drikke. Vi vet at sollys er en viktig kilde til D-vitamin. Gravide kvinner anbefales å ta tilskudd av 10 µg (mikrogram) D-vitamin daglig. Tran er en god kilde til dette, og 5 ml tran per dag er tilstrekkelig for å dekke behovet av D-vitamin, forteller Hammer.
 
Jern
Når du går gravid behøver du mer jern fordi du får en økt blodmengde i kroppen. Jern er også nødvendig for tilførsel av oksygen til cellene i kroppen. Jerntilskudd anbefales ikke rutinemessig til gravide, men det er anbefalt at gravide måler seg hos jordmor eller lege for å utelukke anemi. Ved anemi vil det være aktuelt med jerntilskudd. Gravide bør få i seg rundt 18 milligram jern per dag. Dette er ganske mye, og krever at du spiser nok jernholdig mat.
 
Vitamin B12
Dette vitaminet inngår i dannelsen av røde blodlegemer, og er viktig for utviklingen av barnets nervesystem
 
Kalsium
Du trenger ekstra kalsium i graviditeten for at barnet skal utvikle skjelettet sitt. 900 mg er anbefalt dagsdose.

Mat i stedenfor piller

Ernæringsfysiologen understreker at det er veldig viktig for gravide å få i seg den anbefalte mengden av vitaminer og mineraler.
– Man bestemmer selv om man ønsker å legge om kostholdet eller ei, men jeg anbefaler gravide å være nøye med hva de spiser. Styr unna næringsfattig, energirik mat som ferdigmat og for mye søtsaker, sier hun.
Her er litt hjelp på veien dersom du ønsker å dekke vitaminbehovet gjennom maten fremfor å spise kosttilskudd:
Folat gjennom maten:
Grønne grønnsaker som spinat, rosenkål, grønnkål og brokkoli er fantastiske kilder til folat. Produkter som grove kornprodukter, frukt og fruktjuice inneholder også folat. Da den anbefalte doseringen av folat i svangerskapet er svært høy, betyr det at man må spise ganske mye for å få i seg nok.
 
Alternativ 1:
  • 1,5 dl peanøtter naturell: 99 µg
  • 2 dl appelsinjuice: 46 µg
  • 2 skiver grovbrød (75 % sammalt mel) med leverpostei: 64 µg
  • 1 banan: 17 µg
  • 1 appelsin: 29 µg
  • 1 porsjon (125 g) kokt brokkoli: 40 µg
  • 2 dl rå spinat: 75 µg
  • 2 dl erter: 38 µg
  • SUM 408 µg
Alternativ 2:
  • 1 stk. persillerot, kokt: 24 µg
  • 2 dl rå kinakål: 17 µg
  • 100 g kokte brune bønner: 79 µg
  • 1,5 dl rå grønnkål: 100 µg
  • 6 stk. asparges: 74 µg
  • 75 g tofu: 98 µg
  • 2 dl kokt naturris: 13 µg
  • SUM 405 µg
Alt som er grønt er supre kilder til folat. Men du må jobbe litt for å få i deg den anbefalte dagsdosen.Alt som er grønt er supre kilder til folat. Men du må jobbe litt for å få i deg den anbefalte dagsdosen. Foto: iStock
 
D-vitamin gjennom maten:
Er du flink til å ta tran daglig, vil du dekke behovet ditt for D-vitamin. En barneskje med tran er 15 µg. Gravide trenger 10 µg. Dersom du ikke takler smaken, har vi listet opp noen alternativer du kan spise istedenfor.

Alternativ 1
  • 2 egg 2,10 µg
  • 1 skive rå laks på ½ stk grovt brød (20 g) 5,44 µg.
  • 1 kyllinglår/bryst/vinge med skinn (125 g) 1,9 µg
  • Makrell på ½ skive grovt brød (30g) 0,72 µg.
  • SUM 10,16 µg.
Alternativ 2
  • Tunfisk i vann (125 g) 3,6 µg
  • 1 skive ørret på ½ stk. Grovt brød (20g) 3,74 µg
  • 2 egg 2,10 µg
  • Et glass melk (2 dl) 0.8 µg
  • SUM 10,28 µg
Jern gjennom maten:
Under svangerskapet øker jernbehovet. Gravide bør derfor få i seg gode jernkilder som grønne grønnsaker, kjøtt, lever og grove kornprodukter daglig. Det er verdt å merke seg at kaffe og te hemmer jernopptaket, mens C-vitamin fremmer opptaket. Husk at jerntilskudd kun skal tas i samråd med fastlege eller jordmor, da for mye av det kan være skadelig for fosteret.
 
I margen på høyre side har vi listet opp noen eksempler på matvarer som inneholder jern, og hvor mye de innholder. For en fullstendig oversikt, ta en titt på denne siden.
 
Kalsium gjennom maten:
Melk og melkeprodukter er den største kilden til kalsium i norsk kosthold. Det beste er å velge lette varianter som skummet melk, ekstra lettmelk, og halvfete eller magre oster. Sardiner og mandler er også rike på kalsium. Melk, ost, yoghurt, nøtter, frø, sardiner, grønne blader, mandler og tørket frukt er supre kilder til kalsium. Eksempel på daglig inntak som dekker behovet for kalsium er et glass ekstra lettmelk + en skive brød med lett hvitost + et beger yoghurt.
 
Vitamin B12 gjennom maten:
Melk ser ut til å være den beste kilden til vitamin B12. Drikker du nok melk til å dekke kalsiumbehovet ditt, får du trolig nok vitamin B12 selv uten å spise kjøtt og fisk.
Melk, ost, yoghurt, kjøtt, fisk og egg inneholder mye vitamin B12.

Konklusjon:

Ved å spise sunt og variert vil du kunne droppe å ta tilskudd av jern, kalsium, D-vitamin og vitamin B12. Du kan også få tilstrekkelig med folat ved et godt, variert og riktig kosthold, men det vil kreve mer planlegging av måltider.

Det lønner seg likevel å rådføre seg med lege eller jordmor for å et best mulig tilpasset kosthold gjennom svangerskapet.

NAV må betale

...
Terje Madsen bekrefter at kommunens husleieøkning medfører økte utgifter for NAV, men sier at dette må ses i sammenheng med den statlige bostøtteordningen. Foto: Geir Fragell

NAV må betale for økt husleie

Politikerne har velsignet økning i husleia i kommunale boliger. Mange som nå sliter med utgiftene må gå på NAV for å hjelp. I to tilfeller er økning i husleia så omstridt at de må behandles i tingretten.
Publisert 02.05.2014 kl 20:08 Oppdatert 02.05.2014 kl 20:08
– Vi økte det som kalles «gjengs leie» i fjor, på bakgrunn av et bystyrevedtak. Jeg er klar over at økt husleie har noen konsekvenser i form av økte utgifter for NAV, men det er viktig å nyansere dette, sier eiendomssjef i Porsgrunn kommune, Terje Madsen.

Den kommunale delen av NAV-budsjettet i Porsgrunn har sprukket med 8-12 millioner kroner. Årsakene er sammensatt, men deler av budsjettsprekken knytter seg til at kommunen økte husleia i kommunale boliger i fjor.

Ser du at det kan virke underlig at én avdeling i kommunen tar inn flere millioner ekstra i husleie, samtidig som en annen avdeling får ekstra utgifter på grunn av den økte husleia?
– Jeg ser at det kan framstå sånn, men det er viktig å få fram at økning i husleia medfører at 

Porsgrunn kommune får ekstra midler fra staten, fordi husleia har økt. Bostøtten kommer fra Husbanken og går ikke utover NAVs budsjett, sier Madsen.

De som har fått økt husleie i kommunale boliger, kan få økt bostøtte, og på den måten tilføres kommunen mer penger fra stat/husbank. Men mange i kommunale boliger sliter likevel med husleieutgiftene.

282 fikk økt husleie

282 leietakere i kommunale boliger fikk til dels store økninger i husleia i fjor.
Det opplyser eiendomssjef Terje Madsen. Han mener det er viktig at kommunen bruker Husbankens bostøtteordning enda bedre.

Hos NAV Porsgrunn kommer mange av de som sliter med økte utgifter for å få hjelp. NAV-sjef Grunde Grimsrud forteller at mange kommer for å få hjelp til å dekke husleie, tannlegeutgifter, livsopphold og andre utgifter.

– De siste par årene har vi generelt sett en kraftig økning i husleia både i kommunale boliger og i det private markedet. Vi har sett at leieprisen for en relativ liten leilighet har gått fra 3-4000 kroner til 6000 kroner måneden. I en del tilfeller har husleia økt over 50 prosent på et par år, sier Grimsrud.

Han sier at dette er endel av et nasjonalt bilde. Flere byer har samme utvikling, og følgelig får NAV-kontorene flere steder i landet større utfordinger med å avhjelpe de som ikke får endene til å møtes.

Terje Madsen sier husleieøkningen slår ut veldig individuelt. Noen har ikke penger nok og må gå til NAV, andre klarer seg greit.
– Vi har fått inn en god del klager på husleieøkningen, sier Madsen.

Regntung uke

Det blir en del regn i Sør-Norge denne helgen.
Det blir en del regn i Sør-Norge denne helgen. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regntung uke i vente i Telemark

TELEMARK: Meteorologene melder om en regntung uke med lave temperaturer. Lysningen kan komme frem mot helga.
Publisert 04.05.2014 kl 21:38 Oppdatert 05.05.2014 kl 06:27


Har du nytt finværet som har badet Telemark i sol den siste tiden? Det kan være tid vel investert, for de neste dagene ser det vått ut i Telemark.

Mandag kommer væromslaget som får bønder og skogeiere til å puste lettet ut.
- I Telemark blir det noe skiftende bris mandag, og så begynner det å skye til på morgenen. Etter hvert vil det komme noe regn fra vest, og det vil øke mot kvelden. Langs kysten blir det lite eller ingen nedbør, sier vakthavende meteorolog Nina Larsgård ved meteorologisk institutt til TA.no.
 
DEMPER SKOGBRANNFAREN
- Hva med tirsdag og onsdag?
- Det fortsetter. Det er regn som preger onsdagen. Vindforholdene er rolige, forteller hun.
- Samme værtypen hele uka da, eller?
- Ja, det vil av og til være regn. Det ser ganske jevnt ut, og det er litt varierende hvor mye det er. Det er kjærkommen nedbør nesten over hele Sør-Norge. Det trengs for å dempe skogsbrannfaren. Det er veldig fint å ha fint vær, men regn er veldig verdifullt for bønder og andre, poengterer Larsgård.
 
BEDRE MOT HELGA
- Når stopper regnet, da?
- Det roer seg litt mot helga. Ellers ser det ganske likt ut. Like vindforhold, like temperaturer, altså mellom 2-3 grader på minimum og opp mot 10 grader maksimum.

lørdag 3. mai 2014

Slått seg opp

...
Jon Ansten kan ikke få sagt godt nok hvor glad han er i Brevik. Kjæresten Monica Anastasia og Oscar (5) har også lært seg å like sommerbyen. Nå bor familien i Oslo. Foto: Andreas Bjerløv Karlsen

Slått seg opp i shipping-verden

Han er nylig kåret til én av verdens 500 beste forretningsadvokater, Jon Ansten (39) fra Brevik.
Publisert 02.05.2014 kl 19:24 Oppdatert 02.05.2014 kl 19:24

...
- Å heise Breviksflagget er det første vi gjør når vi kommer hit, sier Jon Ansten. Foto: Andreas Bjerløv Karlsen

Denne helga tilbringes sammen med kona Monica Anastasia og sønnen Oscar (5) i hans foreldres idyll i Cochsgate.

– Her senker skuldrene seg automatisk. Det er deilig å komme hjem til lille Brevik, som jeg har masse gode barndomsminner fra, sier Ansten.

– Oscar, hva er det første vi alltid gjør når vi kommer til Brevik, spør Jon.
Svaret kommer raskt.

– Vi heiser flagget, sier Oscar.
Og det er ikke et hvilket som helst flagg. Det dreier seg selvfølgelig om det blå- og hvit-stripede Breviksflagget.

Da er vel også det meste sagt om hvor stolt Jon er av sin bakgrunn fra den gamle skipsbyen.

– Stor anerkjennelse

Jon Ansten opplever for tiden stor suksess som forretningsadvokat i shipping-verden. I dag jobber han i selskapet DLA Piper Norway DA, og har kontor i Oslo. Nylig ble han kåret til én av verdens 500 beste forretningsadvokater, og har fått plass i «Legal 500»-boka.
– Det som gjør denne kåringen så unik og morsom, er at man har blitt stemt fram av de beste forretningsadvokatene i verden, i tillegg til klienter og andre kollegaer. Dette er rett og slett en stor anerkjennelse for jobben man har gjort gjennom flere år, sier Ansten.
Han stortrives i jobben, og hvis han skal sette opp en prioriteringsliste over hva som betyr mest for ham, så vil den se slik ut:
– Familie kommer selvsagt aller først. Så kommer mine klienter på en god andreplass. Selv havner jeg langt ned på lista, humrer Ansten fra sin solstol på «toppen av verda», eller med andre ord i hagen med utsikt over havnebassenget i Brevik.

– Alltid vært internasjonal

Det er ikke helt tilfeldig at Jon Ansten ville bli noe innen shipping-verden.
– Min far var finansdirektør på Norcem, da Scancem og Aker var eiere. Allerede som 6-åring flyttet familien til Midtøsten i forbindelse med fars jobb. Jeg gikk 3. og 4. klasse i Brevik, før vi nok en gang flyttet tilbake til Midtøsten. Jeg merket allerede da stor interesse for internasjonal forretningsvirksomhet, forteller Ansten.
Og da han etter russetida på Porsgrunn videregående skole skulle velge yrkesretning, falt valget på jusstudier i Oslo og Bergen, og gikk dermed i fotsporene til sin morfar som var politimester i Brevik og Porsgrunn.
– Jeg syns forretningsjus er gøy, og etter 6 års studier i Norge kunne jeg det meste om norske lover og regler innenfor jus, men ingenting om forretningsjus i utlandet, forteller han.
Heldigvis dukket det opp en advokatfullmektig-stilling i PricewaterhouseCoopers som han var så heldig å få som 25-åring. De hadde behov for en advokat som var opptatt av shipping og offshore, og med unntak av ett år som dommer i Kristiansand tingrett, har han vært forretningsadvokat.
Fra 2007 til 2011 bodde og jobbet han i Singapore for å følge opp norske interesser der, for Shippingadvokatfirmaet Vogt og Wiig (som bla. sponser Magnus Carlsen). I 2012 ble han hentet til verdens største advokatfirma DLA Piper med ansvar for å bygge opp shipping og offshore-avdelingen deres i Norge.
– De siste månedene har vi landet en USD 200 Million deal, og nå jobber vi med en annen på NOK 10 mrd., sier Ansten.
– Det er store beløp og et ansvar som også til tider gjør at man føler seg litt redd, men også «very much in the game» i forhold til den tilliten klienten gir meg, avslutter Ansten.

NAV

...
Terje Madsen bekrefter at kommunens husleieøkning medfører økte utgifter for NAV, men sier at dette må ses i sammenheng med den statlige bostøtteordningen. Foto: Geir Fragell

NAV må betale for økt husleie

Politikerne har velsignet økning i husleia i kommunale boliger. Mange som nå sliter med utgiftene må gå på NAV for å hjelp. I to tilfeller er økning i husleia så omstridt at de må behandles i tingretten.
Publisert 02.05.2014 kl 20:08 Oppdatert 02.05.2014 kl 20:08
– Vi økte det som kalles «gjengs leie» i fjor, på bakgrunn av et bystyrevedtak. Jeg er klar over at økt husleie har noen konsekvenser i form av økte utgifter for NAV, men det er viktig å nyansere dette, sier eiendomssjef i Porsgrunn kommune, Terje Madsen.

Den kommunale delen av NAV-budsjettet i Porsgrunn har sprukket med 8-12 millioner kroner. Årsakene er sammensatt, men deler av budsjettsprekken knytter seg til at kommunen økte husleia i kommunale boliger i fjor.

Ser du at det kan virke underlig at én avdeling i kommunen tar inn flere millioner ekstra i husleie, samtidig som en annen avdeling får ekstra utgifter på grunn av den økte husleia?
– Jeg ser at det kan framstå sånn, men det er viktig å få fram at økning i husleia medfører at Porsgrunn kommune får ekstra midler fra staten, fordi husleia har økt. Bostøtten kommer fra Husbanken og går ikke utover NAVs budsjett, sier Madsen.

De som har fått økt husleie i kommunale boliger, kan få økt bostøtte, og på den måten tilføres kommunen mer penger fra stat/husbank. Men mange i kommunale boliger sliter likevel med husleieutgiftene.

282 fikk økt husleie

282 leietakere i kommunale boliger fikk til dels store økninger i husleia i fjor.
Det opplyser eiendomssjef Terje Madsen. Han mener det er viktig at kommunen bruker Husbankens bostøtteordning enda bedre.

Hos NAV Porsgrunn kommer mange av de som sliter med økte utgifter for å få hjelp. NAV-sjef Grunde Grimsrud forteller at mange kommer for å få hjelp til å dekke husleie, tannlegeutgifter, livsopphold og andre utgifter.

– De siste par årene har vi generelt sett en kraftig økning i husleia både i kommunale boliger og i det private markedet. Vi har sett at leieprisen for en relativ liten leilighet har gått fra 3-4000 kroner til 6000 kroner måneden. I en del tilfeller har husleia økt over 50 prosent på et par år, sier Grimsrud.
Han sier at dette er endel av et nasjonalt bilde. Flere byer har samme utvikling, og følgelig får NAV-kontorene flere steder i landet større utfordinger med å avhjelpe de som ikke får endene til å møtes.

Terje Madsen sier husleieøkningen slår ut veldig individuelt. Noen har ikke penger nok og må gå til NAV, andre klarer seg greit.
– Vi har fått inn en god del klager på husleieøkningen, sier Madsen.