torsdag 10. juli 2014

Dolly Dimple’s.

...
I løpet av to uker vil nye drivere være på plass i de gamle lokalene til Dolly Dimple?s. - Pizza blir fortsatt hovedproduktet, sier Haavard Skare i Bratsberg Gruppen. Foto: Haakon Wærstad

Gjenåpnes i løpet av to uker

I løpet av to uker vil det åpne en ny restaurant i de gamle lokalene til Dolly Dimple’s.
Publisert 10.07.2014 kl 17:26 Oppdatert 10.07.2014 kl 17:26



– Vi jobber med et nytt konsept og det vil bli åpning i løpet av en 14-dagers tid, sier Haavard Skare, direktør for næring og utleie i Bratsberg Gruppen.

Skare sier det nye tilbudet vil være mer utfyllende enn det Dolly Dimple’s leverte, men han vil vente til åpningen med en full presentasjon.

– Det vil bli mer enn pizza, men pizza blir fortsatt hovedproduktet og så blir det en del retter i tillegg, sier Skare.

Samme driver

Det er selskapet Janways AS, ledet av Jan Rune Orkås, som har søkt kommunen om skjenkebevilling i lokalene. Orkås sto også bak konkursrammede Grenland Restaurantdrift, som drev Dolly Dimple’s i Skien og Porsgrunn.

Ifølge Brønnøysundregistrene ble selskapet registert 2. mai i år. Selskapet er registrert med tanke på import og videresalg av varer, samt salg av tjenester rettet mot reisevirksomhet i Norge så vel som i utlandet, og å delta i andre selskaper med liknende virksomhet.

– Det er et driverselskap, så navnet har ikke noe med konseptet å gjøre, sier Skare.

Driver butikk


Ragnhild Kvamme, Solfrid Vårdal og resten av gjengen i Kreativiteten bytter på å stå i kassen i butikken. Foto: Ingvild Fjelltveit

Driver butikk uten å få lønn

Damene bak håndarbeidsbutikken Kreativiteten strikker, baker og står gjerne i kassen, selv om de ikke får betalt for det.

FLORØ (ABC Nyheter): Strikkede gensere, heklede luer og håndmalte fat fyller butikken Kreativiteten i Florø sentrum. En gjeng lystige damer drikker kaffe og skravler over strikketøy og broderier.
- Vi er vel rundt 30 damer som er glad i håndarbeid. Men håndarbeid kan være usosialt, dersom man bare blir sittende hjemme med det. Derfor har vi slått oss sammen i Kreativiteten, sier Ragnhild Kvamme, som er kassadame i dag.
Gjengen i Kreativiteten møtes til klubbkveld hver torsdag, og holder stikkekafe hver onsdag. Butikken holder åpent i sommermånedene, og fra midten av oktober og frem til jul.
– Vi rullerer på hvem som står i kassen. Vi har en kalender, der man skriver seg opp de dagene man kan og vil jobbe, sier Kvamme.
Les også: Johannes (83) driver Norges koseligste kafe

– Lite mannfolk

Strikkeplagg i alle farger og fasonger fyller butikken Kreativiteten. Foto: Ingvild FjelltveitStrikkeplagg i alle farger og fasonger fyller butikken Kreativiteten. Foto: Ingvild Fjelltveit

Ingen av de "ansatte" på Kreativiteten tjener noe på driften.
– Vi gjør det fordi vi syns det er kjekt. Vi har medlemmer som sier de har fått et nytt liv etter at de ble med, fordi det er et så godt sosialt fellesskap, sier Kvamme.

Håndarbeidsgjengen består forløpig utelukkende av kvinner.
– Det er ikke så mange av disse mannfolka, nei. De kommer jo ofte innom for å få seg kaffe og kake, men de er ikke så glad i å drive med håndarbeid. Det er jo litt synd, smiler Kvamme.

Lager alt selv

I butikken selges det hjemmebakt kake og kaffe, ved siden av håndarbeidet gjengen i Kreativiteten har produsert.

– Vi lager alt mulig, jeg kan ikke komme på noe vi ikke lager. På torsdagsklubbene har vi gjerne et tema for tingene vi lager. For eksempel kan vi bestemme oss for å lage vesker, luer eller noe i en bestemt farge, sier Kvammen.

Det har resultert i en butikk fylt med klær og småting i alle farger og fasonger.
– Vi har en del kunder, og det virker som turistene syns det er en hyggelig butikk. Særlig kommer det en del håndarbeidsinteresserte som har hørt om Kreativiteten. Det syns vi er kjekt, sier Kvammen.

Bilsalget


Opel har hatt noe tøffe år - men nå skal det satses som aldri før.

Slik skal de få fart på salget igjen

Opel skal nå gamle høyder - kommer med 27 nye modeller på få år.
  I mange tiår var Opel en helt opplagt kandidat om man vurderte ny doning for seg og familien. De var kjent som praktiske, romslige, rimelige, driftsikre og robuste biler.Riktignok rustet de litt - men det gjorde jammen meg konkurrentene også på 60- og 70-tallet.

Folkebil

Opel Kaptein fra 1959. Staselig bil som også damene la merke til. 
Opel Kaptein fra 1959. 
Staselig bil som også damene la merke til.
De solgte jevnt og trutt. Biler som Kadett, Ascona og Rekord var et svært vanlig syn på norske veier. Innimellom var det fargeklatter som Manta og Commodore også - ispedd en og annen Opel Blitz lastebil.

Utenfor hvert lokale samvirkelag stod alltid minst to-tre eksemplarer av arten.
Ford var liksom hovedkonkurrent nummer én, og de fulgte hverandre som skygger både på salgsstatistikken og modelltilbudet. Tenk bare på Kadett / Escort, Ascona / Taunus og Manta / Capri - for å nevne noen.

Så stoppet det...

Opel Rekord solgte godt i mange, mange år her i Norge. Her en «D»-utgave som lekker coupe. 
Opel Rekord solgte godt i mange, mange år her i Norge. Her en «D»-utgave som lekker coupe.

Så skjedde det noe. Noe som få - om noen - kan forklare. Salget bremset opp på 90-tallet for Opels del. Ikke bare for en kort periode. Fortsatt har det ikke løftet seg igjen, faktisk.

Mange har klødd seg i sine kloke hoder og forsøkt å finne ut hvorfor. Men svar og analyser har vært like diffuse som salgstallene og markedsandelene.

Noen mener General Motors bør kvitte seg med Opel, slik de var nær ved å gjøre for fire år siden, den gang finanskrisen skapte store problemer for GM.

Overlevde med ett nødskrik 

Opel Astra var den siste Opel som solgte skikkelig godt her i Norge. Den var til gjengjeld kjempepopulær. 
Opel Astra var den siste Opel som solgte skikkelig godt her i Norge. Den var til gjengjeld kjempepopulær.

Selskapet overlevde av én eneste grunn, og det var takket være store mengder statlige penger.
Etter å ha lagt ut Opel for salg, valgte så GM plutselig å trekke salget i tolvte time og heller satse på den tyske bilprodusenten.

Siden har det gått greit med GM, men ikke fullt så greit for Opel.

Opels problem befinner seg slett ikke i bilene. Modellprogrammet har aldri vært bedre. Bilene har aldri vært bedre, og de virker også fornuftig priset. Likevel står ikke Opel på folks handleliste når nytt transportmiddel skal kjøpes.

DRIVE 2022
Opel Insignia er en flott bil, men har likevel ikke innfridd når det gjelder salg. 
Opel Insignia er en flott bil, men har likevel ikke innfridd når det gjelder salg.

Nå har Opel brettet opp ermene og skal ta et skikkelig skippertak for å komme tilbake. De har laget en strategi som heter DRIVE 2022.

– Vi har allerede gjort forberedelser for å implementere planen steg for steg. Vi har full støtte fra vårt moderselskapet General Motors, sier Dr. Karl-Thomas Neumann, styreformann i Adam Opel AG i en pressemelding.

– Markedsandeler og vekstmål er prioritert. Frem til 2022, planlegger Opel å øke sin markedsandel i Tyskland fra 7,2 til 10 prosent. I Europa (inkludert Russland og Tyrkia), ønsker selskapet å øke sin markedsandel fra dagens 5,8 til 8 prosent.

– I 2022 er Opels mål å være nummer to i det europeiske personbilmarkedet sammen med sitt britiske søstermerke, Vauxhall.

27 nye modeller!

Lille, tøffe Opel Adam Rocks er av de siste bilene på Opel-stammen akkurat nå, men får snart følge av en mengde nye modeller fra Opel. 
Lille, tøffe Opel Adam Rocks er av de siste bilene på Opel-stammen akkurat nå, men får snart følge av en mengde nye modeller fra Opel.

Nye modeller må komme i raskt tempo for at dette skal være realistisk. Går alt etter planen så kommer totalt 27 nye modeller og 17 nye motorer mellom 2014 og 2018. Det er mye!

– Et annet strategisk satsingsområde er styrking av Opels image. Bilene skal appellere mer til følelsene og stå som en trygg, tysk og sterk merkevare, forklarer Neumann videre.

Opel forventer at 2014 vil være et utfordrende år. På den ene siden fortsetter selskapet å forbedre sin operative virksomhet. På den annen side vil engangskostnader som for eksempel nedleggelse av fabrikken i Bochum og ugunstige valutaer sette press på inntjeningen.

Skal bli lønnsomme - snart...

Opel har planer om å bli lønnsomme innen utgangen av tiåret, takket være en rekke tiltak, blant annet lavere produkt- og strukturkostnader, bedre kapasitetsutnyttelse av fabrikkene, høyere salgsinntekter og forbedret merkeprofil.

Så gjenstår det å se om de lykkes med de ambisiøse målene om å komme tilbake som en av de virkelig store.

onsdag 9. juli 2014

Tykke menn

8ILLUSTRASJONSFOTO: JOAKIM s. ENGER

Tykke menn på dyre sykler

Du kan ikke kalle deg syklist sånn helt uten videre.
Du har sikkert lagt merke til oss i trafikken. Ja, kanskje du til og med har latt deg irritere over at vi sperrer veien for deg, der vi tråkker for harde livet en halvmeter ut i veibanen foran bilen din.

 
Syklistene, lett gjenkjennelige med pubmuskler og store svetteringer under armene. Eller kanskje syklistmosjonistene er et bedre ord, for det er vel det vi er, vi som nesten febrilsk forsøker å sykle ubemerket inn i det etablerte miljøet.
 
I utgangspunktet skulle man tro at det var de fysiske utfordringene som er vanskeligst å takle når man prøver seg som syklistmosjonist med drøm om opprykk. Det er langt på vei riktig også, men man skal ikke kimse av de psykiske utfordringene heller.
 
En ting er at du blir forbisyklet av gamle menn i bar overkropp på kombisykkel over Bølehøgda. Det kan man leve med. Nei, den største utfordringen er faktisk å lære seg de tidligere nevnte regler.
 
Jeg opplevde nylig at fremmede syklister, de «ekte» altså, begynte å hilse tilbake når jeg nikket med hodet. Det var en helt ny opplevelse, etter mange uker med manglende respons. Så kom jeg på at jeg har skiftet ut de slitte joggeskoene med «ekte» sykkelsko. Ikke de dyreste riktignok, men det er fortsatt sko festet til pedalene.
 
Jeg må nok innse at det er et stykke igjen til jeg kan regne med anerkjennende nikk, eller at noen prater til meg. Man har fortsatt feil hjelm. Hår på leggene. Gal lengde på sokkene og manglende skille. Her om dagen sølte jeg til og med vann fra flaska i skrittet mens jeg syklet.
 
Jeg bruker ikke briller, har en temmelig kjip T-skjorte og benytter underbukse innenfor sykkelshortsen. Slikt gjør man jo bare ikke. Men de har altså begynt å hilse tilbake. Det må da være et tråkk i riktig retning?
– Nils Skumsvoll, nyhetsleder digital

Forsinket

...
Foto: Illustrasjon Ikea

Ikea blir forsinket

Åpningen av IKEA på Danebo ved Larvik blir utsatt.
Publisert 08.07.2014 kl 14:36 Oppdatert 08.07.2014 kl 16:58 
 
 
Opprinnelig skulle møbelkjeden IKEA åpne sitt nye varehus i desember 2015. Da måtte i så fall byggearbeidet allerede ha startet, siden byggetiden er anslått til halvannet år.

Og ennå er ikke forslaget til reguleringsplan sendt inn.
– Vi er i sluttfasen og jobber på spreng med reguleringsplanen. Vi regner med at den blir sendt i løpet av september.

Det sier kommunikasjonssjef Jan Christian Thommesen i IKEA. Årsaken til at planen ikke er sendt inn er at det er et tungt prosjekt, og at det har tatt noe lenger tid enn forutsett.
 
Bak skjema
Et annet stort etableringsprosjekt – på Ringsaker i Hedmark – har også vært på blokka. Dette varehuset åpner våren 2015.

– Prosjektet på Danebo er ryddig, og vi har ikke hatt noen skjær i sjøen, med unntak av at vi er litt bak skjema.
 
– Når kan dere åpne?
– Det er mange variabler. Derfor er det ikke riktig å sette en dato, det har vi brent oss på tidligere. Det er mye enklere å gjøre det når spaden er satt i jorda, sier Thommesen.

IKEAs tomt er på 245 mål, men de skal bare bruke 80 mål. Siden prosjektet både ligger i Sandefjord og Larvik, må reguleringsplanen behandles i begge kommunene, både administrativt og politisk.
 
Tidligst i slutten av 2016
Ifølge avdelingsleder Ivar Holt i arealplanseksjonen i Sandefjord vil de bruke seks-sju uker på å behandle planen. Gitt at IKEA sender inn planen i september, kan den komme til førstegangs behandling hos politikerne i planutvalget i november. Så blir det høring til over nyttår og sluttbehandling i utvalget i april, og i bystyret i mai eller juni.

Med et slikt tidsforløp kan dermed åpningen på Danebo først skje mot slutten av 2016.
– Vi kommer til å ha et tett samarbeid med Larvik, og legger opp til parallell behandling.

Etter å ha lett i to år etter en egnet tomt kjøpte IKEA tomta på Danebo i 2009. Men det var først i 2013, på tampen av den forrige regjeringsperioden, at daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) unntok IKEA fra forbudet mot etablering ved E18.

Fast i Brevik

...
Denne polske traileren kjørte seg bom fast i Trosvikvegen i Brevik, etter at GPSen i bilen ledet sjåføren på ville veier. Traileren brukte et par timer på å komme seg løs ved egen hjelp. Foto: PD-tipser

Trailer kjørte seg fast i Brevik

Ved 19.30-tiden tirsdag kveld var det en polsk trailer som var på vei til fergeterminalen i Langesund, men han kjørte seg bom fast i Trosvikvegen i Brevik.
Publisert 09.07.2014 kl 09:27 Oppdatert 09.07.2014 kl 09:37


Den polske traileren hadde vært på oppdrag på Yara på Herøya, og den polske sjåføren ville kjøre bilen til fergeterminalen i Langesund slik at han kunne legge seg til å sove der.

Sjåføren ville kjøre over Breviksbrua, men brua er stengt etter klokka 19 om kvelden. Da er brua åpen kun for gående og syklende.

GPSen i bilen viste da at korteste vei fra Brevik til E18 var ned Korvettenbakken og gjennom Trosvikvegen. Først forsøkte sjåføren åkjøre traileren under jernbaneundergangen forbi Vard i Trosvikbukta. Men det gikk ikke.

Da rygget han traileren bakover og kjørte inn i Trosvikvegen. Der kjørte den seg bom fast.
Trosvikvegen går under Trosvikvegen bru og forbi inngangen til fjellageret til Diplom-Is. Gjennom boliggata videre herfra til Øvre Torg er det knapt plass til en personbil, og i alle fall ikke en stor trailer.

Det er ikke første gang at trailere kjører seg fast i dette området i Trosvikvegen i Brevik. Denne gang kom traileren løs etter at sjåføren hadde lirket fram og tilbake i to timer.

Varmest i landet i natt

...
Foto: Inge Fjelddalen

Her var det varmest i landet i natt

SKIEN: Ingen steder i landet var det varmere enn i Skien i natt.
Publisert 09.07.2014 kl 10:00 Oppdatert 09.07.2014 kl 11:13

Hvordan takler du sommervarmen?

Det er nydelig. Endelig er sommervarmen her!
Jeg er trøtt. I natt lå jeg og vred meg og fikk ikke sove!
Jeg tar været som det kommer.
Antall stemmer: 72


På målestasjonen på Geiteryggen i Skien krøp aldri temperaturene under 20,9 grader i løpet av natten. Det betyr at Skien både hadde årets første tropenatt og den høyeste målte minimumstemperaturen i hele landet.
Det får TA opplyst fra Meteorologisk institutt.
 
ALDRI UNDER 20 GRADER
En tropenatt betyr at det må være minst 20 grader mellom klokken 20.00 og klokken 08.00. Det er strenge «regler» knyttet til dette, og skulle gradestokken bevege seg et aldri så lite desimal under den magiske «20-grensen», blir det ingen tropenatt å registrere.
 
TRE TROPENETTER I LANDET
TA har fått listen over alle målestasjonene til Meteorologisk institutt. På denne listen vises den laveste registrerte temperaturen i løpet av natten. Og liker man varme netter kan det kanskje anbefales å oppholde seg i byer som begynner på «S».

- Det var tre steder i landet som hadde tropenatt i løpet av natten. Det var Skien med sine 20,9 grader, Sarpsborg med 20,1 og Sande i Vestfold som akkuratt klarte tropenatten med sine 20,0 grader, sier meteorolog Eurora Stenmark hos Meteorologisk institutt.

Hun legger til at det er disse målingene som anses for å være de offisielle når det rapporteres om tropenetter i Norge.
 
Dette er nattens minimumstemperaturer ved målestasjonene rundt om i Telemark:
Skien (Geiteryggen) - 20,9 grader

Porsgrunn (Ås) - 19,5 grader

Gvarv (Nes) - 18.6 grader

Jomfruland - Kragerø - 18,5 grader

Notodden flyplass - 16,6 grader

Tveitsund (Treungen) - 16,0 grader

Vågsli (Vinje) - 15,0 grader

Møsstrand - 14,2 grader

tirsdag 8. juli 2014

Åpningsloven


En gang hadde vi Brustadbua, med tanke på åpningsloven og når det var greit å ha åpent, og hvem som skulle ha lov til å ha åpent.

Hva skjer i dag, er litt redd for hva som kan komme til å skje, det ser ut som den sittende
regjeringen på død og liv skal ha åpent.

Men har KRF glemt det som står i bibelen, ????

Hva sier de fleste om dette, de vil ha en dag fri..

Er det så vanskelig, gå etter det som står i bibelen




fredag 4. juli 2014

Bamble

...
Linedance er en av aktivitetene som er brukt. Foto: Tom B. Hansen

Bamble trekkes fram

De kommunale barnehagene i Bamble trekkes fram som et eksempel til etterfølgelse i Helserådets spesialnummer om fysisk aktivitet.
Publisert 03.07.2014 kl 19:42 Oppdatert 03.07.2014 kl 19:42


I Bamble kommune har skolene og barnehagene et overordnet strategidokument. Der trekkes de overordnede linjene for hva som skal være satsingsområder, og fysisk aktivitet og kosthold står høyt på lista hvert eneste år.

Barnehagene lager også egne årsplaner, og der er fysisk aktivitet og kosthold omtalt hos samtlige.

Barnehagene har sammen med fysioterapitjenesten i kommunen laget en gruppe som kalles Fiffen. Friskusene i farta består av aktivitetskontakter fra alle barnehagene. Fiffen er et faglig forum hvor de hjelper hverandre med gode ideer, og gir hverandre inspirasjon til å jobbe i de respektive barnehagene og synliggjøre praksisen som finnes i de ulike barnehagene.

Som PD har omtalt ved flere anledninger, er målet med dette arbeidet å sørge for mer og variert aktivitet for alle som går i de kommunale barnehagene i Bamble. Og variasjonen i aktiviteter er imponerende. Alt fra olympiske vinterøvelser til linedans har stått på programmet det siste året.

onsdag 2. juli 2014

Flølo vil spørre folket

...
 
Jon Pieter Flølo mener det ikke ligger mye penger på bordet for Bamble ved en eventuell kommunesammenslåing. Den økonomiske gulroten Kommunaldepartementet lokker sammenslåingsvillige kommuner med, er liten for Bambles del. Flølo deler overhodet ikke skiensordførerens begeistring for en ny storkommune. Foto: Geir Fragell

Publisert 01.07.2014 kl 19:16 Oppdatert 01.07.2014 kl 19:16



Flølo vil spørre folket

Ordfører Jon Pieter Flølo kan så langt ikke se en eneste grunn til at Bamble skal slås sammen med andre kommuner.
– Vi er pålagt av regjeringen å iverksette en prosess for å se på kommunesammenslåing, og jeg vil bidra til å framskaffe det beste beslutningsgrunnlaget vi kan få. Vi kan høre innbyggernes mening gjennom en rådgivende folkeavstemning eller spørreundersøkelse. Vi legger opp til å gjennomføre en spørreundersøkelse våren 2016, sier Flølo (Frp).

Det var en skyet sommerdag med florlett regn på solkysten tirsdag formiddag. Øverst på haugen ligger rådhuset i kommunesenteret Langesund. Der mener ledelsen at landkommunen Bamble er fragmentert nok som den er, om de ikke skal utvide grensene med Melum, Skotfoss, Neslandsvatn og Sannidal også.

Langt fra Vest-Bamble

For noen er det fortsatt langt fra rå-Bamble i vest til bysenteret i Langesund. Det andre kommunesenteret Stathelle har slått seg stort opp på handel, og den interne rivaliseringen er blitt større. Nå bygger de ut for mer handel på Rugtvedt på andre siden av tunnelen også. I tillegg har man Herre, et gammelt industri- og arbeidersamfunn som lever sitt eget liv.

Når vi først er i gang, la oss ramse opp flere spredte småsamfunn i Bamble: Rønholt, Rørholt, Dørdal, Herum, Valle og Findal. Denne brokete infrastrukturen fra skjærgård til langt inn i ødemarka skal ordføreren holde styr på, og sørge for at samtlige innbyggere fra forholdsvis sentrale til ytterst rurale strøk får like gode offentlige tilbud.

– Kommunesammenslåing er en enormt stor øvelse med vanskelige beslutningsprosesser, sier Flølo.
Den tidligere politimannen (56) har vært ordfører i syv år og trives i jobben. Han mener Bamble er en veldrevet kommune som leverer gode tjenester og har orden på økonomien.

– Hvorfor skal vi da endre på dette? Det har aldri i min tid vært noe ønske fra Bamble-politikerne om å endre strukturen. Dette styrer vi via eierskapsmeldinga, og vi samarbeider med grenlandskommunene om mye. Primæroppgaver som helse og skole, felles barnevernsvakt, 110-sentral, IKT, arkiv, innkjøpsenhet, krisesenter, renovasjon og miljøretta helsevern, sier Flølo.

Tror du Bamble blir oppfattet som en litt sær outsider i samarbeidet?
– Bamble er godt med, men det er forskjell på bykommuner og landkommuner. Vi har en annen logistikk og andre forutsetninger, sier Flølo.

Ikke noe mål for alle

På vårparten hadde alle landets Frp-ordførere møte med kommunalministeren. Kommunereform var ett av temaene.

– Det er ikke noe mål at alle kommuner skal slå seg sammen med noen. Regjeringen ønsker å fase ut fylkeskommunen etter hvert, og bygge opp kommunene til å ta mer ansvar og oppgaver. Det viktigste er gode og likeverdig tilbud til innbyggerne, og hver kommune må sette seg i stand til å håndtere alle pålagte oppgaver på ulike nivå. Det er utrolig viktig å ha god nok kompetanse og kapasitet, og der vi mangler noe søker vi samarbeid. Dette fungerer godt. Pr. i dag er jeg ikke for sammenslåing med noen. Det er ikke aktuelt slik jeg ser det nå, sier Flølo.

Han er fra Sandane i Sogn og Fjordane, og ble Telemarks første Frp-ordfører da han tok over kjedet i 2007. Eks-lensmannen, som er sønn av en lensmann, har ikke et snev av det skulende, vurderende politiblikket som forbausende mange i etaten pådrar seg i tjenesten. Flølo er helt motsatt, framstår som vennlig og inkluderende, omtrent som politimester Bastian. Derfor er han populær blant bamblinger.

I en storkommune ser Flølo for seg at nærheten mellom folk blir mindre og avstanden til beslutningstakerne vil øke. Han bruker aldershjemmet i Vest-Bamble som eksempel: Der snur de seg kjapt og tar seg av sine egne ved akutte behov. Ordføreren er bekymret for at noe av det lokale engasjementet og den lokale kunnskapen kan forsvinne i en storkommune.

Mindre demokrati

– Bare i Bamble kommune har vi rundt 80 personer som fungerer som lokale ombudsmenn. Dette er kommunestyret, og råd og utvalg på alle nivå. Tar vi med Skien og Porsgrunn har vi anslagsvis 300 slike ombudspersoner. I en storkommune vil det bli færre. Er det å styrke lokaldemokratiet? 

Lokaldemokrati er avhengig av engasjement fra mange. Det må ikke bli for stor avstand mellom innbyggere og politikere. Da kommer vi ut å kjøre, sier Flølo.

Han presiserer at han er lojal mot regjeringens pålegg om å utrede kommunesammenslåing.
– De forventer at kommunene tar et aktivt engasjement for å utrede beslutningsgrunnlaget, og det støtter jeg 100 prosent, sier ordføreren.

Dersom det er ett sted på Norgeskartet lysene står og blinker for sammenslåing, er det Skien og Porsgrunn, mener noen. Ser du ikke at de kan ha et poeng?

– Jeg tror ikke regjeringen har plukka ut områder der lysa står og blinker. Jeg tror heller ikke vi har noe beslutningsgrunnlag klart før kommunevalget neste år. I Grenlandssamarbeidet har vi store kommuner og det er veldig mye som skal på plass i en prosess med mulig sammenslåing, sier Flølo.

Noen av dine partikolleger tar til orde for sammenslåing av Porsgrunn, Bamble og Larvik. Er dette mer politisk spiselig enn ekteskap med Skien?

– Dette er eventualiteter. Det er mye følelser i saken, og man kan ikke handle utfra følelser i en sånn sak. Til det er den altfor viktig for innbyggernes framtid, sier Flølo.

Du skal på felles formannskapsmøte om kommunesammenslåing i Kragerø i september?
– Arbeidsutvalget skal møtes i forkant og lage en veldig klar dagsorden. Vi kan ikke ha to dager med diskusjon basert på følelser og synsing, sier Flølo.

«Robinson» på tv

...
ENDELEG SKILT: - Det handlar om identitet, og betyr mykje for oss som bur her, seier Thomas Vågen, som har vore pådrivar for å få stadnamnet på skilt. Møsstrond sokn strekkjer seg rundt Møsvatn, den største innsjøen i Telemark. Foto: Kjersti Kaasa

Da de så «Robinson» på tv var begeret fullt

VINJE/TINN: No skal det ikkje lenger rå tvil. Her heiter det Møsstrond, og ikkje Møsvann – eller Rauland.
Kjersti Kaasa E-post
Publisert 02.07.2014 kl 08:41 Oppdatert 02.07.2014 kl 08:46


Det var Robinson-ekspedisjonen i 2012 som var dròpen for Thomas Vågen og fleire fastbuande møsstrendingar.

– Media framstilte det som ekspedisjonen fann stad på Rauland, men det gjorde den slett ikkje. Den blei filma her, på Møsstrond, seier han.

Dette var berre eit symptom på noko Vågen lenge hadde forstått: ikkje alle veit kor Møsstrond er.
For dei uinnvigde er kanskje ei lita innføring på sin plass: Møsstrond er eit delvis veglaust samfunn som er stort i areal og lite i innbyggjartal. Bygda strekkjer seg langs dei milelange strendene kring Telemarks største innsjø Møsvatn, og forbi Argehovd inne på Hardangervidda.
 
40 VEGLAUSE
Jamfør VandreTelemark bur det om lag 150 menneske i fjellbygda Møsstrond, og rundt 40 av innbyggjarane er busette på gardar langt unna bilvegen sitt endepunkt på Varland. Desse nyttar vatnet som ferdselsåre, heile året rundt.

Under islegging og isløysing høvesvis om hausten og våren, kan innbyggjarane på dei veglause gardane vera isfaste og utan tilgang på både post og butikk i fleire veker.
Inntil våren 2002 hadde Møsstrond sin eigen internatskule på øya Hovden, kor også kyrkja ligg. Grunna lågt elevtal blei skuledrifta avvikla, og no går ungane frå Møsstrond på Rauland skule.
Googlar du «Møsstrond» får du ikkje denne informasjonen. Søkjer du etter «Møsstrond» i karttenester på nett, får du ingen treff.

– Slik kan me ikkje ha det, slo Thomas Vågen fast.
Dermed ringde han kommunen, og bad om eit skilt. Han møtte velvilje både hjå kommune og vegvesen.
 
ENDRING I KARTVERK
At det blei Møsstrond, og ikkje Møsvatn, blei avgjort demokratisk på eit allmøte med fastbuande i regi av kommunen.

– Veldig fint at kommunen tok initiativ til det møtet, og kom til Møsstrond for å drøfte spørsmålet med oss, syns Vågen.

Eit par år seinare og med den formelle endringa i Statens kartverk på plass står skiltet fest i bakken, og varslar kvitt på blått akkurat kor i geografien forbipasserande befinn seg. Det er Vågen glad for.

– Det handlar om identitet, og betyr mykje for oss som bur her, seier han.

Vågen trur skiltet vil gjera heimstaden synlegare og meir tilgjengeleg også for turistar. Dette er eit relevant poeng, meiner han, då reiseliv og turisme er noko av det mange møsstrendingar livnærer seg på.

– Det blir mykje lettare å lose folk som ikkje er kjende, no som me har skilt, konkluderer han.