mandag 12. mai 2014

Elsker å løfte

...
TOK ET VALG: - Med mental trening fikk jeg et helt annet liv. Derfor vet jeg at det virker, sier Cecilie Gunnæs Hermansen. Foto: Charlotte Nagell

Elsker å løfte fram andre

Portrettet:

Hun har alltid beundret de sterkeste. Samtidig brenner Cecilie Gunnæs Hermansens hjerte for de som trenger litt ekstra. Som mentaltrener bidrar hun til å hente ut potensialet som ligger i oss alle.
Publisert 11.05.2014 kl 18:53 Oppdatert 11.05.2014 kl 18:53


– Min bedrift skal være samfunnsengasjert i forhold til å skape et bredere syn på det å være menneske, sier Cecilie Gunnæs Hermansen.

Det er en drøy måned siden hun flyttet inn på kontoret i Skien sentrum. Nå er det nyoppusset, og lyset flommer inn fra to store vinduer. Her tar Cecilie i mot enkeltpersoner og grupper som ønsker å få mer ut av livet. Hun er deres mentale trener.

– Jeg har aldri jobbet så mye, men ikke én time har føltes som jobb. Dette er noe jeg har ønsket å drive med i mange år. Min lidenskap er å inspirere og løfte fram andre mennesker, smiler hun.

Bli bevisst

Med boka «Bli best med mental trening» introduserte Erik Bertrand Larssen begrepet for det brede lag av befolkningen. Her henter forfatteren fram eksempler fra eget virke og viser hvordan man kan lære av de beste og bli bedre sjøl. Siden utgivelsen i 2012 har boka tronet bestselgerlistene.

– Mange spør meg: Hva er egentlig mental trening? forteller Cecilie.
– Bevissthetstrening er et dekkende ord som de fleste forstår. Det er ingen «quick-fix», men regelmessig og systematisk jobbing for å nå egne mål, fortsetter hun rolig.

Trekke ut essensen

Mental trening ble først brukt aktivt innenfor idretten, men er nå et verktøy for både privatpersoner og bedrifter.

– Vi opplever ofte at dagene går uten at vi utnytter dem til fulle. Det er fordi vi ikke har satt oss klare mål. Verdiene våre er ikke definerte. Mental trening hjelper oss til å avdekke dem. Vet du hva dine verdier er, er det lettere å velge riktig vei og ta gode avgjørelser, understreker hun.

Kundene kontakter Cecilie med ulike problemstillinger. Noen med ambisjoner om å erobre verden, andre fordi de ikke greier å komme seg på beina etter en krise. Det kan være en daglig leder som sliter med å få de ansatte med seg eller en annen som drømmer om å lære seg å spille gitar. Det er et bredt spekter av utfordringer.

– Når kunden kommer til meg, er det viktig å få fram essensen i personen. Jeg jobber ikke videre før jeg vet hvem han eller hun er. Jeg kan hente et eksempel fra meg selv, sier Cecilie.

Finne verdier

Vi spoler først raskt tilbake til utgangspunktet. Hun vokste opp på Herre. Ikke så stor, hvis man regner antall høydecentimeter over havet, men aldri redd for å gå mellom om noen var slemme mot andre barn. 

Som 16-åring satte hun seg på flyet for å være utvekslingselev i USA. Etter ett år kom Cecilie tilbake og avsluttet videregående skole i Porsgrunn. Der bevret hun etter å være med i russerevyen, men kun i kulissene. Så bar det til Oslo og studier, jobb i platebransjen og ulike eventbyråer. En tid hvor fritid og jobb gikk over i hverandre.

– Akkurat som jeg liker det, smiler Cecilie.
Deretter vendte hun hjem til Grenland, fikk to barn, Herman og Henriette, og giftet seg med Roger. I 2005 ble hun ansatt i NAV Skien, og der starter eksempelet.

– Jeg jobbet med veiledning i NAV i mange år og forsto ikke hvorfor jeg ikke trivdes. Jeg elsker jo å jobbe med mennesker og bidra til andres utvikling. Arbeidsmiljøet var og så veldig godt, understreker hun.

– Å jobbe i NAV er strukturert og regelstyrt. Det passer for personer som har behov for trygghet. Da jeg forstod at min viktigste verdi, eller visjon, er frihet, tok jeg valget om å starte for meg selv.

Opplevde sykdom

Det var ikke noe hokkus pokkus. Veien dit var lang og enormt krevende.
– Som veileder så jeg ofte at det var lite som skulle til før en bruker bikka den ene eller andre veien, om det var fra sykdom til ufør eller fra sykdom til jobb eller aktivitet. Det avgjørende var ofte hvordan personene tenkte og forholdt seg til egen situasjon.

I 2009 havnet Cecilie på sykehus med angina- anfall og fikk påvist hjerte- og lungeproblemer og autoimmun sykdom. Det ble starten på fire år med utredninger. Samtidig ble et av barna hennes rammet av alvorlig sykdom og måtte ha tilsyn døgnet rundt.

– Jeg begynte å tenke på hvordan jeg veileda andre som var i lignende situasjon. Det første du gjør, sa jeg til meg sjøl, er å komme deg i dusjen, stelle deg og gå ut som om du eier verden, forteller hun, strekker halsen og skyver brystet fram.

– For det gjør noe med tankene dine. Det var en vanskelig og lang prosess, men hele tida fokuserte jeg på å bruke dagene fornuftig.

Tankens kraft

Derfor begynte hun å lese fagbøker innenfor psykologi. Den første var «Blink» av Malcolm Gladwell, og i 2012 kom altså Bertrand Larssens første bok.

– Siden har jeg brukt mental trening. Jeg har fortsatt akkurat de samme symptomene på sykdommen som jeg hadde den gangen, men jeg har et helt annet liv. Alt har forandret seg fordi jeg tenker annerledes. Det viser hvilken kraft tanken har, understreker hun.

Trenger puff

Det handler om å gjøre tanker om til følelser. Cecilie hadde tanken om å si opp fast jobb og starte for seg sjøl. Jo mer den fikk modnes, jo sterkere ble den.
– Bæm! roper hun plutselig, strekker henda i været og lar latteren boble fritt.
– Skjønner du? Jeg var helt der, men trengte et puff, ler hun.

Da ville tilfeldighetene det sånn at hun vant en dobbelttime hos Bertrand Larssen. Guruen traff en overengasjert og overinspirert kvinne. Han brydde seg overhodet ikke om sykdommen, men så kun potensial.
– Do it! sa han.
– Hvorfor skal du ikke gjøre det?

På vei ut fra kontoret hans i Oslo, ringte hun sjefen i NAV og varslet en oppsigelse.
– Det var i meg hele tida, men jeg trengte en person som var uavhengig. Vi vet det som regel fordi vi husker tilbake til hvordan vi var som ungdommer, før vi ble forma av roller og mennesker rundt oss, slik at vi mister fokus på hvem vi egentlig er og våre egne verdier.

Det klare blikket overflommes et øyeblikk.
– Der og da var det en ekstremt sterk opplevelse, kremter hun.

Gi bånn gass

I bokhylla ligger bøker skrevet av forbildene. Hun ønsker å samarbeide med kundene sine for å hente ut det som bor i dem, og gjøre dem trygge på at livet de lever er bra nok.
– Du trenger ikke hige, men du skal være fornøyd med de valgene du tar. Det skal så lite til før man er lykkelig. Mental trening handler ikke om bånn gass, bli best med spisse albuer. Det handler om å gi alt for å bli best på seg sjøl, smiler hun.

Et langbord på kontoret skal være samlingspunkt for kurs. På veggene henger oppmuntrende plakater.
– Jeg starter et «RAW»-kurs som handler om ta livet fra tredje til sjette gir. Det skal være for dem som ønsker å utfordre seg sjøl og vil teste ut hvor grensene går, forklarer Cecilie.

– I tillegg skal jeg holde et kurs som heter «Ta tak». Det henvender seg til dem som har hatt en vanskelig periode og ønsker å komme seg opp igjen. De vet at de nesten er der, men trenger hjelp til å komme seg over den siste kneika,

– Hva har motgangen i ditt eget liv hatt å si for jobben?
– De som kommer hit, ser kanskje mest på at jeg tar en internasjonal coaching-utdannelse og har bakgrunn som veileder. Det har gitt meg solid kompetanse, men jeg merker at folk blir mest engasjert når jeg bruker personlig tilnærming og egne erfaringer. Jeg vet at mental trening fungerer så til de grader, for jeg har prøvd det sjøl.

Hun har også kjørt en helvetesuke, med pulsklokke og pustemaskiner, for å se hvor mye hun kan presse meg.
– Jeg kan ikke tenke at sykdommen begrenser meg uten at jeg vet hva grensene er. Jeg har blitt bevisst mine psykiske og fysiske begrensninger.
– Tåler man mer enn man tror?
– Alle tåler mye mer enn de tror og har større potensial. Det handler om å snakke seg sjøl opp. Den konstante indre dialogene bidrar til at man blir mer fornøyd.

Store mål

Hjemme på Bølehøgda har familien blitt vant til at Cecilie lar seg friste til å drive mental trening med alle som kommer innenfor døra. Sist ut var elektrikeren som reparerte fryseren.
– Skjerp deg, sa datteren min da hun tok meg på fersken, ler Cecilie så overkroppen rister.

Hun setter seg frampå stolen. Engasjementet gløder. Drømmene er store. Målene likeså, men hun sover godt om natten. Cecilie er trygg på valget sitt. Det er dette hun skal drive med. Nå skal hun skaffe seg en mentor.
– Jeg går mot toppen, sier hun uten å nøle.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar