Brevik

Kommunen trenger ikke reise på nye studieturer for å undersøke det rare fenomenet Shared space. Torget i Brevik er et godt eksempel. Foto: Vivi Sævik

– På Fisketorget deler vi plassen

– Shared space? Det har vi jo hatt i Brevik i alle år, både på Fisketorget og Øvre Torg, sier breviksfolk og ønsker Porsgrunn velkommen etter.

Geir Fragell

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 25.10.2013 kl 19:12 Oppdatert 25.10.2013 kl 19:12

---

- På Fisketorget har det ikke vært noen sektorplanlegging spesielt for biler, men det fungerer godt likevel, sier arealplanlegger Marie Planting. Foto: Tom B. Hansen

LES OGSÅ

Se på bildet som er tatt i sommer: Der sitter folk på benker ved bryggekanten, bilene står parkert rundt omkring, du kan spise og ta en kald øl på uterestauranten på hjørnet, gå på isbar og handle i boder og nærbutikk. Innimellom kommer bussen gjennom det veldig trange Dahlins hjørne, som automatisk sørger for at farten settes ned.

Kommunen trenger ikke pakke koffertene og dra på nye dyre studieturer til Sverige og andre foregangsland på kontinentet. Det holder å ta bussen til Brevik.

Ikke noe nytt

– Begrepet Shared space er ikke helt nytt i Porsgrunn. Vi har allerede noe som likner på torget i Brevik og vi har en god start på Rådhusplassen i Porsgrunn, sier landskapsarkitekt Siv Wiersdalen.

Politikerne fikk forrige uke presentert Shared space fra de nye Down Town-eierne, og oppfattet det som nytt og unikt. På torget i Brevik går livet sin vante gang. Der har de blandet ulike trafikkgrupper etter Shared space-prinsippet i mange år, men det er ingen som har brukt et så flott og moderne navn på det.

Fungerer godt

– Fisketorget i Brevik er ganske utforma som Shared space, om ikke fullt ut. Men det fungerer veldig godt, sier Marie Planting, arealplanlegger i Skien kommune og bosatt i Brevik.

Hun kjenner godt Shared space-tankegangen som går ut på å skape mye hyggeligere byrom, på myke trafikanters premisser.

– Dette har mye å gjøre med bevegelsesmønster på tvers. Det må være balanse mellom biler og myke trafikanter, sier Planting.

På Fisketorget har det ikke vært noen egen sektorplanlegging med asfalt og kanter spesielt for biler. På Franklintorget er det helt andre utfordringer med mange flere kjøretøyer på tungt trafikkerte veger, og følgelig en helt annen balanse.

– Vi har en del områder i Norge som i praksis er Shared space, det blir bare ikke kalt for det, sier seksjonsleder i konsulentfirmaet Rambøll, Grethe Myrberg.

Det var hun som i 2008 laget Shared space-rapporten som i forrige uke ble vist fram for politikerne i Porsgrunn.

– Vi har ikke hatt noe med det konkrete prosjektet på Franklintorget å gjøre. Vår rapport er generell, laget på bestilling fra Vegdirektoratet og den er offentlig tilgjengelig, sier hun.

Også Myrberg understreker at det er viktig med god balanse mellom biltrafikkmengden og de myke trafikantene.

Trenger et 17. maitog

– Dette er et viktig premiss som må være på plass. Man må gå spesifikt inn i hvert enkelt prosjekt og gjøre grundige analyser. Det finnes ikke noe fasitsvar, sier Myrberg.

Siv Wiersdalen minner om at det stort sett bare er på fin sommerstid at det er mange myke trafikanter på Franklintorget. I rundkjøringen ved Down Town går det 14.000 kjøretøyer i døgnet. Mange av disse må kjøre en annen vei om blandingsløsningen skal kunne fungere.

– For å veie opp mot 14.000 kjøretøyer trengs det er helt 17. maitog, sier Wiersdalen.

Bomdebatten

Ordfører Øystein Beyer er forberedt på at debatten om Bypakke Grenland blusser opp igjen i avisspaltene og på sosiale medier. - Det er slik det skal være, sier Beyer. Foto: Haakon Wærstad

– Bomdebatten vil blusse opp

Brosjyren som forklarer innholdet i Bypakke Grenland er nå i trykken, og kommer i din postkasse lørdag 2. november. Ordfører Øystein Beyer er forberedt på at debatten rundt bypakka vil blusse opp igjen.

Haakon Wærstad

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 25.10.2013 kl 20:38 Oppdatert 25.10.2013 kl 20:38

---

---

Beyer har vært aktiv med å komme med innspill til den nye brosjyren som er utarbeidet av fylkeskommunen, og mener den inneholder viktig informasjon.

– Den inneholder opplysninger om traseer og hva som ligger inne i bypakka. Hva ting koster, og hva vi får for 2,5 milliarder kroner pluss 215 millioner i belønningsmidler, sier Beyer.

Han håper at brosjyren også skal føre folk inn på nettsidene til Bypakke Grenland, der informasjonen fortløpende blir oppdatert.

– Jeg håper at brosjyren kommer fram i alle postkasser, sier Beyer.

Han er usikker på om de som har reservert seg mot reklame kan gå glipp av informasjonen.

– Hvordan dette er i forbindelse med postombæring, og om fylkeskommunen har tenkt på det, er jeg usikker på.

Lett tilgjengelig

Han har allerede fått et lese-eksemplar av brosjyren, og synes innholdet er lett tilgjengelig.

– Den er i en form som er folkelig, og passe omfattende. Dette er prosesser som har foregått i mange år, og så skal vi ut med en folkeutgave på noen sider. Jeg tror folk får et innblikk i hvor mye penger det dreier seg om, og de store viktige prosjektene. At noe er fastlagt allerede og at kommunene kan se sine egne prosjekter i sammenheng, sier Beyer.

Han er fornøyd med brosjyren slik den foreligger.

– Den har blitt bra ut fra det formålet den har, og gir tilstrekkelig informasjon.

Han sier det er mange misforståelser rundt Bypakke Grenland, og at det er viktig å få ut informasjonen.

– Det er mange spekulasjoner rundt pris og omfang, og noen tror fremdeles det blir bommer. Det er snakk om antennepunkter, men vi bruker gamle begreper om ny teknologi, sier Beyer.

Vekker debatt

Han er forberedt på at brosjyren vil vekke debatt.

– Ja, helt sikkert. Da får vi alt opp igjen. Nå får vi en nyorientering, og da blir det en ny avisdebatt og refleksjoner rundt plasseringer og prosjekter. Det er slik det skal være, sier Beyer.

Han synes ikke informasjonen nødvendigvis kommer for sent.

– Hadde den kommet før valget, hadde det vært greit, men det er ganske nylig vedtatt. Det er bra at den kommer nå i etterkant. Jeg tror viktig informasjon hadde druknet midt i den heteste debatten da Bård Hoksrud lovet at det ikke skulle komme bommer, sier Beyer.

Han lover å minne de lokale representantene i den nye regjeringen på hva som er blitt sagt.

– Sist uke snakket jeg med Hoksrud under et møte i Ælvespeilet. Da sa han at når proposisjonen kommer til behandling i Stortinget så er det mulig at det statlige bidraget blir større. Det imøteser vi med glede, sier Beyer og ler.

Spent

Tania Ripoll som er kommunikasjonsrådgiver i Telemark fylkeskommune er ansvarlig for utformingen av brosjyren.

– Jeg er spent på reaksjonene, og om folk synes det er for lite eller for mye informasjon, sier Ripoll til PD.

Vingle-Petter

Da de fast ansatte hos Google Maps behandlet navnstriden, fastslo de at elva heter Porsgrunnselva. Vi forholder oss til det.

Vingle-Petter eller reint kupp?

Er Google Maps utsatt for hacking, utpressing eller må vi heretter kalle internett-giganten for Vingle-Petter?

Fra skråbredden ved Porsgrunnselva: Erik Enger

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 27.10.2013 kl 23:05 Oppdatert 27.10.2013 kl 23:10

---

---

Google Maps hadde flere uker i ro og mak til å behandle navnklagen de fikk av Christian S. Ellefsen. De vurderte alle forhold uten å bli utsatt for press fra noe hold. Etter flere uker i tenkeboksen, kom de fram til at elva som renner fra Skien til Porsgrunn heter Porsgrunnselva.

Christian S. Ellefsen fikk til og med en beklagelse fra Google Maps.

Dermed ble navnet på kartet endret i forrige uke, og fra da av het det Porsgrunnselva helt fra Langbryggene og ut i Frierfjorden.

Derfor var overraskelsen stor da Google Maps hadde endret navnet på idyllen søndag morgen. 

Plutselig sto det Skienselva med litt større bokstaver på usiden av Ælvespeilet, og en skienskar ved navn Tor Arnesen Scheen tar i varden.no på seg æren for å ha kuppet navnet tilbake. Hvem han har snakket med i Google Maps, vil han ikke ut med, men det ligger nå an til et skikkelig oppgjør når de fast ansatte kommer på jobb igjen mandag morgen.

Debatten har rast i Nordbygda etter at PD skrev om saken torsdag. Selv om de fleste skjønner at Porsgrunnselva er det riktige navnet, benytter storebror alle simple triks.

Uansett hva helgevikaren hos Vingle-Petter sier, elva heter Porsgrunnselva!

Slipper unna

SLIPPER UNNA: Uværet som herjer store deler av Europa styrer trolig klar av Norge. (Illustrasjonsfoto: NTB scanpix)

Norge slipper unna uværet

Norge ser ut til å gå klar av stormen som feier inn over Storbritannia mandag. Reisende med danskebåtene må belage seg på litt mer sjø enn normalt.

Tekst:

 

– Det ser ikke ut til at det blir spesielt mye uvær her i landet. Siste prognose viser at det kraftige lavtrykket går så vidt sør for oss, så vi unngår det aller verste. Det er stort sett dem som skal med danskebåten, som får merke uværet, sier meteorologikonsulent Jan-Inge Hansen ved Meteorologisk institutt til NTB.

Høststormen som mandag morgen var på full fart inn over Storbritannia, har fått navnet St. Jude.
Uværet skaper problemer for flytrafikken, og to London-fly fra Gardermoen og ett fra Flesland er mandag innstilt.
Bakgrunn: Storstorm raser innover England

Danskebåtene

Selv om Norge trolig går klar, vil Sverige og Danmark mest sannsynlig bli hardere rammet av høststormen. Mandag er det fare for storm i Skagerrak, Kattegat, Storebælt og Lillebælt.
– Varselet for Skagerrak tyder på at det i ettermiddag skal gå fra sørøstlig til nordøstlig sterk kuling, med bølger på 2-3 meter. Det vil nok merkes litt for reisende med danskebåtene, men store problemer vil det nok ikke være – kanskje bortsett fra innløpet ved havnene i Danmark, sier Hansen.
Pressekontakt Claus Hedeager Pedersen i ferjeselskapet DFDS Seaways opplyser til NTB at ingen av deres avganger mellom Oslo og København er kansellert, men at de vurderer situasjonen forløpende.
Bakgrunn: Kan blåse orkan i kastene i Sverige

Mye nedbør

Meteorologisk institutt sendte søndag ut varsel om mye nedbør og høy vannstand på Sør- og Østlandet mandag. I nord kan nedbøren gi vanskelige kjøreforhold lokalt.
Fra Agder og nordøstover til Telemark, Østfold og Vestfold er det varslet opptil 20-40 millimeter nedbør lokalt mandag ettermiddag og kveld.
Langs kysten i de samme fylkene, samt Oslo, Akershus og Buskerud – det vil si hele kysten fra Mandal til svenskegrensen – er det varslet at vannet kan stige til mellom 40 og 70 centimeter høyere enn det som er oppgitt i tidevannstabellene.

• NTB

Mandag 28.10.2013, kl. 09:34

Skriv ut 0

Mr. Wok

Torbjørn Krogstad har siste ord i klagesaken.

Mr. Wok får 10 minutter

Nemnda som behandler klager på parkeringsbøter i Porsgrunn har diskutert bøtene på Mr. Woks firmabiler og sier svar kommer neste uke.

Geir Fragell

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 18.10.2013 kl 18:00 Oppdatert 18.10.2013 kl 18:00

---

– Vi har levert vår vurdering til virksomhetslederen. Han godkjenner, opplyser parkeringssjef Mariann Stoltenberg.

Klagenemnda består av henne og to ansatte i Kommunalteknikk.

Restauranten Mr. Wok har klaget på at de ikke får tid til å laste og losse varer på Friisebrygga før parkeringsvaktene slår til. Er ikke det et rimelig klagegrunnlag?

– Klager må få vårt svar før det kan stå i avisa. Brev fra oss går om noen dager. Det ligger til godkjenning, sier Stoltenberg.

Det er virksomhetsleder Torbjørn Krogstad som er kommunens sisteskanse i saken. Han sier han ikke har rukket å se på klagenemndas vurdering så langt.

Mr. Wok driver næringsvirksomhet og må få tid til av- og pålessing?

– Vår praksis er at man trenger rundt regna 10 minutter til av- og pålessing. Lenger enn det er parkering. Private parkeringsfirmaer regner tre minutter, sier Krogstad.

Parkeringsvaktene hevder at de to firmabilene sto der mer enn 20 minutter, men det har de ikke bevis for, går det fram av klagen fra restauranten.

Så langt i år har klagenemnda behandlet 205 klager. Rundt ti prosent av de som får p-bot klager, og av dem får rundt ti prosent medhold.

Mr. Wok

Mr. Wok er misfornøyd med P-sjef Mariann Stoltenberg. Foto: Arkivfoto

Mr. Wok har fått nok

Restauranten Mr. Wok på Friisebrygga fortviler over p-bøter på firmabilene.

Nå etterlyser de respons fra kommunen på to ilagte bøter.

– Det søkes om fritak for betaling av vedlagte bøter. Begrunnelsen er at dette er firmabiler som Mr. Wok AS bruker til å frakte varer til restauranten. 

 Bilene frakter varer både fra vareleverandører og fra eget varelager som ligger i Storgt. 92 i Porsgrunn. 

Vareleverandører og firmabiler til Mr. Wok AS parkerer bilene i områder mellom Hifi-butikken og Wok-restauranten på Friisebrygga, skriver en talsperson for restauranten i brev til kommunen, og fortsetter:

– Da parkeringsvakten fra kommunen kom for å utstede parkeringsbot, reagerte ansatte i Hifi-butikken og meddelte at Mr. Wok sine biler står der for å levere varer og at bot ikke bør utstedes.

Parkeringsvakten ville ikke høre på dem.

– Når det hevdes at bilene sto der mer enn 20 minutter, så har parkeringsvakten ingen bevis for dette, fordi bilene henter stadig varer fra Mr. Wok sitt lager i Storgt. 92. Har parkeringsvakten stått kontinuerlig i det området i 23 min? Vi tror ikke det, skriver talspersonen.

Det bes om adgang for Mr. Wok til å levere varer til sin restaurant. 

Det er små lagringsmuligheter i restauranten, og det betyr at det tar tid å plassere varer på en hensiktsmessig måte, heter det. 

Publisert 17.10.2013 kl 13:36 Oppdatert 17.10.2013 kl 13:36

• Skriv ut
• Tips en venn

Renholdsavdelingen synes det er helt ok å betale for moroa i Ælvespeilet. Fra venstre: Britt Busk, Linn Luong, Anne Synnøve Løite Pedersen, Sølvi Alseth Hansen, og bak virksomhetsleder Bjørn Tuften. Foto: Geir Fragell

Renholderne betaler festen

Renholdsavdelingen i kommunen kan bli nødt til å gi bort overskudd og oppsparte penger for å dekke utgiftene til åpningsfesten på Ælvespeilet.

Geir Fragell

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 11.10.2013 kl 17:21 Oppdatert 11.10.2013 kl 17:21

Renholdsavdelingen drives så godt at de har penger på bok og overskudd på drift. Gjennom flere år har renholderne klart å sette av penger til uforutsette oppgaver på avdelingen, og i år går driften i pluss. De har både penger på bok og gode regnskapstall.

Sponser fiffen

Disse midlene foreslår økonomiavdelingen i Porsgrunn kommune skal brukes til å dekke utgiftene til kulturfesten i Ælvespeilet 24. august. Da kom fiffen på rød løper og resten satt i Rådhustrappa og så åpningsshowet på storskjerm.

– Det er ikke noe problem å gi fra oss disse pengene. Vi har likevel penger til det vi trenger på avdelingen, sier leder for renhold i Porsgrunn kommune, Bjørn Tuften.

Denne måten å finansiere kulturfesten likner et omvendt prinsipp, at Jørgen hattemaker betaler for Kong Salomo. Er du helt ærlig når du sier at dette er helt greit for renholderne?

Dra lasset sammen

– Ja, vi har det bra, sier Tuften og får støtte av veteran og tidligere tillitsvalgt på avdelingen, Britt Busk.

– I en kommune må vi dra lasset sammen, sier Busk.

Ikke bare skal de betale for det nye kulturhuset, sparepenger og overskudd går også til utgifter til det tungt offentlig finansierte nye prosjektet på PP.

Betaler PP også

I økonomirapporten som formannskapet skal behandle neste uke, skriver økonomisjef Hans Jakob Solheim at «renhold kommer ut med overskudd og har dessuten noe på bok som det i denne rapport blir foreslått benyttet til å dekke opp utgifter til blant annet åpning av Ælvespeilet og formidlingssenter for porselen og design».

Det nye senteret på PP er inne i en tre års prosjektperiode og har fått over 20 millioner kroner i støtte fra blant andre Porsgrunn kommune.

Bjørn Tuften sier avdelingen gjennom flere år har benyttet det han kaller «gyldne øyeblikk» til å sette av penger.

– Det kan være at noen har sluttet eller at noen er langtidssykemeldt og vi sparer penger i perioder. Vi har i løpet av 5-6 år opparbeidet rundt 1,5 millioner kroner på bok. I tillegg har vi rundt 1 million i overskudd, sier Tuften.

Britt Busk sier renholdsavdelingen tenker at de driver sin egen forretning og da gjelder det å drive godt.

– Vi skal være konkurransedyktige med de private og må være påpasselige med pengene, sier Busk.

Verken hun eller Tuften kan huske at kommunen har hentet ut avdelingens midler på denne måten før.

Porsgrunn kommune oppgir å være i en anstrengt økonomisk situasjon og har varslet innsparinger på 50 millioner kroner. Budsjettet for bygging av kulturhus har sprukket med 13 millioner kroner, og i formannskapet neste uke er også utgiftene på nær én million kroner til åpningsfesten tema i sakspapirene.

Advarer mot nye krav til renholderne

Fagforeningsleder mener renholdsavdelingens overskuddspenger heller bør brukes i hardt pressede kommunale avdelinger enn til fest på kulturhuset.

– Renholdsavdelingen drives veldig bra og det er mitt inntrykk at de har det greit. Men det er andre områder i Porsgrunn kommune enn kulturhuset som sliter for å få endene til å møtes. Rusomsorgen, barnevernet og sykehjemmene har lite å rutte med, går i minus og trenger pengene mer, sier leder i Fagforbundet i Porsgrunn, Tore Nygård.

Han synes det er flott at renholdsavdelingen tar ansvar og sier det er viktig å dra lasset sammen, men minner om omstillingene og de vanskelige rundene renholdsavdelingen har vært gjennom i lang tid.

Ikke gullgruve

– Avdelingen uttrykker at de har det bra. Men mange der har deltidsstillinger og må mye rundt. Det er en del utfordringer i avdelingen.

– Renhold har vært under lupen i mange år. At de nå framstår som en gullgruve kommunen kan hente penger fra, er ikke et riktig bilde. Jeg vet hvor mange kamper de har vært gjennom, og jeg håper ikke dyktig drift og overskudd skal føre til enda flere vanskelige runder. De kan ikke få det vanskeligere fordi de har vært flinke, sier Nygård.

Leder i renholdsavdelingen, Bjørn Tuften, sier det dessverre er en del uønsket deltid i avdelingen.

– Jeg er med i en kommunal gruppe som jobber for å bedre forholdene med uønsket deltid. Gruppa ledes av Stian Stiansen. Det går den rette veien med dette arbeidet, sier Tuften.

Avdelingens budsjett er på 27,5 millioner kroner og det inkluderer vaskeri og drift av kantina i teknisk bygg. Drøyt 80 personer, de aller fleste kvinner er ansatt i avdelingen, og de ansatte kommer fra 15 ulike nasjoner.

Kamp mot Regjeringen

ØNSKER IKKE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER: LO går til kamp mot den påtroppende regjeringens forslag om flere søndagsåpne butikker. Illustrasjonsfoto: Anders Knudsen (Scanpix)

LO varsler søndagsstrid

LO-forbundet Handel og Kontor varsler kamp mot den påtroppende regjeringens forslag om søndagsåpne butikker.

Høyres næringspolitiske talsmann Svein Flåtten uttalte tidligere denne uken at den påtroppende regjeringen ønsker søndagsåpne butikker for å tilfredsstille forbrukerne. LO-forbundet Handel og Kontor spør seg hvilke forbrukere det i så fall er snakk om.
– Jeg kan ikke se at det er noe unisont krav fra landets forbrukere om at butikkene skal holde åpent også på søndager. 14 prosent av de såkalte forbrukerne jobber i handelen. Det er landets nest største bransje etter oljeindustrien. Jeg skal love deg at de aller fleste av dem ikke ønsker å jobbe på søndagen, sier forbundsleder Trine Lise Sundnes til VG.

Les også: Frp krever frihetsreform
Hun varsler at LO-forbundet ikke vil oppgi den eneste fridagen i uken.
– I dag er det lite som tilsier at søndagsåpne butikker er veien å gå. Vi anbefaler at den nye regjeringen virkelig tenker seg om vel og lenge, før de fatter noe vedtak, sier Sundnes.
Dersom den nye regjeringen likevel åpner for handel på søndager, ber Sundnes om at det nedsettes et utvalg som skal gi en bred analyse av erfaringer og behov. Det er også viktig at de ansatte tas inn i arbeidsmiljølovens bestemmelser om kvelds- og nattarbeid, legger Sundnes til.

 

Nå har vi sett det også - en bilanonse som tar politiske forbehold! Faksimile fra www.finn.no.

Selges - men helst ikke til Frp-velgere

Ap-politikeren Gunnar stiller krav til de som vil kjøpe Toyotaen hans.

 

 

Gunnar Hiim (Ap) har lagt ut Toyota sin ut for salg på Finn.no. 

Men i annonsen varsler han at han ikke ønsker å selge bilen til Frp-velgere.

Hiim annonserte bilsalget 19. november. Siden har flere lagt merke til den noe spesielle beskrivelsen. I bunn av teksten står nemlig følgende:

200 treff på halvtime

«PS: Bilen selges fortrinnsvis IKKE til FrP velgere! Jeg ønsker den nemlig en god fremtid og et godt liv!!»

– Plutselig i dag oppdaget jeg at det hadde kommet 200 treff i løpet av en halvtime, kommenterer Hiim overfor

Selger uansett

Han er kommunepolitiker i Randaberg Arbeiderparti, men modererer seg litt når han får direkte spørsmål om han vil nekte å selge Toyota Avensisen hvis en Frp-velger skulle komme på banen.

– Hehe! Ordet «fortrinnsvis» er nøkkelen her. Men jeg regner ikke med at noen som stemmer Frp kommer til å ringe. Jeg selger nok bilen uansett. Men jeg kommer til å spørre hvilket parti kjøperen stemmer for moro skyld, sier Hiim.

 

 

Øystein Beyer og Per Wold signalisererer en uvanlig tøff budsjettrunde. Det er så langt ingen fakkeltog eller demonstrasjoner i sikte, men de kan fort komme når nedskjæringene skal vedtas. Foto: Geir Fragell

Vil kutte 50 millioner

På kort tid har rådmannens kuttliste økt fra 43 millioner til 50 millioner kroner. Samtlige kommunale virksomheter i Porsgrunn sliter akkurat nå med å tilpasse seg nye krav om flate kutt. Rådmannen sier årets runde blir ekstra krevende.

Geir Fragell

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 09.10.2013 kl 19:57 Oppdatert 09.10.2013 kl 19:57

Resultatet kan bli økte skatter, utsettelse av planlagte prosjekter som svømmehall og oppvekstsenter i Brevik, og det kan bli nødvendig å ta i bruk økonomiske triks som rådmannen selv vil ha tungt for å svelge.

– Kommunen skal spare mindre penger enn i fjor, men det blir likevel mer krevende denne gang, sier rådmann Per Wold.

I et møte på rådmannskontoret onsdag gikk Wold og ordfører Øystein Beyer gjennom den økonomiske ståa sammen med PD. 

For å komme i balanse, må politikerne kutte 50 millioner kroner på budsjettet som bystyret skal vedta før jul. De kan velge å følge rådmannens forslag, eller de kan la være. Sånn er politikk.

– Det blir en kamp bak hver eneste krone, både på lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver, sier Beyer.

Snu hver krone

Det heter ikke lenger flate kutt, men forbedringsmål. Navneskiftet forandrer ikke realiteten for alle ledere og ansatte i kommunal virksomhet som nok en gang må snu hver krone for å spare penger: Skolene, sykehjemmene, barnehagene, biblioteket, kulturskolen, rusomsorgen, renholderne, PP-tjenesten, barnevernet og så videre.

– Rådmannen utfordrer oss politikere til en kritisk gjennomgang av hvor vi kan spare. Det gjelder på alt fra papirbruk og telefoni til store driftsutgifter. Vi må gjennom alt, sier Øystein Beyer.

I privat næringsliv er effektivisering og kostnadskutt en vanlig øvelse. Ordføreren mener en kommune ikke kan være unntak.

– Som alternativ til konkurranseutsetting og ekstrem privatisering må vi drive kjerneområdene våre effektivt og med kvalitet. Det er ikke noen vei utenom, sier Beyer, uten å nevne at den nye blåblå regjeringen er en fanebærer for konkurranseutsetting og privatisering. Nye tider kommer.

Ingen soveputer

Legger rådmannen opp til å skjerme noe som helst fra kutt?

– Noen har store utfordringer, for eksempel barnevernet, sier Wold.

Han vil ikke være mer konkret. Verken ordfører eller rådmann vil dele ut soveputer til noen. Nå vil de ha fullt trøkk på sparing.

Wold forklarer det ekstra krevende budsjettåret blant annet med en spesiell momsendring som slår kraftig ut, mindre inntekter fra Skagerak Energi, og generell negativ samfunnsutvikling. Lav befolkningsvekst er stikkord.

Eiendomsskatt

I 2005 innførte Porsgrunn kommune eiendomsskatt. Denne har ligget flatt og er ikke blitt såkalt verdijustert. Nå kommer en ny runde på hva politikerne skal gjøre med eiendomsskatten.

– Vi vil diskutere eiendomsskatten med Høyre og KrF som vi har samarbeidsavtale med, sier Beyer, men er samtidig vag i spørsmålet.

Han sier han ikke vil lage politisk splittelse i alliansen. Han må lodde stemningen hos budsjettkameratene før han kan si for eksempel at «jo, nå må vi verdijustere eiendomsskatten, for hvis vi hadde gjort det siden 2005 ville det medført 30 millioner kroner mer i inntekter for kommunen, og dette utgjør bare 2-300 kroner i snitt pr. husstand».

– Hvis vi sier ja, og de sier nei, kan det bli uoversiktlig og usikkerhet i den økonomiske styringen av kommunen. Vi må finne ut hvor mye vi har å gå på, sier Beyer.

Rådmannen slår fast at kommunens virksomhetsledere har «veldig god budsjettdisiplin».

– Det skal de ha skryt for, sier Wold.

Sprenger rammene

Rådmannens utregninger med brutto og netto driftsresultater, budsjettbalanse og salderingsbehov er komplisert økonomistoff. Men i oversikten han presenterte for noen dager siden er det én opplysning om investeringene framover som er forholdsvis lett å forstå:

«Summen av alle investeringsprosjektene sprenger bystyrets mål med over 200 millioner kroner». Kommunen har ikke råd til å gjennomføre alle prosjektene de allerede har planlagt.

– Utsettelse og begrensing av større prosjekt må vurderes, skriver rådmannen i sin løypemelding til politikerne.

– De må sette på bremsene

Tore Nygård, leder i Fagforbundet i Porsgrunn, sier det er frustrasjon ute i avdelingene, og at kommunen nå bør bremse pengebruken.

– Har vi råd til å bygge svømmehall til 100 millioner kroner når vi ikke har råd til barnevern? Kommunen må senke ambisjonsnivået. Nå er vi inne i en ny runde med innsparinger, og krybba begynner å bli tom. Stillinger holdes vakante fordi det ikke er penger til å ansette nye. Kommunen bør heller se på strukturendringer. 

Det sitter 65 personalsjefer og 65 økonomisjefer rundt i kommunen. Den minste lille virksomhet har sin egen sjef. Er dette effektivt, spør Nygård.

Han sier rådmannen er raus med dialog og samarbeid med Fagforbundet, og de har god dialog med politikerne i forbundets eneste formelle fellesarena, Administrasjonsutvalget.

– I noen saker vinner vi fram i administrasjonsutvalget, bare for å tape samme sak i formannskapet en halv time etterpå. Vår motivasjon til å jobbe med forbedringer og effektivisering hadde vært bedre om vi hadde fått være til stede i hovedutvalgene der sonderingene gjøres, sier Nygård.

Han mener kommunen bør vurdere timeout og legge flere store investeringer på is.

---

 

Varaordfører Erik Bystrøm vil bli invitert til forhandlinger som kan slå gnister i det politiske samarbeidet. Foto: Geir Fragell

 

 

Tord Samdal (KrF) må ta stilling til økte skatter. 

 

Tore Nygård ber kommunen senke ambisjonsnivået.

---

Samsung Galaxy Note 3

 

Samsung Galaxy Note 3 er en av de aller beste store mobilene på markedet akkurat nå. (Alle bilder: Bjørn Eirik Loftås)

Samsung Galaxy Note 3

Glimrende mobil-beist fra Samsung

Dette er en av de beste, virkelig store mobilene akkurat nå.

Tekst:

Bjørn Erik Loftås - DinSide.no

Tirsdag 08.10.2013, kl. 09:07

Skriv ut 0

Hvis du er ute etter en mobil med stor skjerm, hvorfor ikke gå for en medvirkelig stor skjerm? Samsung Galaxy Note 3 er en vesentlig oppgradert versjon av den populære Note-mobilen, og selv om skjermen nå er blitt hele 5,7 tommer stor, er selve mobilen både mindre, tynnere og lettere enn sin forgjenger Note II fra i fjor. Det er imponerende.

Batteritiden er dessuten helt super. I snitt har det gått to dager mellom hver gang vi har vært nødt til å lade, selv med relativt intensiv bruk, først og fremst nettaktiviteter. For hvem bruker vel mobilen til å prate i lenger?

To-hånds

Før vi ser nærmere på hva som er nytt siden sist må vi si et par ord om hva dette er for slags mobil. For det første: Det er en tohåndsmobil. Glem å betjene den med én hånd, skjermen er rett og slett for stor.

Sammenlignet med en iPhone er Galaxy Note 3 virkelig svær.

For som navnet mer enn antyder ser Samsung for seg at den store skjermen på Note 3 skal kunne brukes til å tegne og notere ting på. Derfor følger det da også med en penn som enkelt skyves inn i mobilen når den ikke er i bruk. Etter å ha testet mobilen i en uke ser vi bare på dette som én av veldig mange muligheter. For hvis du tåler å ha en stor mobil, får du ekstremt mye funksjonalitet og kraft hvis du velger Note 3.
Og det er virkelig snakk om en stor oppgradering siden to-ern. Denne tabellen sier det meste om den saken:



Her har altså Samsung oppgradert rund baut, og det er ingen tvil om at dette er blant de aller raskeste mobilene vi har testet noen gang. I tillegg har skjermen fått full HD-oppløsning, og kvaliteten er rett og slett utmerket, både skarphet, lysstyrke og fargegjengivelse er helt i toppklasse.

Mindre mobil, større skjerm

Selve mobilen er altså omtrent like høy, men litt smalere og tynnere. Den er også noen gram lettere enn forgjengeren.

Galaxy Note 3 er blitt tynnere enn forgjengeren.

Baksiden er dessuten dekket av imitert skinn med liksom-sømmer rundt, som ser temmelig ekte ut. Vi liker det visuelle preget dette gir, og mobilen er dessuten vesentlig bedre å holde enn forgjengeren.

Bakside med skinn-imitasjon.

Rundt på sidene har Samsung preget langsgående striper, som minner om sidene i en notisblokk.

Minijack-kontakt i toppen.

Mobilen er utstyrt med siste utgave av Android (4,3). Det betyr blant annet at man endelig får tilgang til emoticons til meldinger, tilsvarende dem man finner på iPhone og Windows Phone (det er det mange som har savnet). For en full oversikt over nyhetene, se denne artikkelen.

Mobilen er utstyrt med siste utgave av Android (4,3). Det betyr blant annet at man endelig får tilgang til emoticons til meldinger, tilsvarende dem man finner på iPhone og Windows Phone (det er det mange som har savnet). For en full oversikt over nyhetene, se denne artikkelen.

Endelig kan du boltre deg med emoticons. Alle er kompatible med dem du finner i Windows Phone 8 og iOS, selv om uttrykkene kan variere litegranne.

To åpne apper på skjermen

Oppå dette har Samsung føyd til sine apper og utvidelser, blant annet en sidemeny med snarvei til apper - samt mulighet for å multitaske med to apper i hver sin del av skjermen. Det fungerer, og noen vil sikkert synes dette er nyttig. Skjermen og oppløsningen innbyr i hvert fall til det.

Du kan ha to åpne apper samtidig. Her: Facebook-appen øverst, Chrome nederst.

Android har dessuten en vei å gå før systemet blir like intuitivt som iOS og Windows Phone, og det er ikke sikkert det er noen målsetning heller. Android er et mye mer åpent system, og byr på nesten ubegrensede muligheter hva tilpasninger angår. Slikt blir det mange funksjonsinnstillinger av, og full kontroll fordrer fullt fokus fra brukeren - lenge.

Innbyr til tegning, men ikke så bra som penn og papir

Vi er nødt å vie den medfølgende pennen et lite avsnitt. Den åpner for en del nye muligheter, og den er langt mer enn en syltynn pekefinger. Den registrerer for eksempel trykk, hardere trykk gir tykkere strek. Den høye oppløsningen gjør at skribleriene dine ser ut som de er gjort på vanlig papir. Her har det skjedd en enorm utvikling!




Det som imidlertid gjenstår- og det er en alvorlig mangel - er å få skikk på hastigheten på opptegningene. 

Drar du pennen raskt over skjermen kommer noen ganger opptegningen mer enn en cm bak. Det er kanskje ikke mer enn et tidel eller to, men det gjør at følelsen ligger langt bak penn og papir, som alltid er umiddelbar (med mindre du har gått tom for blekk). Her er det følsomheten i skjermen som må bli raskere, ikke prosessoren.

Pennen skyves inn i mobilen når den ikke er i bruk.

Takler 4K-video

For prosessoren (og grafikken) er lynkjapp. Et godt eksempel: Du kan filme i full HD med dobbel hastighet (60 fps), som gir flytende sakte film når videoen spilles av i normal hastighet. Og hva avspilling gjelder, for første gang har vi testet med video i 4K-oppløsning (H.264-format), og kan konstatere at Samsung Galaxy Note 3 ikke har noe som helst problem med avspillingen. Hvem hadde trodd det for bare to-tre år siden?
Men så kommer det noen opplevelser som vi ikke får helt til å rime. Hvorfor lugger det av og til når vi blar i nettsider, innboksen i epost-applikasjonen og (verst) i PDF-leseren? Dette er jo ikke noe problem på iOS eller de kraftigere Windows Phone-mobilene? Ikke noe kjempeproblem, men det vitner om at Android har sine utfordringer, god ytelse gjelder i hvert fall foreløpig ikke i alle ledd.

Vurdering av bilde- og videokvalitet

Bildekvaliteten synes vi stort sett er bra, men kameraet har en tendens til å undereksponere litt når kontrastene blir sterke. På skjermen ser det bra ut før vi tar bildet, men i ettertid hender det titt og ofte at vi må lysne litt i de mørke partiene.
Innendørs i dunkel belysning blir detaljer ofte visket bort. Ikke så tydelig så lenge bildene vises på en mobilskjerm, men på en PC-skjer eller TV i 100% størrelse blir det gjerne seende slik ut:

100% utsnitt fra større bilde

Men bevares, forskjellene mellom dedikerte, rimelige kompakte fotoapparater med fast optikk og mobilkameraer er ikke særlig stor lenger.
Kvaliteten på videoopptakene blir bra. Sakte film er imidlertid ikke så bra, her blir detaljer borte i relativt store blokker. Nok en gang helt uproblematisk på mobilskjermen, men ikke særlig pent på en stor skjerm.

Konklusjon

Samsung Galaxy Note 3 er en flott mobil som markerer høye hopp i forhold til forgjengeren på mange punkter. Den er stor, men ikke større enn at vi får den ned i bukselomma, og er det ikke så viktig å betjene mobilen med én hånd, kan det hende du blir mer fornøyd med en 5,7-tommer enn en 5-tommer. I hvert fall når det gjøres så bra som her.

Kvaliteten på bildene er god, men ikke helt topp i forhold til de argeste konkurrentene, og opptegningene på skjermen ved bruk av penn er fortsatt ikke rask nok. Dette, samt en noe høy pris til tross, mobilen får en solid femmer på terningen og et velfortjent Anbefalt-stempel fra DinSide.no.
Takk til Komplett.no for utlån av mobil til test i DinSide.no

FN

Endelig en global klimaavtale for luftfarten, men: EUs klimakommissær Connie Hedegaard (innfelt) fikk ikke gjennomslag for å pålegge utenlandske fly klimakvoter. Foto: Colourbox og Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Klimavedtak i FNs luftfartsorganisasjon ICAO:

FNs luftfartsorganisasjon ICAO vedtok klimaavtale for fly

Innen 2020 skal tidenes første globale klimaavtale for flytrafikken være gjennomført, slår ICAO fast. Men EU får ikke kreve klimakvoter av fly fra andre kontinenter. - Fiasko, mener bransjeorganisasjonen Norwegian er medlem av.

De 191 medlemslandene i FNs luftfartsorganisasjon ICAO vedtok før helgen at det fra 2020 av skal opprettes en global «markedsbasert mekanisme» som skal redusere klimautslippene fra luftfart. 

Erklæringen fra generalforsamlingen i ICAO, som ble avholdt i Montereal, Canada, går også inn for at utnyttelsen av flydrivstoffet skal bedres med 2 prosent i året fram til 2050.
Målet er at klimautslippene fra luftfart ikke skal øke trass i voksende trafikk.
Dette er første gang det har lykkes å bli enige om en global klimaavtale for flytrafikken. Detaljene skal utformes innen 2016.

EU jubler, men...

EU har vært blant de hardeste pådriverne for en slik avtale, godt støttet av Norge.
– EUs harde arbeid har betalt seg. Etter så mange år med samtaler, har ICAO endelig blitt enig om tidenes første globale avtale om å begrense utslippene fra luftfarten, sa EUs klimakommissære Connie Hedegaard etter at avtalen var et faktum.

Flyselskapenes bransjeorganisasjon IATA slutter opp med hyllest:
- Dette var en stor dag for luftfarten, for anstrengelsene mot klimaendring og for globale standarder og internasjonalt samarbeid, sier direktør Tony Tyler i Den internasjonale lufttransportorganisasjonen IATA, som SAS og Widerøe er medlem av.

Men: EU oppnådde ikke sitt mål om å kunne pålegge andre lands flyselskaper kjøp av klimakvoter når de er i EUs luftrom, slik flyselskaper i EU, Norge og Island må.
Ifølge artikkel 16 i erklæringen må EU og andre som har en regional avtale på plass før 2020, bli enige med andre stater for å kunne involvere deres fly i sitt klimaregime.
Dessuten skal ikke u-land som har mindre enn 1 prosent av verdens flytrafikk, kunne pålegges klima-betaling.

EU lurer på veien videre

- Vi skulle gjerne hatt flere land til å akseptere vår regionale ordning, sier klimakommissær Hedegaard i pressemeldingen.  

På forhånd har EU vært i konflikt med USA, Kina og andre land, som nekter sine flyselskaper å betale klimakvoter til EU. EU lot utenforstående flyselskaper slippe å betale inntil man så hva ICAO kom fram til.

– Så hva gjør dere nå, mener dere vedtaket i ICAO er nok for at dere involverer også utenforstående flyselskaper i EUs klimakvoteregime ETS?
- Vi har alltid sagt at EU er klar til å endre sin lovgivning for å tilpasse seg en global avtale. Nå vil EU-kommisjonen, EU-parlamentet og medlemslandene avveie dette for å beslutten veien fram mot 2020.

Det svarer klimakommissær Hedegaards talsmann Isaac Valdero-Ladron på spørsmål fra ABC Nyheter.
Les også: EU gir seg i strid om klimakvoter for fly

Norge med forbeholden hyllest

«Norge og Europa støtter beslutningen om utvkling av et globalt MBM, og vi vil støtte aktivt opp om dette arbeidet. Vi er imidlertid uenig i paragraf 16 som impliserer at man må ha tilslutning fra alle land som blir berørt av et regionalt kvotehandelssytem.», skriver det norske Samferdselsdepartementet til ABC Nyheter.

- Det vil innebære at man ikke kan inkludere flygninger fra land utenfor systemet uten tilslutning fra dette landets myndigheter, konstaterer Samferdselsdepartementet, og forteller:
«I det opprinnelige forslaget som Norge og Europa støttet, ville man kunne inkludere den delen av flygningen fra andre land som er innenfor luftrommet til staten eller regionen som regulerer kvotehandelen.»

– Skuffende, mener Norwegians organisasjon

– Vi er skuffet over at ICAOs 38. generalforsamling igjen mislykkes i å lage en global løsning for å motvirke klimautslipp fra fly, skriver ELFAA, bransjeorganisasjonen for Norwegian, Ryanair og andre lavprisselskaper, i sin reaksjon.

ELFAA har, med støtte fra Norwegian, gått rettens vei for å dømme EUs pålegg om klimakvoter for europeiske flyselskaper, ulovlig.

Les: Norwegian vil forby EU å kreve klimakvoter av flyselskapene

Les hele erklæringen om klimatiltak fra ICAO

Les mer om EUs klimkvoteordning for luftfarten

Nord-Korea

Det amerikanske hangarskipet USS George Washington er på plass i den sørkoreanske havnebyen Busan, til hissige protester fra Nord-Korea. (Foto: Reuters / NTB scanpix)

Nord-Korea truer USA med «fryktelig katastrofe»

Nord-Korea har satt sine væpnede styrker i høyeste beredskap og advarer USA mot en «fryktelig katastrofe.

Bakgrunnen er at USA har sendt flere marinefartøy til Sør-Korea, blant dem hangarskipet USS George Washington.
Marinefartøyene skal etter planen delta i en tre dager lang marineøvelse sammen med sørkoreanske og japanske fartøy, men dårlig vær gjør at øvelsen inntil videre er utsatt.

Nord-Korea ser som så ofte før på øvelsen som en militær provokasjon og på de amerikanske fartøyenes nærvær i området som en fiendtlig handling.

– Dette beviser med all tydelighet at USAs forsikringer om at de ikke er fiendtlig innstilt til Nord-Korea, er ren og skjær løgn, sier en militær talsmann i Pyongyang til det statlige nyhetsbyrået KCNA.

Talsmannen advarer USA mot å gjennomføre den planlagte øvelsen og sier at det kan få katastrofale konsekvenser.

Les også: Nordkoreansk mor tvunget til å drukne sitt eget barn

NTB

Tirsdag 08.10.2013, kl. 06:31

Oppdatert: Tirsdag 08.10.2013, kl. 08:07

Skriv ut 4

Urædd ble beste

Fra venstre: Bård Fornebo (gull, 58 kilo klasse B), Geir Larsen (bronse, 63 kilo klasse B), Francis Tangen (69 kilo, klasse B), Roy B. Andersen (gull, 85 kilo klasse B). Foto: Privat

Urædd ble beste «nasjon»

Ingen nasjoner tok flere medaljer i klasse 40-45 år i veteran-VM i Sarajevo enn Urædds brytere. – Ikke verst av en klubb fra Porsgrunn å bli beste nasjon i VM, sier gullvinner Roy B. Andersen.

Stian Kittilsen

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 07.10.2013 kl 18:59 Oppdatert 07.10.2013 kl 18:59

Urædds største medaljehåp, Bård Fornebo, innfridde forventningene da han tok gull i 58-kilosklassen etter en spennende finale mot en finsk bryter.

– Bård lå under 4-0 da det gjenstod et minutt. Da satte han inn et skikkelig støt, forteller Roy B. Andersen, som selv stod for Urædds andre gull i mesterskapet.

Andersen møtte en ungarer i finalen i 85-kilosklassen. Sluttresultatet ble 6-0 til 45-åringen fra Porsgrunn, som brøyt i klassen B (40-45 år) for aller siste gang.

To bronsemedaljer

Geir Larsen (63 kilo) og Francis Tangen (69 kilo) tok begge bronsemedaljer, og bidro dermed til at Norge og Urædd vant medaljestatistikken i klasse B. Med tanke på at det var 49 deltakende nasjoner er det en prestasjon det står stor respekt av.

– Vi er naturligvis veldig godt fornøyde med det, sier Andersen, som altså tok sin 7. gullmedalje i det som var hans 10. deltakelse i et veteran-VM.

Fornebo står nå med 3 gull på 10 forsøk.

I tillegg til de fire medaljevinnerne, stilte Urædd med André Johannesen, Jørn Melum, Ole Petter Skilbred og Thomas Larsen.

– Nå har vi fått tid til litt sightseeing i Sarajevo. Vi har blant annet sett litt på de gamle OL-anleggene fra 1984, samt fått med hos en del krigshistorie. Det har vært en meget innholdsrik tur, både sportslig og sosialt, sier gullvinner Andersen, som også er leder i Urædds brytegruppe.

Beograd neste

Selv om han ennå ikke har kommet hjem fra Sarajevo, har han allerede rettet tankene mot neste års veteran-VM. Da skal verdensmesteren opp i en ny aldersklasse.

– For min del blir det klassen fra 45-50 år som gjelder når vi skal bryte i Beograd til neste år. Det blir spennende, avslutter han.

Dronningen

- Vi skal lage festforestilling for Dronning Sonja, og alle på skolen er involvert, sier rektor Laila Lerum på Porsgrunn videregående skole. Foto: Geir Fragell

Får fire timer med dronningen

1200 elever og lærere har startet planleggingen av dronningbesøket. Også den nye kunnskapsministeren, som ingen foreløpig vet hvem er, kommer trolig til festforestillingen.

Geir Fragell

Porsgrunn videregående skole-rektor Laila Lerum var hos frisøren da Jan Furumo ringte fra fylkesmannskontoret og fortalte at skolen har vunnet Dronning Sonjas skolepris 2013.

Opp av stolen

– Han ringte og spurte om jeg satt godt. Det gjorde jeg jo. Jeg satt i frisørstolen, men måtte ta en pause da han kom med nyheten, sier en fortsatt oppspilt Lerum.

Fylkesmannsembetet informerte henne på ettermiddagen 18. september, men nyheten skulle ikke offentliggjøres før 1. oktober. Lerum delte hemmeligheten kun med assisterende rektor Jan Freddy Gusfre. I nesten to uker måtte de holde skjult at skolen hadde vunnet en pris i særklasse og at dronningen er i anmarsj.

Bare to dager etter at Lerum fikk nyheten ankom en delegasjon for å ha møte med henne.

Omfattende research

– Jurylederen, en representant fra Utdanningsdirektoratet, fylkesmannen personlig og beredskapssjefen i fylket kom hit. Jeg måtte avlyse et skolemøte i Bergen den dagen, sier Lerum.

Hun forteller at juryen i egen audiens har briefet dronningen grundig, og det er gjort omfattende research om skolen. Juryen ønsket tilleggsopplysninger etter at de hadde plukket ut Porsgrunn videregående som vinner blant 13 nominerte.

– Dronningen ønsker å vite alt om skolen, sier Lerum.

Kake til alle

Etter offentliggjøringen 1. oktober har alle på skolen spist kake, og det er satt ned en prosjektgruppe som skal legge planer ned til minste detalj. Dette gjelder alt fra sikkerhetsvurderinger til hvem som skal ta imot dronningens kåpe.

– Hun skal være her rundt fire timer og det blir stram regi. Assisterende rektor er teknisk prosjektleder. Det skal bli en festforestilling. Vi skal synge skolesangen «We are family» for dronningen, elevrådsleder Christian Asdahl skal lede forestillingen, og vi regner med at også den nye kunnskapsministeren kommer. Vi jobber med gjestelista og det er naturlig å invitere Porsgrunns ordfører, sier Lerum.

Elevene på ulike linjer er utfordret på å vise hva de kan. Media-elevene er involvert i teknisk presentasjon, design og håndverk skal festpynte lokalene.

– Samtlige elever er involvert. Vi har fått prisen for likeverd og inkludering, sier Lerum, og da må skolen vise dette i praksis.

---

 

 

Gunnar Aasbø vil som vanlig få en framtredende rolle når dronningen kommer. Foto: Erik Enger

 

Dronning Sonja kommer svært godt forberedt til Porsgrunn. Foto: Kongehuset

---

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 04.10.2013 kl 20:18 Oppdatert 04.10.2013 kl 20:18

Dette har vi aldri sett

NOE RØRTE PÅ SEG: Elias, Tarjei, Halvor og Eivind synes det er «kult» å ha oppdaget en ny art for Telemark, selv om den er mikroskopisk.

– Dette har vi aldri sett i Telemark før

Forskeren hoppet i stolen da han så hvilken loppe Gjerpen-elevene hadde funnet i dammen utenfor skolen.

Av:

Pål Egil Tornholm

Publisert

04.10.2013 10:57

Sist oppdatert

04.10.2013 11:03

LOPPER I VANNET: Halvor Nymoen Winberg viser hvor de fanget det sjeldne krepsdyret i dammen rett utenfor Gjerpen ungdomsskole. Bak f.v. Elias Vamnes Nyhagen, Eivind Tungesvik og Tarjei Åkre Reite. ALLE FOTO: tore øyvind moen

SAMLER BAKTERIER: Sander Hermansen (f.v.), Henning Solheim og Oddbjørn Selle skal dyrke bakterier fra skolen og ta livet av dem.

STUDERTE KREFTER: Nikolai Stiravlum og Vegard Solberg har valgt å forske på det motsatte av eksplosjon, nemlig implodering.

Jakt på krepsdyr

Årets skolekampanje fra Miljølære og Forskningsrådet handler om dafnier.
I tillegg til å lete etter disse lite kartlagte vannloppene, som lever i fisketomme dammer, er elevene med på å bestemme norske navn på tre dafni-arter, på miljolare.no.
Blant Gjerpen-elevenes funn er en «Simocephalus expinosus», som aldri tidligere er påvist i Telemark.
Ifølge Miljølære har også Bø ungdomsskole, Lunde 10-årige skole og Høydalsmo skule deltatt i dafniejakten, blant 225 norske skoler.
Kilde: Artsdatabanken

Før elevene i valgfagsklassen «forsking i praksis» studerte dammen ved Rising hovedgård i september, hadde ingen påvist vannloppen «Simocephalus expinosus» noe sted i Telemark. Krepsdyret, som måler maks 4,2 millimeter, ble gjenoppdaget sørøst for Oslo midt på 1990-tallet etter å ha vært «forsvunnet» i mer enn hundre år.

Skolekampanje

Bjørn Walseng er forsker i Norsk institutt for naturforsking (NINA). Der er han som har artsbestemt prøven fra Gjerpen, som han karakteriserer som rik på arter.
– Det stemmer at vi ikke har registrert denne spesielle vannloppen i Telemark før. I tillegg har skolen funnet muslingkreps, en gruppe som vi ikke vet noe om siden pioneren G. O. Sars beskrev bittesmå krepsdyr i Oslo og omegn på slutten av 1800-tallet. Her får vi et kjærkomment tilskudd i forskingen, sier Walseng til Varden.
Simocephalus-vannloppens oppdagere i Telemark har «forsking i praksis», valgfag som ble innført for 8. og 9. klasse på Gjerpen ungdomsskole i fjor. Da Forskningsrådet på forsommeren inviterte til skolekampanje om livet i fisketomme dammer, meldte klassen seg på. Lite ante firkløveret at de skulle finne en så sjelden art da de fylte glasskolber i Semsdammen rett utenfor skolegården.
– Dette var kult, sier guttene etter å ha fått resultatet fra NINA. Før krepsdyrprøven ble sendt inn, studerte guttene fangsten i skolemikroskopet.
– Vi så noe som beveget seg. Men det var så smått at vi ikke kunne gjette hva vi så, sier Halvor Nymoen Winberg, en av de 14 guttene som har valgfaget.
– Og hvor er jentene?
– De går på «design og redesign», de!

Kan godt bli forskere

Onsdag skulle forskerne in spe gi seg selv nye oppdrag. Sander Hermansen, Henning Solheim og Oddbjørn Selle går for å dyrke bakterier som de vil samle fra mobiler, tastaturer og lysbrytere på skolen.
– Vi ønsker å dyrke bakteriene i agargele og deretter sjekke hva som fjerner bakterier best, forteller Sander begeistret.
Lærer Sverre Aslaksen skryter av sine valgfagselever.
– Det ville ikke overraske meg om noen av disse blir forskere. De har